Det vises til St.meld. nr. 14 « Om levekår og boforhold i storbyene » pkt. 5.4.3. Byfornyede sameier.

       Jeg vil i denne sammenheng trekke frem og belyse endel av argumentene som er brukt i kapitlet 5.4.3 Byfornyede sameier, som grunnlag for ikke å yte noen form for gjeldssanering til byfornyede utbedrede sameier.

Urimelig å gi eiere av småhus gjeldssanering.

       Det slås fast at 1.500 seksjoner har en opprinnelig kostnad som overstiger gjeldsnormen på kr 5.060 pr. m². Det vises her til at en rekke av disse er småhus. Dette blir brukt som et argument for at sameier ikke skal få gjeldssanering. Jeg har ikke vært opptatt av at småhus (selveide boliger) skal få gjeldssanering, men av at utbedrede sameier skal få. Det kan her settes en nedre grense på f.eks. 3 seksjoner i et sameie slik at det blir tilsvarende et borettslag.

Urimelig overfor nybygde borettslag.

       Departementet mener også at det vil være urimelig overfor nybygde borettslag at utbedrede sameier skal få gjeldssanering. Jeg har vanskelig for å forstå dette argumentet, men jeg ser at nybygde borettslag synes det er urimelig at utbedrede borettslag har fått gjeldssanering. I denne sammenheng vil jeg nevne Heimdal II, hvor det arbeides med en gjeldssanering for å unngå konkurs. Jeg vil imidlertid ikke foreslå en generell gjeldssanering for nybygde borettslag, men ta opp denne spesielle saken (Heimdal II) med Husbanken.

Sameieformen blir fremhevet som så god at gjeldssanering er unødvendig.

       Jeg synes det er feil når diskusjonen om gjeldssanering blir en diskusjon om eieform og ikke om kostbar byfornyelse.

       Mitt poeng er at endel av de byfornyede sameiene ble utbedret på samme måte som borettslagene av Oslo Byfornyelse A/S. Beboerne hadde verken mer eller mindre innvirkning på utbedringen eller eieformen enn i borettslagene. Det var spesielt de siste prosjektene som ble ferdig i 1989 og som ble svært dyre hvor Oslo Byfornyelse A/S valgte sameie som eieform, fordi det var lettere å selge. Det blir ganske skjevt når disse beboerne som har vært igjennom den samme prosessen skal straffes pga. at Oslo Byfornyelse A/S har valgt sameie som eieform. Det er like dyrt å betjene gjelden for den enkelte enten de bor i sameie eller borettslag.

Oppløste borettslag

       I St.meld. nr. 14 antydes det at alle problemer løses dersom borettslagene går over til å bli selveiere. Dette er begrunnelsen for ikke å gi de borettslagene, som har valgt å gå over til å bli selveiere for å unngå konkurs, gjeldssanering. Dette er beboere som har vært i nøyaktig samme situasjon som de beboerne som nå får gjeldssanering fordi de bor i borettslag. Det er ikke mange slike borettslag. I Oslo er det bare 3 som har meldt sin interesse: Torvbakkgt. 12, Markvn. 25 og Christiesgt. 36. En løsning for disse borettslagene/sameiene vil dreie seg om beskjedne tall.

       Enkelte har hevdet at gjeldssaneringen for borettslag har virket usosialt ved at de som har kjøpt seg inn i borettslaget når prisene var på den laveste i realiteten og har fått en gratis leilighet. I et sameie vil hver og en kunne få gjeldssanering etter hva vedkommende faktisk har betalt. Det kan i tillegg stilles krav om at det skal være førstegangskjøpere, slik som det gjøres for de andelseierne som har solgt leilighetene sine med tap.

       Det er ikke aktuell politikk å bruke kommunale penger til å sanere Husbankgjeld. Jeg vil her minne om at Oslo kommune foreløpig har bevilget 85 mill. kroner til et vedlikeholdsfond for utbedrede borettslag og sameier. I tillegg har kommunen tatt store tap i sammenheng med gjeldssanering for enkeltpersoner som har etableringslån fra Husbanken (Oslomodellen). Jeg viser også til kommunens tap i forbindelse med avviklingen av Oslo Byfornyelse A/S og videresalg av kjøpspliktleilighetene.

       På denne bakgrunn vil jeg hevde at sameienes situasjon i byfornyelsen og mulighetene for å hjelpe dem er mangelfullt utredet i St.meld. nr. 14. Dersom de aktuelle førstegangskjøpere i husbankfinansierte utbedrede sameier (eller oppløste borettslag) med minimum 3 seksjoner fikk beskjed om å søke, ville det på dette grunnlag kunne vurderes hva kostnadene ville bli. Jeg tror ikke at dette vil komme i nærheten av de 285 mill. kroner som er satt opp i Stortingsmeldingen. For eksempel vil en gjeldssanering for de 3 oppløste borettslagene jeg kjenner til sannsynligvis ligge på 10-15 mill. kroner i samsvar med de retningslinjene jeg har skissert og etter en norm på kr 5.060 pr. m².

       Jeg vil be om at komiteen ser spesielt på denne saken i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 14 Om levekår og boforhold i storbyene. Det er viktig for både kommunens og statens troverdighet at de siste gjeldssakene fra den tidligere byfornyelsen løses, slik at det blir skapt tillit til en ny byfornyelse.