4.1 Innledning

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Dagny Gärtner Hovig, Tom Thoresen og Rita Tveiten, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Høyre, lederen og Jan P Syse, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, og fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, har merket seg at Riksrevisjonen har lagt fram to konstitusjonelle antegnelser vedrørende sluttoppgjøret mellom Rikstrygdeverket (RTV) og Norsk Informasjonsteknologi (NIT), jf. Dok.nr.1 (1995-1996), lagt frem for Stortinget den 2. november 1995, og Tillegg til Dok.nr.1 (1995-1996) kap. 16 sak 4 lagt frem for Stortinget 23. januar 1996.

       Komiteen finner det naturlig å ta stilling til begge antegnelsene ut fra den fullstendighet som saken må underlegges. Komiteen har dessuten lagt til grunn opplysninger framkommet under komiteens åpne høring med sosialministeren, Rikstrygdeverkets ledelse og ledelsen i NIT den 2. februar 1996.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, har merket seg de kritiske spørsmål som Riksrevisjonen anfører i saken, både forut for og under forhandlingene om stans av prosjektet og avtalen om sluttoppgjør. I Tillegg til Dok.nr.1 (1995-1996) kap. 16 sak 4 uttaler Riksrevisjonen følgende:

« Riksrevisjonen viser til at det av Sosial- og helsedepartementets svar i brev av 22. desember 1995 går klart fram at Rikstrygdeverket ikke har hatt tilstrekkelig styring med økonomien og de administrative rutiner i prosjektet, og at styringen og oppfølgingen av prosjektets kvalitetssikring har vært klart mangelfull. Generelt viser den samlede saksgjennomgåelsen av Nyskrivingsprosjektet at viktige hensyn ikke har blitt ivaretatt på en tilfredsstillende måte. »

       Flertallet mener de sterke forsinkelsene vedrørende Nyskrivingsprosjektet skyldes mange uheldige omstendigheter: Uklarheter ved avtaleinngåelse, mangelfull kompetanse, manglende styring av prosjektet, en alt for optimistisk framdriftsplan fra partenes side, samt en rekke tilleggskrav fra Rikstrygdeverket som har kommet til undervegs. Sosialdepartementet bekrefter mye av dette i svar som er gitt til Riksrevisjonen i brev av 22. desember 1995, og som ble gjentatt under komiteens åpne høring 2. februar 1996.

       Flertallet har merket seg at departementet først kunne gi disse svar etter å ha innhentet en rapport fra revisjonsfirmaet Deloitte & Touche. Flertallet har videre merket seg at statsråden i åpen høring svarte slik på spørsmål om bakgrunn for at departementet engasjerte et privat konsulentfirma:

« Den viktigste begrunnelsen for at departementet fant det nødvendig å bruke tilleggskompetanse på dette, var at spørsmålene i stor grad var preget av det jeg vil kalle avtalejuridiske spørsmål. »

       Etter flertallets oppfatning har den bestilte rapporten ikke tatt hensyn til disse spørsmålene, slik det fremgår på side 3 i rapporten:

« Vi har i vår gjennomgang ikke foretatt vurderinger av edb-teknisk karakter, herunder vurderinger av prosjektets ferdigstillelsesgrad. Vi har heller ikke søkt å overprøve de relativt omfattende og kompliserte juridiske vurderinger som har vært gjennomført i løpet av avtaleperioden. Ulik juridisk forståelse mellom partene synes ikke å ha vært avgjørende i denne saken. »

       Etter flertallets oppfatning er det på dette punktet ikke samsvar mellom rapporten og de forventningene som departementet tydeligvis har hatt som utgangspunkt for å engasjere utenforstående konsulenter til å gjennomgå hele prosjektet. Flertallet er enig med Riksrevisjonen som i Dok.nr.1 (1995-1996) på side 7 uttaler:

« Riksrevisjonen er allikevel av den mening at de konkrete spørsmål som er reist i antegnelsen burde kunne besvares uavhengig av en slik konsulentutredning. »

       Flertallet finner det videre underlig at departementet må ty til utenforstående konsulenter for å svare på Riksrevisjonens spørsmål til et prosjekt som i så stor grad har lagt beslag på RTVs/departementets arbeid de senere år, og som skulle ha vært gjenstand for sterk grad av offentlig oppfølging.

4.2 Faresignaler

       Riksrevisjonens rapport viser at Nyskrivingsprosjektet allerede på et tidlig stadium kom ut av kontroll. Allerede få uker etter inngåelse av avtalen mellom NIT og RTV oppsto forsinkelser, og utover sommeren/høsten 1992 kom stadig flere signaler om at leverandøren ikke kunne oppfylle sin del av avtalen til rett tid. Dette fremgår også av departementets brev til komiteen 25. mars 1996, i vedlegg om rapportering fra TD til RTV. Flertallet viser til at slike signaler likeledes fremgikk av de statusrapporter som ble utarbeidet for Koordineringsrådet, jf. også referat fra møte i Koordineringsrådet den 6. mai 1992, oversendt komiteen ved Sosialdepartementets brev 3. mai 1996, hvor det heter at total fremdrift er « etter planen på flere områder ».

       Flertallet har merket seg at SINTEF-rapporten av 11. desember 1992 ga utvetydige signaler om at Nyskrivingsprosjektet ikke ville lykkes med mindre store endringer ble foretatt. Flertallet viser til følgende uttalelse i SINTEFs konklusjon:

« Prosjektet er ute av kontroll slik det framstår i dag. De rammebetingelser en arbeider under: fastpris, fast leveringstid og flytende krav er generelt en umulig situasjon. »

       Flertallet finner det oppsiktsvekkende at denne viktige rapporten ikke ved noen anledning er forelagt Stortinget i sin helhet, hverken forut for eller etter at prosjektet ble stanset. Heller ikke da kontroll- og konstitusjonskomiteen ba om å få oversendt relevant materiale i forbindelse med behandlingen av dokumentene og forberedelsen til komiteens åpne høring, ble SINTEF-rapporten av departementet vurdert som aktuell. Flertallet finner dette meget lite tilfredsstillende og stiller seg uforstående til en slik vurdering.

       Selv om det i ulike orienteringer og proposisjoner til Stortinget er henvist til SINTEF-rapporten, kan flertallet ikke se bort fra at hele saken kunne fått en annen utvikling dersom Stortinget på et tidligere tidspunkt hadde blitt forelagt denne rapporten. Prosjektets store omfang og kompleksitet stiller store krav til kvalitativt god og presis informasjon til Stortinget.

