Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, fra Høyre, lederen, Kristin Krohn Devold og Dag C. Weberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, er kjent med at det på det veterinærteknologiske området skjer en rask utvikling i likhet med den medisinske teknologiske utvikling for øvrig. Komiteen understreker at med den oppmerksomhet som bruken av antibiotika har fått den senere tiden er det viktig at regelverket bygger på et faglig bekreftet materiale. Komiteen mener derfor at det er særlig viktig at beslutninger som skal tas må fattes på grunnlag av den kunnskap og erfaring som finnes på dette området.
Komiteen vil understreke at resistensproblemene må tas alvorlig.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, er av den oppfatning at dette spørsmålet blir håndtert på en god måte i dag av norske produsenter og myndighetene, men vil allikevel henstille til Regjeringen å følge situasjonen og utviklingen nøye.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er for øvrig av den oppfatning at Norge har strenge regler for godkjenning, bruk og kontroll av medisiner.
Komiteen er av den oppfatning når det gjelder spredning av bakterier som gir grunnlag for sykdommer og bruk av antibiotika at spredning skjer over landegrensene gjennom økt internasjonalt samkvem. Årsaken til dette er at bakteriene blir fraktet av mennesker, dyr og døde ting. Mennesket er den største transportør. Komiteen understreker at dette stiller krav til relevante nasjonale kontrolltiltak.
Komiteen viser til høring med Landbruksdepartementet 15. mai 1996 hvor det fremgikk at mengden av bruken av antibiotika fordeler seg med 3,1 tonn i fisk, 11 tonn i dyr og 25 tonn til mennesker. Forbruket er stabilt og komiteen har merket seg at departementet i høring med komiteen uttalte at det er nedsatt et utvalg for å se på mulighetene for å redusere forbruket ytterligere. Komiteen har for øvrig merket seg at ifølge departementets brev av 21. mai 1996 er forbruket av antibiotika i fôrblandinger lite. Det vises her til at det i 1995 ble anvendt 129 kg zinkbacitracin til fjørfe. Til svinefôr ble det brukt 107 kg.
Flertallet, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at dette ut fra departementets faglige vurdering anses som uproblematisk.
Komiteen er for øvrig av den mening at for å få til en nedgang i bruken av antibiotika må årsakene til bruken reduseres.
Komiteen har merket seg at Norge er en stor eksportør av fisk og landbruksprodukter. I 1995 var det en samlet eksport for ca 22 mrd. kroner og en import på ca 15 mrd. kroner. Hovedtyngden av eksporten er fisk og fiskeprodukter. En streng kontroll fra norsk side må dekke aktuelle behov for å sikre norske forbrukerinteresser.
Flertallet, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil samtidig peke på at en unødig streng kontroll fra norsk side vil kunne føre til kontrolltiltak fra importlandene som virker fordyrende og hindrende for norsk eksport. Dette vil i særlig grad kunne ramme fiskeprodukter. Flertallet vil derfor presisere at gjensidig tillit landene imellom vil være av vesentlig betydning for at nye handelshindringer ikke oppstår som følge av ensidig norske innstramninger på dette området.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet er for øvrig av den mening at lover, regler og kontroll av bruken av antibiotika i dag er tilfredsstillende.
Komiteen har spesielt merket seg nedgangen av bruken av antibiotika i havbruksnæringen, og at dette spørsmålet er viet stor oppmerksomhet hva angår landbruksprodukter.
Komiteen er kjent med at departementet er i ferd med å opprette et register for bruk av antibiotika. Et slikt system er allerede etablert for fisk.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet ser derfor ingen grunn til å innskjerpe gjeldende lov og regelverk, og vil avvise forslaget om forbud mot bruk av antibiotika i dyrefôr.
Forslaget tar imidlertid opp en del problemstillinger som er aktuelle å diskutere videre. Dette flertallet ber derfor om at Regjeringen kommer nærmere tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet.
Forslag til vedtak:
Forslaget avvises.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at kjøttkontrollen både ved grensene og på slakterier og av Statens Næringsmiddeltilsyn må styrkes, ikke bygges ned. Det er ikke tilstrekkelig å bare sjekke for salmonella. Norske myndigheter må arbeide aktivt for å oppnå en felles internasjonal enighet om å redusere antibiotikabruken. Ved import fra land med høyt antibiotikabruk må produktene kontrolleres nøye.
Disse medlemmer vil hevde at norske innstramninger i antibiotikabruk og økt kontroll av importerte matvarer må skje uavhengig av om dette står i fare for å virke handelshindrende. Norge må i første rekke ta ansvar for hva som skal tillates i norske produkter, for så å stille samme krav til hva som kan importeres, og likedan stille samme krav til matvarer som eksporteres fra Norge. At Norge setter en standard for hva som tillates påvirker i neste omgang våre handelspartnere
Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 65 (1993-1994) Om ratifisering av WTO-avtalen:
|
« Det er klart nedfelt i avtalen at partene fritt kan fastsette sitt beskyttelsesnivå, og dermed også et beskyttelsesnivå som innebærer strengere tiltak enn de som er fastsatt av internasjonale organisasjoner. » |
Dette tilsier at norske myndigheter bør bruke WTO-ordningene aktivt.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:
« Dok.nr.8:73 (1995-1996) - forslag frå stortingsrepresentantene Jørgen Holte, Marit Arnstad og Marit Tingelstad om forbod mot bruk av antibiotika i fôr, strengare kontroll med bruk av antibiotika og auka kontroll ved import av dyr og animalske produkt - oversendes Regjeringen til utredning og uttalelse. »
Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet meiner at bruken av antibiotika i fôr og medisin er svært stor i mange land. Det er også kjent at omsetnad av antibiotika skjer stadig friare. Omfanget av antibiotikaresistens er aukande. Det er eit alvorleg problem av di det kan føra til at mange pasientar med alvorlege bakterieinfeksjonar blir vanskelege å behandla.
