Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Brenden, Brudevoll, Hauglid og Skaug, fra Senterpartiet, Galtung og Jakobsen, fra Høyre, Godal og Hernæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Bjørn, fra Kristelig Folkeparti, Næss, og fra Fremskrittspartiet, lederen, viser til at forslaget til ny verksted- og lagerorganisasjon i Hæren er en oppfølging av St.prp. nr. 27 (1993-1994), jf. Innst.S.nr.141 (1993-1994), hvor Hærens framtidige krigsstruktur samt endringer i den regionale og lokale fredsorganisasjon ble fastlagt. Med de foreslåtte endringer i denne proposisjonen vil hovedelementene i Hærens fredsorganisasjon være på plass tilpasset Hærens reduserte krigsstruktur og fredsorganisasjon.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis innstilling i Forsvarskommisjonen av 1990 og til merknader i Innst.S.nr.150 (1993-1994) hvor Sosialistisk Venstreparti gikk inn for et territorialforsvar med tilstedeværelse i hele landet. For i størst mulig grad å opprettholde og styrke de menneskelige ressurser i Forsvaret, går partiet inn for å begrense investeringene til maksimalt 25 % av det løpende forsvarsbudsjett. Dette vil endre prioriteringene bort fra en altfor stor og lite fleksibel konsentrasjon av de totale forsvarsressurser i Indre Troms til å sikre en forsvarsmessig tilstedeværelse fordelt over hele landet.
Komiteen vil peke på at det er omfattende endringer som foreslås i denne proposisjonen med konsekvenser for så vel ansatte, ikke minst sivilt personell, som for en rekke kommuner og lokalsamfunn.
Komiteen har merket seg at så vel Forsvarsdepartementet som Kommunal- og arbeidsdepartementet, i forbindelse med utarbeidelsen av proposisjonen, har orientert de fylkeskommunene og kommunene som blir mest berørt av reduksjonene, og at departementene er innstilt på å bidra til å dempe de negative virkningene for de sterkest berørte lokalsamfunn.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Forsvaret spiller en betydelig rolle som arbeidsgiver i mange kommuner og at det vil få store konsekvenser når antall ansatte i Forsvaret i løpet av en 10-års periode skal redusere med 25 %, eller ca 6.400 årsverk. Utfra dette har Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med de årlige budsjettinnstillinger foreslått 100 mill. kroner til omstilling i spesielt forsvarsavhengige kommuner.
Komiteen har videre merket seg at departementet har gjennomført drøftinger med arbeidstakerorganisasjonene som i hovedsak er enig i de forslag som fremmes i proposisjonen.Komiteen viser til at de foreslåtte endringer i Hærens verksted- og lagerorganisasjon har et betydelig innsparingspotensiale idet foreløpige beregninger viser et reduksjonspotensiale på om lag 550 årsverk. Årlig driftsinnsparing er beregnet til 160 mill. kroner som etter nåverdimodellen vil kunne utgjøre 1,15 mrd. kroner over en 10-års periode.
Komiteen har merket seg den hovedstruktur som er foreslått for verkstedorganisasjonen med to større verksteder, ett i henholdsvis Nord-Norge og Sør-Norge.
Komiteen har merket seg at forslaget om å plassere det større verkstedet i Sør-Norge på Trandum (Romerike tekniske verksted) bryter med tidligere stortingsvedtak om å plassere dette i den nye Rena leir, jf. St.prp. nr. 90 (1991-1992) og Innst.S.nr.1 (1992-1993).
Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Gardermoen-utbyggingen, jf. St.prp. nr. 90 (1991-1992), gikk inn for at hele verksteddriften ved Trandum tekniske verksted (TTV) sammen med Søndenfjeldske dragonregiment (SDR) skulle flyttes til Rena i Åmot kommune. Flertallet vil understreke at dette vedtaket er lagt til grunn bl.a. for Åmot kommunestyres behandling av Forsvarets relokalisering av SDR/TTV til Rødsmoen i Åmot.
Flertallet er klar over at en del av forutsetningene for Stortingets vedtak er endret som en konsekvens av den nye hærstrukturen som bl.a. innebærer en noe sterkere konsentrasjon av Hærens virksomhet til Romeriks-området enn opprinnelig forutsatt. Flertallet mener allikevel at det fortsatt er sterke grunner som taler for å opprettholde Stortingets vedtak om å flytte hele TTV til Rena. Militærfaglig sett vil det være rasjonelt å samle pansermateriell og verkstedet på ett sted. SDR går således inn for det opprinnelige vedtak om verkstedetablering på Rena.
