1.1 Sammendrag

       Flommen i Østerdalen, i Gudbrandsdalen, i Mjøsdistriktet og langs Glommas nedre løp har forårsaket store skader. Flomsituasjonen er ikke over. Det er derfor for tidlig å danne seg noen oversikt over skadenes omfang og alle de tiltak som er nødvendige for å rette opp skadene.

       Bevilgningsreglementets § 11 gir Kongen adgang til i en slik situasjon å vedta at nødvendige utgifter blir pådratt og dekket, og legge saken fram for Stortinget når behovet er mer avklart. Pga. skadenes størrelse og det forhold at Stortinget snart avslutter sine forhandlinger før sommeren, vil Regjeringen likevel gi en første og foreløpig orientering om hvilke tiltak som er aktuelle og hvilke utgifter det kan bli spørsmål om å dekke over statsbudsjettet.

       Dette gjelder tiltak på alle områder:

       Det ble i 1992, i forbindelse med orkanskadene på Nord-Vestlandet, gitt en redegjørelse for og vurdering av dagens lovverk for så vidt gjelder dekning av naturskader (se St.prp. nr. 58 og St.prp. nr. 74 (1991-1992)). De vesentlige trekk i ordningen gjengis i det følgende:

       For private vil skader normalt falle inn under det private forsikringssystemet, enten gjennom ordinær brannforsikring eller ordinære kaskoforsikringer. Ting som er brannforsikret er i henhold til naturskadeforsikringsloven ( lov av 16. juni 1989 nr. 70 ) også forsikret mot naturskade. Naturskadeforsikringsloven gjelder imidlertid ikke for alle skader, således ikke skog eller avling på rot, varer under transport, motorvogn og tilhenger til bil, m.m.

       Naturskadeforsikringsloven har en bestemmelse om at forsikringsselskapenes samlede ansvar ved en enkelt naturkatastrofe begrenses til et beløp som fastsettes av Kongen, og at det kan foretas avkortning overfor de sikrede dersom denne grensen overskrides. Begrensningsbeløpet er for tiden fastsatt til 1,8 mrd. kroner. Ifølge opplysninger fra Norsk Naturskadepool tilsier situasjonen, slik den ser ut nå, at 1,8 milliardsgrensen ikke vil bli overskredet. I denne sammenheng pekes det på at 1,8 milliardsgrensen gjelder for forsikringsselskapenes samlede ansvar etter naturskadeforsikringsloven. I og med at mange av skadene som skyldes flommen vil dekkes av andre forsikringsordninger, kan de totale forsikrede skadene etter forholdene overstige 1,8 mrd. kroner med meget betydelige beløp.

       Statens naturskadefond yter erstatning for naturskader som det ikke er adgang til å forsikre seg mot gjennom en alminnelig forsikringsordning (brannsikring, kaskoforsikring e.l.).

       Tap av avling på grunn av flommen vil bli fanget opp av katastrofeordningen i planteproduksjonen på ordinær måte med søknadsfrist i oktober.

       Stortinget vedtok i fjor ny naturskadelov. Regjeringen er innstilt på en fleksibel og individuell behandling innenfor de rammer som lovverket trekker opp. Det vil bli lagt særlig stor vekt på en rask, men forsvarlig saksbehandling. I den forbindelse vil Regjeringen sette ressurser inn på å få til en rask gjennomføring av takseringsarbeidet. Justisdepartementet vil sørge for at lensmannsetaten i de berørte distrikter blir styrket slik at den kan ta seg av takseringsarbeidet.

       Sekretariatet for Statens naturskadefond vil holde samlinger for lensmenn og øvrig takstapparat i de berørte distrikter så snart vannet trekker seg tilbake.

       For å få til en tilstrekkelig rask behandling av erstatningssakene i sekretariatet for Statens naturskadefond, kan det bli nødvendig å engasjere noe ekstra personell, som forutsettes dekket av midler fra kapittel 1148 post 71 på lik linje med ekstrautgifter til takseringsapparatet.

       Styret for Statens naturskadefond kan utbetale forskudd på erstatningen. Forutsatt en saksbehandlingstid på om lag en uke i forskuddssaker, vil det relativt snart kunne oppstå behov for økt tilgang på midler i Statens naturskadefond.