       I svarbrev til komiteen den 6. mars 1996 uttaler departementet:

« Gjennomgangen ovenfor viser at Stortinget ved flere anledninger ble informert om svakheter i prosjektet og forslag til forbedringstiltak som bl.a. kan føres tilbake til anbefalinger i SINTEF-rapporten. På den bakgrunn anså ikke departementet denne rapporten som et særskilt relevant dokument ved sin oversendelse til Kontrollkomiteen den 15. desember 1995. »

       Flertallet stiller seg undrende til en slik vurdering, da departementet nettopp har vist til SINTEF-rapporten som grunnlag for stans av avtalen med Trygdedata.

       Etter flertallets oppfatning var SINTEF-rapporten av avgjørende betydning for at RTV valgte å stanse avtalen med Trygdedata den 12. mars 1993 for selv å ta over prosjektledelsen. Når dette ble gjort, burde Stortinget fått tilgang på all informasjon som forelå.

       Flertallet har for øvrig merket seg den korrespondanse som har vært mellom tidsskriftet Computerworld og RTV/Sosialdepartementet vedrørende krav om offentliggjøring av SINTEF-rapporten, hvor konklusjonen var at rapporten skulle være unntatt offentlighet. Flertallet stiller spørsmål ved om det var tilstrekkelig grunnlag for å unnta denne rapporten fra offentlig innsyn.

       Flertallet finner det for øvrig oppsiktsvekkende at departementet ikke har gjengitt konklusjonen i rapporten i sin helhet i et svar på en forespørsel fra komiteen, jf. departementets brev av 6. mars 1996.

       Flertallet har også merket seg at SINTEF-rapporten stiller spørsmål ved om den trygdefaglige kompetansen i prosjektet var tilfredsstillende, jf. kap. 2.1. annet avsnitt.

       Flertallet viser til at SINTEF-rapporten peker på at designdokumentasjonen ikke var god nok. Dette forholdet blir i enda sterkere grad understreket i konsulentrapporten fra Deloitte & Touche der det klart framkommer at grunnmuren i prosjektet, Designfasen, ikke var fullført og godkjent før det videre arbeidet ble igangsatt. Flertallet viser til følgende uttalelse (side 9):

« RTV har åpenbart prioritert fremdrift og mulighetene for fremtidige kostnadsbesparelser. »

       Flertallet mener at en slik prioritering har preget dette prosjektet, og gått på bekostning av muligheten for å få et kvalitetsmessig godt produkt.

       Flertallet vil peke på at denne prioritering også måtte ligge bak beslutningen om å gå til utstyrsanskaffelser på et tidlig tidspunkt. Dette forholdet er senere naturlig nok blitt sterkt kritisert på faglig grunnlag fordi kapasitetsbehovet ikke var tydelig på et så tidlig tidspunkt i prosessen.

       Flertallet viser til at det i SINTEFs rapport henvises til den inngåtte kontrakt. På s. 8 heter det:

« Samarbeidet mellom brukere og utviklere er bare delvis bra. Problemene har bakgrunn i kontrakten. Utviklerne har fått pålegg om å bli ferdige i tide, brukerne vil ha et system med minst like mye funksjonalitet som det de har i dag. Overføring av trygdefaglig kompetanse/ønsker/krav fra bruker til utvikler fungerer derfor bare delvis. »

       Etter flertallets oppfatning avdekker dette at prosjektet var alt for dårlig forberedt, og at hverken leverandør eller kunde var tilstrekkelig årvåkne.

       Etter flertallets skjønn kan den inngåtte kontrakt med NIT heller ikke ha vært tilfredsstillende utformet når slike forhold kunne oppstå. Flertallet forventer at departementet ved fremtidige kontraktsinngåelser/prosjekter sørger for et avtaleverk som er bedre egnet til å motvirke slike uklarheter som oppsto i avtaleforholdet mellom RTV og NIT, med tap av offentlige midler som resultat.

       Flertallet vil i denne sammenheng også vise til at det fremgår av notat fra RTV til departementet 1. mars 1996, vedlagt departementets brev til komiteen 6. mars 1996, at kvalitetssikringsansvarlig i Trygdedata hver fjerde uke skulle utgi risikorapporter. Slike rapporter var delt i to deler, en som dekket interne forhold i prosjektet og mellom samarbeidspartnerne, og en som dekket forhold mot RTV. Det heter i nevnte notat at RTV kun fikk adgang til den sistnevnte del av rapportene. Flertallet stiller seg uforstående til at RTV ikke skulle ha adgang til de fullstendige risikorapporter som ble utarbeidet i prosjektet. Flertallet viser for øvrig til brev 3. mai 1996 fra Sosialministeren til komiteen, der statsråden uttaler bl.a.:

« Departementet har merket seg RTVs redegjørelse og spesielt de vurderinger som lå til grunn for standpunktet om ikke å kreve å få tilgang til de rapportene som dekket de interne forholdene i prosjektet. Departementet vil for egen del bemerke at RTV, til tross for de kontraktsmessige forhold og det ansvar som ligger hos leverandøren i en fastprisavtale, burde ha utvist større selvstendig engasjement mht. kvalitetssikring og overvåking av Nyskrivningsprosjektet ».

       Flertallet viser også til at RTV i nevnte notat fremholder at rapporteringen fra Trygdedata ikke videreformidlet den reelle status i prosjektet slik den fremkom i Trygdedatas interne statusrapporter og risikovurderinger, og at det var SINTEF rapporten som ga RTV et reelt bilde av situasjonen, samt at ved overtagelse av prosjektet i mars 1993 fikk RTV tilgang til TDs interne prosjektrapporter som ga utvetydige signaler om det som allerede i lang tid hadde vært ute av kurs.

       Til dette vil flertallet for det første bemerke at dette viser at kvalitetssikringen i RTV umulig kan ha vært god nok, og at en uavhengig vurdering av prosjektet burde ha vært fremskaffet før build-protokollen ble undertegnet den 5. november 1992 - SINTEF-rapporten ble utarbeidet først etterpå, den 10. desember. Flertallet finner dessuten at det prosjektmateriale RTV fikk tilgang til etter stans den 12. mars 1993, på bakgrunn av det departementet/RTV selv opplyser, skulle være tilstrekkelig til at prosjektet ikke burde ha vært forsøkt videreført med RTV selv i føringen - en videreføring som av departementet og RTV nettopp er fremført som begrunnelse for at stans ble valgt fremfor heving av avtalen med Trygdedata.

4.3 Sluttoppgjøret

       Flertallet viser til at den inngåtte avtalen mellom NIT og RTV av Riksrevisjonen blir kritisert for at den i for stor grad forutsetter betaling til fastsatte tidspunkt og med manglende samsvar mellom ferdigstillelsesgrad og utbetaling fra RTV. Flertallet viser til at også konsulentrapporten som departementet selv har innhentet, klart påpeker denne svakhet.