Flertallet vil dessuten legge vekt på at Åmot kommune som vertskommune hadde grunn til å forvente at Stortingets vedtak om å flytte hele TTV til Rena, var et endelig lokaliseringsvedtak. Flertallet viser til at de økonomiske konsekvensene av en delt løsning i forhold til Stortingets opprinnelige vedtak er sterkt sprikende, dette gjelder i særlig grad verdsettingen av TTV som i Gardermoen-utredningen ble anslått til ca 200 mill. kroner, et beløp som i St.prp. nr. 34 (1994-1995) er redusert til 42 mill. kroner. Det er også knyttet usikkerhet til andre kostnadsfaktorer, bl.a. kostnadene ved mertransport av vogner og komponenter mellom Trandum og Rena. Flertallet mener det ikke er presentert sterke nok økonomiske grunner til at Stortinget bør endre sitt vedtak om å flytte hele TTV til Åmot.
Flertallet innser imidlertid at den endrede hærstruktur fordrer en styrking av verkstedkapasiteten på Romerike og ber om at departementet kommer tilbake til Stortinget med et konkret opplegg for hvordan det nødvendige verkstedbehov skal dekkes. Flertallet forutsetter at både Årnes og Sessvollmoen blir vurdert som aktuelle steder for å dekke Forsvarets behov for teknisk verkstedkapasitet på Romerike, og at behovet for et teknisk verksted i Elverum også blir vurdert i lys av at hele TTV flyttes til Rena.
Flertallet vil fremme forslag til vedtak om at Stortinget opprettholder vedtak av 8. oktober 1992 om at Søndenfjeldske dragonregiment (Kavalleriet), Hærens jegerskole og Trandum tekniske verksted relokaliseres til Rødsmoen i Åmot kommune, jf. Innst.S.nr.1 (1991-1992).
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer i tillegg følgende forslag:
« Stortinget ber departementet komme tilbake til Stortinget med et revidert opplegg for hvordan Hærens verkstedbehov i det indre Østlandsområdet skal dekkes, herunder en oppdatering av de økonomiske konsekvensene av Stortingets vedtak om å flytte hele TTV til Åmot kommune. »
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til de endringer som har funnet sted i Hærens struktur i Romeriksområdet siden det siterte stortingsvedtak ble fattet og til de endrede økonomiske forutsetninger, særlig med hensyn til hva en regner med å få ved eventuell avhendelse av TTV. På dette grunnlag slutter disse medlemmer seg til departementets forslag:
« Systemvedlikeholdskompetansen for Leopard stridsvogn flyttes til Rena. Trandum tekniske verksted opprettholdes som komponentoverhalingsverksted for Sør-Norge. »
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Kavalleriet ser på at det tekniske verkstedet som en integrert del av Kavalleriet som våpensystem og at departementet i St.prp. nr. 90 (1991-1992) hevdet det samme. Dette var hovedbegrunnelsen for relokaliseringen til Rena.
Disse medlemmer viser også til at dersom det tekniske verkstedet skal deles mellom Romerike tekniske verksted og Rena tekniske verksted, må Elverum tekniske verksted utbedres. Kostnaden er ikke klarlagt.
Disse medlemmer er særlig opptatt av at Trandum tekniske verksted ligger tett opp til den nye hovedflyplassen og at miljø- og støyproblemene etter at flyplassen åpner ikke er fyldestgjørende vurdert.
I tillegg til disse uavklarte forholdene rundt Hærens tekniske verksteder på Østlandet, har disse medlemmer merket seg at Forsvarets samlede verkstedbehov ikke er beskrevet. Disse medlemmer antar det ligger en betydelig besparelse i en samlokalisering av verkstedene til de andre våpengrenene, samt Heimevernet, og ber om at dette blir utredet.
Disse medlemmer vil be om at kjøp av tjenester i private verksteder løpende vurderes som alternativ til drift i egen regi der dette er mulig.
På grunnlag av komitéhøringen ber disse medlemmer videre om at spesielt forholdene rundt Rakkestad tekniske verksted og Munkvold tekniske verksted blir vurdert, sammen med eventuelle andre verksteder som egner seg for samlokalisering.
