Komiteen har merket seg at antall klagesaker som er behandlet av Ombudsmannen fortsatt viser en økende tendens fra 110 i 1994 til 119 i 1995, men at dette likevel anses som et stabilt nivå. 38 % av klagetilfellene er endret i favør av klagerne mot 30 % i 1994.

       Komiteen har også merket seg at et stort antall tvistesaker har latt seg løse ved uformell kontakt mellom partene uten at formell saksregistrering har funnet sted.

       Komiteen har videre merket seg at en hovedgruppe blant soldatklagene gjelder fritak for militærtjeneste og utsettelse med førstegangstjeneste og repetisjonsøvinger, og at det har vært en klar økning av saker vedrørende førtidsdimittering, overføring til annet tjenestested samt endret dimisjonsdato. Komiteen viser til at klagesaker i gruppen sosialsaker fortsatt ligger svært lavt og har merket seg at det er Ombudsmannens erfaring at de avdelingsvise velferdskontorer og FO/Velferdstjenesten utøver et godt og betryggende skjønn ved behandlingen av mannskapenes sosiale problemer.

       Komiteen viser til at et flertall i Ombudsmannsnemnda finner det nødvendig i løpet av nemndas funksjonstid, som er fire år, å foreta befaring ved norske avdelinger som tjenestegjør i fredsbevarende operasjoner i utlandet. Under operasjoner i utlandet vil de norske mannskapene være underlagt myndighet av FN eller annet internasjonalt organ, og ikke under de enkelte bidragsytende stater. Aktuelle saker må derfor antas å ligge utenfor Ombudsmannsnemndas normale arbeidsområde. På grunn av stort norsk engasjement i utlandet bør likevel nemnda etter søknad kunne få anledning til å besøke norske enheter i utlandet, dersom det oppstår konkrete situasjoner der nemndas besøk kan ha en positiv verdi.

       Komiteen har merket seg at disiplinærforholdene i Forsvaret fortsatt synes å være inne i en positiv utvikling med en reduksjon i antallet ilagte refselser med 10,5 % i forhold til 1994.

       Komiteen har videre merket seg at nemndas påpeking av en mangel på hjelpemannskaper ved Forsvarets avdelinger har medført at Hærstaben nå vil tillate at andelen til slik tjeneste økes fra 5 til 10 %.

       Komiteen viser til at det ved kgl.res. av 23. juni 1995 ble bestemt at den enkelte vernepliktige kan tilstås billighetserstatning ved tap eller skade på private eiendeler med opptil kr 20.000 på linje med det som gjelder for befal, og at nemnda derved har fått gjennomslag for prinsippet om at likt tap bør erstattes likt.

       Komiteen viser videre til at nemnda i en uttalelse går imot forslaget om å begrense ordningen med normert dagpengegrunnlag på 3 G for nydimitterte, arbeidsløse soldater fra 80 til 8 uker. Nemnda foreslår at dagens ordning med rett til dagpenger under arbeidsløshet i inntil 80 uker beholdes uendret. Nemndas flertall finner det likevel ikke urimelig om ordningen endres på en slik måte at mannskaper som gjennomfører førstegangstjeneste kortere enn 12 måneder får en tilsvarende avkortet rett til dagpenger under arbeidsløshet. Komiteen viser til at saken er til behandling i Stortinget, jf. Ot.prp. nr. 35 (1995-1996) hvor Regjeringen foreslår en reduksjon av perioden for dagpenger fra 80 til 26 uker.

       Når det gjelder mannskapenes bruk av rusmidler har komiteen særlig festet seg ved at antallet anmeldte narkosaker i Forsvaret har økt fra 299 i 1994 til 408 i 1995 og er enig med nemnda i at dette bør ha myndighetenes oppmerksomhet i tiden framover.

       Komiteen har merket seg at nemnda har avgitt uttalelser til:

       Komiteen tar uttalelsene til etterretning og viser til at ny lov om tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner ble vedtatt på grunnlag av Innst.O.nr.33 (1995-1996).