       Flertallet viser til Riksrevisjonens påpekning av at det er foretatt a konto-utbetalinger i størrelsesorden 25 mill. kroner av et totalt kontraktsbeløp opp mot 27 mill. kroner, til tross for anslått ferdigstillelsesgrad på bare ca 50 %. Fra RTV ble de stadige utbetalinger, også etter at det ble klart at avtalen med TD ikke kunne sluttføres, begrunnet med at prosjektet i siste omgang ville bli økonomisk lønnsomt. Dette ble fulgt opp av departementet, og Stortinget fattet på denne bakgrunn sine vedtak om fortsettelse av prosjektet.

       Flertallet har videre merket seg at utbetalinger foretatt etter at stans av avtalen med Trygdedata var et faktum, blir forklart med at dette var i tråd med stansavtalen.

       Flertallet viser i denne forbindelse til rapporten fra Deloitte & Touche der det bl.a. heter vedrørende stansavtalen (side 8):

« Dersom RTV hadde hatt en dypere innsikt i prosjektets løpende utvikling, gjennom bl.a. fortløpende kvalitetssikringsaktiviteter, hadde man sannsynligvis valgt heving på et langt tidligere tidspunkt i prosjektet. »

       Flertallet konstaterer at en heving av avtalen i stedet for stans ville kunne ha ført til en reduksjon i statens tap.

       Flertallet konstaterer videre at Nyskrivingsprosjektet er blitt stanset og at investerte offentlige midler i prosjektet må ansees som tapt. Dette ble delvis erkjent av statsråden under den åpne høringen hvor statsråden uttalte:

« Ut fra det forholdet og at det i dag ikke er enkelt å være helt presis på hva som er nytteverdien av det som er gjort - det vet vi først når Stortinget har tatt stilling til framtidig løsning i etaten - er det selvfølgelig riktig som Riksrevisjonen påpeker, at her har det nok gått med økonomiske ressurser som vi ikke har fått resultater for. »

       Flertallet viser visere til følgende uttalelse i rapporten fra Deloitte & Touche (side 16):

« Det er uklart i hvilken grad RTV selv gjorde beregninger av ferdigstillelsesgrad. Slike vurderinger skal etter det vi har fått opplyst være gjennomført, men vi har ikke sett dokumentasjon på hvilke beregninger som eventuelt er foretatt i tilknytning til RTVs egne vurderinger. Det kan synes som om TD i stor grad var premissleverandør med hensyn til ferdigstillelsesgrad på dette tidspunkt, i hvert fall når det gjelder beregninger av ferdigstillelsesgrad i forhold til utbetalinger. Bakgrunnen for dette kan være at TD hadde bevisbyrden og dermed var forpliktet til å dokumentere hva som var gjennomført. »

       Flertallet mener at dette tyder på at RTV i for stor grad var prisgitt de opplysninger og premisser som ble framlagt av motparten, TD. Dette svekket RTVs forhandlingsposisjon om sluttoppgjøret. Dette bekreftes i realiteten av departementet, som i brev til komiteen den 23. april 1996 uttaler at:

« Departementet merker seg at RTV ikke foretok selvstendige beregninger av ferdigstillelsesgrad, men baserte seg på Trygdedatas beregninger. »

       Samtidig illustrerer dette faren ved selv å ta over prosjektet uten tilstrekkelig oversikt over status. Så lenge RTV ikke selv har foretatt selvstendige beregninger av ferdigstillelsesgraden, kan man heller ikke med sikkerhet fastslå at ferdigstillelsesgraden virkelig var 50 % som påstått. En beregning av ferdigstillelsesgraden av et slikt komplekst system under arbeid, vil i stor grad måtte basere seg på forutsetninger og kriterier som det er knyttet betydelig usikkerhet til. Det er både unormalt og uheldig at disse faktorer og beregninger i sin helhet legges i leverandørens hånd. At RTV ikke foretok egne beregninger av ferdigstillelsesgraden er med på å understreke RTVs og departementets dårlige kontroll med og oppfølging av TRESS-90-prosjektet.

       Flertallet viser til at det i den bestilte konsulentrapporten fra Deloitte & Touche hevdes at selve sluttoppgjøret var gjennomført på en tilfredsstillende måte ut fra den situasjon som forelå.

       Flertallet vil understreke at den situasjon som forelå karakteriseres av departementet ved at:

« RTV har ikke hatt tilstrekkelig styring med økonomien og administrative rutiner i prosjektet, at RTVs eget ansvar for styring og oppfølging av prosjektets kvalitetssikring vurderes som klart mangelfull og at viktige hensyn ikke har vært ivaretatt på en tilfredsstillende måte i alle faser av prosjektet. »

       Flertallet har merket seg denne klare erkjennelse fra departementets side og forventer at dette vil få konsekvenser for fremtidige prosjekter.

       På spørsmål fra komiteen på bakgrunn av det som framkom under komiteens høring om at oppdragstakeren jevnlig skulle ha sendt statusrapporter, svarer departementet at det er uenig med NIT på dette punktet.

       I vedlegget til brevet fra departementet av 6. mars 1996 heter det:

« I utgangspunktet var det tilsynelatende en tilfredsstillende rapportering fra Trygdedata til Rikstrygdeverket om prosjektgjennomføringen. Status slik den ble fremlagt av Trygdedata ble rapportert videre til styringsgruppen i RTV. I ettertid kan det slås fast at rapporteringen fra Trygdedata ikke videreformidlet den reelle status i prosjektet slik den fremkom i Trygdedatas interne statusrapporter og risikovurderinger. Det var SINTEF-rapporten som ga RTV et reellt bilde av situasjonen i prosjektet. Hadde Rikstrygdeverket fått en reell status- og risikovurdering fra Trygdedata ville man kunne grepet inn i prosjektet på et langt tidligere tidspunkt. »

       Til dette vil flertallet bemerke at den ansvarsfraskrivelse som RTV her legger opp til, ikke er akseptabel. Det kan ikke herske noen tvil om at det er RTV som oppdragsgiver som til enhver tid har ansvaret for prosjektet, herunder for å skaffe seg den tilstrekkelige kompetanse til selv å kunne følge opp prosjektet og underlegge en så omfattende offentlig investering et minstemål av offentlig kontroll.

