1.1 Innledning
Sametinget har avgitt en melding til Kommunal- og arbeidsdepartementet om Sametingets virksomhet i 1994. Meldingen omfatter Sametingets organisering og politiske virksomhet, Sametingsrådets forvaltningsmessige oppgaver, merknader til virksomheten i Sametingets underliggende råd og Sametingets framtidige utfordringer og muligheter. Årsmeldingen fra Sametinget følger stortingsmeldingen som trykt vedlegg. Ifølge samelovens § 1-3 skal Sametingets årsmelding oversendes Regjeringen, som hvert år legger denne meldingen fram for Stortinget.
1.2 Oppfølging av St.meld. nr. 52 (1992-1993). Om norsk samepolitikk
St.meld. nr. 52 (1992-1993) Om norsk samepolitikk inneholder politiske føringer vedrørende de prinsipielle sidene av norsk samepolitikk og tiltak og virkemidler når det gjelder den praktiske gjennomføringen av denne politikken. Arbeidet med oppfølgingen av stortingsmeldingen foregår kontinuerlig i de berørte fagdepartementene. Dessuten har Samordningsutvalget for samiske spørsmål en viktig rolle når det gjelder samordningen av oppfølgingen.
1.3 Revidering av sameloven
Departementet viser til at det i forarbeidene til sameloven ble lagt stor vekt på at Sametingets myndighet skulle utvikles i takt med Sametingets oppfatning og det generelle samfunnssyn på samenes stilling i Norge. I stortingsmeldingen redegjør departementet for det arbeidet som har pågått i en interdepartemental arbeidsgruppe med deltakelse fra Sametinget for å utrede overgang til større budsjettmessig frihet for Sametinget, og fagstatsrådenes konstitusjonelle ansvar i denne sammenheng. Det vises til at Sametinget har uttrykt misnøye med rammene for denne utredningen. Sametinget har nedsatt en arbeidsgruppe som skal evaluere sametingsvalgene i 1989 og 1993.
Regjeringen tar sikte på å fremme forslag til enkelte endringer i sameloven. Sametingets forslag til endringer vil da bli vurdert. Det tas sikte på at denne proposisjonen blir fremmet i god tid med sikte på Stortingets behandling og ikrafttredelse før neste sametingsvalg i 1997.
1.4 Samordning av samiske spørsmål
I stortingsmeldingen redegjør departementet nærmere for oppgavene til Samordningsutvalget for samiske spørsmål, hvor de viktigste fagdepartementene med ansvar for de forskjellige sektorer av norsk samepolitikk er representert. Kommunal- og arbeidsdepartementets overordnete ansvar for samordningen av norsk samepolitikk omtales også. Det pekes på at en viktig del av samarbeidet mellom departementene og Sametinget er konsultasjonsprosessen, hvor målet er å finne løsninger som både ivaretar Sametingets behov for å fremme prioriteringer i forhold til utviklingen i det samiske samfunnet og samtidig ivaretar det ansvar som fagstatsrådene til enhver tid har på sitt område.
1.5 Samerettsutvalget og utredning omkring samisk sedvanerett
Det er fremdeles usikkert når Samerettsutvalgets endelige delutredning om retten til og forvaltningen av land og vann i Finnmark vil foreligge. Utvalget la i 1993 fram en særskilt utredning om retten til og forvaltningen av land og vann i Finnmark etter gjeldende rett, og i desember 1994 la utvalget fram en utredning om bruken av land og vann i Finnmark i historisk perspektiv. Begge utredningene vil være bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalgets videre arbeid. I tillegg samarbeider Justisdepartementet og Sametinget om organiseringen av et forskningsprosjekt hvor samiske sedvaner og rettsoppfatninger utredes nærmere.
1.6 Evaluering av Samisk utviklingsfond
Oppgavene og virkeområdet til Samisk utviklingsfond er omtalt i stortingsmeldingen. Samisk næringsråd har i samarbeid med Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), avd. Nord-Norge, foretatt en evaluering av Samisk utviklingsfonds virksomhet. Det er nærmere redegjort for resultatet av evalueringen i stortingsmeldingen. Sametinget har mottatt henvendelser fra flere kystkommuner i Troms og Finnmark som søker innlemmelse i Samisk utviklingsfonds virkeområde. Sametingsrådet har vedtatt å utrede problemstillinger i forbindelse med en eventuell utvidelse av fondets virkeområde.