Disse medlemmer fremmer i tråd med dette følgende forslag:
« Stortinget ber departementet komme tilbake til Stortinget med en egen proposisjon som inneholder et samlet opplegg for hvordan Forsvarets fremtidige verkstedbehov skal organiseres, herunder en grundig gjennomgang av vedtaket om å flytte TTV til Åmot kommune. »
Komiteen har videre merket seg at det i den nye forsvarsstrukturen bare vil være behov for et landsdekkende eksplosivverksted som skal gjennomføre alt vedlikehold, kontroll og demontering av ammunisjon for Hæren og Heimevernet. Etter at ammunisjonen er demontert ved eksplosivverkstedet (på Hofstad i Trøndelag), vil ammunisjonen ble destruert ved Hærens destruksjonsanlegg (i Lærdal).
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at eksplosivverkstedet på Løten allikevel bør vurderes opprettholdt, blant annet i tilknytning til et eventuelt nytt skytefelt i området og ber om at dette hensyn blir ivaretatt i den nye proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, vil peke på at selv om den fremtidige verksted- og lagerorganisasjon i DKSV vil bli konsentrert om Evjemoen, vil det også i framtiden være behov for verkstedtjenester på Vestlandet.
Det vil være et vedlikeholdsbehov i området Voss/Ulven i sammenheng med daglig drift av Bergenhus og Fjordane regiment, Kommandantskapet Bergenhus, HV 09 og HV 10 og drift av Mjølfjell skytefelt.
Det kan videre pekes på reparasjon/vedlikehold på lagret materiell, kjøretøy, våpen og samband. Det er også aktuelt med reparasjon/støtte i sammenheng med øvinger i området i tillegg til vedlikehold av administrative kjøretøy og annet teknisk materiell.
Flertallet vil peke på de geografiske forhold som tilsier at fjellovergangene kan bli stengt i vinterhalvåret og dermed vanskeliggjøre reparasjonsstøtte fra Sør- eller Østlandet.
Flertallet viser også til at lokalitetene ved VTV Voss/Ulven ikke skal avhendes, dette fordi de ligger på militært område som skal beholdes. På VTV Voss vil også bygget bli nyttet til fyringsanlegg for bl.a. kontorbygg tiltenkt Fjordane regiment som er lokalisert i bygget.
Med bakgrunn i det som er nevnt ovenfor vil flertallet foreslå at det blir opprettet et verksted/lagerfilial på Voss/Ulven for å ta seg av den daglige driften og vedlikeholde lagret materiell.
Flertallet vil fremme forslag til vedtak om at verksted/lager på Voss/Ulven videreføres som filial under Forsyningssenter Sør/Vestland på Evjemoen i tråd med komitéflertallets merknader.
Komiteen har videre merket seg at departementet foreslår å legge ned Rakkestad tekniske verksted (RATV) med begrunnelse i at mobiliseringslagret materiell flyttes og at grunnlaget for å opprettholde verkstedet dermed faller bort. Samtidig vurderer departementet å opprettholde en viss virksomhet ved RATV med sikte på å dekke Forsvarets totale behov for kjøretøyvedlikehold i Østfoldområdet. Komiteen mener derfor at den samordning som skal være dimensjonerende for verkstedet i det foreslåtte nye Fredrikstad tekniske verksted bør foretas samtidig som de økonomiske konsekvensene av dette blir fremlagt. Komiteen mener at RATV må opprettholdes til disse vurderingene er foretatt. Komiteen er også kjent med at DKØ anbefaler opprettholdelse av RATV ut fra økonomiske hensyn.
Med bakgrunn i det som er nevnt foran går komiteen inn for at Rakkestad tekniske verksted opprettholdes som kjøretøyverksted inntil Forsvarets totale behov for verkstedtjenester i Østfoldområdet er klarlagt og det er dokumentert hvilke økonomiske konsekvenser en samordning av disse tjenestene vil få for bl.a. dimensjoneringen av Fredrikstads tekniske verksted.
Komiteen slutter seg også til hovedstrukturen for den foreslåtte lagerorganisasjon i Hæren med regionale forsyningslagre innen hver distriktskommando som vil forvalte alle typer materiell og være utførende element innen forvaltning og forsyningstjeneste, samt moderlager for avdelingenes driftslagre som er det lokale nivå.
Komiteen har merket seg at lagring av mobiliseringsmateriell vil bli regionalt sentralisert og at antall lagre vil bli redusert fra ca 1.000 mobiliseringlagre/telthus til ca 30 innen år 2000. Utstrakt bruk av containerlagring vil gi en mer rasjonell lagring.
