Meld feil

Innst. S. nr. 283 (1995-1996)

Vis hele publikasjonen på en side

10. Fiskeridepartementet

10.1 KAP. 1023 FISKERI- OG HAVBRUKSFORSKNING

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Oppretting av egen post til Havbeiteprogrammet PUSH

Sammendrag

Bevilgningen under kap. 1023 Fiskeri- og havbruksforskning, post 21 Spesielle driftsutgifter dekker utgifter knyttet til Havbeiteprogrammet PUSH og utgifter knyttet til oppdragsvirksomheten ved Ernæringsinstituttet. Av budsjettekniske årsaker, foreslås midlene til Havbeiteprogrammet PUSH bevilget over en egen post i statsbudsjettet.

På bakgrunn av dette foreslås opprettet en ny post 51 Tilskudd til Havbeiteprogrammet PUSH, med stikkord kan overføres. Det foreslås at bevilgningen i statsbudsjettet for 1996, 11.400.000 kroner, samt overførte ubrukte bevilgninger fra 1995, 1.020.000 kroner, samlet sett 12.420.000 kroner, bevilges på ny post 51 Tilskudd til Havbeiteprogrammet PUSH, kan overføres. Samtidig foreslås bevilgningen under kap. 1023 Fiskeri- og havbruksforvaltning, post 21 Spesielle driftsutgifter, redusert med 11.400.000 kroner - et beløp tilsvarende den andelen av posten som i statsbudsjettet for 1996 ble avsatt til Havbeiteprogrammet PUSH.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1023 ny post 51 og post 21.

10.2 KAP. 1030 FISKERIDIREKTORATET

10.2.1 Post 01 Lønn og godtgjørelser og post 11 Varer og tjenester

Inspektørordning for hvalfangst

Sammendrag

Det forventes at det i gjennomføringen av årets hvalfangst vil bli mer kostnadskrevende inspeksjon. Det blir nærmere en fordobling av fangstkvoten for 1996 i forhold til 1995 Dette medfører både flere hval pr fartøy, lengre fangstperiode, og et økt antall konsesjoner - noe som vil øke antall fangstfartøyer og kreve en tilsvarende økning i antall inspektører. Det vil bli vurdert å iverksette endringer i inspeksjonsopplegget med sikte på å begrense kostnadsrammen for gjennomføringen av hvalinspeksjonen. Internasjonale forpliktelser begrenser imidlertid mulighetene for å få ned kontrollkostnadene.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Oppdrettskontroll

Sammendrag

I den akutte handelspolitiske situasjonen for oppdrettsnæringen rundt årsskiftet 1995/96 ble det iverksatt fôringsstopp, etterfulgt av et intensivert kontrollopplegg med Rettledningstjenesten og Kontrollverket langs hele kysten. I tillegg er kontrollen med tetthet av fisk i merdene intensivert.

Iverksettelsen av forskrift om produksjonsregulerende tiltak ved oppdrett av laks og ørret, som bl.a. inneholder bestemmelser om kvoter for bruk av fôr i anlegg for laks, vil medføre et økt kontrollbehov innenfor fiskeriforvaltningen. Sentrale elementer i kontrollaktiviteten vil være; kontroll av driftsjournaler og kontroll av regnskapsdata fra den enkelte virksomhet og operativ kontroll ved det enkelte anlegg. Store deler av dette vil representere nye oppgaver for Fiskeridirektoratet, herunder Kontrollverket og Rettledningstjenesten.

I løpet av vinteren har den økte aktiviteten innen Kontrollverket og Rettledningstjenesten vært svært ressurskrevende, og det forventes at kontrollaktiviteten overfor oppdrettsnæringen, både i forbindelse med intensivert tetthetskontroll og fôrkvotekontroll, vil videreføres på et fortsatt høyt nivå i den resterende delen av året.

På bakgrunn av behovet for økt kontrollinnsats legger Regjeringen frem forslag om følgende bevilgningsendringer under kap. 1030 Fiskeridirektoratet:

Post 01 Lønn og godtgjørelser økes med 3 mill. kroner

Post 11 Varer og tjenester økes med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1030 post 01 og post 11.

10.3 EKSTRAORDINÆR INNSATS RETTET MOT FISKERINÆRINGEN I FINNMARK

10.3.1 Bakgrunn

Sammendrag

I løpet av året har det oppstått betydelige problemer for fiskeindustrien, og særlig for Finnmark. En rekke bedrifter har gått konkurs eller har innstilt mottak, og den totale mottakskapasiteten i Finnmark er i dag sterkt redusert. Dette rammer i første rekke arbeidsstokken i bedriftene og skaper betydelige leveringsproblemer for kystflåten i Finnmark. Rundt 1.000 fiskeindustriarbeidere er nå permittert, og det ble i slutten av april sendt ut permitteringsvarsel til ytterligere 1.000-1.200 arbeidere. Med fiskerinæringens dominerende posisjon i fylket har dette også dramatiske konsekvenser for den samlede sysselsetting. I tillegg til de tiltak som foreslås nedenfor vil de ordinære virkemidlene til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) også være sentrale i arbeidet med å få i gang driften i bedrifter som har gått konkurs, samt sikre langsiktig lønnsomhet i utsatte bedrifter. Det er i proposisjonen redegjort nærmere om søkerens bakrunn.

Samlet sett legger Regjeringen fram forslag om økte bevilgninger til ekstraordinære tiltak rettet mot fiskerinæringen i Finnmark innenfor en samlet ramme på 68,5 mill kroner. I det opplegget som presenteres nedenfor vil 40,5 mill. kroner gå til økte rammer i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, hvorav 30,5 mill. kroner vil gå til investeringstilskudd og 10 mill. kroner til en styrking av det 3-årige tiltaksprogrammet rettet mot fiskeindustrien. Over Fiskeridepartementets budsjett, foreslås en økning på 18 mill. kroner til førings- og pakketilskudd, mens 10 mill. kroner foreslås bevilget til en særskilt investeringsstøtte for Finnmark.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under de enkelte punkter nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre vil peke på at dersom vi skal nå hovedmålene for den økonomiske politikken, å skaffe arbeid til alle og trygge grunnlaget for velferdssamfunnet, er det avgjørende viktig å øke verdiskapningen i norsk næringsliv. Norsk økonomi står overfor betydelige utfordringer ved at vi får et økende antall eldre samtidig som inntektene fra olje- og gassvirksomheten ventes å bli redusert. Denne utfordringen kan vi bare løse dersom vi klarer å øke verdiskapningen i de delene av næringslivet som ikke er basert på olje og gass. Fiskerinæringen er Norges nest største eksportnæring. Næringen har store utviklingsmuligheter. En videre utvikling og økt verdiskapning i fiskerinæringen vil være et viktig bidrag til vekst i den ikke-petroleumsavhengige delen av næringslivet. Samtidig vil en utvikling i næringen være et bidrag til aktivitet, sysselsetting og bosetning i kystområdene. Dette er i seg selv et viktig mål. Disse medlemmer ser det derfor som viktig å legge til rette for en videre utvikling av norsk fiskerinæring.

Disse medlemmer ser behov for fornyelse både innen fiskeflåten og fiskeindustrien slik at næringen kan være best mulig rustet til å utnytte de vekstmulighetene som finnes. Disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen vurderer behovet for ytterligere virkemidler og tiltak for å bidra til en slik fornyelse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknadene fra Senterpartiet om fabrikktrålerflåten. Disse medlemmer vil peke på at økningen i fabrikktrålerflåten ble muliggjort ved at Senterpartiet sikret flertall for Regjeringen Willochs forslag til endring av frysekonsesjonsloven.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at FAO mener at med en årlig totalfangst på rundt 100 mill. tonn fisk så er samtlige av verdens 17 fiskerisoner nå utnyttet fullt ut - eller overbeskattet. Disse medlemmer viser til at både før og etter at 200 n. mils økonomiske soner ble innført i 1978 har det foregått et betydelig overfiske i internasjonale farvann og i økonomiske soner der det ikke har vært opprettet et tilfredsstillende forvaltningsregime og kontroll. Årsaken til overfisket er i hovedsak knyttet til en ukontrollert utbygging av havgående fabrikkskip fra mange fiskerinasjoners side. Problemene vi har stått overfor i « Smutthullet » de senere årene illustrerer dette klart, der en internasjonal trålerflåte med fartøy fra Island som hovedaktører har påført torskebestanden i Barentshavet en betydelig overbeskatning. I likhet med situasjonen i mange andre land står EU nå i en situasjon med en betydelig overkapasitet i flåten. Forskningen på havets ressurser har heller ikke stått i forhold til behovet som et økende internasjonalt fiskepress har forårsaket.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil peke på at norsk fiskeripolitikk i en tidlig fase har bidratt til denne overkapasiteten i norske fiskeriområder. Disse medlemmer har merket seg at fiskeriministeren i følge media mener at det må bygges flere fabrikkskip, da dette gir større lønnsomhet. Etter disse medlemmers syn bygger dette på myten om at fabrikktrålerflåten er den mest lønnsomme delen av fiskerinæringen. Disse medlemmer viser til budsjettnemnda for fiskerienes lønnsomhetsundersøkelse for fabrikktrålerne i perioden 1987-1994. Regnskap, årsberetninger og revisorberetninger for flere fabrikkskip viser at flåten har gått med store underskudd i denne perioden. Disse medlemmer viser til at dette var en periode med svært lave torskekvoter og hvor fiskeflåten generelt hadde dårlig lønnsomhet. Disse medlemmer viser til at det fra flere hold har blitt hevdet at det vil være lønnsomt å flytte fiskeindustriproduksjonen til havs - til fabrikktrålerne. Disse medlemmer mener en slik utvikling vil ha meget uheldige konsekvenser for bosetting og næringsliv langs kysten.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke nødvendigheten av å få opprettet internasjonale rettssystemer for rettigheter og forvaltning av fiskeressursene som ivaretar kystbefolkningens rettigheter til å utnytte disse.

Disse medlemmer vil legge opp til en politikk som skal videreutvikle våre konkurransefortrinn med nærhet til fiskeressursene.

Disse medlemmer mener at en variert fiskeflåte, med hovedvekt på kystflåten i ett samspill med en havgående flåte, sammen med en fleksibel fiskeindustri med små og mellomstore anlegg, er en kombinasjon som gir størst avkastning fra fiskeriene. Regjeringens sentraliseringspolitikk, som nå forsterkes, innebærer at konkurransefortrinnene tas vekk. Dette krever til overmål store offentlige bevilgninger.

Disse medlemmer mener at en framtidsrettet fiskeri- og oppdrettsnæring må være basert på kunnskap, fornuftig styring, lokalt eierskap og utnyttelse av de fortrinn Kyst-Norge har gjennom sin spredte infrastruktur. All ny forskning bekrefter at dette vil være en strategi som sikrer en langsiktig forvaltning av fiskebestandene og gir god lønnsomhet i fiskerinæringen. Dette forutsetter at en har spredt bosetting langs kysten.

En kapitalintensiv og ensrettet sentralisert næring på sjø og land, vil gi dårligere lønnsomhet, øke presset på ressursene og gi større sårbarhet. En økologisk og økonomisk riktig utnyttelse av norske fiskeressurser forutsetter altså at bosetting og næringspolitikk har en desentralisert struktur.

Disse medlemmer mener at dette må ligge til grunn for utviklingen av flåtestruktur og foredlingsindustri. Det er ikke størrelse i industrien som er avgjørende, men fleksibilitet i forhold til marked og produkt.

Disse medlemmer viser til at markedet stiller stadig større krav til produktene. Det må være fleksibilitet i håndtering av forskjellig type fisk i forskjellig størrelse, og det må satses på et bredt produktspekter hvor ferske produkter har en sentral plass. En markedsorientert produksjon som kan fylle kundenes behov utover en standardisert blokkproduksjon er derfor nødvendig. Dette skaper muligheter for kystflåten og små- og mellomstore foredlingsbedrifter til å utnytte sine komparative fortrinn.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil framheve betydningen av lokalt eierskap i fiskeindustrien. Fjerneie vil føre til at overskudd trekkes ut fra bedrift og lokalsamfunn, med det resultat at ressurser som skal sikre den totale infrastrukturen forsvinner. Lokalt eierskap i regioner som er rike på ressurser er absolutt nødvendig for å unngå dette.

Disse medlemmer mener at kystflåten og den havgående flåten må være tilpasset behovet for utnyttelse av fiskeressursene som det flåten er bygd for å beskatte innenfor norske grenser og i Svalbardsonen. Den langsiktige ressurssituasjonen tilsier etter disse partiers syn en viss kapasitetsreduksjon i havfiskeflåten. Innføring av enhetskvoter for denne flåtegruppe kan være et virkemiddel for å tilpasse kapasiteten. Fartøy som leverer fangsten til foredling i land må prioriteres.

Disse medlemmer går imidlertid klart imot innføring av en enhetskvoteordning for kystflåten.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil følge opp den politikken som er skissert ovenfor, og viser til sine merknader og forslag under de ulike underpunktene til kapittel 10.3 og denne innstillingen for øvrig.

Disse medlemmer vil peke på det faktum at fiskeindustrien i Nord-Norge, og spesielt i Finnmark, er inne i en økonomisk krise midt i en periode med rikelig tilgang på fisk av god kvalitet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det er kommet fram mange forklaringer på at en slik situasjon kan oppstå samtidig som tilgangen på fisk totalt sett i verden er fallende. Det er blitt hevdet at årsaken er konjunkturnedgang, at havfiskeflåten fører til at markedet oversvømmes av fisk, at annen hvitfisk fortrenger torsk i markedet, at havfiskeflåten undergraver eksistensen til kystflåten i nord, og at fiskerne forlanger for høye priser for råstoffet.

Disse medlemmer mener det er for enkelt å hevde at slike forhold alene ligger bak det økonomiske uføret som mange nordnorske fiskeforedlingsbedrifter er kommet opp i. Dagens problemer har trolig mest historiske årsaker, og knytter seg til den sentraliserte foredlingsindustrien som er et resultat av en utvikling over lang tid, blant annet med stor avhengighet av ett enkelt produkt, og liten kontakt med de nye markedene for fiskeprodukter som en følge av dette.

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det er grunnlag for å foreta nærmere analyser av situasjonen.