1.7 Prøveprosjekt med næringskombinasjoner
Prøveprosjektet for næringskombinasjoner er inne i sitt siste prosjektår. Sametinget har engasjert NIBR i Alta til å bistå med en evaluering av prosjektet. Rapporten fra NIBR har dannet grunnlag for Sametingets behandling av saken og vedtaket om å videreføre støtteordningen til en permanent ordning i Samisk utviklingsfond. I tillegg foreslås det å iverksette en etablererstipendordning knyttet til driftsdelen.
Departementet vil foreta en vurdering av hvordan erfaringene fra prosjektet kan nyttiggjøres.
1.8 Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark
Bakgrunnen for det femårige programmet som ble iverksatt i 1993 er den forestående omlegging innenfor reindriften som på sikt skal sikre en bærekraftig reindriftsnæring. I stortingsmeldingen gis det en nærmere omtale av programmet som Kommunal- og arbeidsdepartementet har ansvar for å koordinere oppfølgingen av på sentralt hold. Det er også gitt en oversikt over ekstraordinært bevilgede midler over budsjettene til Kommunal- og arbeidsdepartementet, Landbruksdepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, som kommer i tillegg til midler gjennom det ordinære virkemiddelapparatet.
1.9 Samiske fiskerispørsmål
Det vises i stortingsmeldingen til at den endelige innstillingen fra Samisk fiskeriutvalg, som skal vurdere samiske fiskeriinteresser, ville foreligge våren 1995.
I meldingen er det videre referert til at Sametinget i sin årsmelding uttrykker at fiskerimyndighetene ikke i tilstrekkelig grad har ivaretatt de samiske interessene i fiskerireguleringssammenheng, særlig i forbindelse med torskefisket for 1995. Det er i meldingen gitt en framstilling av reguleringen av torskefisket for konvensjonelle redskaper nord for 62. breddegrad i 1995, særlig hva angår de fartøygrupper som er av særlig betydning for den samiske befolkningen. Fiskeridepartementet mener i stor grad å ha imøtekommet Sametingets krav om kvoter som kunne sikre så store inntekter fra det direkte torskefisket at både biyrkesfiskere og hovedyrkesfiskere kunne få et fornuftig utkomme.
1.10 Statskog SF
Departementet viser til at omorganiseringen av Direktoratet for statens skoger til Statskog SF pr. 1. januar 1993 ikke medførte endringer i samenes rettsstilling verken i Finnmark eller andre steder.
Sommeren 1994 ble det foretatt en endring i jordsalgsforskriften som innebærer at Sametinget skal høres i forbindelse med tiltak som medfører eller kan komme til å medføre større inngrep i naturområder hvor samiske interesser er tungtveiende.
1.11 Reindriftsspørsmål
I Ot.prp. nr. 28 (1994-1995) vedrørende endringer i reindriftsloven er det foreslått endringer i samsvar med Regjeringens forslag i St.meld. nr. 28 (1991-1992) med hensyn til Sametingets adgang til å oppnevne representanter i reindriftsstyret og områdestyrene og når det gjelder spørsmålet om reindriftsrettens geografiske utstrekning.
Siden 1989 er reintallet i Finnmark redusert med 50.000 dyr. Det er enighet om å sette igang et prøveprosjekt for reduksjon av reintallet i Indre Finnmark. Landbruksdepartementet har merket seg at Sametinget ber om en gjennomgang av Reindriftens Utviklingsfonds støtteordninger og praksis.
1.12 Mineralleting i samiske områder
Samenes rettsstilling i forhold til leting og utvinning av mineraler vil bli vurdert i det pågående arbeid med ny minerallov. Sametinget er representert i Minerallovutvalget. Det endelig forslaget til ny minerallov må være i samsvar med ILO-konvensjon nr. 169.
Det redegjøres i stortingsmeldingen kort for de regler som gjelder for leting etter mutbare mineraler og drift på slike. På bakgrunn av at Sametinget vil bli hørt før det gis eventuell driftstillatelse og kan avgi uttalelse i reguleringssaker, kan Nærings- og energidepartementet ikke se at dagens praksis er uforsvarlig, jf. Sametingets uttalelse i årsmeldingen.
1.13 Samiske kulturspørsmål
Det gis støtte til Beaivvas Sami Teahter, Samiske samlinger og samisk bibliotektjeneste. På Kulturdepartementets budsjett er det videre avsatt midler til samiske kunstnerstipend. Det ble gitt investeringstilskudd til samiske kulturbygg.
