Det er i meldingen gitt en beskrivelse av det særegne natur- og kulturmiljøet på Svalbard som omhandler:

       Det er i meldingen videre gitt en beskrivelse av dagens forvaltningsordning for Svalbard og de internasjonale forpliktelser som gjelder for Norges forvaltning av miljøet på øygruppen. Departementet viser til at norsk myndighetsutøvelse og forvaltning på Svalbard skjer med grunnlag i Svalbardtraktaten av 1920, og traktatens art. 2 bekrefter Norges rett og langt på vei også plikt til å sørge for å verne naturen på Svalbard. Det vises til at man har valgt ikke å la alle lover og forskrifter som vedtas for fastlandet, automatisk gjelde også for Svalbard. Kongen har imidlertid en omfattende fullmakt til å gi en rekke forskrifter på en rekke områder.

       Fire hovedregelverk gjelder i dag for vern av miljøet på Svalbard:

       Miljøverndepartementet har i dag ansvar for miljøforvaltningen for Svalbard med Norsk Polarinstitutt, Riksantikvaren og Sysselmannen på Svalbard som ytre etater. I tillegg bistår Norsk Polarinstitutt departementet og Sysselmannen som faglig rådgiver, og på kulturminnesiden er Riksantikvaren gitt forvaltningsmyndighet mellom Sysselmannen og Miljøverndepartementet. Direktoratet for naturforvaltning og Statens forurensningtilsyn har i dag ikke formell myndighet på Svalbard tilsvarende den de har på fastlandet. All lokal myndighet på Svalbard innen miljøvernsektoren ligger i dag hos Sysselmannen.

       De fleste internasjonale avtaler som Norge har sluttet seg til gjelder også for Svalbard, og det er i meldingen gitt en gjennomgang av de miljøkonvensjoner der Norge er part og som er mest aktuelle i Svalbard-sammenheng.

       Betydningen av den natur- og kulturminnearv Norge forvalter gjennom ansvaret for Svalbard er drøftet i meldingen, og det er lagt vekt på at Svalbard-området er Norges uten sammenligning største og mest urørte villmarksområde med til dels unike miljøkvaliteter.