Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Bjørnstad, Bæivi, Hornslien, Kristoffersen og Øye, medlemmene fra Senterpartiet, Gløtvold, Kvalbukt og Viken, medlemmene fra Høyre, Gabrielsen og Høegh, medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Sortåsløkken, medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Svarstad Haugland, og medlemmet fra Fremskrittspartiet, Alvheim, viser til at stortingsproposisjonen bygger på et omforent forhandlingsresultat mellom på den ene siden de berørte organisasjoner, som er Den norske lægeforening, Norske fysioterapeuters forbund og Norsk psykologforening, og på den andre siden staten og Kommunenes Sentralforbund.
Komiteen har merket seg at avtalene for legene er holdt innenfor en ramme på 1,8 % som inkluderer taktsøkning, fondsavsetning og driftstilskott.
For fysioterapeutene og psykologene er rammen på henholdsvis 5 % og 4,2 %.
Komiteen har videre merket seg at den samlete økningen for alle budsjettposter utgjør 65,3 mill. kroner og uten høyning av pasientenes egenbetaling.
Komiteen slutter seg til forhandlingsresultatet.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst.S.nr.176 (1994-1995), der det heter:
|
« Departementet må ta et større ansvar for kostnadene med utdanninga. Istedenfor å overlate ansvaret til fagorganisasjonene og partene i lønnsforhandlingene gjennom å opprette fond til Den norske lægeforening, må staten selv bruke pengene til å betale støtten til utdanningsstillinger. » |
Disse medlemmer viser videre til Innst.S.nr.176 (1994-1995), hvor en samlet komité ga staten et større ansvar for utdanning av legespesialister. Den norske lægeforening skal ha ansvar for godkjenning av spesialister.
På bakgrunn av dette ser ikke disse medlemmer grunnlag for at Den norske lægeforening fortsatt skal bygge opp utdanningsfond.