Kontaktutvalget for samiske kulturspørsmål er opprettet. Kulturdepartementet arbeider med en gjennomføring av ordningen med nasjonal status for De Samiske Samlinger, Karasjok og Beaivvas Sami Teahter, Kautokeino. Nyordningen vil bety at staten skal bidra med 100 % av det offentlige tilskuddet til institusjonene.
1.14 Forsvarets utbygginger
Planen om sammenslåing av skytefeltene Mauken og Blåtind vil bli iverksatt etter at utgraving av samiske kulturminner i området er utført. I forbindelse med byggingen av ammunisjonslager ved Skoddebergvann er det bestemt at det skal foretas en sosiokulturell undersøkelse for å kartlegge konsekvensene av Forsvarets utbygging i Finnmark og Troms.
1.15 Samisk kulturminnevern
I stortingsmeldingen er det inntatt kommentarer fra Miljøverndepartementet til omtalen i Sametingets årsmelding av distriktsapparatet for Samisk kuturminneråd i innledningen og under pkt. 4.5. Dette gjelder bl.a. Miljøverndepartementets vedtak om etablering av et distriktskontor for samisk kulturminnevern i Bodø. Videre omtaler Miljøverndepartementet forskriftsendringen av 31. august 1994 om faglig ansvarsfordeling innen kulturminnevernet m.v. vedrørende overføring av myndighet til Samisk kulturminneråd når det gjelder samisk kulturminnevern.
1.16 Samiske utdanningsspørsmål
Sametingets ønske om fortsatt samisk læreplandel for Grunnskolen er tatt til følge av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, som har gitt Samisk utdanningsråd i oppgave å utarbeide en samisk læreplandel på nivå med den en nå har i M-87. Det er opprettet et kontaktutvalg mellom Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet og Sametinget på politisk nivå, og som vil kunne spille en sentral rolle i arbeidet med utdanningsspørsmål for samene. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har oppnevnt en arbeidsgruppe som skal komme med forslag til et samordnet undervisningsopplegg for sørsamiske elever. Arbeidsgruppen skal avgi innstilling innen utgangen av 1995.
1.17 Samer med tapt skolegang på grunn av andre verdenskrig
I stortingsmeldingen redegjør departementet for søknadene om billighetserstatning fra to organisasjoner som representerer samer (ialt 423 søkere) som tapte skolegang pga. 2. verdenskrig. Søknadene ble avslått av Stortinget under behandlingen av Billighetserstatningsutvalgets innstilling i desember 1991. Stortinget ba imidlertid om en utredning fra Regjeringen. På bakgrunn av tre ulike forslag til løsninger som en arbeidsgruppe nedsatt av Regjeringen har kommet fram til, går Kommunal- og arbeidsdepartementet inn for forslaget om å fremme et tilbud om opplæring med kursstøtte til de som ønsker det, forutsatt at de oppfyller visse bestemte krav, som det er redegjort for i stortingsmeldingen.
Departementet finner ikke grunnlag for å etterkomme krav om engangskompensasjon eller et særskilt pensjonstilbud til de utdanningsskadelidte. Departementet peker på at slike løsninger ikke vil kunne forsvares som rimelig overfor andre grupper som var i en tilsvarende situasjon uten at det framstår som uheldig forskjellsbehandling. Departementet legger til grunn at Stortinget allerede har avslått engangskompensasjon på kollektivt grunnlag.
1.18 Samiske barn
I meldingen omtales den nye barnehageloven som ble vedtatt av Stortinget våren 1985, og som bl.a. lovfester at barnehager for samiske barn i samiske distrikt skal være tilpasset samisk språk og kultur.
Samisk utdanningsråd ble i 1994 styrket med en egen fagkonsulent for å ivareta de faglige og innholdsmessige sidene ved samiske barnehagesaker.
Det gis et særskilt tilskudd til samiske barnehager. I alt 35 samiske barnehager, fordelt på 12 kommuner, fikk tilskudd i 1993.
1.19 Samisk helse- og sosialplan
Det er i stortingsmeldingen gitt en redegjørelse for NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester for den samiske befolkning i Norge. I stortingsmeldingen vises det til at utredningen vil bli sendt på høring våren 1995 med høringsfrist oktober/november 1995. Sametinget vil få de øvrige uttalelsene som grunnlag for sin uttalelse.