       Det samlede behov for tilleggsbevilgning vil ikke være noenlunde klart før betydelig senere på året. Det er først når vannet har trukket seg tilbake at man kan få taksert skadene å oppnå mer sikre anslag over behovet for midler. Imidlertid er det klart allerede nå at de vel 38 mill. kroner som er disponible på kapittel 1148 post 71 langt fra vil være tilstrekkelig.

       Det er bl.a. tatt som utgangspunkt at 130.000 - 140.000 dekar dyrket mark har vært satt under vann. Såkorn, settepoteter og gjødsel anses i all hovedsak tapt. Det vil i de fleste tilfeller være for sent å så korn eller sette poteter på ny med tanke på å få avling av betydning. Imidlertid vil det være ønskelig å så til arealer med en dekkvekst for å motvirke erosjon og avrenning av næringsstoffer.

1.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, viser til at Regjeringa i St.prp. nr. 72 (1994-1995) slår fast at flommen i Østerdalen, i Gudbrandsdalen, i Mjøsdistriktet og langs Glommas nedre løp har forårsaket store skader, at flomsituasjonen ikke er over og at det er for tidlig å danne seg en oversikt over skadenes omfang og alle de tiltak som er nødvendig for å rette opp skadene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Rød Valgallianse, viser til at Regjeringa i denne proposisjonen ber om fullmakt til å vedta at nødvendige utgifter blir pådratt og dekket i tråd med Bevilgningsreglementets § 11, og at saken skal legges fram for Stortinget på nytt når behovet er mer avklart.

       Flertallet er enig i at denne saken behandles i to trinn av Stortinget:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til at denne foreløpige behandlingen fra Stortingets side må gjennnomføres uten at alle berørte parter har hatt mulighet til å uttale seg gjennom ordinære høringer. Flertallet mener derfor at det ikke har vært mulig å få en full oversikt over de problemstillinger som må behandles av Stortinget før det gjøres endelige vedtak om hvilke retningslinjer for erstatninger som skal følges for denne spesielle naturkatastrofen. Flertallet mener det er viktig at de berørte parter både har mulighet til å bli hørt og til å påvirke Stortingets arbeid med denne saken. Dette begrunner ytterligere at det er nødvendig at Stortinget behandler saken i to trinn.

       Flertallet er kjent med at det ved tidligere naturkatastrofer har oppstått problemer for dem som er rammet både fordi det er framtvunget løsninger for raskt slik at man har manglet nødvendig dokumentasjon for erstatning - og fordi løsninger har kommet for seint slik at enkelte ikke har fått de oppgjør de har rett til. Flertallet viser til at de mange som har lidd tap i de flomrammede områdene nå er utrygge og urolige for framtida. Flertallet mener derfor det er viktig at Stortinget legger opp til en så grundig behandling som denne saken krever, og at det ikke på usikkert grunnlag fra Stortingets side tas beslutninger som endres i ettertid. Flertallet vil derfor i forbindelse med behandlingen av denne proposisjonen konsentrere seg om følgende forhold:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og representanten Stephen Bråthen, ber Regjeringa om å legge fram for Stortinget en ny og egen proposisjon om lov og forskrifter når det gjelder erstatning etter naturskade og avlingsskade som inkluderer en vurdering av behovet for endringer i gjeldene regelverk på bakgrunn av flomskadene på Østlandet. Denne proposisjonen må legges fram for Stortinget i september 1995.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Rød Valgallianse, viser til at lov om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven) ble behandlet i Stortinget for vel ett år siden. I Innst.O.nr.23 var det bred enighet om hovedlinjene i det omfanget og den avgrensningen loven trakk opp.

       Flertallet viser til at oppgjør og skadeerstatning skal skje i samsvar med naturskadeloven som Odelstinget behandlet 10. februar 1994 og som gjelder fra 1. januar i år.

       Flertallet legger vekt på at skadeoppgjøret etter flommen skal skje på grunnlag av individuelle vurderinger av alle skadesaker. Flertallet legger til grunn at § 11 pkt. 7 i loven gir tillatelse til å gå ut over erstatningsbeløpet når spesielle forhold tilsier det.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til at komiteen har mottatt skriftlige uttalelser særlig om dette punktet fra flere organisasjoner bl.a. Hedmark Bondelag, Norsk Bonde og Småbrukarlag og fra Fylkestinget i Hedmark. I brev fra Hedmark Bondelag datert 13.06.95 heter det bl.a.:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og representanten Stephen Bråthen, mener at både flomskadenes omfang for den enkelte og det faktum at en del av flomskadene er et direkte resultat av myndighetsbestemte reguleringsvedtak, dekkes av unntaksbestemmelsene i loven om « særlige forhold ».