       Flertallet er enig med Riksrevisjonen som uttaler følgende i Tillegg til Dok.nr.1 (1995-1996) 22. januar 1996:

« Styringen og oppfølgingen av prosjektets kvalitetssikring har vært klart mangelfull. »

       Etter flertallets oppfatning er dette et hovedanliggende i saken. Flertallet mener videre at dersom ekstern kvalitetssikring hadde blitt etablert ved oppstart av prosjektet, kunne mange feil og tabber vært unngått.

4.4 Habilitet

       Flertallet viser til at styreleder i RTV ble valgt inn i styret for NIT høsten 1992 - altså etter at konflikten mellom RTV og NIT hadde oppstått. Flertallet finner det direkte oppsiktsvekkende at departementet på forespørsel kunne gi sin tilslutning til denne dobbeltposisjonen for RTVs styreleder, samt at departementet ved årsskiftet 1992/93 uten videre reoppnevnte styrelederen, som på dette tidspunkt altså var medlem av styret for motparten i saken - NIT. Flertallet viser til at sosialministeren i høring med komiteen den 2. februar 1996 vedgikk at det ikke var et klokt råd som ble gitt fra departementets side forut for oppnevnelsen til styret i NIT. Flertallet har samtidig merket seg at intet ble gjort i ettertid for å forsøke å bedre på denne uheldige situasjonen.

       Selv om de alminnelige regler om inhabilitet har vært ivaretatt i de saker som har vært behandlet i RTVs styre, og selv om sluttoppgjøret heller ikke skulle være påvirket av inhabiliteten, vil flertallet påpeke at denne dobbeltposisjonen førte til at styrets leder i hele denne perioden har vært avskåret fra å delta i alle de oppgaver som tilligger styret - og styrets leder - når det gjelder oppfølgingen av Nyskrivingsprosjektet og forholdet til TD.

       Tatt i betraktning av at oppfølgingen av TRESS-90 i denne perioden har vært en av RTVs største og viktigste utfordringer, samt at styringen av prosjektet fra RTVs side umulig kan ha vært god nok, finner flertallet det særdeles lite heldig at styrets leder med departementets samtykke ble plassert i en posisjon hvor han konsekvent har vært inhabil i alle saker som vedrører TD/NIT. Denne posisjonen medførte samtidig at RTVs motpart i Nyskrivingsprosjektet fikk et styremedlem som hadde førstehånds kjennskap til RTVs posisjoner og strategier i mellomværendet med NIT. Dette illustrerer med all tydelighet den prinsipielt uholdbare situasjon som oppstod som følge av denne dobbeltposisjonen, en situasjon departementet må sies å ha ansvar for.

4.5 Kostnader knyttet til utvikling av TRESS-90

       Flertallet viser til at sosialministeren under komiteens høring den 2. februar 1996 viste til St.prp. nr. 55 (1994-1995), der departementet hadde presentert en status for prosjektet på det tidspunkt det ble stanset, hvor det fremgikk at en da hadde brukt 463 mill. kroner på prosjektet. I komiteens brev til departementet den 16. februar og videre den 11. mars 1996 ba imidlertid komiteen om å få et revidert anslag over de totale edb-kostnader for RTV i perioden 1991-98, beregnet etter de samme beregningsprinsipper som ble lagt til grunn forut for oppstart av prosjektet. På bakgrunn av de svar som departementet ga i brev 6. og 25. mars, sendte komiteen den 27. mars 1996 følgende brev til Sosialdepartementet:

« Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til Deres brev 25. mars, samt til tidligere korrespondanse.

Komiteen kan ikke se at spørsmålet i komiteens brev av 16. februar og 11. mars om de økonomiske konsekvenser av TRESS-90 er tilfredsstillende besvart. I komiteens brev til departementet fremgår klart at det er ønsket oppsatt en oversikt over kostnadene frem til 1998 for å få sammenlignbare tall, idet det også er referert til Dok.nr.1 (1993-1994) s. 147, 1. spalte, som tok utgangspunkt nettopp i samlede utgifter i denne tidsperioden - 1991-98.

Når departementet midt i en prosess forandrer selve beregningsgrunnlaget og beregningsprinsippet (jf. St.prp. nr. 55, s. 11, 1. spalte nederst og 2. spalte øverst) bidrar dette til å vanskeliggjøre komiteens arbeide og innsikt i hva som er sammenlignbare tallstørrelser.

I 1991 ble de totale kostnader for prosjektet frem til 1998 beregnet til 1224 mill. kr.

Av St.prp. nr. 55 (1994-1995) fremgår at av dette representerte

- anskaffelser, installasjon, utstyr 263,5 mill. kr - utvikling av system 71,5 mill. kr - prosj.adm., opplæring m.v. 49,0 mill. kr   383,0 mill. kr

Øvrige driftsutgifter utgjorde med andre ord 841 mill. kr (1224-383).

Av St.prp. nr. 55 fremgår at anslagene er øket betraktelig for

- anskaffelse, installasjon, utstyr     fra 262,5 mill. kr til 504,6 mill. kr = 242,1 mill. kr - utvikling av system     fra 71,5 mill. kr til 312,7 mill. kr = 241,2 mill. kr - prosj. adm. m.v.     fra 49,0 mill. kr til 75,8 mill. kr = 26,8 mill. kr Total økning for disse tre postene = 510,1 mill. kr

Dette innebærer at det sammenlignbare totalanslaget i St.prp. nr. 55 og Dok.nr.1 (1993-1994) blir:

Dok.nr.1 1.224 mill kr St.prp. nr. 55 (383,0 + 510,1 + 841,0) 1.734 mill. kr

Det forutsetter at anslaget for driftsutgiftene (841 mill. kr) er holdt uforandret. Intet tyder for øvrig på at disse har blitt redusert. Tvert om kan departementets brev av 25.3.96 indikere at også driftsutgiftene frem til 1998 vil vise en betydelig økning i forhold til anslaget i 1991. Om man legger departementets egne tall i nevnte brev til grunn, var forbruket pr. 1995 kr 730,9 mill. kr. Om man anvender samme forbruk pr. år for 1996, 1997 og 1998 som tilfellet var i 1995, blir sluttresultatet (730,9 + (168,7 x 3)) = 1.237 mill. kr.

Dette innebærer i så fall at det sammenlignbare totalanslaget som i 1991 var 1.224 mill. kr må økes til (1.734 + 506,1) = 2.240,1 mill. kr.

Komiteen ønsker departementets vurdering av det oppsett som her er gjort. »

       Ved brev av 11. april 1996 ga departementet følgende svar på komiteens brev av 11. april 1996:

« VEDRØRENDE RIKSREVISJONENS DOK.NR.1 (1995-1996) - FORHOLD RUNDT TRESS-90

Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 27. mars 1996.