Disse medlemmer vil framheve at Norge eksporterer ca 90 % av samlet fangst og produksjon. Det er derfor avgjørende å ha kjennskap til utviklingen i markedene og å utvikle nye markeder, for å skape stabilitet og økt verdiskaping. Disse medlemmer vil derfor foreslå et eget program for markedsforsking.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

« Stortinget ber Regjeringen om å gi et uavhengig fiskerifaglig forskningsmiljø i oppdrag å analysere fiskeriene i Nord-Norge, spesielt Finnmark, for å:

-	klarlegge faktorer som har bidratt til at fiskeforedlingsindustrien ikke er lønnsom selv i tider med god råstofftilgang,

foreslå tiltak som kan bringe fiskerinæringen over i en mer offensiv fase i forhold til nye markeder for fiskeprodukter. Det etableres i tillegg et program for markedsforsking med et eget programstyre, der næringen, fiskersiden, tilvirkerleddet og eksportleddet, forskerne og fiskerimyndighetene er representert. »

Kap. 1050	Diverse fiskeriformål
	76 (ny) Analyse av fiskeriene i Nord-Norge/
	Markedsforskningsprogram,
	bevilges med	kr	10.000.000

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at det overordnede mål for fiskeripolitikken må være at fiskerinæringen markedsrettes og gjøres uavhengig av offentlige tilskudd. Disse medlemmer mener det viktig å legge et langsiktig perspektiv til grunn ved vurdering av trusler og muligheter for næringen, og ikke la de mer kortsiktige behov styre retningen for innsatsen. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at fiskerinæringen er en vekstnæring som har stor betydning som eksportnæring. Disse medlemmer mener det er avgjørende at næringen gis forutsetninger for å utnytte sitt potensiale. Disse medlemmer viser til at et viktig virkemiddel i denne sammenheng vil være innføring av omsettelige kvoter, som gir en mulighet for effektivisering av fiskeflåten. Videre mener disse medlemmer at en fornying av fiskeflåten er høyst påkrevet.

Disse medlemmer mener fiskerinæringens potensiale må utløses ved en effektivisering av de ulike delene av verdikjeden og i forholdet mellom dem, fra opptak av ressursene i havet til salg til forbruker.

Disse medlemmer mener videre at det vil være nødvendig med en utvikling i retning av økt grad av samarbeid og vertikal integrasjon både på fangst- og foredlingssiden for at næringen skal kunne være konkurransedyktig i fremtiden. På fangstsiden er således råfiskloven og innholdet i denne av stor betydning. I denne sammenheng vil disse medlemmer fremheve forslaget om å innføre en ankeinstans mellom partene i prissamarbeidet.

Disse medlemmer mener at et av hovedproblemene i fiskeindustrien i dag er den manglende markedstilpasningen som fremkommer som et resultat av at fiskerne gjennom sine salgslag har hjemmel til selv å fastsette prisen på råstoffet. Resultatet av en feilaktig prissetting vil kunne være at man ikke får en optimal kanalisering av fiskeråstoffet på de ulike anvendelser i forhold til de reelle markedsmulighetene og i forhold til naturlige forutsetninger langs kysten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at de betydelige problemene som har oppstått for fiskeindustrien - særlig for Finnmark - har sin bakgrunn i flere forhold. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstrepartis fiskeripolitikk er i tråd med tilrådningene i Agenda 21 fra Rio-konferansen i 1992 der behovet for en omlegging fra havfiske til kystfiske ble understreket. Disse medlemmer legger vekt på at fisket i Finnmark må være basert på kystfiske og mindre båter, og det må fortsatt være mulig å kombinere fiskeryrket med andre yrker. Samtidig er det etter disse medlemmers oppfatning nødvendig å øke fleksibiliteten i de nåværende fiskeribedriftene, slik at de lettere kan tilpasse seg endringer i markedsforholdene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at FAO mener at med en årlig totalfangst på rundt 100 mill. tonn fisk, så er fiskeriressursene i samtlige av verdens 17 fiskerisoner nå utnyttet fullt ut - eller overbeskattet. Disse medlemmer mener mye av denne utviklingen kan spores tilbake til at havfiskeflåten har tatt en stadig større andel av fiskeriressursene. Disse medlemmer vil peke på at også norsk fiskeripolitikk har bidratt til denne utviklingen ved at deler av politikken har vært basert på myten om at fabrikktrålerflåten er den mest lønnsomme delen av fiskerinæringen. Regnskap, årsberetninger og revisorberetninger for flere fabrikkskip viser at flåten har gått med store underskudd. Disse medlemmer viser til at det fra flere hold har blitt hevdet at det vil være lønnsomt å flytte fiskeindustriproduksjonen til havs - til fabrikktrålere. Disse medlemmer mener en slik utvikling vil ha meget uheldige konsekvenser for bosetting og næringsliv i Finnmark. Disse medlemmer stiller seg for øvrig negative til den omleggingen av norsk fiskeripolitikk som fiskeriministeren varsler i Dagens Næringsliv 24. mai 1996, der det pekes på at « hele poenget er å gjøre det mulig å flytte fangstkvoter fra ett fartøy til et annet for å konsentrere fiskekvoter på færre fartøyer, mot at de overflødige fartøyene sendes ut av norsk fiske. » Disse medlemmer vil advare mot en slik utvikling, og viser for øvrig til sine merknader under de ulike underpunktene til kap. 10.3.

Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil peke på at Rød Valgallianses fiskeripolitiske målsetning er å bevare og bygge opp fiskeressursene og opprettholde kystflåten som ryggraden i norsk fiskerinæring, spesielt i Finnmark. Den viktigste oppgaven i fiskeripolitikken framover er å bevare den nasjonale kontrollen over fiskeressursene, og bygge opp fiskestammene som er trua. Den største trusselen mot økologisk forsvarlig fiske ligger i et medlemskap i Europa Unionen.

Dette medlem mener at den økende kapitaliseringa av fisket som nå pågår er et blindspor, og et av de største hindra for å legge opp til en distriktsvennlig og økologisk forsvarlig fiskeripolitikk. Utviklinga av en fabrikktrålerflåte og Regjeringas sentraliseringspolitikk er det verste utslaget av denne utviklinga. Interessene til vanlige folk står i sterk motstrid til kapitalens ønsker om stor kortsiktig profitt. Dette medlem mener det derfor trengs omfattende kontrolltiltak og sterk regulering av havfiske flåten.

Dette medlem viser forøvrig til sine merknader under de ulike underpunktene.

Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, mener hele fiskerinæringen, alt fra fangst til foredling og markedsføring av produktene, må gjennom en sterk markedstilpasning. Planøkonomiske etterlevninger, slik som Råfiskloven, må avvikles og kvotene må gjøres omsettelige. Gjennom i sterkere grad å gjøre næringen kommersielt interessant, vil man sette den bedre i stand til å utnytte sitt potensiale. Dette forutsetter tilførsel av såvel kunnskap og kapital, innsatsfaktorer som utløses dersom man foretar nødvendig deregulering og markedstilpasning.

Dette medlem har ingen tro på at offentlige støtte og tiltakspakker skal endre noe på den virkelighet fiskerinæringen i Finnmark lever i. Man må se i øynene at hverken næringens struktur eller landsdelens bosettingsmønster kan erklæres verneverdig, og at man ikke gjør landsdelen noe godt ved å videreføre en politikk som fortsatt synes å ta sikte på nettopp dette.

Dette medlem ser på Regjeringens forslag til tiltak som en videreføring av en linje som har vist seg å være utilstrekkelig og kortsiktig. Dette er ikke bærekraftig og vil ha som eneste konsekvens at staten må fortsette sin ukritiske ressurstilførsel til næringen og landsdelen i overskuelig fremtid. Dette medlem vil stemme imot ethvert nytt tiltak som tar sikte på å motvirke konsekvensene av at flertallet hverken evner eller våger å gjøre noe med de grunnleggende problemer næringen sliter med.

10.3.2 Økte rammer til investeringstilskudd i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

Sammendrag

Fiskeindustrien har ikke alene økonomisk ryggrad til å gjennomføre de tiltakene som kreves for å oppnå en lønnsom og framtidsrettet virksomhet i Finnmark, og som kan sikre bosettingen. Det er derfor nødvendig med offentlig medvirkning, spesielt tilskudd, for at tiltakene skal kunne realiseres.

Problemene for fiskeindustrien i Finnmark er såvidt omfattende at de ikke kan løses innenfor SNDs ordinære rammer. Det foreslås derfor at det innenfor den økte rammen på 40,5 mill kroner innenfor SNDs virkemiddelapparat, avsettes 30,5 mill kroner som vil nyttes til investeringstilskudd for å bidra til realisering av investeringer som er nødvendige for å gjøre anleggene tilpasset framtidens utfordringer knyttet til rasjonell produksjon og evne til markedstilpassing. Mange av fiskeindustrianleggene i Finnmark har omfattende behov for å gjennomføre investeringer. Enkelte steder er det tilstrekkelig å modernisere eksisterende anlegg. Andre steder vil det være nødvendig å bygge nye anlegg.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under pkt. 6.4, jf. kap. 2425 post 51.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknad under pkt. 6.4 hvor disse medlemmer går inn for å bevilge 50 mill. kroner på ny post under kap. 1050 til prioriterte deler av fiskeindustrien. Hele beløpet avsettes til teknologi- og anleggsinvesteringer, samt til åpning av kondemnerte fiskemottak.

Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, kan ikke annet enn å bemerke det komiske i at man for å « oppnå en lønnsom og framtidsrettet virksomhet i Finnmark » påpeker at det er nødvendig med offentlig medvirkning, spesielt tilskudd, for at tiltakene skal kunne realiseres. Begrepsbruken er i beste fall forvirrende, da det siste vitterlig står i motstrid til det første. En virksomhet er ikke lønnsom med mindre den evner å forrente investeringene. Dertil må en virksomhet som evner å forrente investeringene forventes å kunne hente kapital andre steder fra enn over statsbudsjettet.

Dette medlem vil videre bemerke at fiskeindustrien i Finnmark aldri vil bli lønnsom og fremtidsrettet dersom flertallet i Stortinget skal dirigere etableringene gjennom subsidier alt etter hvor man ønsker bosetting.

10.3.3 Styrking av det 3-årige tiltaksprogrammet for fiskeindustrien

Sammendrag

De resterende 10 mill. kronene av rammeøkningen på 40,5 mill. kroner til SND foreslås tilført det 3-årige tiltaksprogrammet for fiskeindustrien, som forvaltes av SND. Styrkingen av programmet forutsettes innrettet særlig mot fiskeindustrien i Finnmark. Dette forutsettes å komme i tillegg til midler til Finnmark innenfor den opprinnelige rammen. Det 3-årige tiltaksprogrammet for fiskeindustrien, som ble igangsatt i 1995, omfatter tiltak rettet mot; nettverkssamarbeid, strategi- og ledelsesutvikling, produkt- og prosessutvikling, markedstiltak, kvalitetssikring og FoU-rettet virksomhet. Med den foreslåtte økningen vil rammen til dette programmet bli på 60 mill. kroner i 1996. I 1995 gikk bare 1,7 mill. kroner av rammen på 90 mill. kroner til bedrifter i Finnmark. Hovedårsaken var at få bedrifter i fylket søkte om støtte. Av årets opprinnelige bevilgning på 50 mill. kroner til det treårige tiltaksprogrammet er foreløpig bare en liten del disponert, og det er foreløpig ikke bevilget midler til bedrifter i Finnmark.

For å stimulere til at fiskeindustribedrifter i Finnmark utvikler nye samarbeidsformer og gjennomfører nødvendige utviklingstiltak, vil SND arbeide på en mer oppsøkende måte overfor bedriftene i Finnmark enn det som er gjort til nå. Det vil også kunne bli nødvendig å se på regelverket for å sikre at ordningen får virkning overfor Finnmark.

Det vises til nærmere omtale under Kommunal- og arbeidsdepartementet, jf kap. 2425 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene, post 51 Distriktutviklingstilskudd, fond.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under pkt. 6.4, jf. kap. 2425 post 51.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til merknad under pkt. 6.4. hvor disse medlemmer går inn for å bevilge 50 mill. kroner på ny post under kap. 1050 til prioriterte deler av fiskeindustrien. Beløpet avsettes til teknologi- og anleggsinvesteringer samt til åpning av kondemnerte fiskemottak. Disse medlemmer viser for øvrig til pkt. 10.3.1 hvor en under kap. 1050 Diverse fiskeriformål ny post 76 Analyse av fiskeriene i Nord-Norge/Markedsforskningsprogram, foreslår bevilget 10 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at det 3-årige tiltaksprogrammet for fiskeindustrien ikke kan være tilpasset behovet generelt eller i Finnmark spesielt. Bare 1,7 mill. kroner av rammen på 90 mill. kroner gikk til bedrifter i Finnmark i 1995. Av bevilgningen på 50 mill. kroner i 1996 er bare en liten del disponert, og det er ikke bevilget midler til bedrifter i Finnmark. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be departementet om å revurdere nytten av programmet før det er gjennomført en grundig analyse som foreslått under kap. 1050 Diverse fiskeriformål. På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot økningen på 10 mill. kroner til det 3-årige tiltaksprogrammet for fiskeindustrien.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at programmet skal bidra til en mer markedsrettet fiskerinæring, og er derfor enig i forslaget. Disse medlemmer vil imidlertid vise til at en gjennomgripende markedstilpasning først kan oppnås gjennom en endring av systemet for prisfastsetting på råfisk, jf. merknadene over.

Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, mener tiltaksprogrammet for fiskeindustrien i Finnmark har liten eller ingen nytteverdi. Så lenge politikken på dette området preges mer av ønsket om å opprettholde bosetting og sysselsetting enn et ønske om å utvikle en effektiv og lønnsom fiskerinæring, vil ytterligere kapitalinnsprøytning ha marginal betydning for markedstilpasningen. Snarere vil slike tilskudd føye seg pent inn i den endeløse rekken av ressursødende tiltak i landsdelen.

Dette medlem viser for øvrig til sine merknader under 10.3.1 og 10.3.2 foran.

10.3.4 Førings- og pakketilskudd

Sammendrag

Ut fra dagens situasjon er det grunn til å forvente at behovet for føringstilskudd vil være større i inneværende år enn i 1995 og fiskeristøttebevilgninger foreslås økt med 18 mill kroner til føring av fisk og eventuelt også til iverksetting av andre tiltak som kan fremme en hensiktsmessig gjennomføring av fisket og til bedring av omsetningsforholdene.

Det foreslås at bevilgningen under kap. 1040 Til gjennomføring av fiskeriavtalen, post 70 Tilskudd til støtte av fiskeriene m.m, kan overføres, økes med 18 mill. kroner fra 70 mill. kroner til 88 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil vise til at behovet for føringstilskudd vil være stort også på andre deler av kysten og vil derfor forslå en økning av bevilgning med 5 mill kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 1040	Til gjennomføring av fiskeriavtalen
	70 Tilskudd til støtte av
	fiskeriene m.m, kan overføres,
	forhøyes med	kr	23.000.000
	fra kr 70.000.000
	til kr 93.000.000

Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil bemerke at de beste tiltak myndighetene kan gjennomføre for å « fremme en hensiktsmessig gjennomføring av fisket og til bedring av omsetningsforholdene », vil være å avvikle Råfiskloven og gjøre kvotene omsettelige.