       Flertallet ber Regjeringen praktisere unntaksbestemmelsen i § 11 pkt. 7 slik at det etter en individuell behandling kan gis full erstatning til næringsdrivende i landbruket som har fått hele eller deler av sitt næringsgrunnlag ødelagt.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser også til at egenandelene både når det gjelder avlingsskade og naturskade for enkelte kan gi en uakseptabelt høy økonomisk belastning etter flomskadene på Østlandet.

       Flertallet vil på denne bakgrunn legge til grunn at egenandelene må kunne reduseres vesentlig. Flertallet vil be Regjeringen med utgangspunkt i lovens unntaksbestemmelse vurdere en generell nedsettelse av egenandelen ved erstatningsoppgjør etter omfattende naturskader. Videre bør det vurderes en unntaksvis bestemmelse om redusterte egenandeler etter flomskader på Østlandet.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, forutsetter at skadeerstatning etter flomkatastrofen på Østlandet skjer i samsvar med gjeldende naturskadelov som gjelder fra 1. januar 1995. Når det gjelder avlingsskade legger dette medlem til grunn at gjeldende avtale, med egenandeler avtalt mellom landbruksorganisasjonene og staten som en del av jordbruksoppgjøret, står fast.

       Dette medlem legger videre til grunn at flomskader som er et direkte resultat av myndighetsbestemte reguleringstiltak, rent erstatningsrettslig stiller i en kategori for seg selv. Slike skader bør kunne erstattes fullt ut etter individuell vurdering.

       Dette medlem har sterke prinsipielle innvendinger mot at det gjøres endringer i gjeldende regelverk for natur- og avlingsskade med tilbakevirkende kraft. Eventuelle endringer i reglene med bakgrunn i erfaringer fra flomkatastrofen på Østlandet, må etter dette medlems oppfatning kun ha effekt i forhold til fremtidige katastrofer.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, viser til at mange skadelidte kan ha behov for forskudd på oppgjør og går ut fra at det blir lagt til rette for forskuddsutbetaling i samsvar med lovens § 15.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Rød Valgallianse, viser til erstatning for avlingsskader (katastrofeordningen for planteproduksjon) og legger til grunn at tap av såvarer, settepoteter og gjødsel m.v. i forbindelse med flommen blir lagt inn i skadeoppgjøret for naturskadeloven.

       Komiteen ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en proposisjon der erfaringene med loven og forskriftene blir gjennomgått slik at Stortinget får anledning til å vurdere de ulike paragrafers omfang og avgrensninger.

       Komiteen slutter seg til forslag I i proposisjonen og fremmer i tillegg følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem en proposisjon om lov og forskrifter når det gjelder erstatning etter naturskade og avlingsskade.

       Proposisjonen skal vurdere behovet for endringer i gjeldende regelverk på bakgrunn av flomskadene på Østlandet. Proposisjonen legges frem i september 1995. »