I TRESS-90 prosjektets utredningsfase ble det foretatt beregninger som viste at trygdeetatens totale edb-kostnader ved en videreføring av eksisterende løsninger for perioden 1990-98, målt i 1989-kroner, ville beløpe seg til 1.587 mill. kroner. Nåverdien av dette beløpet, 1.224 mill. kroner, ble lagt som referanseramme for de totale edb-kostnadene for perioden, inklusive gjennomføring av TRESS-90 prosjektet. Dette beløpet skulle altså dekke drift og vedlikehold av Infotrygd og Nortrygd, samt utvikling av TRESS-90, fram til at den nye løsningen kunne settes i full drift i løpet av 1994.

Skulle man på en meningsfylt måte foreta en kostnadssammenligning mellom referanserammen på 1.224 mill. kroner og summen av medgåtte edb-utgifter i perioden, måtte det først foretas en oppjustering av referansetallet som følge av endrede forhold etter 1991.

De viktigste faktorene som har økt edb-utgiftene og som referanserammen måtte korrigeres for vil være: økningen ved sentrale utbetalingssystemer, legeregningsprosjektet, økte kostnader knyttet til drift av sentrale edb-systemer, økte kostnader ved omprogrammering og vedlikehold som følge av regelverksendringer. I tillegg måtte referanserammen oppdateres for kostnadene knyttet til en mer omfattende utstyrspark (ca 6.500 arbeidsplasser i dag mot 4.400 i 1991). Videre måtte det korrigeres for økte edb-kostnader knyttet til overtakelsen av bidragsarbeidet og en langt mer omfattende datakommunikasjon mellom alle nivå i etaten.

I brevet fra komiteen er det ut fra anslag i St.prp. nr. 55 også gjort vurderinger om hvilke økninger i TRESS-90 investeringene som måtte påregnes for å fullføre prosjektet. I proposisjonen ble dette anslått til 430 mill. kroner. I denne sammenheng anser departementet dette forholdet som lite relevant i og med at Stortinget i juni 1995 besluttet å stoppe TRESS-90.

Departementet vil derfor fastholde at den relevante måten å vurdere kostnadsutviklingen i TRESS-90 prosjektet på, er å bare ta med de kostnadene som er direkte knyttet til gjennomføringen av prosjektet. Denne forståelsen hadde ikke Stortinget merknader til ved behandlingen av St.prp. nr. 55 (ref. Innst.S.nr.210). Dette var også grunnlaget for mine svar i komitéhøringen den 2. februar i år. Legger man denne forståelsen til grunn, kan man fastslå at i forhold til det opprinnelige kostnadsanslaget på 383 mill. kroner i 1991, viste regnskapstallene da prosjektet ble stoppet i 1995 et totalforbruk på 514 mill. kroner. Skal man vurdere nytten av prosjektet må man imidlertid ta hensyn til at en betydelig del av disse investeringene har en gjenbruksverdi, bl.a. benyttes utstyrsinstallasjonene i dag. »

       Flertallet tar til etterretning den redegjørelse som er gitt fra departementets side når det gjelder de utviklingskostnader som direkte gjelder TRESS-90 - 514 mill. kroner. Flertallet understreker at det er høyst usikkert hvor stor nytteverdien er av de investeringer som er gjort. Flertallet må dessverre konstatere - noe også departementet selv innrømmet under komiteens høring den 2. februar 1996 - at det her er gått med betydelige økonomiske ressurser som en ikke har fått resultater for. Flertallet vil dessuten fremheve at i de anslag som tidligere ble gjort mht. de totale edb-kostnader for trygdeetaten var tatt høyde for betydelige innsparinger som følge av at de eksisterende systemer skulle bli avløst av TRESS-90. Flertallet registrerer at departementet ikke følger opp de beregninger som er satt opp i komiteens brev 27. mars 1996, slik at en direkte kan sammenligne de opprinnelige anslag for trygdeetatens totale edb-kostnader i perioden 1991-98, med de tall som vil fremkomme etter at TRESS-90 havarerte. Flertallet kan for sin del ikke se at departementet har anført argumenter eller gitt opplysninger som endrer de anslag over sammenlignbare totalkostnader som flertallet har gjort i sitt brev av 27. mars 1996. Flertallet kan bare konstatere at statens totale tap på TRESS-90 fremdeles ikke er blitt endelig fastslått.

4.6 Oppsummering

       Flertallet konstaterer at sluttoppgjøret mellom RTV og TD i RTVs dataprosjekt TRESS-90 avdekker at alt som kunne gå galt, har gått galt.

       Dette bekreftes av Riksrevisjonens rapport og Dok.nr.1 (1995-1996), og innrømmelsene som Sosialdepartementet har gitt i svar til Riksrevisjonen og til kontroll- og konstitusjonskomiteen i den åpne høringen 2. februar 1996.

       Flertallet vil framheve de mest graverende feilvurderinger/-disposisjoner i det følgende:

       Rikstrygdeverket har ikke hatt tilstrekkelig styring med økonomien og de administrative rutiner i prosjektet, og styringen og oppfølgingen av prosjektets kvalitetssikring har vært klart mangelfull. Saksgjennomgangen av Nyskrivingsprosjektet viser at viktige hensyn ikke er ivaretatt på en tilfredsstillende måte.

       Flertallet mener det var uheldig at departementet ikke var representert i styringsgruppen for prosjektet, da dette ville ha gitt større mulighet både for en aktiv oppfølging og for å gripe inn når prosjektet kom ut av kurs.

       Prosjektet bærer preg av manglende styring og kvalitetssikring. Dette har resultert i det uføret som sluttoppgjøret avdekker.

       Prosjektet har vært alt for komplisert, og de stadig endrede kravspesifikasjonene bidro til at prosjektet kom ut av styring.

       Prosjektet baserte seg på en betalingsplan etter forskuddsprinsippet i stedet for milepælsprinsippet, dvs. at en til enhver tid betalte for det ferdige produkt. Hadde en valgt milepælsprinsippet, ville ikke staten ha lidd slike økonomiske tap som her er avdekket.

       Flertallet er enig med Riksrevisjonen i at mangelfull styring og oppfølging har påført staten betydelige tap.

       Flertallet mener at det i ettertid må kunne stilles spørsmål ved om dette prosjektet skulle ha vært satt i verk. Dette sett i forhold til prosjektets størrelse, de betydelige offentlige investeringer kombinert med en så sterk grad av innovasjon og uprøvd teknologi. Utviklingen i prosjektet viste da også at et slikt pionérarbeid vanskelig lot seg gjennomføre, og flertallet mener at prosjektets dimensjoner og kompleksitet skulle tilsi langt større aktpågivenhet fra RTVs side og at faresignalene skulle ha blitt vektlagt i mye større grad enn det som faktisk ble gjort.