Dette medlem er motstander av næringssubsidier i alminnelighet, og vil stemme imot at kap. 1040, post 70 økes med 18 mill. kroner.

10.3.5 Omstilling til større kystfartøy

Sammendrag

Fiskeridepartementet ser det som viktig at Finnmark får styrket leveransene fra egne fiskebåter. Det er i den sammenheng viktig at flåtestrukturen i Finnmark endres i retning av en større andel større kystfartøy. Dette vil gi større avsetningsmuligheter for råstoff og styrke grunnlaget for bedrifter i lokalsamfunn med liten råstoffbase i den hjemmehørende flåten. Egenkapitalsituasjonen ved investering i fiskefartøy i Finnmark er vanskelig. Regjeringen foreslår derfor at det avsettes 10 mill. kroner til den tidligere ordningen med tilskudd til utviklingstiltak i fiskerinæringen i Finnmark. Tilskuddet kommer i tillegg til den generelle landsdekkende ordningen med kontraheringstilskudd. Det vil bli utarbeidet egne retningslinjer for ordningen. Ordningen vil bli administrert i samarbeid mellom Finnmark Fylkeskommune og Statens Fiskarbank.

På bakgrunn av dette fremmes det forslag om at det i statsbudsjettet for 1996 bevilges 10 mill. kroner under kap. 1050 Diverse fiskeriformål, post 78 Utviklingstiltak i fiskerinæringen i Finnmark, kan overføres.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet går inn for å utvikle denne delen av flåten uten at det går på bekostning av den mindre kystflåten. Disse medlemmer mener det ikke bør gis støtte til fartøyer over 90 fot under denne finansieringsordningen. Disse medlemmer viser for øvrig til generelle merknader under pkt. 10.3 samt pkt. 10.11 Gjennomgang av problemstillinger med betydning for fornyingstakten i den norske fiskeflåten.

Komiteens medlemmer fra Høyre er positive til den foreslåtte bevilgning til omstilling til større kystfartøy. Jamfør merknadene over mener disse medlemmer også at det er nødvendig med en utvikling mot økt grad av samarbeid og vertikal integrasjon for å øke lønnsomheten og konkurransedyktigheten i næringen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er enige i behovet for en omstilling til større kystfartøy, men vil understreke at det må gjelde en begrensning i størrelsen på disse fartøyene. Disse medlemmer mener det ikke bør gis støtte til fartøyer over 90 fot. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti en rekke ganger har pekt på behovet for en fornying av kystfiskeflåten, og har foreslått at det opprettes et eget kystfiskeflåtefond som skal bidra til å sette i verk et fornyingsprogram for denne flåten.

Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme imot Regjeringens forslag under kap. 1050 post 78.

Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, ser klare fordeler i at det skjer en omstilling til større kystfartøy. Dette medlem kan imidlertid ikke se hvilke forhold som nødvendiggjør at en slik utvikling subsidieres over statsbudsjettet. Dette medlem kan heller ikke se at det er avgjørende for fiskeindustrien i Finnmark at slike fartøy er hjemmehørende i fylket.

Dette medlem mener en gjennomført markedstilpasning av fiskerinæringen, herunder avvikling av Råfiskloven, vil gjøre det kommersielt interessant å investere såvel i fartøy som fiskeindustri. Strukturrasjonalisering vil skje såvel til sjøs som på land og lønnsomhetsorienteringen vil øke. Hovedgrunnen til at kriser og behov for subsidier oppstår under dagens regime er at stortingsflertallet i all sin befatning med fiskerinæringen tenker distriktspolitikk og ikke næringspolitikk.

Dette medlem motsetter seg ytterligere subsidiering og vil stemme imot at det bevilges ytterligere 10 mill. kroner under kap. 1050, post 78.

10.4 KAP. 2414 STATENS FISKARBANK

Post 01 Lønn og godtgjørelser og Post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

Det fremmes forslag om en reduksjon av driftsbevilgningene i Statens Fiskarbank på til sammen 750.000 kroner. Bevilgningen under post 01 Lønn og godtgjørelse foreslås redusert med totalt 300.000 kroner. Videre foreslås bevilgningen under post 11 Varer og tjenester redusert med 450.000 kroner. Reduksjonen skyldes blant annet innsparing som følge av overgang til aktuariell beregning av arbeidsgiverandelen for Statens Fiskarbank. Aktuariell beregning av arbeidsgiverandelen har ført til at arbeidsgivertilskuddet til Statens Pensjonskasse er satt ned fra 8 % til 5,4 % av bruttolønn med virkning fra 1. januar 1996.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 70 Tilskudd fiskebåtkontrakter, kan overføres

Sammendrag

Det er på statsbudsjettet for 1996 bevilget 34,5 mill. kroner til innenlandske kontraheringer av fiskefartøy. Det vises til Stortingets behandling av statsbudsjettet for 1996, og næringskomiteens kommentarer til St.prp. nr. 1 (1995-1996) for Fiskeridepartementet, jf. B.innst.S.nr.8 (1995-1996) og vedtak XIX hvor følgende ble uttalt:

« Flertallet vil be departementet redegjøre for Stortinget om behovet for fornying av fiskeflåten enten som egen sak eller i forbindelse med revidert stats- og nasjonalbudsjett for 1996, hvor også finansieringsordninger blir vurdert ».

       Det er foretatt en gjennomgang av ulike problemstillinger med betydning for fornyingstakten i den norske fiskeflåten, jf. nedenfor. På bakgrunn av denne gjennomgangen foreslår Regjeringen at bevilgningen under kap. 2414 Statens Fiskarbank, post 70 Tilskudd til fiskebåtkontrakter, kan overføres, økes med 15,5 mill. kroner fra 34,5 mill. kroner til 50 mill. kroner i statsbudsjettet for 1996.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemene fra Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, antar at det vil være hensiktsmessig å se bevilgningen til kontraheringstilskudd i sammenheng med det totale investeringsbehov som beregnes, og ber Regjeringen vurdere dette i kommende budsjetter.

       Flertallet slutter seg til Regjeringens vurderinger i proposisjonen. Flertallet mener imidlertid at bevilgningene til tilskudd til fiskebåtkontrakter bør økes med 15 mill. kroner utover Regjeringens framlegg, og tar opp følgende forslag:

Kap. 2414	Statens Fiskarbank
	70 Tilskudd til fiskebåtkontrakter,
	økes med	kr	30.500.000
	fra kr 34.500.000
	til kr 65.000.000

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Høyre, sammen med Senterpartiet og Kristelig Folkeparti i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1996 fremmet et forslag om øke kontraktsrammen for Statens fiskarbank tilsvarende en økning i kontraheringstilskuddet på 21 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til at disse medlemmer senest i B.innst.S.nr.II (1995-1996) fremmet forslag om at tilskuddsrammen til den innenlandske kontraheringen av fiskefartøy skulle økes til 50 mill. kroner. Blant annet med bakgrunn i den gjennomgang av problemstillinger med betydning for fornyingstakten i den norske fiskeflåten som foretas i proposisjonen vil disse medlemmer foreslå en ytterligere økning av tilskuddsrammen.

Disse medlemmer mener det er uheldig at norske og utenlandske kontrahenter forskjellsbehandles med hensyn til tilskudd til fiskebåtkontrakter.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

« Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av systemet for tilskudd til fiskebåtkontrakter med sikte på å fjerne forskjellsbehandlingen av norske og utenlandske kontrahenter. »

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader under pkt. 10.3.1 hvor disse medlemmer går inn for at våre konkurransefortrinn med nærhet til fiskeressursene videreutvikles og ikke fratas kysten gjennom en sentralisert flåtestruktur, samt forslagene til bevilgningen etter pkt. 10.11.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader ovenfor angående fiskeripolitikken, og behovet for et eget fornyingsprogram for kystfiskeflåten. Disse medlemmer vil ikke støtte bevilgninger til nybygging av store havgående fiskebåter i strid med en økologisk forsvarlig forvaltning av fiskebestanden. Disse medlemmer mener at det er kystfiskeflåten - fartøy under 90 fot - som må fornyes, ikke den havgående fiskeflåten.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

« Stortinget ber Regjeringen benytte bevilgede midler til innenlandske kontraheringer av fiskefartøy over kap. 2414, post 70 til kontrahering av fiskefartøy under 90 fot. »

Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, ser det ikke som noen naturlig oppgave for staten å subsidiere bygging av fiskebåter, og vil stemme imot ytterligere bevilgning på kap. 2414, post 70.

Dette medlem vil for øvrig bemerke at en deregulert fiskerinæring i seg selv ville gitt incentiver for økt tilførsel av kunnskap og kapital til næringen, hvilket igjen ville overflødiggjort subsidier.

Post 73 Dekning av tap m.m.

Sammendrag

Tapsrisikoen i Statens Fiskarbank er betydelig redusert de siste årene. En gjennomgang av utlånsporteføljen i Statens Fiskarbank, viser at det er grunn til å forvente en fortsatt gunstig tapsutvikling. På bakgrunn av dette foreslår Regjeringen at bevilgningen under kap. 2414 Statens Fiskarbank post 73 Dekning av tap m.m. reduseres med 5 mill. kroner fra 15 mill. kroner til 10 mill. kroner i statsbudsjettet for 1996.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse går inn for at det må gis rentefritak for de fiskerne som er kommet i en vanskelig situasjon i 1996 på grunn av de ekstraordinære forholdene. Disse medlemmer ber Regjeringen utferdige et regelverk raskt, slik at tvangssalg av båter kan forhindres. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot reduksjon av bevilgningene under kap. 2414 Statens Fiskarbank post 73 Dekning av tap m.m. med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« Stortinget ber Regjeringen gi de fiskerne som er hardest rammet av leveringsproblemer mulighet for rente- og avdragsfrihet i Statens Fiskarbank og Husbanken for 1996. »

Post 74 Rentedekning

Sammendrag

En gjennomgang av Fiskarbankens samlede utlånsmasse viser at det er en mindre andel ubetjent kapital enn tidligere antatt. Dette reduserer rentestøttebehovet med 4 mill. kroner. Samtidig foreslås renten på lån i Fiskarbanken redusert fra 7,5 % til 7 % fra 1. juli 1996. Dette øker rentestøttebehovet i 1996 med 4 mill. kroner. Samlet sett forblir rentestøttebehovet i 1996 uforandret.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om netto uendret bevilgning, samt nedsettelse av lånerenten i Fiskarbanken fra 7,5 % til 7,0 % fra 1. juli 1996.

Komiteen viser for øvrig til merknader i B.innst.S.nr.IV (1995-1996) pkt. 3.6.3.2.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse registrerer at Regjeringen nå forslår den rentesenking i Statens Fiskarbank som blant annet Senterpartiet foreslo i B.innst.S.nr.8 (1995-1996). Dette er en positiv utvikling, men disse medlemmer mener at renteutviklingen det siste halve år gir grunnlag for ytterligere nedsettelse av renten, for at Statens Fiskarbank skal være konkurransedyktig med andre finansieringsinstitusjoner. Disse medlemmer mener det ikke er rimelig med høyere rente i Statens Fiskarbank enn i Statens Lånekasse for utdanning, hvor det heller ikke kreves pantesikring.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« Renten i Statens Fiskarbank settes ned fra 7,5 % til 6,0 % fra 1. juli 1996. »

Kap. 2414	Statens Fiskarbank
	74 Rentedekning,
	forhøyes med	kr	8.000.000
	fra kr 20.800.000
	til kr 28.800.000

Disse medlemmer mener at den vanskelige situasjonen som mange fiskere i Finnmark er kommet i, gjør det påkrevd med flere ekstraordinære tiltak. Disse medlemmer mener at Statens Fiskarbank og Husbanken må gi rente- og avdragsfrihet for de fiskerne som er kommet i en vanskelig situasjon i 1996, jf. merknad og forslag under post 73 foran.

Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, kan ikke se at en statsbank som Fiskarbanken har eksistensberettigelse. Da det ikke synes å være flertall for snarlig avvikling av denne anakronisme, vil dette medlem støtte enhver løsning som stimulerer institusjonens kunder til å søke til andre banker og finansinstitusjoner.

Med bakgrunn i dette syn vil dette medlem stemme mot at renten i Fiskarbanken settes ned fra 7,5 % til 7,0 % fra 1. juli 1996. Som konsekvens av dette reduseres rentestøttebehovet med 4 mill. kroner. Det fremmes følgende forslag:

Kap. 2414	Statens Fiskarbank
	74 Rentedekning,
	nedsettes med	kr	4.000.000
	fra kr 20.800.000
	til 16.800.000

10.5 KAP. 1060 KYSTADMINISTRASJON

Post 11 Varer og tjenester

Etablering av et sjøvarslingssystem i Stad-farvannet

Sammendrag

Farvannet ut for Stad regnes som et av de mer utsatte på norskekysten. På denne bakgrunn har det blitt foreslått å bygge en 1.900 m lang sjøtunnel for skip gjennom Stadlandet, der dette er smalest, mellom Moldefjorden og Kjødepollen i Sogn og Fjordane ved grensen til Møre og Romsdal.

Fylkeskommuner på Vestlandet har søkt om statlig støtte på 6 mill. kroner til videre prosjektering av en skipstunnel gjennom Stadlandet. I St.prp. nr. 51 (1994-1995) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for 1995 redegjorde Regjeringen for status i saken:

« Regjeringen har til hensikt å få gjennomført et avgrenset prosjekt for ytterligere å få belyst vesentlige momenter i forbindelse med tekniske løsninger, økonomiske og finansielle forhold, miljømessige konsekvenser og sikkerhetsmessige aspekter ved Stad skipstunnel og for Stadfarvannet. I dette arbeidet vil de bli lagt vekt på nær kontakt med lokale faglige og politiske myndigheter... »

I Finanskomiteens Innst.S.nr.220 (1994-1995) ble det bl.a. uttalt:

« Fleirtalet forventar at saka om Stad skipstunnel vert lagt fram for Stortinget til handsaming i vårsesjonen 1996, og den ikkje vert ytterligare utsett. »

       Det er gjennomført et avgrenset forprosjekt i tråd med redegjørelsen i St.prp. nr. 51 (1994-1995). Forprosjektet viser at det kan gjøres forenklinger i forhold til premissene som lå til grunn for Transportøkonomisk institutts nytte-kostnadsanalyse. Blant annet synes det ikke lenger nødvendig at større skip trekkes gjennom tunnelen.

       Det avgrensende forprosjektet viser imidlertid ikke markert større nytte enn den som tidligere er beregnet, og kostnadene vil heller ikke kunne reduseres i vesentlig grad. Regjeringen er enig i at en skipstunnel kan gi økt sikkerhet for mindre fartøyer, men de midlene som en slik tunnel vil kreve, står etter Regjeringens mening ikke i forhold til den økning i sikkerheten som kan oppnås. På bakgrunn av resultatene fra forprosjektet og det som ellers er utredet i saken, herunder den nytten en skipstunnel kan ha for hurtigbåttrafikken, er Regjeringen kommet til at den ikke vil gå inn for at det bygges en skipstunnel ved Stad, og finner derfor heller ikke å ville støtte videre prosjektering som omsøkt.