1.20 Likestilling
Utviklingen i reindriftsnæringen, bl.a. innføringen av ordningen med driftsenhet, har vist at det er vanskelig å sikre og videreføre den sterke stillingen som kvinnene tradisjonelt har hatt i reindriftssamfunnet. For å endre dette har Landbruksdepartementet i Ot.prp. nr. 28 (1994-1995) foreslått en endring i reindriftslovens § 4 om driftsenhet.
1.21 Tiltak innenfor politi og lensmannsetaten
Politiet i Finnmark har et særskilt ansvar for politimessig oppsyn og kontroll med reindriftsnæringen, og et generelt tilsyn med bruk av naturressurser i fylket. Justisdepartementet har utarbeidet retningslinjer for ordningen av denne polititjenesten. Det er opprettet et kontaktutvalg hvor politimestrene i Finnmark er faste medlemmer. I tillegg inviteres naturlige samarbeidspartnere som bl.a. representanter for reindriftsadministrasjonen, Sametinget og samiske organisasjoner.
1.22 Nordisk samekonvensjon
På et ministermøte i forbindelse med Nordisk Råds 46. sesjon i 1995 besluttet de ansvarlige statsrådene fra Norge, Sverige og Finland å nedsette en arbeidsgruppe med mandat til å utrede behov og grunnlag for en nordisk samekonvensjon og dernest utarbeide et utkast til en slik konvensjon. Arbeidsgruppen skal ha løpende samarbeid med de samiske parter. Departementet peker på at Norge kan spille en viktig rolle som pådriver i dette arbeidet.
1.23 Samisk representasjon i nordiske organer
I stortingsmeldingen vises det til at spørsmålet om samisk representasjon er drøftet flere ganger i Nordisk Råd. I 1994 ble det vedtatt at samene skal ha observatørstatus i Nordisk Råd med talerett under generaldebatten ved Nordisk Råds sesjoner og for øvrig i henhold til Nordisk Råds forretningsorden.
Et forslag om samisk medlemskap i Nordisk Råd ble igjen behandlet under Nordisk Råds 46. sesjon, hvor det ble besluttet at Rådet vil avvente de erfaringer man høster i anledning beslutningen om observatørstatus, før Rådet foretar seg noe i anledning medlemsforslaget.
Nordisk Ministerråd vedtok 28. juni 1994 retningslinjer for behandling av samiske saker. Retningslinjene er nærmere omtalt i stortingsmeldingen.
1.24 Rapportering til ILO angående ILO-konvensjon nr. 169 om urbefolkninger
I stortingsmeldingen redegjøres det for Norges førstegangsrapport i 1993 til ILO angående ILO-konvensjon nr. 169.
1.25 FNs internasjonale tiår for verdens urbefolkninger
Et utvalg bestående av representanter for Utenriksdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet og Sametinget har vært nedsatt for å sette opp mål og rammer for norske tiltak i forbindelse med FNs internasjonale tiår for urbefolkninger (1995-2005). I stortingsmeldingen er det gjengitt de norske målene for de internasjonale aktivitetene i tiåret, og de delmål som utvalget har foreslått for den nasjonale gjennomføringen av tiåret.
Sametinget vil være en viktig premissgiver i gjennomføringen av tiåret. Sentralmyndighetene har imidlertid et selvstendig ansvar for en positiv gjennomføring av tiåret. Kommunal- og arbeidsdepartementet har gitt Samisk høgskole i oppdrag å utarbeide et magasin om verdens urbefolkninger og nyhetsbrev for tiåret.
1.26 Annet internasjonalt arbeid
FNs underkommisjon for forhindring av diskriminering og beskyttelse av minoriteter vedtok på sin siste sesjon i august/september 1994 å oversende et utkast til FN-erklæring om urbefolkningsrettigheter til FNs menneskerettighetskommisjon. Menneskerettighetskommisjonen har vedtatt å opprette en arbeidsgruppe for å arbeide videre med et slikt erklæringsutkast.
Sluttdokumentet fra Verdenskonferansen for menneskerettigheter i Wien 1993 anbefaler at spørsmålet om opprettelse av et permanent forum i FN for urbefolkninger blir vurdert. Menneskerettighetskommisjonen har i 1995 vedtatt en resolusjon hvor det anbefales å avholde en « workshop » med bred deltakelse for å vurdere muligheten av å etablere et permanent forum for urbefolkninger innenfor FN-systemet.