       Flertallet viser til at allerede den ekspertgruppe som i 1990 leverte sin utredning om systemløsning for TRESS-90 konkluderte med at det burde velges en sentral løsning, og la bl.a. særlig vekt på at valget av løsning skulle bygge på kjente og trygge systemer. Overkjøringen av utredningsgruppens vurdering, med satsning på en svært usikker lokal løsning, har etter det flertallet finner å måtte legge til grunn, bidratt til at TRESS-prosjektet fikk en så ulykkelig utgang.

       Flertallet viser til at departementet fremholder at Stortinget hele tiden har vært informert om utviklingen i prosjektet, og at TRESS-90 bygger på vedtak i Stortinget. Det kan likevel stilles spørsmål ved om kvaliteten på informasjonen har vært god nok. Det kan dessuten ikke være tvil om at departementet har et ansvar for å gjennomføre Stortingets vedtak på en forsvarlig måte, herunder sørge for at det etableres tilstrekkelig kontroll og oppfølging med et så omfattende prosjekt. Flertallet kan bare konstatere at RTVs og departementets styring med og oppfølging av dette prosjektet ikke har vært tilstrekkelig, med den følge at staten er påført et vesentlig økonomisk tap.

       Flertallet vil videre fremheve den belastning og frustrasjon som denne saken kan ha medført for de ansatte på ulike nivåer i trygdeetaten. Dette fremgår også av den dokumentasjon som er oversendt komiteen, jf. oppsummering av intervjurunde og spørreundersøkelse som ble foretatt med brukerne, superbrukerne, revisjon, systemeiere og RTVs applikasjonsansvarlige, oversendt komiteen ved Sosialdepartementets brev 3. mai 1996.

       Flertallet forutsetter at departementet trekker de nødvendige konsekvenser på bakgrunn av håndteringen av og utviklingen i TRESS-90-prosjektet.

4.7 Konklusjon

       Flertallet viser til at det fremgår av saken om sluttoppgjøret mellom Rikstrygdeverket og Norsk Informasjonsteknologi at Rikstrygdeverket allerede ved avtaleinngåelsen med Trygdedata 7. april 1992 forpliktet seg på en måte som gjorde at Rikstrygdeverket i realiteten hadde gitt fra seg reelle forhandlingsmuligheter dersom det skulle oppstå uoverensstemmelser mellom partene. Når det så kom til stans i gjennomføringen av TRESS-90-prosjektet, hadde Rikstrygdeverket liten manøvreringsmulighet. Den situasjon som da forelå karakteriseres av departementet i brev 22. desember 1995 til Riksrevisjonen ved at:

« Rikstrygdeverket har ikke hatt tilstrekkelig styring med økonomien og administrative rutiner i prosjektet. Rikstrygdeverkets eget ansvar for styring og oppfølging av prosjektets kvalitetssikring vurderes som klart mangelfull. ... Departementet vil generelt bemerke at den samlede saksgjennomgangen av Nyskrivingsprosjektet, viser at viktige hensyn ikke har vært ivaretatt på en tilfredsstillende måte i alle faser av prosjektet ».

       De alvorligste feilene var således begått ved avtaleinngåelse og i tiden før undertegnelse av sluttoppgjøret. Flertallet vil allikevel hevde at en heving av avtalen i stedet for stans, ville kunne ha ført til en reduksjon i statens tap.

       Flertallet ser alvorlig på de store svakheter som er avdekket gjennom behandlingen av denne saken når det gjelder gjennomføring av slike omfattende og krevende prosjekt. Det er grunn til å stille spørsmål ved både beslutningsgrunnlaget, organiseringen, rapporteringen, styringen, evalueringen, ansvarsforholdene, og kompetansen. I ettertid kan det konstateres at det sviktet grunnleggende på flere av disse områdene.

       Flertallet mener det er behov for en organisasjonsmessig gjennomgang av Rikstrygdeverket, både på bakgrunn av de erfaringer som er høstet og ut fra det faktum at dette er en etat som forvalter meget store ressurser.

       Flertallet mener videre at det er behov for at Regjeringen sørger for å samordne de ulike departementenes datasatsinger. Da kan det bygges opp ekspertise slik at staten kan stå bedre rustet både når det gjelder å definere behov, skissere løsninger og i kontraktsforhandlinger med ulike avtalepartnere.

       Flertallet vil understreke at selv om de alvorligste feil i denne saken synes å ha skjedd i Rikstrygdeverket, burde de ansvarlige i Sosial- og helsedepartementet ha fulgt denne saken på en mye tettere måte. Det dreier seg om et meget omfattende og ambisiøst prosjekt der en beveget seg på kanten av det som var teknologisk mulig. Det er også grunn til å kritisere departementet, både for et for dårlig beslutningsgrunnlag overfor Stortinget, for at faresignalene ble oppfattet så sent og at Stortinget ikke ble informert tidligere på en måte som ville satt Stortinget i stand til å reagere.

       Flertallet mener derfor at det er grunn til å rette sterk kritikk mot ledelsen i Sosial- og helsedepartementet gjennom flere år for håndteringen av TRESS-90. Dette har påført staten betydelig økonomisk tap. Samtidig er innføringen av et tjenlig datasystem i Trygdeetaten blitt vesentlig forsinket med de økonomiske konsekvenser dette har for staten og de ulemper som dette påfører brukerne.

       Flertallet konstaterer at sluttoppgjøret mellom Rikstrygdeverket og Norsk Informasjonsteknologi AS bare er en liten del av TRESS-90-prosjektet og TRESS-90-problemene, og at Riksrevisjonen har bebudet at også andre sider enn de nevnte av Riksrevisjonen vil bli presentert for Stortinget. Flertallet viser videre til komiteens høring den 2. februar 1996 - etter at Riksrevisjonen hadde fremlagt sitt endelige forslag til antegnelse - og til de spørsmål som har blitt reist på bakgrunn av opplysninger fremkommet under høringen. Flertallet er på denne bakgrunn kommet til at det komplekse TRESS-90-prosjektet i størst mulig grad må ses i sammenheng. Flertallet foreslår derfor på det nåværende tidspunkt at også sluttoppgjøret blir desidert « Til observasjon ».

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Riksrevisjonen i Dok.nr.1 (1995-1996) og i Tilleggsrapport datert 22. januar 1996 behandler sluttoppgjøret mellom Rikstrygdeverket og Norsk Informasjonsteknologi.