Desse medlemene ser eit aukande press på norsk husdyrhelse som følgje av større einingar og auka effektivitetskrav i husdyrhaldet.
Desse medlemene vil halda på retten forbrukarane har til rein mat, fri for antibiotika, hormon- og andre tilsettingsstoff. Forbrukarane må ha rett til å få vita om opphavsland og korleis maten er produsert. Ei god dyrehelse og minst mogleg bruk av antibiotika vil i aukande grad vera med å sikra at me både har ein produksjon og produkt som forbrukarane vil vita å verdsetja.
Desse medlemene vil understreka at friske og sunne husdyr må tilleggjast større vekt både etisk og dyrevernmessig.
Desse medlemene meiner at ein meir forsiktig og ansvarleg bruk av antibiotika i husdyrhaldet er naudsynt som hjelp til å hindra multiresistente mikroorganismar.
Friske og sunne husdyr og minst mogleg medisinbruk skal vera eit reelt fortrinn for norsk husdyrbruk og matproduksjon.
Med bakgrunn i dette meiner desse medlemene at antibiotika i dyrefôr må forbys utanom i medisinfôr.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil hevde at bruken av antibiotika ikke er under tilfredsstillende kontroll. Norge må opprettholde forbudet mot bruk av antibiotika i dyrefôr. Dette må gjelde forebyggende fôring mot sykdom, og for vanlig fôring.
Dette medlem mener forskningsarbeid på konsekvensene av antibiotikabruk når det gjelder utvikling av resistens, må styrkes.
Dette medlem vil framheve retten forbrukerne har til å ha tilgang på mat som ikke inneholder rester av tilsetningsstoffer, deriblant antibiotika, og retten til å vite hvordan maten er produsert og hva den inneholder av tilsetningsstoffer og reststoffer.
Dette medlem vil hevde at en omlegging av den gjeldende landbrukspolitikk vil være det viktigste grepet for å sikre oss mot et høyt forbruk av antibiotika. Forholdene må legges til rette for en matproduksjon der uheldige innsatsfaktorer ikke skal stimuleres. En intensiv produksjon med store enheter, høy dyretetthet og økt krav til produktivitet er faktorer som styrer oss i retning av et mer industrielt jordbruk. Etter dette medlems mening er det slike utviklingstrekk som virker uheldig inn på ønsket om å opprettholde bærekraftig landbruk.
Selv om det er forbud mot bruk av antibiotika i fôr i dag, gis det dispensasjoner. Dette må foregå under meget streng kontroll.
Komiteen sin medlem frå Kristeleg Folkeparti meiner Dok.nr.8:73 (1995-1996) tek opp viktige problemområde når det gjeld bruk av antibiotika og utvikling av antibiotikaresistente bakteriar.
Dette medlemet vil understreka at dette er problem med svært alvorlege perspektiv både for folke- og dyrehelsa.
Dette medlemet meiner derfor det er viktig at Regjeringa kjem med ei orientering til Stortinget i samband med statsbudsjettet til hausten.
Dette medlemet peikar på at det er eit nasjonalt ansvar å avgjere kva krav som skal stillast til norske produkt og at tilsvarande krav vert stilt til varer som vert importert.
Dette medlemet syner til omtalen av beskyttelsesnivå i samband med ratifisering av WTO-avtalen, St.prp. nr. 65 (1993-1994) der det vart klargjort at det einskilde land fritt kan fastsette strengare tiltak enn dei som er fastsette av internasjonale organisasjonar. Dette medlemet meiner nivået på bruk av antibiotika er eit område der dei norske styresmaktene kan vurdere bruk av strengare tiltak i samsvar med dei opningane WTO-avtalen gjev.
Dette medlemet ser på framlegget om å forby bruk av antibiotika i dyrefôr (framlegg I) som for omfattande og kan derfor ikkje stø det.
Dette medlemet har merka seg at departementet i brev av 21. mai 1996 til næringskomiteen har synspunkt på framlegga i Dok.nr.8:73 (1995-1996), og varslar tiltak på ein del område i tråd med framlegga i dokumentet.
Dette medlemet vil derfor tilrå at Dok.nr.8:73 (1995-1996) vert oversendt Regjeringa for uttale til punkt II, III, IV og V.
Framlegg til vedtak:
« Dok.nr.8:73 (1995-1996) - forslag frå stortingsrepresentantene Jørgen Holte, Marit Arnstad og Marit Tingelstad om forbod mot bruk av antibiotika i fôr, strengare kontroll med bruk av antibiotika og auka kontroll ved import av dyr og animalske produkt - framlegg I vert avvist og framlegg II, III, IV og V vert sendt Regjeringa til utredning og uttale. »