       For å bedre sikkerheten for skipstrafikken generelt, og spesielt i utsatte områder er det ved SINTEF utarbeidet et prosjekt om sjøvarsling som i korthet går ut på å varsle sjøtrafikken om hvor det kan oppstå bølger som kan være farlige for skip, slik at de kan unngå de ekstreme påkjenninger som visse bølgeforhold skaper. Arbeidet er kommet så langt at det er mulig å gi både bølgevarsel og tilråding om eventuelle seilingskorridorer over utsatte områder.

       Regjeringen vil fremme forslag om at det bevilges 4 mill. kroner til videreutvikling og implementering av dette prosjektet i Stadfarvannet. Videreutviklingen og implementeringen vil omfatte utarbeidelse av matematiske modeller for bølgevarsler bygget på topografiske forhold på sjøbunnen og løpende værvarslingsdata fra Meteorologisk Institutt. Den løpende oppdateringen vurderes lagt til trafikksentralen på Fedje.

       Det er ventet at bølgevarslingen for Stadfarvannet vil kunne bli satt i drift i løpet av høsten. Driftsomkostninger for resten av året ligger inne i prosjektkostnadene.

       På bakgrunn av dette legger Regjeringen fram et forslag om å øke bevilgningen under kap. 1060 Kystadministrasjon, post 11 Varer og tjenester med 4 mill. kroner til implementering av en sjøvarslingsordning.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til at spørsmålet om prosjektering og bygging av Stad skipstunnel er en omfattende sak, og vil be om at Stortinget får seg forelagt dette som egen sak.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge prosjektet Stad skipstunnel fram som egen sak. »

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om økt bevilgning under kap. 1060 post 11 med 4 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, tar for øvrig redegjørelsene foran vedrørende skipstunnel gjennom Stad-landet til etterretning.

10.6 KAP. 1064 HAVNETJENESTEN

Post 30 Fiskerihavneanlegg

Avgrenset mudring i Svartnes havn

Sammendrag

       I tråd med Regjeringens framlegg i St.prp. nr. 51 (1994-1995) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for 1995 har det blitt foretatt ytterligere grunnundersøkelser i Svartnes havn med sikte på gjennomføringen av de mudringsarbeidene som var nødvendig for etablering av en base for F/S « Marjata ». Dette fartøyet krever mer dybde enn det som ellers legges til grunn i fiskerihavner. Lokaliseringsvalget for F/S « Marjata » var delvis begrunnet ut fra mudringsarbeidenes betydning for eventuelle næringsetableringer på Svartnes.

       Den samlede kostnadsrammen for mudring til 9 meters dybde ble anslått til 26 mill. kroner under forutsetning at det ikke var fjell som måtte sprenges bort. Av dette er det i statsbudsjettet for 1996 avsatt 8,5 mill. kroner. I tillegg kommer 2 mill. kroner i kostnadene forbundet med bruk av Kystverkets fartøyer.

       Etter utførte grunnundersøkelser er det påvist fjell i deler av havnen. Dette medfører at prosjektet vil ta lenger tid å gjennomføre, og koste mer. Det er anslått totalkostnader på 58 mill. kroner, og et alternativt avgrenset prosjekt til 37 mill. kroner.

       På bakgrunn av den betydelige økningen i kostnadsrammen for prosjektet synes det ikke lenger økonomisk forsvarlig å utføre mudring i Svartnes. Midlene foreslås kanalisert inn i en ekstraordinær satsing på tilrettelegging for næringsvirksomhet i Vardø kommune. På bakgrunn av dette foreslås bevilgningen under kap. 1064 Havnetjenesten, post 30 Fiskerihavneanlegg redusert med 8,5 mill. kroner i statsbudsjettet for 1996, mot en tilsvarende økning under Kommunal- og arbeidsdepartementet, jf. kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner, post 51 Regionale programmer for næringsutvikling. Det vises til en nærmere omtale av saken under Kommunal- og arbeidsdepartementet.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 6.5.

Post 33 Farleder

Statsregnskapet for 1995 - Overføring av ubrukt bevilgning

Sammendrag

       På grunn av en tidsforskyvning mellom inntekter og utgifter for oppdrag utført av Havnetjenesten, ble det i statsregnskapet for 1995 inntektsført til sammen 2.100.000 kroner mer enn de påløpte utgiftene. Det er i henhold til gjeldende regler for overføring ikke mulig å overføre den ubrukte bevilgningen uten at det på forhånd er innhentet merinntektsfullmakter. Da utgiftene vil påløpe i 1996 foreslås bevilgningen under kap. 1064 Havnetjenesten, post 33 Farleder økt med 2.100.000 kroner i statsbudsjettet for 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1064 post 33 med 2,1 mill. kroner.

10.7 KAP. 1070 ELEKTRONISKE NAVIGASJONSHJELPEMIDLER

Post 70 Tilskudd til utbygging og drift av Loran-C, kan overføres

Sammendrag

       Bevilgningen under denne posten dekker Norges andel av fellesutgiftene knyttet til det nordvesteuropeiske navigasjonssystemet Loran-C. Dette omfatter både driftsutgifter og investeringer. Etter en vurdering av de gjenstående investeringene i 1996, samt ubrukte bevilgninger fra 1995, foreslås bevilgningen til investeringer redusert med 1,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti vil peke på en forsterkning av det elektroniske navigasjonssystemet vil kunne bety en vesentlig forbedring av sikkerheten for skipsfarten langs kysten. Disse medlemmer vil stemme mot reduksjonen med ønske om en forsering av utbyggingen av Loran-C-systemet.

Post 71 Tilskudd til personellutgifter, Omega senderstasjon, kan overføres

Sammendrag

       Midlene under denne posten går til dekning av lønnsutgifter på Omega-stasjonen på Brattland. Stasjonen drives på grunnlag av avtale inngått mellom Norge og USA. Telenor er ansvarlig for driften av stasjonen, mens personellutgiftene dekkes over Fiskeridepartementets budsjett. I lys av regnskapet for 1995 og overføringen av ubrukte bevilgninger fra foregående år foreslås bevilgningen redusert med 150.000 kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

10.8 STATSGARANTERTE FISKELÅN I NORGES BANK

Sammendrag

       Regjeringen fremmer flere tiltak for å avhjelpe den vanskelige situasjonen for fiskerinæringen i Finnmark. En reduksjon av lånerenten for statsgaranterte fiskelån er også vurdert. Norges Bank frarår en slik rentereduksjon og peker bl.a. på at tiltaket vil ha liten effekt pga. lavt lånevolum.

       En vil peke på at statsgaranterte fiskelån gis bare til de tilvirkere i Nord-Norge som ikke oppnår kreditt i det ordinære bankvesen og vil således gjelde de mest utsatte fiskebruk. Selv om lånevolumet er begrenset vil en reduksjon i denne renten komme de svakeste bedriftene til gode og bidra til å kunne opprettholde mottaket. Regjeringen går derfor inn for at lånerenten på statsgaranterte fiskelån reduseres med 2 prosentpoeng i forhold til gjeldene retningslinjer. Tiltaket er ekstraordinært og foreslås avgrenset til å gjelde 2. halvår 1996. Fra 1. januar 1997 vil renten fastsettes slik Stortinget tidligere har vedtatt, jf. St.prp. nr. 1 (1994-1995), jf. forslag til vedtak.

       I samsvar med etablert praksis legges det opp til at inntektsbortfallet ved en ekstraordinær rentereduksjon blir inndekket, og at Norges Bank får kompensasjon for inntektsbortfallet slik at rentereduksjonen ikke får virkning for bankens resultat. Rentereduksjonen på 2 prosentpoeng vil gi en budsjettmessig virkning i 1996 på om lag 350.000 kroner på bakgrunn av dette foreslås bevilget 350.000 kroner under kap. 1040 Til gjennomføring av fiskeriavtalen, ny post 72 Rentedekning for statsgaranterte fiskelån i Norges Bank.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning og rentenedsettelse, jf. forslag XVIII.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til merknader i B.innst.S.nr.1 (1995-1996) hvor medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse gikk imot at statsgaranterte fiskelån avvikles for Nordland og Sør-Troms.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse støtter Regjeringens forslag om å senke lånerenten på statsgaranterte fiskelån med 2 % i forhold til gjeldende retningslinjer. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at Norges Bank, SND og private banker i samarbeid med Norges Råfisklag og produsentene, bør bidra til å lette presset på saltfisklagrene gjennom å bidra til finansiering av mellomlagring av saltfisken. Disse medlemmer vil videre peke på behovet for finansiering av drift av de mottaksstasjonene som kan komme i gang i Finnmark for å lette mottaket for den mindre kystflåten.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til at dette medlem tidligere har gått mot at det innvilges statsgaranterte fiskelån. Når Regjeringen nå foreslår at renten på disse nedsettes med to prosentpoeng, for øvrig mot Norges Banks råd, befester i grunn dette bare mistanken om at lønnsomhet i næringen ikke er hovedmålet med den statlige innsats. Dette medlem kan ikke forstå annet enn at strukturendringer, effektivisering og økt lønnsomhetsorientering både skal og må medføre at de svakeste bedriftene går inn. Når dette så igjen skal motvirkes gjennom intensivert rentesubsidiering på statsgaranterte lån, må det være grunn til å spørre om det overhodet finnes en langsiktig tanke for hvordan fiskerinæringen skal settes i stand til å stå på egne ben. Dette har ingen ting med næringspolitikk å gjøre, det er uttrykk for distriktspolitikk og kortsiktig velgerfrieri som ikke er bærekraftig på sikt.

       Dette medlem stemmer imot Regjeringens forslag til bevilgning og rentenedsettelse, jf. forslag XVIII.

10.9 KOSTNADS- OG INNTEKTSUTVIKLINGEN I LOSTJENESTEN

Sammendrag

       Ved behandlingen av St.prp. nr. 3 (1995-1996) Forslag om auka løyving på kap. 1066 Lostenesta og andre endringar på budsjettet for programkategori 16.60 Kystforvalting, ble det fattet følgende vedtak:

« Stortinget samtykkjer i at spesielt kystgebyr/losgebyr i 1995 og 1996 skal dekkja 100 % av utgiftene ved lostenesta. »

I tråd med dette legges det i statsbudsjettet for 1996 opp til at de samlede inntektene fra losgebyrene skal dekke utgiftene i 1996 og mindreinntektene i 1995. I forhold til regnskapstall for 1995, korrigert for merutgifter knyttet til refusjoner mv, var mindreinntektene i 1995 på i overkant av 5,2 mill. kroner.

Under behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (1995-1996) Saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 1996, jf. B.innst.S.nr.II (1995-1996) Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 1996 og om salderingen av statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1996, fattet Stortinget følgende vedtak:

« Stortinget ber Regjeringen komme med en evaluering og bred gjennomgang av det nye lossystemet som en egen sak i første halvår 1996, med sikte på å følge opp Stortingets forutsetning i Innst.S.nr.63 (1994-1995). »

       Regjeringen anser det som viktig å følge utviklingen i lostjenesten, og i det nye gebyrsystemet, som trådte i kraft med virkning fra 1. mai 1995. Selv om kort tid er gått fra iverksettelsen vil det legges fram for Stortinget en melding med en foreløpig evaluering av losplikt- og gebyrsystemet i vårsesjonen. På bakgrunn av de siste prognosene for kostnads- og inntektsutviklingen i lostjenesten vil det legges stor vekt på kostnadskontroll, og om nødvendig vil det bli iverksatt kostnadsreduserende tiltak.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

10.10 EVALUERING AV AVBEMANNINGEN AV FYR

Sammendrag

       Stortinget har bedt Regjeringen om å ta arbeidet med automatisering og avfolkning av fyrstasjonene langs kysten opp til ny vurdering med bakgrunn i nye behov som er påvist for overvåking av skipsfart, sikkerhet og miljø. Dette må foretas i forbindelse med en samlet gjennomgang av oppgaver og ansvarsfordeling for en bedre koordinering mellom ulike instanser som opererer innenfor miljø og sikkerhet langs kysten.

       På bakgrunn av dette er det gjennomført en slik vurdering, og det foreligger i dag en rapport: « Vurdering av foretatt avbemanning av fyr. » Rapporten er sendt på høring til en lang rekke etater og institusjoner, med høringsfrist 15. juli 1996. Etter en gjennomgang av høringsuttalelsene vil Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en nærmere redegjørelse for evalueringen av avbemanningen av fyr.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

10.11 GJENNOMGANG AV PROBLEMSTILLINGER MED BETYDNING FOR FORNYINGSTAKTEN I DEN NORSKE FISKEFLÅTEN

10.11.1 Sammendrag

Innledning

       Det vises til Stortingets behandling av statsbudsjettet for 1996, og næringskomiteens kommentarer til St.prp. nr. 1 (1995-1996) for Fiskeridepartementet, jf. B.innst.S.nr.8 (1995-1996) og vedtak XIX:

       Det er foretatt en gjennomgang av utviklingen i fiskeflåten de siste ti år med hovedvekt på endringer i rammebetingelsene, ressurssituasjonen, aldersstrukturen og lønnsomheten i fiskeflåten. Det er også tatt med en kort oppsummering av noen av de investeringstøtteordninger som gjelder for andre næringer og i andre land. Med bakgrunn i dette er det nevnt enkelte sentrale utfordringer som fiskeflåten ventes å stå overfor i tiden fremover, samt at det er foretatt en drøfting av fornyelsesbehovet.

Den norske fiskeflåten

Fiskerinæringens rolle og status

       En av hovedmålsetningen med norsk fiskeripolitikk er å skape en bærekraftig og lønnsom fiskeri- og havbruksnæring, og gjennom dette bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, sikre folk trygge og gode arbeidsplasser og øke næringens lønnsevne, samt trygge ferdselen på sjøen. Norsk fiskerinæring har særlige fortrinn og gode forutsetninger for å kunne bidra til økt verdiskapning og sysselsetting langs kysten. En av Fiskeridepartementets viktigste utfordringer er derfor å lage rammebetingelser som bidrar til å sikre ny virksomhet langs kysten.

       Den norske fiskeflåten består i dag av ca 14.000 merkeregisteret fartøy hvorav drøyt 3.000 helårsdrevne fiskefartøy over 8 meter. Ca 16.000 personer har fiske som hovedyrke. Førstehåndsverdien på fisk var i 1995 på 8,3 mrd. kroner. Fiskeriene er Norges andre største netto eksportnæring. I 1995 eksporterte vi fisk for 20,1 mrd. kroner, mens det på innenlandsmarkedet ble omsatt fisk for over 5 mrd. kroner.