       Komiteen viser til at flommen kan føre til at enkeltpersoner vil få omfattende forsikringssaker. Komiteen mener at enkeltpersoner og næringsdrivende kan ha behov for betydelig juridisk bistand i forbindelse med forsikringsoppgjør. Komiteen vil be Regjeringen vurdere ekstraordinære tiltak som gir økte muligheter til dette for enkeltpersoner og næringsdrivende i flomområdene, herunder ordninger med fritt rettsråd/fri rettshjelp utover grensene for dagens ordning.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, ber også om at Regjeringa kartlegger omfanget av personer som ikke har hatt forsikring og som dermed ikke har krav på erstatning overhode. Flertallet ber Regjeringa om å vurdere støtteordninger for denne gruppa blant de flomrammede.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, kan ikke slutte seg til at det etableres støtteordninger for personer som lider tap fordi de ikke har hatt forsikring på objekter og gjenstander som kan forsikres. Dette medlem viser til at det er den enkeltes eget ansvar å sørge for tilfredsstillende forsikringsdekning. Om slik dekning bevisst eller i vanvare ikke er foretatt, kan det ikke være det offentliges oppgave, helt eller delvis å holde privatpersoner skadesløse ved tap eller skade. Åpnes det for en slik støtteordning pulveriseres enkeltmenneskets ansvar ytterligere, samtidig som presedens kan dannes for andre situasjoner. Dette medlem vil dessuten bemerke hvilken uheldig signaleffekt slike tiltak gir overfor det store flertall ansvarsbevisste personer med forsikringen i orden.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse vil peke på at etablerte ordninger som det private forsikringssystemet gjennom Norsk Naturskadepool og Statens naturskadefond skal kunne fange opp skadeomfanget som allerede er konstatert eller vil bli fastlagt etter storflommen som har rammet Østerdalen, Gudbrandsdalen, områdene langs Trysilvassdraget, rundt Mjøsa og langs Glomma og Vorma. I de tilfeller der eksisterende ordninger ikke dekker skaden eller viser seg å være utilstrekkelige, er det et statlig ansvar å dekke skader eller ekstrakostnader som følge av flommen.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen antar at den øvre grense for forsikringsselskapenes samlede ansvar, som for tiden er fastsatt til 1, 8 mrd. kroner ikke vil bli overskredet. Dersom dette likevel skulle skje, vil det ikke være en tilfredsstillende ordning at det blir foretatt avkortning i forsikringsoppgjør til de skadelidte. Disse medlemmer mener derfor at det vil være nødvendig at staten fastholder sitt ansvar for å holde forsikringstakerne skadesløse. Disse medlemmer viser til at de forsikringstakere som ikke har forsikring på bygning o.l. eller er underforsikret, må dekke sitt tap på ordinær måte. Disse medlemmer understreker at egenandel ved forsikring må knyttes til forsikringstakeren og ikke det enkelte forsikrede objekt. Dette fordi årsaken til skaden er den samme.

       Disse medlemmer viser til at objekter som ikke kan forsikres, eksempelvis jord, skog, veier, grøfter, bruer o.l. er påført store skader som følge av den helt ekstraordinære flommen. For å begrense de totale skadene valgte myndighetene å la oversvømme enkelte områder for å spare andre områder hvor skadene i et samfunnsøkonomisk perspektiv kunne blitt større. Flomverkenes utforming har likeledes hatt stor betydning for hvem som ble påført skade.

       Disse medlemmer viser til at Forskrift om taksering og erstatning av naturskader, fastsatt ved kongelig resolusjon 2. juni 1995, § 17 fastsetter et øvre tak for erstatning på 405.000 kroner og økende egenandel ved økende skadeomfang. Disse medlemmer viser til at utmåling av erstatning har vært uendra fra 1988 og at de tidligere var fastsatt i lov. Denne erstatningsutmåling vil påføre enkeltpersoner urimelige egenandeler og betydelige økonomiske tap. I § 17 Utmåling av erstatningsbeløpet heter det:

       Disse medlemmer viser til at en skade på 750.000 kroner eller høyere etter ny erstatningsutmåling vil gi maksimalt 405.000 kroner i erstatning. Dette er ikke akseptabelt. Disse medlemmer vil bl.a. understreke betydningen av at det ytes fullverdig erstatning til de som gjennom jorderosjon eller på annen måte har fått ødelagt eller forringet sitt næringsgrunnlag. Disse medlemmer viser til enstemmig vedtak i fylkestinget i Hedmark der en forutsetter at det blir dispensert fra egenandeler i alle sammenhenger og for alle næringer.

       På denne bakgrunn mener disse medlemmer at det blir dispensert fra Forskrift om taksering og erstatning av naturskader i forhold til § 17 Utmåling av erstatningsbeløpet.

       Disse medlemmer peker på at inntil 150.000 dekar dyrket jord kan være omfattet av flomskader der årets avling er helt eller delvis ødelagt. Disse medlemmer viser til at Katastrofeordningen for planteproduksjon, den tidligere avlingsskadeordningen, vanskelig kan tolkes til å skulle dekke skader av slik art og omfang. Disse medlemmer mener derfor at skade på avling også skal dekkes over Statens naturskadefond på lik linje med andre ikke-forsikringsbare økonomiske tap.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag til vedtak:

       « Stortinget ber Regjeringen dispensere fra Forskrift om taksering og erstatning av naturskader, fastsatt ved kongelig resolusjon av 2. juni 1995, § 17 Utmåling av erstatningsbeløp slik at objekter som er forsikret og objekter som ikke kan forsikres, behandles likt når det gjelder egenandel og erstatning. »

