14. Finans- og tolldepartementet

14.1 KAP. 20 STATSMINISTERENS KONTOR

Sammendrag

       Vedtatt bevilgning for 1996 under kap. 20 Statsministerens kontor utgjør til sammen 24,75 mill. kroner

       Som ledd i ombyggingsarbeid i Regjeringskvartalet skal kontorarealene for Statsministerens kontor utvides. Dette vil medføre økte utgifter til husleie, anskaffelse av inventar og utstyr, sikringstiltak, datakabling m.v. De samlede merutgifter i 1996 under kap. 20 Statsministerens kontor er i denne forbindelse beregnet til 5,71 mill. kroner. Husleieøkningen vil også medføre behov for justering av framtidige budsjetter.

       For å kunne videreføre det samme aktivitetsnivå som i 1995, samt deltakelse i internasjonale utdanningsprogrammer, foreslås en økning av bevilgningen med 0,7 mill. kroner. I tillegg er det behov for å anskaffe et nytt elektronisk arkivsystem ved Statsministerens kontor. Kostnader i denne forbindelse vil utgjøre 0,35 mill. kroner. Det økte bevilgningsbehov under postene 01 og 11 utgjør på denne bakgrunn til sammen 6,76 mill. kroner.

       I forbindelse med frigjøringsjubileet 1995 ble det vedtatt oppført et nasjonalt frigjøringsmonument i Narvik. Kostnadene for frigjøringsmonumentet i Narvik vil bli større enn forventet bl.a. pga. tekniske problemer knyttet til produksjon og montering av monumentet. Kostnadene ved utskifting av monumentet, samt dekning av visse merutgifter som har påløpt for Narvik kommune, anslås til om lag 3 mill. kroner. Kostnadsanslaget er beheftet med en viss usikkerhet. Det foreslås på dette grunnlag en bevilgning for 1996 på 3,0 mill. kroner under post 21 Frigjøringsjubileet 1995.

       På denne bakgrunn foreslås at bevilgningen for 1996 under kap. 20 Statsministerens kontor post 01 Lønn og godtgjørelser og post 11 Varer og tjenester forhøyes med henholdsvis 0,4 mill. kroner og 6,36 mill. kroner, og at det under post 21 Frigjøringsjubileet 1995 bevilges 3,0 mill. kroner, til sammen 9,76 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

14.2 KAP. 51 RIKSREVISJONEN

Post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       Presidentskapet besluttet 29. februar 1996 å gi Riksrevisjonen fullmakt til å underskrive kontrakt om leie av nytt bygg i Pilestredet 42, som vil gi lokaler for Riksrevisjonens samlede virksomhet i Oslo og nærliggende områder. I dag er virksomheten lokalisert i 5 bygg og et stort antall stedlige revisjoner.

       Kontrakten er underskrevet og flytting vil skje i løpet av høsten og føre til kostnader til leie, flytting, utstyr m.m. Det foreslås derfor en tilleggsbevilgning på Kap. 51 post 11 med 11,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

14.3 LAVERE NORMALRENTESATS FOR RIMELIG LÅN I ARBEIDSFORHOLD I 1996

Sammendrag

       Stortingets skattevedtak av 2. november 1995 for inntektsåret 1996 inneholder i § 7-2 bestemmelse om normalrentesatsen for rimelige lån i arbeidsforhold. Bestemmelsen lyder slik:

       « Normalrentesatsen som nevnt i skatteloven § 42 c annet ledd skal være 6 % ».

       Vedtaket har sin bakgrunn i St.prp. nr. 1 (1995-1996) for budsjetterminen 1996 om skatter og avgifter til statskassen.

       Departementet fremmer nå forslag om endring av skattevedtaket § 7-2, slik at normalrentesatsen for 1996 blir satt ned til 5,0 %, jf. forslag til romertallsvedtak.

       Gjeldende normrente for 1996 er den samme som for 1995. Rentenivået har sunket etter at satsen for 1996 ble fastsatt. En rekke banker har hittil i 1996 satt ned renten, og bankenes gjennomsnittlige utlånsrente vil i 1996 trolig bli klart lavere enn i 1995. I flere kredittinstitusjoner er det nå mulig å få lån til under 6 % nominell rente. Husbankens kunder kan fra 1. juli 1996 velge en flytende rente på 5,6 %. Dette tilsier at også normrentesatsen justeres ned. Nærmere omtale er gitt i Revidert nasjonalbudsjett 1996.

       Det vises til utkast til endring i § 7-2 i Stortingets skattevedtak for 1996.