       Flåteleddet har en helt sentral plass i fiskerinæringen og en viktig rolle å spille i arbeidet for å skape en bærekraftig og lønnsom fiskerinæring. Videre har flåteleddet stor betydning for sysselsettingen og bosettingen i distriktsnorge da store deler av fiskeflåten er lokalisert i regioner hvor sysselsettingsalternativene er svært begrenset. En fornuftig ressursforvaltning som grunnlag for god lønnsomhet i fiskeflåten er en helt avgjørende faktor for å sikre trygge arbeidsplasser og for å opprettholde sysselsettingen i distriktene.

Endringer i rammebetingelsene for fiskeflåten i perioden 1985 til 1995 - Reguleringer

       I dag reguleres innsatsen i flåteleddet og uttaket av ressursene etter et detaljert regelverk:

-	adgangsbegrensninger på å delta i fisket gjennom konsesjonsordninger og andre adgangsbegrensende ordninger

-	kvoteregulerte fiskerier ved totalkvoter, gruppekvoter, fartøykvoter etc.

       Bakgrunnen for det store oppbudet av lover og regler, er myndighetenes behov for å styre kapasitet i flåten og hindre et overfiske på fiskebestandene.

       Endringene i rammebetingelsene innenfor reguleringene og konsesjonsregelverket er først og fremst knyttet til introduksjonen av deltakerbegrensningen i kystfisket etter norsk arktisk torsk, gjennom innføring av fartøykvoteordningen (fra 1990) og innføring av enhetskvoteordninger i deler av den konsesjonspliktige havfiskeflåten (torsketrål i perioden 1990-94, reketrålere med Grønlandskvote fra 1994). Det er også foretatt revisjon av regelverket for de viktigste konsesjonsgruppene midt på 80-tallet (reketrål i 1984, torsketrål i 1986, nordsjøtrål i 1987, ringnot i 1987 og 1988).

Utskiftningstakten

       I 1985 opphevet Fiskeridepartementet forbudet fra slutten av 70-årene mot nybygging innenfor deler av den konsesjonspliktige havfiskeflåten (ringnotfartøy, torsketrålere og reketrålere). Dette sammen med positive prognoser for torskebestanden og gunstige finansieringsmuligheter førte til en betydelig investeringsbølge i fabrikktrålerflåten 1986 og 1987. For å unngå ukontrollert kapasitetsøkning ble det i 1988 innført rammestyring i den konsesjonspliktige flåten over 30 meter (nordsjøtrål, ringnot, torsketrål og reketrål). Ordningen gjelder for nybygg, større ombygginger og import av fartøy. Utskiftningsrammen er et viktig styringsredskap for fiskerimyndighetene på kapasitetssiden, og er innført for å sikre en jevn utskiftning i den norske fiskeflåten. Det er ikke aktuelt å slippe fri nybyggingen, fordi det kan føre til en svært konsentrert nybygging og kapasitetsoppbygging innenfor enkelte fartøygrupper. I 1996 ble ordningen endret til å omfatte alle konsesjonspliktige fartøy over 34 meter. Nedenfor følger en oversikt over utviklingen i utskiftningsrammen i perioden fra 1988 og frem til i dag.

	1988	1989	1990	1991	1992	1993	1994	1995	1996
Utskiftingsramme	600	600	400	300	300	300	400	700	700
(mill. kr)

Støtte til investeringer i fiskeflåten

Offentlig støtte og engasjement i investeringer i fiskeflåten de siste tiårene har vært kanalisert gjennom ulike låne- og finansieringsordninger i Statens Fiskarbank. Bankens ordinære virkemiddelapparat omfatter:

-	investeringstilskudd og kontraheringstilskudd til kjøp av nybygg og større ombygginger

-	lån til kjøp av brukte fartøy, mindre ombygginger, fiskeredskaper, servicetiltak for fiskeflåten.

I tillegg administrerer banken en rekke særskilte ordninger. Fra 1986 ble det innført en egen finansieringsordning for fiskeflåten. Dette innebar en tillemping av de generelle skipsfinansieringsvilkårene, som ble overført på innenlandske leveringer av fiskebåter. Regjeringen satte som forutsetning at finansieringsordningen skulle rammestyres. Dette må sees i sammenheng med myndighetenes behov for å styre kapasiteten innenfor ulike fartøygrupper og regioner. På bakgrunn av en helhetlig vurdering av de økonomisk og regionalpolitiske aspektene ved prosjektene blir det fattet et vedtak på hvilke prosjekter som skal få kontraheringstilskudd. Det er ingen sammenheng mellom kontraktsrammen og utskiftningstaktsrammen. Nedenfor følger en oversikt over utviklingen i den årlige kontraktsrammen i perioden 1988 til 1996.

(Mill. kr)	1988	1989	1990	1991	1992	1993	1994	1995	1996
Kontraktsramme SFB	1.000	800	500	350	350	350	450	560	500
Søknader	1.724	1.436	704	515	502	750	774	1.040
Tilsagn	919	442	410	284	297	339	445	560

Den positive utviklingen i ressursene har ført til en ny optimisme i næringen, og man har de siste årene merket en økning i nybyggingsinteressen.

I tillegg til kontraheringstilskuddet er det også gitt investeringstilskudd til nybygging og ombygging av fiskefartøy innenfor enkelte grupper og regioner. I 1989 ble det innført en særskilt ordning med investeringstilskudd for fartøy hjemmehørende i Finnmark, for bl.a. å påvirke etterspørselen etter nybygg. Ordningen gav også anledning til kjøp av brukte fartøy.

Lånerenten i statsbankene har i perioder det siste tiåret ikke fulgt det generelle rentenivået. Dette resulterte bl.a. i at nærmere 35 % av kundemassen i Fiskarbanken i årene 1992 og 1993 gikk over til private kredittinstitusjoner med lavere lånerente.

Andre støtteordninger - fiskeriavtalen

Det siste tiåret har det vært utbetalt betydelige beløp over fiskeriavtalen til omstilling og kapasitetsreduserende tiltak i fiskeflåten. Dette har vært gjort i form av likviditetslån, rentedekning, gjeldssanering, kondemneringstilskudd, salgstilskudd, opplagsstøtte og garanti/tilskudd for fiske på fjerne farvann. Iverksettelsen av ordningene må ses i sammenheng med torskekrisen i på begynnelsen av 90-tallet.

Det har også vært satt av omstillingsmidler over støtteavtalen til flåteleddet for å motivere til forbedringer som kan bidra til bedre sikkerheten og arbeidsmiljøet ombord i fartøyene, linemekanisering samt energiøkonomiseringstiltak.

Fiskerinæringen er i dag tilnærmet subsidiefri. Støtterammen, som i 1985 var på 1375 mill. kroner, er i dag redusert til 70 mill. kroner, for øvrig i tråd med Hovedavtalen fra 1964 der en av målsettingene var å gjøre næringen uavhengig av statsstøtte. Gjennom EFTA-avtalen og senere EØS-avtalen forpliktet Norge seg til avskaffe flere av tilskuddsordningene innen 1994. Støtterammen for 1996 går i hovedsak til garantilott og føringstilskudd.

Omlegging av skattesystemet

Det nye skattesystemet som ble innført har ifølge næringen skapt visse endringer for næringsdrivende i fiskeriene. Blant annet falt muligheter for avsetninger bort, slik at overskuddet nå kommer til beskatning samme året. Prosessen rundt utskiftning av fiskefartøy vil gå over flere år. Spørsmål om ervervstillatelse og tilsagn om finansiering og kontraheringstilskudd vil måtte avklares før bygging av et nytt fartøy kan starte. Overskudd som ellers ville gått inn som egenkapital ved nyinvesteringer vil komme til beskatning i minst ett av de to årene som « byggeprosessen » varer. Videre er et av hovedprinsippene når det gjelder eierform at man må være aktive fiskere for å få ervervstillatelse. Foretak som ikke har aktive eiere betaler nå 28 % skatt av overskuddet, mens foretak med aktive eiere betaler mellom 28 og 49,5 %.

Utvikling i rente-, pris- og kostnadsnivå

Et annet mer generelt trekk som har hatt en positiv betydning for norsk fiskerinæring det siste tiåret er fallet i det generelle rentenivået og i pris-/kostnadsnivået. Rentenivået har gått ned fra ca 14 % i 1986 til dagens nivå på ca 6-7 %. Pris/kostnadsstigningen som midt på 80-tallet lå rundt 7-8 % er nå nede på 2-3 %.

Utviklingen i ressurssituasjonen

Ressurssituasjonen har bedret seg i løpet av den siste tiårsperioden, til tross for en midlertidig forverring rundt 1990 i torskesektoren (ressurskrisen). Oppfisket kvantumet fra de norske fiskerier er økt fra 2,1 mill. tonn i 1985 til 2,5 mill. tonn i 1995. I samme periode har fangstkvantumet økt med 17 % i torskefiskeriene og 23 % i sildefiskeriene. Innenfor torskesektoren er torskekvantumet økt med ca 50 %, hysekvantumet er tredoblet, mens rekefisket er mer enn halvert fra 1985. Kvantumet av lange og brosme er redusert med 40 %. Innenfor sildesektoren har sildefisket erstattet loddefisket. Makrellfisket har også fått større verdimessig betydning. Innenfor oppmalingsfiskeriene har det vært en betydelig opptrapping i fisket etter tobis og hestemakrell.

Etter 1990 har det skjedd en bedring i det totale ressursgrunnlaget innenfor både torske- og sildesektoren, noe som gjenspeiler seg i en bedret økonomi innenfor store flåten. Til tross for at fiskeflåten generelt sett har god lønnsomhet, sliter fortsatt deler av fiskeflåten med stor gjeldsbelastning, da spesielt kystfartøy i Troms og Finnmark.

Utviklingen i aldersstrukturen og lønnsomheten i fiskeflåten i perioden 1985 til 1994

Den norske fiskeflåten består i dag av 14.000 merkeregistrerte fiskefartøy, hvorav ca 3.000 helårsdrevne fartøy over 8 meter. I 1995 var gjennomsnittsalderen 29 år i fiskeflåten over 13 meter, mot 26 år i 1988. Gjennomsnittsalderen har først og fremst økt i Nord-Norge og sør for Hordaland.

Ved utgangen av 1995 var flåtens aldersstruktur som vist i følgende tabell:

	Totalt antall	bygget før 1975	bygget 1975-79	bygget 1980-84	bygget 1985-89	bygget 1990-95	Andel bygget etter 1985

under 8 meter	7.494	3.217	1.473	1.560	888	356	17 %
8-13 meter	5.063	2.950	1.092	1.110	663	248	18 %
13-19 meter	1.034	658	104	76	134	62	19 %
20-29 meter	251	150	38	27	29	7	14 %
30-39 meter	150	77	42	9	19	3	15 %
over 40 meter	204	108	40	1	47	8	27 %
Totalt	14.196	6.160	2.789	2.783	1.780	684	17 %

Investeringsnivået i fiskeflåten de siste 10-15 årene har ikke vært høyt nok til å erstatte kapitalslitet, og gjennomsnittsalderen i fiskeflåten har derfor økt. Dette har resultert i et økt behov for å oppgradere standarden, sikkerheten og arbeidsmiljøet i den norske fiskeflåten.

Utviklingen i gjennomsnittsalderen varierer fra fartøygruppe til fartøygruppe. Den er spesielt høy innenfor kystflåten over 13 meter, nordsjøtrålerflåten og de deler av ringnotflåten som ikke driver kolmulefiske. Gjennomsnittsalderen har i perioden også økt innenfor ferskfisktrålerflåten, rekefrysetrålerflåten og banklineflåten. I de øvrige fartøygruppene har gjennomsnittsalderen vært stabil eller blitt redusert.

Totalt sett har gjennomsnittsalderen stagnert, noe som i en viss grad skyldes nybyggingsaktivitet som har foregått i perioden. Det er bygget ca 457 fartøy (359 kystfartøy og 98 havgående fartøy) med statlig støtte de siste ti årene. I følge merkeregisteret pr 31. desember 95 var totalt bygget 2.464 fartøy i perioden 1985-95. Bortimot 100 % av fartøyene over 13 meter er bygget med støtte, mens kun 10 % av fartøyene under 13 meter er bygget med støtte.

Det har også vært iverksatt en del kapasitets- og omstillingstiltakene i perioden, for å lette virkningene av ressurskrisen på slutten av 80-tallet, og for å tilpasse kapasiteten i flåten til ressursgrunnlaget. Disse tiltakene har i stor grad vært med på å holde gjennomsnittsalderen stabil det siste tiåret. Formålet med ordningene var å få gamle og uhensiktsmessige fartøy ut av norsk fiske. Det ble til sammen utbetalt i overkant av 550 mill. kroner i kapasitetsreduserende tiltak, som resulterte i at omtrent 850 fiskefartøy er tatt ut av norsk fiske (152 fartøy i havfiskeflåten og 709 kystfartøy. I den siste ti års perioden har det også vært foretatt modernisering av 636 fartøy (353 kystfartøy og 283 havgående fartøy) med statlig støtte. Dette viser at det har vært foretatt betydelige oppgraderinger i flåten, noe som indikerer at standarden på den norske fiskeflåten er bedre enn det gjennomsnittsalderen på fartøyet skulle tilsi.

Lønnsomheten i fiskeflåten har variert sterkt i perioden, både innen og mellom flåtegrupper, og mellom ulike regioner av landet. Fraværet av loddefisket og økningen i sildebestanden har f.eks. ført til en sterk forskyvning av økonomisk aktivitet fra Finnmark til Lofotbassenget og sørover. Økonomien for ulike flåtegrupper har blitt berørt av denne utviklingen, og dette har også gitt virkninger i fiskeindustrien og andre næringer på land.

Det er spesielt to forhold som har hatt stor betydning for inntektsiden til flåten i den perioden vi ser på. For det første er den samlede helårsdrevne flåten redusert fra 4.200 til 3.000 helårsdrevne fartøy i perioden. Det er tatt ut betydelig kapasitet i den konsesjonspliktige del av flåten og i kystflåten. I den konsesjonsbelagte flåten er den frigjorte konsesjonskapasitet fordelt på gjenværende fartøyer eller tildelt andre fartøygrupper. Resultatet er at konsesjonsvolumet pr. enhet er økt. Innenfor de ikkekonsesjonsbelagte fiskerier har tilgjengelige ressurser kunne fordeles på færre fartøyer, med større kvote som resultat. Det andre forholdet av betydning for inntektssiden er økningen i kvotene for torsk, hyse og sild.

På utgiftssiden er utviklingen i rentenivået ved siden av utviklingen i drivstoffprisen de enkeltfaktorene som har hatt størst betydning for kostnadsreduksjonen i flåten. Likviditeten i flåten er betydelig styrket, mens egenkapitalen fortsatt er lav og soliditeten for svak.