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse mener at det må betraktes som et samfunnsansvar å yte hjelp og erstatning til de som er påført tap etter flommen. Situasjonen i Heradsbygd illustrerer at det er slik ansvaret må plasseres: Det var toppledelsen i NVE som tok beslutning om å åpne diket i Heradsbygd. Dette førte til at store arealer ble satt under vann og ble påført flomskader. Hvis det ikke hadde blitt tatt en slik beslutning, hadde flommen rammet på en annen måte. I dette ligger det ingen kritikk av at NVE tok den beslutningen de gjorde. Eksemplet trekkes fram for å illustrere det samfunnsmessige ansvaret. Det er allerede nedlagt et omfattende arbeid både fra frivillige og mange offentlige instanser for å begrense skadene både på privat og offentlig eiendom uten at det er blitt stilt spørsmål om den enkelte skadelidtes betalingsevne eller hva som er innholdet i den enkeltes forsikringspolise. Dette medlem mener at en lignende holdning må prege erstatningsoppgjøret i etterkant av flommen, og at det nå er Stortingets oppgave å sørge for at kommuner, bedrifter og enkeltpersoner kommer ut av flomkatastrofen uten tap av økonomisk art. Dette betyr grovt sett at de økonomiske tap og skader som ikke blir dekka av forsikringer, må dekkes av staten.

       Dette medlem mener at flomskadene har et så svært omfang at det på flere punkter er nødvendig å gjøre unntak både fra de prinsipper som er fastslått i Naturskadeforsikringsloven og i Naturskadeloven og den saksbehandlinga som er vanlig i henhold til disse lovene.

       Dette medlem mener f.eks. det blir helt urimelig å bare slå fast - slik Regjeringen gjør - at « tap på avling på grunn av flommen vil bli fanget opp av katastrofeordningen i planteproduksjonen på ordinær måte med søknadsfrist i oktober ». Hvis en skal følge ei så passiv linje, antar dette medlem at flommen vil resultere i omfattende avvikling av gardsbruk i flomområdene. En etterskuddsvis erstatning med en egenandel på 38 % vil bety en grov forskjellsbehandling sammenlikna med de som får et forsikringsoppgjør med egenandel på 4.000 kroner.

       Ved erstatningsoppgjørene etter orkanskadene på Nord-Vestlandet i 1992 foretok forsikringsselskapene omfattende avkorting av erstatningsbeløpene med konstruksjonsfeil eller bygningsfeil som begrunnelse. Slik avkorting kunne utgjøre sekssifrede beløp i hvert skadetilfelle. Dette medlem mener det er uakseptabelt at forsikringsselskapene på en slik måte bruker påstand om konstruksjonssvakheter til å innføre skyhøye egenandeler og dermed lesse utgifter over på de skadelidte. Dels er det slik at ansvaret for eventuelle konstruksjonsfeil i alle fall må deles mellom byggherre og offentlig myndighet som har godkjent bygget. Skal avkorting være akseptabelt med slik begrunnelse, så må det begrenses til de tilfelle der det både er åpenbart at det er den skadelidtes egne handlinger som er årsak til bygningsmessige feil og det må være entydig bevist at skadene er økt vesentlig på grunn av slike selvforskyldte bygningsmessige feil.

       Dette medlem fremmer følgende forslag til vedtak:

       « Stortinget ber Regjeringen anmode forsikringsselskapene i Norsk Naturskadepool om å gjennomføre erstatningsoppgjøret etter flomskadene i juni 1995 uten å gjøre bruk av retten til avkorting i erstatningsbeløpene med begrunnelse i bygningsmessige eller konstruksjonsmessige mangler. »

       Dette medlem mener at det i den nåværende katastrofesituasjonen må gjøres ei særskilt vurdering av situasjonen til de skadelidte som er påført tap som kan dekkes av vanlig forsikring, men som ikke hadde gyldig forsikringsavtale da katastrofen inntraff. Selv om det vanskelig lar seg gjøre å lage regler for dette, mener dette medlem at en i denne situasjonen må finne fram til ordninger som gjør at også de som er i en slik situasjon får hjelp til å utbedre eller bygge opp igjen bolig o.l. som er ødelagt.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa sørge for en registrering av de tilfelle der skadelidte etter flommen i juni 1995 ikke hadde gyldig forsikringsavtale da flommen kom, og vurdere muligheten for å yte erstatning i hvert enkelt tilfelle, slik at disse personene ikke blir økonomisk skadelidende etter naturkatastrofen. »