       Disse medlemmer har merket seg Riksrevisjonens påpekning av manglende styring og kontroll av TRESS-90-prosjektet, samt at en rekke forutsetninger for en vellykket fremdrift synes å mangle fra starten av. Dette førte til vesentlige forsinkelser og merkostnader, som påløp uten at de ble underlagt avtalte prosedyrer om tillegg og endringer til avtalen, og om forlengelse av frister og dekning av merkostnader.

       Disse medlemmer viser til at det i løpet av høsten 1992 ble ført forhandlinger mellom RTV og TD for å få en avtale om ansvars- og kostnadsfordeling av merutgiftene, om innskjerpede rutiner, og om ny ferdigdato.

       Disse medlemmer viser til den eksterne vurderingen som ble foretatt av SINTEF på oppdrag av TD og RTV, og har merket seg rapportens hovedkonklusjoner: at prosjektet var ute av kontroll og at det etter SINTEFs mening ikke ville være mulig å gjennomføre dette, med mindre man brukte lengre tid og gjennomførte endel konkrete tiltak. Ettersom NIT, som garantist for TD, ikke ville garantere gjennomføringen av prosjektet, er disse medlemmer tilfreds med at RTV besluttet å stanse avtalen med TD i mars 1993. Disse medlemmer viser til at det på dette tidspunkt fremdeles var rådende oppfatning at Nyskrivingsprosjektet lot seg gjennomføre.

       Disse medlemmer har imidlertid merket seg at Riksrevisjonen har reist flere kritiske spørsmål til Rikstrygdeverkets saksbehandling forut for og under forhandlingene om stans i prosjektet, og til avtalen om sluttoppgjør.

       Disse medlemmer har merket seg at Riksrevisjonen i sin endelige konklusjon ikke lenger finner grunn til å komme inn på om det er uoverensstemmelser mellom Rikstrygdeverkets og departementets forklaringer i de konkrete spørsmål.

       Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen, med henvisning til at det kan stilles spørsmål om RTV i denne saken har ivaretatt statens interesser på en tilfredsstillende måte, ba om å få opplyst om departementet ville foreta en fullstendig gjennomgåelse av saken, eventuelt om departementet fant RTVs saksbehandling tilfredsstillende.

       Disse medlemmer viser videre til departementets svar av 11. oktober 1995 på antegnelsen, der det bl.a. heter:

« Sosial- og helsedepartementet er enig i at sluttoppgjøret mellom Rikstrygdeverket og Norsk Informasjonsteknologi etterlater mange ubesvarte spørsmål. Departementet vil derfor engasjere et konsulentfirma til en fullstendig gjennomgang av sakskomplekset. Når denne gjennomgangen er foretatt, vil departementet ha et bedre grunnlag for å:

-	Svare på de tilleggsspørsmål Riksrevisjonen stiller i brev av 4. september 1995.

-	Gi mer utfyllende forklaringer enn de som er gitt i brev av 1. august 1995.

-	Kommentere Riksrevisjonens påpekninger i brev av 4. september om at det også på andre punkter enn ovennevnte, er manglende samsvar eller ulike begrunnelser mellom Rikstrygdeverkets og departementets forklaringer. »

       Disse medlemmer er tilfreds med at departementet engasjerte et konsulentfirma til å foreta en fullstendig gjennomgang av sakskomplekset, for på den måten å bidra til en best mulig opplysing og oppklaring av sakskomplekset. I påvente av denne gjennomgangen valgte departementet å utsette besvarelsen av to av de konkrete spørsmål Riksrevisjonen reiste.

       Disse medlemmer har merket seg de mange alvorlige forhold knyttet til RTVs styring og oppfølging av prosjektet som fremkommer i rapporten fra revisjonsfirmaet Deloitte & Touche.

       Disse medlemmer har også merket seg de konklusjoner og den erkjennelse som departementet, på bakgrunn av denne rapporten, gir uttrykk for vedrørende Nyskrivingsprosjektet i sin tilleggsbesvarelse til Riksrevisjonen av 22. desember 1995:

« 1.

Prosjektet var organisert med to styringsgrupper, en hos TD og en hos RTV. Kommunikasjon mellom styringsgruppene skulle skje via et koordineringsråd. En slik organisering, sammen med at koordineringsrådet ikke synes å ha fungert etter intensjonene, synes å ha bidratt til en lite tilfredsstillende styring av prosjektet.

2.	RTV har ikke hatt tilstrekkelig styring med økonomien og administrative rutiner i prosjektet

3.	RTVs eget ansvar for styring og oppfølgning av prosjektets kvalitetssikring vurderes som klart mangelfull.

Departementet vil generelt bemerke at den samlede saksgjennomgangen av Nyskrivingsprosjektet viser at viktige hensyn ikke har vært ivaretatt på en tilfredsstillende måte i alle faser av prosjektet. »

       Disse medlemmer har videre merket seg at departementet, på grunnlag av den samme rapporten, som fastslår at sluttoppgjøret var gjennomført på en tilfredsstillende måte, kan trekke følgende konklusjoner om sluttoppgjøret:

« ...

4.	Forhandlingene om sluttoppgjøret har ut fra den situasjon som forelå, etter departementets oppfatning, vært gjennomført på en tilfredsstillende måte og resultert i et sluttoppgjør som må vurderes som akseptabelt. »

       Når det gjelder de konkrete forhold i forbindelse med sluttoppgjøret som er nevnt i Dok.nr.1 (1995-1996) har disse medlemmer merket seg at departementet, på grunnlag av revisjonsrapporten, i ovennevte brev konkluderer:

« ... I forhold til de konkrete sakene som er omtalt i Dok.nr.1, understøtter revisjonsrapporten departementets tidligere gitte svar. »

       Disse medlemmer konstaterer også at Riksrevisjonen, etter departementets redegjørelser, ikke har funnet grunn til ytterligere oppfølgning av disse konkrete forholdene.

       Under komiteens høring med sosialministeren 2. februar 1996 ble det reist en rekke problemstillinger og spørsmål om forhold som ikke er berørt eller dokumentert i Riksrevisjonens rapporter, og som heller ikke inngår i komiteens saksfremstilling over.

       Disse medlemmer konstaterer at det heller ikke foreligger noen saksfremstilling/sammendrag av problemstillinger og spørsmål som er tatt opp i brevs form og besvart av departementet.