Resultatet av den utviklingen som er beskrevet kan bl.a leses ut av de siste lønnsomhetsundersøkelser fra Budsjettnemnda for fiskeriene av 1994. For første gang i Budsjettnemnda historie var lønnsevnen pr. årsverk høyere enn arbeidsgodtgjørelsen pr. årsverk. I snitt var det dermed en akkumulasjon av egenkapital i flåten.

Støtteregimer i andre næringer og i andre land

Statlig støtte til investeringer i andre næringer i Norge

Nedenfor er det gitt en gjennomgang av tilskuddsordningene til rene investeringer til de ulike sektorene i norsk økonomi:

Økonomiske virkemidler til investeringer i fiskefartøy kanaliseres gjennom Statens Fiskarbank. Fiskeflåten har en ordning med kontraheringstilskudd til nybygging og ombygging av fiskefartøy. Støtten gis med inntil 9 % av nybyggingskostnaden og inntil 4,5 % av ombyggingskostnaden. Samlede investeringer må holdes innenfor en kontraktsramme på 500 mill. kroner i 1996, med en tilhørende bevilgning på 34,5 mill. kroner. Utover dette kan Fiskarbanken yte 1. og 2. prioritetslån. Rentesatsen er p.t. 7,5 %.

Investeringsstøtte til jordbruket skjer gjennom Landbrukets Utbyggingsfond og Statens Landbruksbank. Bygdeutviklingsmidlene (BU-midler) er det viktigste økonomiske virkemidlet i jordbruksavtalen for å få til en mer helhetlig næringsutvikling innenfor landbrukssektoren. « Myke » investeringer er vektlagt mer enn « fysiske » investeringer. Investeringstilskudd kan gis pr landbrukseiendom med inntil 30 % av godkjent kostnadsoverslag, maksimalt kr 150.000 i Sør-Norge og kr 180.000 i Nord-Norge og Namdalsregionen. I tillegg kan det gis rentefrie investeringslån med inntil 40 % av differansen mellom godkjent kostnadsoverslag og tildelt ordinært tilskudd. Investeringslånet kan ikke overstige 450.000 kroner i Sør-Norge og 480.000 kroner i Nord Norge og Namdalsregionen.

Innenfor skogbruket kan det av BU-midler gis tilskudd med inntil 40 % i private skoger og bygdeallmenninger til bygging av traktorveier som inngår i områdets samleveinett.

Investeringsstøtte i øvrige næringer, herunder fiskeoppdrett og fiskeindustri, kanaliseres gjennom SND. Hovedvirkemidlene er investeringstilskudd, bedriftsutviklingstilskudd, risikolån og garantier. Det kan gis distriktsrettede tilskudd til investeringer av varig karakter. Det kan også gis støtte til kjøp av brukte maskiner og brukt utstyr. Distriktsrettede tilskudd til bedriftsutvikling skal bidra til at nye bedrifter og nyetablerer får et best mulig grunnlag for å starte virksomheten og til at eksisterende bedrifter videreutvikles gjennom kompetanseheving, omstilling og nyskaping. Støttesatsene til investeringer varierer fra 15-35 % for store bedrifter, og fra 25-50 % for små og mellomstore bedrifter.

I tillegg ytes utviklingstilskudd, som hovedsakelig er landsdekkende, til å delfinansiere tiltak og prosjekter som kan bedre effektiviteten i norsk næringsliv. Støtten gis særlig til prosjekter og tiltak som bidrar til utvikling og nyetableringer, omstillinger, nettverksbygging og kompetanseutvikling. Når det gjelder risikolån og garantier bevilges midler til tapsfond med 25 % av lån og garanti.

Økonomiske strukturvirkemidler for fiskeflåten i andre land

For perioden 1994 til 1999 er det satt av nærmere 10,6 mrd. kroner innenfor FIUF (det Finansielle Instrument for Utvikling av Fiskeriene), og rundt 4 mrd. kroner i nasjonale midler til direkte flåterettede tiltak (Sverige og Finland er ikke inkludert). Til fornying og modernisering av flåten er det satt av ca 5 mrd. kroner i EU-midler og nærmere 1,7 mrd. kroner av nasjonale midler, slik at den totale summen av offentlig støtte blir i underkant av 6,7 mrd. kroner. Maksimal støttesats til nybygging og modernisering, inkl. andel fra EU, er 60 % av totalinvesteringen. I gjennomsnitt er det i de godkjente strukturprogrammene lagt til grunn en støttesats på 39 %

Til tilpasning av flåtekapasiteten er det satt av ca 5,6 mrd. kroner fra EU, og 2,3 mrd. kroner av nasjonale midler, til sammen 7,9 mrd. kroner.

Island - fiskerienes utviklingsfond

I mai 1994 vedtok man etter lang tids forarbeide å opprette et strukturfond for fiskerinæringa på Island. Fondet fikk navnet Fiskerienes Utviklingsfond, og overtok ved oppstarten formue og fordringer fra bl.a. et tidligere regionalfond. Regjeringen stilte til rådighet et lån på ca 400 mill. kroner (NOK) de to første år, men den videre drift av fondet skal finansieres gjennom en pålagt avgift. Avgiften er utformet slik at både flåten og fiskeindustrien på land skal bidra med midler til fondet. Begge betaler en fast avgift, og flåten skal i tillegg betale en avgift pr. enhet tildelt kvote f.o.m. det kvoteåret som begynner 1. september 1996.

Fondet har som formål å arbeide aktivt for å effektivisere, rasjonalisere og modernisere islandsk fiskeflåte og landindustri. Reduksjon av overkapasitet er utpekt som det hovedområde fondet skal legge størst vekt både på flåte- og landsida. Det kan gis tilskudd til kondemnering av fiskefartøy, og til oppkjøp og nedleggelse av bedrifter på land. I begge tilfeller skal det godtgjøres at kapasitetsreduksjonen er endelig, og at fartøyet/bedriften ikke fortsetter innenfor fiskeriene. I 1994 ble det betalt ut ca 80 mill. kroner i kondemneringsbidrag til 91 fartøy tilsvarende en reduksjon i BRT på ca 2 %.

Etter det en kjenner til har ikke Island offentlige støtteordninger til investeringer i fiskefartøy.

Norsk verftsstøtte - støtte til eksportleveringer av fiskefartøy

Norsk verftsstøtte er utformet slik at det gis støtte pr. kontrahert fartøy. Ordningen omfatter også eksportleveringer av fiskefartøy. Alle utenlandske fiskebåtredere som bygger nytt i Norge vil dermed automatisk nyte godt av at verftet får 9 % av kontraktssummen i støtte dersom kontrakten er over 80 mill. kroner. For kontrakter under 80 mill. kroner er støttesatsen 4,5 %. Det gis ikke støtte til byggingen av fiskefartøy under 100 BRT.

Det er forhandlet fram en avtale i OECD-regi om at verftsstøtten skal avvikles. Avtalen var ferdigforhandlet i 1995, og skulle ha trådt i kraft f.o.m. 1. januar 1996. Den er imidlertid ennå ikke ratifisert av partene.

Utfordringer i fiskerinæringen framover

Det overordnede mål innenfor fiskeriforvaltningen er å arbeide for å skape en bærekraftig og lønnsom næring. Økt lønnsomhet i fiskerinæringen er en av de viktigste forutsetningen for å kunne sikre arbeidsplasser og bosetting langs kysten.

En flåtemasse bestående av gamle og lite driftssikre fartøy hvor bl.a. hensynet til sikkerhet, arbeidsmiljø og kvalitetsbehandling av råstoffet mangler, vil i begrenset grad kunne gi lønnsomhet, og heller ikke trygge arbeidsplasser. Det er derfor viktig å legge til rette for en oppgradering av fiskeflåten som tar utgangspunkt i de utfordringer fiskerinæringen står overfor.

Utfordringer på inntektssiden

Ansvarlig ressursforvaltning og fiske

Innen ressursforvaltningen er hovedmålet å legge til rette for en forsvarlig beskatning som sikrer et høyt og vedvarende utbytte fra ressursene. Siden 1990 er det forhandlet frem globale miljø- og forvaltningsavtaler og konvensjoner vedrørende levende marine ressurser og havmiljøet som en rekke land har sluttet seg til. Norge har bla. sluttet seg til Rio-erklæringen om bærekraftig utvikling, konvensjonen om biologisk mangfold, tilslutning til førevar prinsippet i Agenda 21 fra Rio-avtalen, som igjen er bakt inn i FN-avtalen om fiske på det åpne hav.

På tross av internasjonale avtaler går arbeidet med å skape en bedre ressursforvaltning sakte fremover. For å holde oss til våre farvann kan det vises til en nylig fremlagt rapport fra EU-kommisjonen om EU-landenes fiskeriovervåkning.

FAO har utviklet og vedtatt retningslinjer for ansvarlig fiske - Code of Conduct for responsible fisheries. Retningslinjene gir en nødvendig ramme for nasjonale og internasjonale tiltak for å sikre bærekraftig utnyttelse av marine ressurser i harmoni med miljøet. Ut fra ressursbiologiske prinsipper er det nødvendig at den norske fiskeflåten bruker fangstredskaper som gjør det mulig å drive fiske på en skånsom måte på de arter og størrelser som er ønskelig ut fra hensynet til en bærekraftig ressursutnyttelse. Dette må det tas hensyn til i fornyelsen av fiskeflåten.

Kvalitet og markedstilpasning

Vi har etter hvert lært hvordan vi skal holde ressursene på et stabilt nivå, men vi har ikke lært hvordan vi skal sikre en stabil positiv markedsutvikling for våre produkter. Mer enn noen gang er hovedutfordringen for næringen å sikre suksess i markedene som grunnlag for verdiskapning og sysselsetting. Alle deler av næringen må tilpasse seg bedre de krav markedene stille, både til produktenes kvalitet og til stabile og punktlige leveranser.

I henhold til EØS-avtalens forpliktelser ble det fra 1. januar 1995 innført krav om egenkontroll for fiskefartøy som er driver ombordproduksjon. Ut fra markedets kvalitetskrav vil det være aktuelt å innføre lignende kontrollsystemer for den øvrige fiskeflåten. Dette kan kreve fysiske investeringer for å bedre råstoffbehandlingen ombord i fiskefartøyene.

Utnyttelse av biprodukter m.m.

Om lag 300.000 tonn biomasse biprodukter (fiskeslo o.l.) kastes årlig på havet. I dette ligger det en enorm sløsing med verdier. Verdiskapingspotensialet i utnyttelsen av disse biproduktene er stort.

En forsvarlig og lønnsom ressursutnyttelse stiller krav til at fiskeflåten kan ta vare på biprodukter/avskjær og bifangster. Målet er å komme frem til en situasjon hvor den norske fiskeflåten er i stand til å utnytte hele fisken, som igjen krever at flåten tar i bruk tekniske løsninger som håndterer biprodukter på en rasjonell måte. Det kan også være nødvendig å bygge større fartøy for å gi rom for håndtering av bifangst.

Utfordringer på kostnadssiden

Kapasitetstilpasning

Uttaket av marine ressurser fra verdenshavene hadde en topp i 1989 på ca 90 mill. tonn etter å ha vokst kontinuerlig i over fire tiår. Etter 1989 har uttaket vært avtagende. I slutten av 80 årene ekspanderte verdens fiskeflåte dobbelt så fort som veksten i fangstratene. I perioden 1970-1990 registrerte FAO en fordobling av verdens fiskeflåte, fra 0,6 til 1,2 mill. store fartøyer. FAO viser i samme rapporten at verdens fiskerinasjoner årlig bevilger USD 54 mrd. i direkte og indirekte subsidier til opprettholdelse av flåtekapasiteten.

Overkapasiteten i fiskeflåten på internasjonalt basis er allment kjent, likeledes at de fleste fiskearter er hardt beskattet eller sterkt nedfisket. Overkapasiteten har medført sviktende inntjening, med en påfølgende foreldelse av flåten som resultat. Sviktende inntjening og foreldelse av flåten er igjen blitt møtt med krav til ytterligere subsidiering fra næringsutøverne.

Selv om det i Norge har skjedd en bedre tilpasning av kapasiteten til ressursgrunnlaget er kapasitetstilpasningen fortsatt en av de viktigste utfordringene fremover nasjonalt og globalt. Kapasitetstilpasning må være en dynamisk prosess. Dette har sammenheng med at det skjer stadig effektivitetsforbedringer i flåten. Fartøyene blir mer effektive både gjennom bedre fartøyutforming, mer effektive fangstmetoder, bedre fiskeletingsutstyr m.v. Effektene av dette er at antall fiskefartøy vil måtte reduseres.

Sikkerhet og arbeidsmiljø

Sikkerhet har ikke vært fulgt opp godt nok innen fiskeriene, noe ulykkesstatistikkene tydelig viser. Ulykkesfrekvensen innen fiskeriene er langt høyere enn det som er normalt for landindustrien. Dette gjelder spesielt for kystflåten. Ulykkesstatistikken er tre ganger høyere i fiskeflåten enn på landsiden. For enmannssjarker er ulykkesfrekvensen opp mot ti ganger høyere.

I forhold til sikkerheten og arbeidsmiljøet ombord i fiskeflåten, er det spesielt viktig at man fokusere på fangstprosessen, hvor risikoen for arbeidsulykker er meget stor. Fiskeriene foregår ofte i værharde farvann, der grensene i aktivt fiske tøyes til det ytterste. Påkjenninger på redskaper og utstyr under dårlige fangstforhold er til tider ekstreme. Dersom sikkerhetsaspektet skal ivaretas på en bedre måte fremover, ville en i større grad måtte ta hensyn til dette ved utforming av fremtidige fartøy. Økt bruk av avløsningsmannskap og behovet for å tiltrekke seg mannskap med høy kompetanse tilsier at framtidens fiskefartøy må være en attraktiv arbeidsplass.

Miljø

Reduksjon av luftforurensning fra fiskeflåten er en uttrykt målsetting fra myndighetenes side. I St.meld. nr. 41 (1994-1995) Om norsk politikk mot klimaendringer og utslipp av nitrogenoksider er det skissert tiltak for å redusere NO_x-utslippene i fiskeflåten. For fartøy over 27,5 meter med motor bygget etter 1980 vil det bli stilt krav om gjennomføring av motortekniske tiltak før fartøyet skal besiktes neste gang, dvs. senest i løpet av 1998. For fiskefartøy over 27,5 meter med motor bygget før 1980, er målsetningen at motorene skal være skiftet ut med tilfredsstillende motorer, dvs. at de motortekniske tiltakene er fabrikkinstallert. I Stortingsmeldingen er det påpekt at det vil bli nærmere vurdert om det er aktuelt å gi statlig støtte for å få gjennomført tiltakene. Spørsmålet om hvilke virkemidler som skal benyttes for å få gjennom tiltakene er nå til vurdering i Fiskeridirektoratet.