Komiteen ber om at departementet kommer tilbake til Stortinget med en nærmere redegjørelse for prosjektet containerlagring med oversikt over prosjektets totale omfang og hvor lagrene er planlagt lokalisert.
Komiteen har merket seg at dagens kommandoordning og forvaltningsmessige ansvar ved verksteder og lagre foreslås avviklet fra 1. august 1996 og at den nye verksted- og lagerorganisasjonen formelt blir opprettet fra samme dato, mens omleggingen forutsettes gjennomført i løpet av 1997 dersom annet tidspunkt ikke er spesielt omtalt.
Komiteen har videre merket seg at ny organisasjon med kommandomessige tilknytninger vil bli utredet i detalj innen den enkelte distriktskommando i samarbeid med Hærens forsyningskommando og arbeidstakerorganisasjonene. Komiteen har også merket seg at ansvaret for nødvendig koordinering mellom lagerorganisasjonen og verkstedsorganisasjonen vil bli ivaretatt av forsyningslageret, og at de to organisasjoner vil kunne smelte sammen til en organisasjon under felles ledelse i krise og krig.
Komiteen har merket seg at en ytterligere formalisering av samordningen av vedlikeholdsressursene mellom forsvarsgrenene er under utredning og at det også er mulig å se for seg en viss samordning av vedlikeholdstjenesten med andre statsetater.
Komiteen slutter seg til forslaget om framtidig fredsorganisasjon for 6. divisjon og har merket seg at Brigaden i Nord-Norge foreslås avviklet som stående avdeling pr. 1. januar 1996 og at 6. divisjon samtidig overtar ansvaret for utdanning av personell som er inne til førstegangstjeneste i indre Troms.
Komiteen har videre merket seg at det opprettes en divisjonskadre til 6. divisjon fra 1. august 1996 bestående av en divisjonskommando lokalisert til Heggelia og tre utdanningsgarnisoner lokalisert til Heggelia, Skjold og Setermoen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis forsvarskonsept med et territorialforsvar med tilstedeværelse i hele landet slik det er beskrevet i Innst.S.nr.150 (1993-1994) og Innst.S.nr.141 (1993-1994).
Komiteen har merket seg at verken Forsvarssjefen eller departementet har funnet å kunne anbefale en økning av hærstrukturen med to bataljoner innen distriktskommando Sør- og Vestlandets ansvarsområde pga. de store kostnader som er involvert og fordi det kun vil gi en marginal økning av stridsevnen på bekostning av andre høyere prioriterte avdelinger.
Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, viser til at Stortinget i Innst.S.nr.141 (1993-1994) slo fast at to bataljoner innen DKSV's område ikke skulle tas ut av troppelisten.
Flertallet har merket seg at departementet i St.prp. nr. 34 legger til grunn at en øking av Hærens krigsstruktur med to selvstendige feltbataljoner i perioden 1996-2012 vil medføre utgifter på 818 mill. kroner til investeringer, 60 mill. kroner til repetisjonsøvelser og 39 mill. kroner til drift. Flertallet har merket seg at det bl.a. på denne bakgrunn er at Forsvarssjefen ikke finner å anbefale en øking med to feltbataljoner innen DKSV.
Flertallet legger til grunn at det vil være utstyr tilgjengelig til personlig utrustning for 2 ekstra bataljoner og at befalskadre fortsatt er intakt. Det forutsettes videre at det ikke legges til grunn den høyeste materiellstandard, men at en aksepterer en basis lik den som bataljonene tidligere hadde. Videre legges det til grunn at kjøretøysanskaffelse begrenses til sambandsbærere.
Flertallet har videre merket seg at det fortsatt vil være tilgang på 105 mm tauet artilleri, samt 20 mm luftvernkanoner og 12,7 mm mitraljøser. Når det gjelder annet materiell som panservernvåpen, samband, bombekaster og ABC verneutstyr, antas det at dette må anskaffes.
Flertallet forutsetter at oppdrag tilpasses den materielle standard som etableres. Flertallet viser til at det bl.a. i Finland er etablert hæravdelinger av ulike kategorier.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.S.nr.150 (1993-1994), og vil påpeke at Sosialistisk Venstreparti i sin alternative forsvarsmodell har disponert følgende til forsvaret av Vestlandet: Øvingsavdeling for Infanteriet opprettet på Voss, hvor mannskapene ble forutsatt fordelt til stående bataljon på Voss. Mannskapene er forutsatt mobilisert i ny luftvernforsterket og motorisert Brigade Vest.