       Under høringen ble det reist spørsmål om hvorvidt avtalen burde vært hevet i stedet for at det ble forhandlet frem en avtale om stans i prosjektet. Disse medlemmer viser til sosialministerens svar (referatet s. 9):

« Dette er for så vidt også juridiske begreper i denne sammenheng, der en stansavtale innebærer at partene kommer til en omforent avtale om hva stans i deres avtaleforhold skal innebære; heving i denne sammenhengen vil etter all sannsynlighet innebære en tvistesak - altså en rettslig tvist. Det ville, slik Rikstrygdeverket så det, etter all sannsynlighet også bety at Rikstrygdeverket ikke ville få tilgang til det materialet som forelå. »

       og (referatet s. 8)

« Selve begrunnelsen for at Rikstrygdeverket ønsket stans, var jo å få muligheten til å videreføre prosjektet. »

       Disse medlemmer viser i den forbindelse til sosialministerens brev av 25. mars 1996, hvor følgende sitat fra SINTEF-rapportens konklusjon er gjengitt:

« Prosjektet er ute av kontroll slik det fremstår i dag. De rammebetingelser en arbeider under: fastpris, fast leveringstid og flytende krav er generelt en umulig situasjon. Det synes imidlertid å være nok kompetanse i prosjektet både trygdefaglig, edb-faglig og administrativt til å legge realistiske planer slik at prosjektet kan levere et produkt som trygdekontorene blir tilfreds med. »

       Det var følgelig ingen ting i SINTEF-rapporten som tilsa at prosjektet det tidspunkt ikke var gjennomførbart, men det ble påpekt en del forhold som måtte rettes opp dersom det skulle lykkes.

       Disse medlemmer viser til sosialministerens brev av 6. mars 1996, der det fremgår at konkrete funn og anbefalinger fra SINTEF-rapporten ble fulgt opp i det videre arbeid, og hvordan det ble gjort kjent for Stortinget i forskjellige dokumenter.

       Etter disse medlemmers mening er det derfor intet grunnlag for å bruke SINTEF-rapporten som begrunnelse for at prosjektet burde vært stoppet tidligere. Det var først våren 1995 det ble klart at prosjektet ikke var gjennomførbart innenfor akseptable økonomiske rammer, og det ble stoppet.

       Under høringen ble også kommentert det klart uheldige i at styrelederen i RTV ble valgt inn i styret for NIT og deretter gjenoppnevnt som styreleder i RTV på et tidspunkt hvor de to partene var i forhandlinger om kostnads- og ansvarsfordeling av påløpte merutgifter. Disse medlemmer er enig i at dette var en lite heldig situasjon, og har merket seg at sosialministeren i høringen ga uttrykk for at det ikke var et klokt råd som ble gitt fra departementet på forespørsel om klarering. Disse medlemmer vil allikevel understreke at det å ta opp spørsmål om habilitet er den enkeltes eget ansvar.

       Disse medlemmer vil understreke at Riksrevisjonens rapporter omhandler sluttoppgjøret mellom RTV og TD, og ikke har noen anslag eller kommentarer hva angår totalkostnader for hele TRESS-90. Disse medlemmer har imidlertid merket seg de mange spekulasjoner og udokumenterte påstander om kostnader som er fremsatt, bl.a. i pressen, og konstaterer at det pågår en betydelig sammenblanding av sluttoppgjøret, hele TRESS-90-prosjektet og den totale datasatsning i RTV. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at temaet ble viet bred oppmerksomhet og dermed avklaring under høringen.

       Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 55 (1994-1995), der det fremgår at ved oppstart av TRESS-90 i 1991, anslo man selve kostnadene ved TRESS-90 til 383 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser videre til sosialministerens svar under høringen den 2. februar 1996 (referatet s. 9):

« Regnskap våren 1995, da vi anbefalte å stoppe prosjektet og ikke var kommet i mål, viste 463,1 millioner. Det som fremgår av St.prp. nr. 55 som et anslag på 893,1 millioner, er de kostnader vi på det tidspunktet anslo det ville innebære å videreføre TRESS-90. Fortsatt var det selvfølgelig teknisk mulig å videreføre TRESS-90, men det ville altså innebære så store merkostnader som det vi her ser, og det var jo en av de viktige begrunnelser for at min anbefaling for Stortinget ble å stanse prosjektet. »

       For øvrig viser disse medlemmer til departementets brev til komiteen av 6. mars 1996 og 11. april 1996, som etter disse medlemmers mening gir en fyldig og avklarende oversikt over kostnadsutviklingen i TRESS-90-prosjektet.

       Disse medlemmer viser til at Stortinget er blitt løpende orientert om TRESS-90. Bl.a. ble det i St.prp. nr. 78 (1992-1993) og i St.prp. nr. 1 (1993-1994) varslet om forsinkelse, i den siste også om merutgifter. I B.innst.S.nr.11 (1993-1994) sier flertallet:

« Dette flertallet vil bemerke at Stortinget er blitt orientert i de årlige budsjettproposisjoner og gjennom muntlig orientering. »

       Stortinget ble også orientert bl.a. gjennom St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (1993-1994), St.prp. nr. 46 (1993-1994), St.prp. nr. 1 (1994-1995), St.prp. nr. 19 (1994-1995) og St.prp. nr. 55 (1994-1995). Det er også gitt redegjørelser i brev og til sosialkomiteen.

       Etter disse medlemmers mening er informasjonsplikten overfor Stortinget oppfylt.

       Disse medlemmer viser til sosialministerens brev av 6. mars 1996, der det varsles at det vil bli foretatt en organisatorisk gjennomgang av Rikstrygdeverket. Det ble også varslet av ministeren i høringen (referatet s. 25). Gjennomgangen vil ifølge brevet primært rette seg mot to forhold:

-	Utdyping og forbedring av etatstyringsprinsippene mellom departementet og RTV.

-	Organisatoriske tiltak i RTV med sikte på bedre økonomi- og prosjektstyring, samt bedre rapporteringssystem til departementet.

       Det varsles videre at det vil bli redegjort ytterligere for dette i Revidert nasjonalbudsjett 1996.

       For øvrig slutter disse medlemmer seg til Riksrevisjonens konklusjoner i tilleggsrapporten, datert 22. januar 1996, og viser spesielt til siste avsnitt:

«Med Sosial- og helsedepartementets siste besvarelse og Riksrevisjonens uttalelse ansees den spesielle delen av TRESS-90 som omhandles av antegnelsen (sluttoppgjøret mellom Rikstrygdeverket og Norsk Informasjonsteknologi) som avsluttet. »

       Ettersom Riksrevisjonen med dette anser denne delen av TRESS-90 som avsluttet, ser disse medlemmene ikke noe grunnlag for å endre Riksrevisjonens forslag til desisjon.

       Disse medlemmer slutter seg derfor til Riksrevisjonens forslag til desisjon: « Kan passere ».