Det heter videre i meldingen at Regjeringen vil legge vekt på miljømessige forhold, både i arbeidet med å redusere overkapasiteten i fiskeflåten og i arbeidet med å oppnå en hensiktsmessig struktur i fiskeflåten. Det må derfor arbeides for at fremtidens fiskeflåte kan oppfylle Regjeringens målsetning om å redusere utslipp av luftforurensning fra fiskeflåten.

I St.meld. nr. 22 (1994-1995) Om miljøvern på Svalbard fremgår det at Regjeringen vil vurdere dagens regelverk for skipstrafikk rundt Svalbard, herunder vurdere om det er behov for hjemmel til å stille krav om isklassifisering av båter for å redusere forurensningsfaren og øke sikkerheten. Dette vil kunne få betydning for de fiskefartøy som opererer rundt Svalbard. Det må vurderes om det er aktuelt å gi statlig støtte for å få gjennomført tiltakene.

Drøfting av fornyelsesbehov og finansieringsordninger

Dagens inntjeningsevne og investeringsbehov

Investeringsbeslutningene hører med blant de viktigste beslutninger som treffes i bedriftene. Dette skyldes at investeringene ofte er meget kapitalkrevende. Videre er mange investeringer irreversible ettersom det kan være dårlige andrehåndsmarkeder for investeringsobjektet. Av nevnte grunner vil mange investeringer binde handlefriheten på lengre sikt og dermed være retningsgivende for hvordan fremtiden vil arte seg. En investering kan ha til formål å øke kapasiteten, erstatte eldre utstyr, redusere kostnadene, bedre arbeidsforholdene, øke ledernes prestisje m.v. I de fleste tilfeller er investeringene økonomisk motivert, og det bør legges til grunn lønnsomhetsvurderinger ved valg av investeringsobjekter. Kontantstrømmen til en investering er normalt ikke kjent på forhånd. En investeringsbeslutning medfører derfor stor risiko.

I 1994 bestod den helårsdrevne fiskeflåten over 13 meter av ca 1.300 fartøy, og den samlede økonomiske situasjonen for 1994 var som følger (jf. Budsjettnemnda for fiskenæringen):

		13-21	21-31	31-41	over 41
		meter	meter	meter	meter

Antall fartøy	1.301	831	178	127	165
Antall årsverk	7.415,7	2.825,4	1.085,8	1.079,5	2.574
Omløpsmidler	1.700,4	148,5	103,7	190,9	1.491,9
Anleggsmidler	5.058,8	841,4	718,2	685,1	2.984,1
Kortsiktig gjeld	1.436,3	163,2	135,0	234,6	1.059,5
Langsiktig gjeld	5.154,4	750,7	710,5	719,8	3.179,
Egenkapital (beregn.)	168,5	76,0	-23,6	-78,4	237,5
Driftsresultat	666,4	60,9	55,3	100,3	540,2
Resultat før skatt	297,4	3,2	-5,7	48,7	332,8
Kontantstrøm	846,5	96,7	71,7	123,8	649,4
Beregnet avskrivning	604,9	109,0	88,0	92,8	341,8

Kontantstrømmen er i tabellen definert som summen av resultat før skatt og avskrivninger basert på historisk kostpris. Beregnet avskrivning i tabellen er avskrivning basert på gjenanskaffelsesverdiprinsippet, som kan brukes som en indikasjon på hvilket investeringsnivå man bør ligge på for at en skal kunne opprettholde verdien på realkapitalen.

Ut fra tabellen kan man antyde et årlig investeringsnivå for den helårsdrevne flåten over 13 meter (som står for ca 85 % av den samlede fangstverdien) på vel 600 mill. kroner. For hele flåten gir dette et « investeringsbehov » på ca 700 mill. kroner. I en situasjon hvor man ønsker å øke fornyingstakten i fiskeflåten, kan det være akseptabelt at investeringene er noe høyere, forutsatt at de er midlertidig.

I havfiskeflåten er det innen de aller fleste fartøygrupper etablert konsesjons- eller kvoteordninger som fastlegger den enkeltes fangstmuligheter. Gjennomsnittsalderen i havfiskeflåten har økt de siste årene. Omtrent hele den havgående reketrålflåten, store deler av ringnotflåten, nordsjøtrålerne og ferskfisktrålerflåten har en standard som ligger under det som er ønskelig. Standarden i flåten er imidlertid bedre enn aldersgjennomsnittet skulle tilsi. Det er likevel behov for fornying i havfiskeflåten dersom kravene til sikkerhet, arbeidsmiljø og arbeidstidsordninger skal kunne imøtekommes.

For øvrig har havfiskeflåten (fartøy over 30-40 meter) en inntjening som gjør dem bedre i stand til å forsvare nyinvesteringer. Imidlertid finner man forskjeller i lønnsomheten innenfor havfiskeflåten. Rekefrysetrålere med Grønlandskvote, ringnotfartøy med kolmulesesong, banklinefartøy i Sør-Norge, ferskfisktrålerne og fabrikktrålerne er fartøygrupper med svært god økonomi. De øvrige fartøygruppene, spesielt nordsjøtrålerflåten og ringnotflåten over 8000 hl, hadde dårlig økonomi i 1994.

Dagens kystflåte er preget av høy gjennomsnittsalder, liten effektivitet, dårlig sikkerhet og arbeidsforhold. Målsetningen bør være å få en kystflåte bestående av flest mulig helårsdrevne fiskefartøy hvor mobilitet og sikkerhet spiller en helt sentral rolle. Inntjeningen er riktig nok blitt bedre det siste tiåret, men den er fortsatt ikke tilstrekkelig for å kunne forsvare et nybygg. På lengre sikt vil evnen til fornying avhenge av flere faktorer, bl.a. strukturtilpasninger/forvaltningssystemer og stabile og forutsigbare rammevilkår.

For øvrig har kystflåten (fartøy over 13 meter) et klart lønnsomhetsproblem. Dette omfatter de aller fleste driftsformene. Balanse i regnskapet, slik situasjonen var i 1994 (resultatet var særlig dårlig for snurrevadflåten og kystrekeflåten), er ikke tilstrekkelig til å møte framtidens utfordringer. Her gjenstår derfor et arbeid med å få til en økning av det enkelte fartøys lønnsomhet.

Budsjettnemnda for fiskeflåten utarbeider ikke tilsvarende oversikt over den helårsdrevne flåten mellom 8 og 13 meter, som de gjør for flåten over 13 meter. En gjennomgang av resultatene viser at lønnsomheten ikke avviker mye fra resultatene til kystflåten over 13 meter. Fartøy mellom 11 og 13 meter har en klart bedre økonomi enn fartøy mellom 8 og 11 meter.

Behovet for å øke lønnsomheten i flåten

Totalt sett har utviklingen i flåtens økonomi vært positiv, spesielt var årene 1994 og 1995 gode for samtlige flåtegrupper og regioner. I 1995 var utviklingen positiv både på inntektssiden og på utgiftssiden i fiskeflåten. Dette ut fra de registreringer som Statens Fiskarbank har kunnet gjøre i sitt regnskapsmateriale. For 1996 forventes et tilsvarende inntektsbilde som for 1995 og et stabilt utgiftsnivå. Resultatene for 1996 ser derfor ut til å bli tilsvarende som for 1995, men med variasjoner flåtegruppene i mellom.

Flåtens fornyingsevne framover vil i stor grad være avhengig en fortsatt positiv utvikling i fartøyenes økonomi. Det må legges til rette for en større del av investeringene i fiskeflåten i framtiden kan gjennomføres uten å være avhengig av offentlig finansieringsstøtte.

Norge har etablert strukturordninger både innenfor konsesjonsbelagte fartøygrupper og fartøygrupper som ikke har hatt adgangsbegrensning. Effekten har vært en kapasitetsreduksjon som en ellers ikke ville fått, eller som det i beste fall ville tatt mye lengre tid å oppnå. Færre enheter har gitt bedre driftsbetingelser for de gjenværende fartøyene. Resultatet av denne satsingen ser vi i dag ved at økonomien innen de fleste fartøykategorier er i bedring og inntjening er den beste etter innføringen av innsatsreguleringen. Utsikter for framtidig fornyelse av flåten er gode under forutsetning av at ressurssituasjonen utvikler seg like positivt.

Enhetskvoteordninger er et virkemiddel som bidrar til kapasitetstilpasning og som trolig vil bli tatt i bruk innenfor flere fartøygrupper i havfiskeflåten, bl.a. for å legge til rette for fornyelse av flåten. Det er også behov for å se nærmere på hvilke muligheter man har til å tilpasse kapasiteten innenfor kystflåten slik at også denne del av flåten kan styrke sitt driftsgrunnlag, og evne til fornying.

Offentlige finansieringsordninger for fiskeflåten i forhold til andre land

Under henvisning til det som framgår foran om støtteordninger i andre næringer og andre land, da spesielt innenfor EU, fremgår det at norsk fiskeflåte tilbys lavere støttesatser i forbindelse med investeringer. EUs støttesatser til fornyelse og modernisering ligger altså vesentlig over det som tilbys norsk fiskeflåte. Men en må være oppmerksom på at det ligger sterke forpliktelser på medlemslandene om samtidig å redusere flåtekapasiteten. Det bør også nevnes at et land som Island ikke har investeringsstøtte. Videre finnes også andre fiskerinasjoner som ikke gir investeringsstøtte til sin fiskeflåte.

Alle utenlandske fiskebåtredere som bygger ved norske verft får 9 % av kontraktssummen i støtte fra den norske stat. Dette har flere uheldige og konkurransevridende effekter. Imidlertid vil støtten til utenlandske redere falle bort når OECD-avtalen om skipsbyggingsstøtte trer i kraft.

Til tross for den positive utviklingen i ressurssituasjonen og lønnsomheten, vil flåten på kort sikt fortsatt ha behov for statlig tilskudd til fornying. Dette er særlig aktuelt innenfor kystflåten. På lengre sikt vil imidlertid virkemidlene innrettes mot å øke det enkelte fartøys inntjening, øke egenfinansieringen og stabilisere inntektene i fisket. Behovet for å strukturere flåten vil måtte sees opp mot ønsket om en differensiert flåte og en distriktsrettet lokalisering av sysselsettingen og bosettingen. Direkte støttemidler bør i et langsiktig perspektiv brukes mer selektivt for å oppnå spesifikke og tidsavgrensede målsettinger av strukturell og regional karakter.

På bakgrunn av ovennevnte vil Regjeringen gå inn for å øke avsetningen til kontraheringstilskudd for fiskeflåten i 1996 samt redusere renten i Fiskarbanken.

Ulike virkemidler som vil bli iverksatt

Administrative virkemidler

Fiskeridepartementet arbeider med flere problemstillinger som etter hvert vil kunne bidra til økt fornyelse i fiskeflåten. Om kort tid vil Fiskeridepartementet fremlegge for Stortinget forslag til ny deltakerlov som skal erstatte 5 eksisterende lover.

Det arbeides også for tiden med å utforme et forenklet og framtidsrettet konsesjonsregelverket, hvor målsetningen er å øke lønnsomheten. Herunder vil det bli åpnet for sammenslåing av konsesjoner innenfor andre fartøygrupper enn det som er iverksatt hittil. Det vil også bli vurdert iverksatt en enhetskvoteordning for ringnotflåten og torsketrålerflåten. Det er også ønskelig å få vurdert reguleringsmodeller som kan bidra til kapasitetstilpasning i kystflåten. Dette spørsmålet er for øvrig under utredning av Norges Fiskarlag.

Fiskeridepartementet tar sikte på å fortsette rammestyringen av utskiftingstakten for den konsesjonspliktige havfiskeflåten som ble etablert i 1988. Videre vil det bli foretatt en vurdering av andre forhold som påvirker fornyelsen av fiskeflåten. I den sammenheng vil det bl.a. bli iverksatt tiltak for å få ned behandlingstiden på utskiftingssøknader.

Økonomiske virkemidler

Tiltak i 1996

Økt kontraheringstilskudd

Utfra gjennomgangen av problemstillinger med betydning for fornyingstakten i den norske fiskeflåten om behovet for flåtefornyelse foreslår Regjeringen at bevilgningen til tilskudd til fiskebåtkontrakter, kap. 2414 post 70 på Fiskeridepartementets budsjett økes for 1996 fra 34,5 mill. kroner til 50 mill. kroner.

Det foreslås også at man ikke lenger skal operere med en egen kontraktsramme i tillegg til den bevilgede ramme for tilskudd. Dette vil ikke svekke muligheten for styring av kapasiteten.

Det vil bli foretatt en nærmere vurdering av gjeldende ordning for kontraheringstilskudd. Dagens ordning omfatter både nybygging og ombygging. En vil vurdere å bruke en større del av midlene til bygging av nye fartøy. Videre vil det kunne være aktuelt å differensiere tilskuddet etter fartøystørrelsen eller investeringens størrelse.

Videre har Regjeringen foreslått at det bevilges 10 mill. kroner i særskilt investeringsstøtte til fiskeflåten i Finnmark.

Redusert utlånsrente i Fiskarbanken

I tråd med nedgangen i rentenivået den senere tid, foreslår Regjeringen at utlånsrenten i Statens Fiskarbank reduseres fra 7,5 % til 7 % med virkning fra 1. juli 1996.

Tiltak på lengre sikt

Integrering av Statens Fiskarbank i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

Regjeringen går inn for at Statens Fiskarbank integreres i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond med virkning fra 1. januar 1997. Regjeringen vil fremme saken for Stortinget i høstsesjonen gjennom en egen Odelstingsproposisjon om integrasjon, herunder opphevelse av lov om Statens Fiskarbank. De budsjettmessige konsekvensene vil bli innarbeidet i Statsbudsjettet for 1997.

Integreringen innebærer at fiskeflåten med virkning fra 1. januar 1997 gis tilgang på alle virkemidler innenfor SND og det bedriftsrettede distriktsrettede virkemiddelapparatet med unntak av rene investeringstilskudd. Investeringstilskuddet vil fortsatt bli kanalisert gjennom en egen bevilgning over Fiskeridepartementets budsjett (kontraheringstilskuddsordningen) og forvaltes av SND i tråd med særskilte retningslinjer utarbeidet av Fiskeridepartementet. Det forutsettes imidlertid at flåten får tilgang til de bedriftsrettede virkemidlene etter de samme betingelsene som det øvrige næringsliv, med unntak av de ordninger som har uheldig kapasitetsvirkninger. Det vil i tiden fremover mot årsskiftet bli arbeidet aktivt med den endelige utformingen av å få et helhetlig virkemiddelapparat rettet inn mot flåten.

Kommunale næringsfond

Det arbeides for at fiskeflåten skal få tilgang til de midler som er avsatt til kommunale næringsfond. Disponeringen av midlene må være i samsvar med de fiskeripolitiske retningslinjer.

10.11.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at dersom vi skal nå hovedmålene for den økonomiske politikken, å skaffe arbeid til alle og trygge grunnlaget for velferdssamfunnet, er det avgjørende viktig å øke verdiskapningen i norsk næringsliv. Norsk økonomi står overfor betydelige utfordringer ved at vi får et økende antall eldre samtidig som inntektene fra olje- og gassvirksomheten ventes å bli redusert. Denne utfordringen kan vi bare løse dersom vi klarer å øke verdiskapningen i de delene av næringslivet som ikke er basert på olje og gass. Fiskerinæringen er Norges nest største eksportnæring. Næringen har store utviklingsmuligheter. En videre utvikling og økt verdiskapning i fiskerinæringen vil være et viktig bidrag til vekst i den ikke-petroleumsavhengige delen av næringslivet. Samtidig vil en utvikling i næringen være et bidrag til aktivitet, sysselsetting og bosetning i kystområdene. Dette er i seg selv et viktig mål. Flertallet ser det derfor som viktig å legge til rette for en videre utvikling av norsk fiskerinæring.

Flertallet ser behov for fornyelse både innen fiskeflåten og fiskeindustrien slik at næringen kan være best mulig rustet til å utnytte de vekstmulighetene som finnes. Flertallet legger til grunn at Regjeringen vurderer behovet for ytterligere virkemidler og tiltak for å bidra til en slik fornyelse.

Flertallet fremmer følgende forslag:

« Stortinget ber Regjeringen på en egnet måte legge fram for Stortinget en gjennomgang av utviklingsmulighetene i fiskeriindustrien, og de utfordringer fiskerinæringen står overfor. »

Flertallet antar at det vil være hensiktsmessig å se bevilgningen til kontraheringstilskudd i sammenheng med det totale investeringsbehov som beregnes, og ber Regjeringen vurdere dette i kommende budsjetter.

Flertallet slutter seg til Regjeringens vurderinger i proposisjonen. Flertallet mener imidlertid at bevilgningene til tilskudd til fiskebåtkontrakter bør økes med 15 mill. kroner utover Regjeringens framlegg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag om at Statens Fiskarbank skal integreres i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond med virkning fra 1. januar 1997.

Flertallet er enig i at kapasiteten i fiskeflåten må underlegges fiskeripolitisk styring blant annet av hensyn til forvaltningen av fiskeressursene.

Flertallet mener at ulike næringer i hovedsak må stilles likt i forhold til bruken av de distriktspolitiske virkemidlene. Flertallet vil med utgangspunkt i dette be Regjeringen vurdere å gi fiskeflåten tilgang til de samme nasjonale og distriktsrettede investeringstilskudd i SND som andre næringer.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at fartøy under 10 meter fisker en liten andel av totalkvoten, og fisker i hovedsak i kyst- og fjordfarvann der kysttorsken utgjør hoveddelen av fanget torsk. De minste fartøyene er derfor ingen trussel mot bestanden. Disse medlemmer vil foreslå å innføre fritt fiske for fartøyer under 10 meter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre fritt fiske for fartøyer under 10 meter. »

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet går inn for at det innføres et generelt investeringstilskudd, for å få til nødvendig fornying. Situasjonen i Finnmark krever at Finnmark blir spesielt prioritert i en slik ordning. Samtidig må det innføres en kondemneringsordning, slik at man oppnår en totalløsning med hensyn til fornying. Kondemneringsordningen er nødvendig for å frigjøre egenkapitalen som er bundet i fartøyet og for å unngå kapasitetsøkning. Kystfiskeflåten og de eldre fartøyene som fisker i Svalbardsonen prioriteres ved investeringstilskudd og kondemneringsordning. Fornyingen av flåten må ivareta hensynet til sikkerhet, arbeidsmiljø, det å frambringe topp kvalitet på råstoffet og å utnytte biprodukter av fangstene.

Disse medlemmer vil understreke at forutsigbarhet i rammevilkårene forutsetter lik prosentsats for kontraheringstilskudd for alle fartøygrupper. Kontraheringstilskuddet i prosent skal være uavhengig av investeringens størrelse.

Disse medlemmer viser på denne bakgrunn til forslag under avsnitt 16 i denne innstillingen, om å bevilge 70 mill. kroner under kap. 1050 ny post og kap. 2414 ny post.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til s. 83 i St.prp. nr. 58 (1995-1996) pkt. 4.2.1 Kapasitetstilpasning. Disse medlemmer slutter seg ikke til Regjeringens påstand om at antall fiskefartøy vil måtte reduseres. Tvert imot vises det til at kystflåten i Norge de to siste årene ikke har greid å fange den tildelte kvoten. Disse medlemmer viser dessuten til sine merknader om en viss reduksjon i kapasiteten i den havgående flåten. Dette i motsetning til Regjeringens satsing på en sentralisert flåtestruktur som svekker våre konkurransefortrinn.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse mener at virkemidler og lovverk skal brukes slik at kystens fortrinn kan utnyttes. Disse medlemmer vil slå ring om råfiskloven som kyst-Norges « grunnlov ». Råfiskloven er en forutsetning for at kystens befolkning sikres retten til å forvalte ressursene lokalt. Disse medlemmer går imot endringer i deltakerlovgivningen som ikke sikrer en fiskereid flåte. Videre må sjøgrenseloven omgjøres for å gi norsk fiskeflåte førsteprioritet til leveranser til fiskeindustrien.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«1.

Stortinget ber Regjeringen endre deltakerlovgivningen på en slik måte at en fiskereid flåte kan sikres.

2.	Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endringer i sjøgrenseloven, for å kunne gi norsk fiskeflåte førsteprioritet til leveranser til fiskeindustrien. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til merknader under pkt. 6.4 SND og fylkeskommunene samt pkt. 10.3 Ekstraordinær innsats rettet mot fiskerinæringa i Finnmark.

       Komiteens medlemmer fra Høyre er av den oppfatning at et av hovedproblemene fiskerinæringen står overfor, er manglende fornying av fiskeflåten. Disse medlemmer viser til at gjennomsnittsalderen for flåten er nærmere 30 år, og at denne har vært økende de siste årene. Disse medlemmer viser videre til at de utfordringene næringen stilles overfor i markedet, samt i forhold til sikkerhet og arbeidsmiljø for rederne, tilsier at en fornying av fiskeflåten er helt nødvendig.

       Disse medlemmer viser til at Høyre, sammen med Senterpartiet og Kristelig Folkeparti i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1996 fremmet et forslag om øke kontraktsrammen for Statens fiskarbank tilsvarende en økning i kontraheringstilskuddet på 21 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser videre til at disse medlemmer senest i B.innst.S.nr.II (1995-1996) fremmet forslag om at tilskuddsrammen til den innenlandske kontraheringen av fiskefartøy skulle økes til 50 mill. kroner. Blant annet med bakgrunn i den gjennomgang av problemstillinger med betydning for fornyingstakten i den norske fiskeflåten som foretas i proposisjonen vil disse medlemmer foreslå en ytterligere økning av tilskuddsrammen jf. kap. 10.3.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til avsnitt 4.2.1 i St.prp. nr. 58 (1995-1996) der Regjeringen hevder at en kapasitetstilpasning i norsk fiskerinæring må bety at antall fiskefartøy vil måtte reduseres. Disse medlemmer ønsker ikke en slik utvikling. Disse medlemmer mener ryggraden i den norske fiskeflåten må være en moderne og effektiv kystfiskeflåte med et driftsgrunnlag basert på passive redskaper. Disse medlemmer mener at de økonomiske problemene må løses gjennom en fri tilpasning til ressursene - basert på passive redskap - for fartøy under 90 fot. Disse medlemmer vil peke på at andre fartøy, med aktive redskap, eller med størrelse over 90 fot, må underlegges et meget strengt kvoteregime. Disse medlemmer mener videre at det bør innføres CO₂-avgift og NO_x-avgift for fartøy over 90 fot.

       Disse medlemmer viser til at disse medlemmer går imot investeringsstøtte til norske- og utenlandske havfiskefartøy i tråd med sine merknader ovenfor. Disse medlemmer mener at fabrikktrålerflåten bør bygges ned, og at norsk fiskeripolitikk i stedet bør rettes inn mot en fornying av kystfiskeflåten. Disse medlemmer går inn for at konsesjonsordningen for fryseri ombord i norske fiskefartøy gjeninnføres.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at når det gjelder fabrikktrålerflåten viser årsregnskap for perioden 1987-94 og revisorberetninger for årene 1991-94 at lønnsomheten er sterkt negativ med et akkumulert underskudd i størrelsesorden 600-650 mill. kroner. Ifølge regnskapene har disse fartøyene mottatt store gjeldsettergivelser fra de store bankene hvor staten er en betydelig eier. Disse medlemmer mener dette viser at en overgang fra kystfiskefartøy til større havgående fiskefartøy vil være meget uheldig for norsk fiskerinæring.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen gjør framlegg om å integrere Statens Fiskarbank i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). Disse medlemmer ser positivt på at SND, gjennom det 3-årige program for fiskeforedlingsindustrien har medvirket positivt til næringens konkurranseevne ved å tilføre teknologi og markedskompetanse, men vil likevel gå imot å integrere Fiskarbanken i SND fordi bankens oppgaver er egenartet. Disse medlemmer frykter at den spesialkompetanse som banken i dag rår over ikke vil komme til sin rett i en sentralisert statsbank som arbeider ut fra svært overordnede nasjonale mål for næringsutvikling slik SND gjør. Fiskerinæringen ikke være tjent med at den spesialkompetanse som Fiskarbankens ansatte har smuldrer borte eller ikke kommer til sin rett innenfor en stor organisasjon. Regjeringen har ikke klart begrunnet forslaget om integrering, men det er vanskelig å forstå at rasjonaliseringsgevinsten ved denne operasjonen vil være svært stor.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, ser på den manglende fornyingen i fiskeflåten som et resultat av norsk fiskeripolitikk. Fiskerinæringen blir av stortingsflertallet ikke sett på som en næring i egentlig forstand, men som et tjenlig redskap for å nå distriktspolitiske mål, for eksempel opprettholdelse av lokal sysselsetting og bosetting. Nettopp på grunn av politiske pålegg, kryssende målsettinger og generelt lav forståelse for viktigheten av fungerende markeder hos såvel politikere som kystbefolkning, tvinges hovedvekten av kremmere med kunnskap og kapital til andre næringer.

       Dette medlem er av den oppfatning at det vi opplever i fiskerinæringen er en systemkrise som hverken kan løses av mer politisk innblanding eller subsidier. Næringen må avreguleres. Fravær av subsidier vil stimulere effektivisering og markedstilpasning, og sikre at næringen på sikt blir like sunn som en hvilken som helst annen næring.

       Dette medlem ser på statlige tilskudd til innenlands kontrahering av fiskefartøy som en del av usunnhetene i næringen, og vil motsette seg at rammene for ordningen utvides.

Forrige kapittel

Neste kapittel

Stortinget.no

10. Fiskeridepartementet

10.1 KAP. 1023 FISKERI- OG HAVBRUKSFORSKNING

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Oppretting av egen post til Havbeiteprogrammet PUSH

10.2 KAP. 1030 FISKERIDIREKTORATET

10.2.1 Post 01 Lønn og godtgjørelser og post 11 Varer og tjenester

Inspektørordning for hvalfangst

Oppdrettskontroll

Sammendrag

Komiteens merknader

10.3 EKSTRAORDINÆR INNSATS RETTET MOT FISKERINÆRINGEN I FINNMARK

10.3.1 Bakgrunn

Sammendrag

Komiteens merknader

10.3.2 Økte rammer til investeringstilskudd i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

Sammendrag

Komiteens merknader

10.3.3 Styrking av det 3-årige tiltaksprogrammet for fiskeindustrien

Sammendrag

Komiteens merknader

10.3.4 Førings- og pakketilskudd

Sammendrag

Komiteens merknader

10.3.5 Omstilling til større kystfartøy

Sammendrag

Komiteens merknader

10.4 KAP. 2414 STATENS FISKARBANK

Post 01 Lønn og godtgjørelser og Post 11 Varer og tjenester

Post 70 Tilskudd fiskebåtkontrakter, kan overføres

Sammendrag

Komiteens merknader

Post 73 Dekning av tap m.m.

Post 74 Rentedekning

10.5 KAP. 1060 KYSTADMINISTRASJON

Post 11 Varer og tjenester

Etablering av et sjøvarslingssystem i Stad-farvannet

Sammendrag

Komiteens merknader

10.6 KAP. 1064 HAVNETJENESTEN

Post 30 Fiskerihavneanlegg

Avgrenset mudring i Svartnes havn

Sammendrag

Komiteens merknader

Post 33 Farleder

Statsregnskapet for 1995 - Overføring av ubrukt bevilgning

10.7 KAP. 1070 ELEKTRONISKE NAVIGASJONSHJELPEMIDLER

Post 70 Tilskudd til utbygging og drift av Loran-C, kan overføres

Post 71 Tilskudd til personellutgifter, Omega senderstasjon, kan overføres

10.8 STATSGARANTERTE FISKELÅN I NORGES BANK

Sammendrag

Komiteens merknader

10.9 KOSTNADS- OG INNTEKTSUTVIKLINGEN I LOSTJENESTEN

Sammendrag

Komiteens merknader

10.10 EVALUERING AV AVBEMANNINGEN AV FYR

10.11 GJENNOMGANG AV PROBLEMSTILLINGER MED BETYDNING FOR FORNYINGSTAKTEN I DEN NORSKE FISKEFLÅTEN

10.11.1 Sammendrag

Innledning

Den norske fiskeflåten

Fiskerinæringens rolle og status

Endringer i rammebetingelsene for fiskeflåten i perioden 1985 til 1995 - Reguleringer

Utskiftningstakten

Støtte til investeringer i fiskeflåten

Andre støtteordninger - fiskeriavtalen

Omlegging av skattesystemet

Utvikling i rente-, pris- og kostnadsnivå

Utviklingen i ressurssituasjonen

Utviklingen i aldersstrukturen og lønnsomheten i fiskeflåten i perioden 1985 til 1994

Støtteregimer i andre næringer og i andre land

Statlig støtte til investeringer i andre næringer i Norge

Økonomiske strukturvirkemidler for fiskeflåten i andre land

Norsk verftsstøtte - støtte til eksportleveringer av fiskefartøy

Utfordringer i fiskerinæringen framover

Utfordringer på inntektssiden

Utfordringer på kostnadssiden

Drøfting av fornyelsesbehov og finansieringsordninger

Dagens inntjeningsevne og investeringsbehov

Behovet for å øke lønnsomheten i flåten

Offentlige finansieringsordninger for fiskeflåten i forhold til andre land