       Arbeidsgivere som tidligere i 1996 har beregnet og innbetalt arbeidsgiveravgift basert på en normalrentesats på 6 % vil kunne kreve refundert for meget innbetalt arbeidsgiveravgift, normalt ved motregning i senere avgiftsinnbetalinger. Departementet vil be Skattedirektoratet om å gi nærmere retningslinjer for dette.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader i B.innst.S.nr.IV (1995-1996) Revidert nasjonalbudsjett 1996, pkt. 3.3.

       Komiteen slutter seg til forslag til vedtak XXVII.

14.4 STATENS RENTEINNTEKTER OG -UTGIFTER OG UTLÅN TIL STATSBANKENE

14.4.1 Anslagsbevilgninger

Sammendrag

       Statens netto renteinntekter ekskl. avkastning på statens innskudd i forretningsdriften er anslått til om lag -1,5 mrd. kroner i 1996, mot om lag -2,0 mrd. kroner i B.innst.S.nr.III. Dette forklares blant annet ved at renteinntektene fra statsbankene (kap. 5601) er nedjustert med i underkant av 550 mill. kroner siden B.innst.S.nr.III. Dette skyldes i hovedsak at netto utlånsvekst til statsbankene i 1995 ble lavere enn tidligere lagt til grunn, jf. omtale under kap. 2430. Dette medfører en nedjustering av utestående lånemasse og dermed rentebærende gjeld i statsbankene i etterfølgende år.

       Renteutgiftene på statens gjeld (kap. 1650) er nedjustert med om lag 960 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III. Dette skyldes i stor grad at 5 mrd. kroner av statens obligasjonsgjeld som skulle innfris i 1996 ble førtidig innfridd i 1995. Innfrielsen skjedde for sent til at en fikk tatt virkningen på renteutgiftene med i budsjettet. I tillegg skyldes nedjusteringen av renteutgiftene innbetaling av påløpte renter ved utvidelser av eksisterende obligasjonslån.

       Statens netto utlånsvekst til statsbankene anslås å bli vel 1,8 mrd. kroner i 1996. Dette er en nedjustering på om lag 6,3 mrd. kroner siden B.innst.S.nr.III. Nedjusteringen skyldes hovedsakelig endrede anslag for Husbanken. Basert på regnskapstall for hittil i år er anslaget for avdragsinngangen til Husbanken oppjustert med 5 mrd. kroner siden B.innst.S.nr.III. Utlån i Husbanken i 1996 er nedjustert med 1 mrd. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

14.4.2 Kommunalbanken

Sammendrag

       I forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 1996 fattet Stortinget vedtak om å overføre 1.100 mill. kroner av Kommunalbankens reservefond til statskassen. Som omtalt i St.prp. nr. 1 Tl.10 (s. 16) kan en overføring av reservefondet reise spørsmål ved om garantirammen for Kommunalbankens innlån bør justeres. Dersom omfanget av Kommunalbankens virksomhet ikke skal endres, vil en reduksjon av reservefondet isolert sett føre til at Kommunalbankens innlån øker tilsvarende. For å bidra til at den vedtatte overføringen i liten grad skal medføre endringer i omfanget av Kommunalbankens samlede virksomhet, inviteres Stortinget ved romertallsvedtak til å øke garantirammen for Kommunalbankens innlån fra 30 mrd. kroner til 31 mrd. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XXVIII.

14.5 FOLKETRYGDFONDET

Sammendrag

       Ifølge retningslinjene kan Folketrygdfondet plassere inntil 20 % av forvaltningskapitalen i børsnoterte aksjer m.v. i norske selskaper. Dette innebærer at fondet etter nåværende regler må selge seg ut av et selskap som f.eks. ved oppkjøp eller fusjon endrer status fra å være norsk til å bli utenlandsk.

       Det kan etter Regjeringens mening være lite hensiktsmessig med regler som gjør at Folketrygdfondet må selge seg ut av et selskap som f.eks. ved oppkjøp eller fusjon endrer status til å bli utenlandsk. Regjeringen foreslår at Folketrygdfondets retningslinjer endres slik at Fondet gis anledning til å beholde aksjer i selskaper som ved oppkjøp eller fusjon endrer status fra norsk til utenlandsk. Det åpnes ikke for at Fondet generelt skal kunne plassere i utlandet. Det vises til forslag til vedtak og til omtale i Revidert nasjonalbudsjett 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader i B.innst.S.nr.IV (1995-1996) Revidert nasjonalbudsjett 1996, pkt. 3.6.5.

14.6 NORDISK INVESTERINGSBANK (NIB). UTVIDELSE AV BEGREPET « NORDISK INTERESSE » OG NYTT DIREKTIV FOR PROSJEKTLÅNEORDNINGEN

14.6.1 Nordisk interesse

Sammendrag

       Nordisk investeringsbank, NIB, ble opprettet i desember 1975 etter avtale mellom regjeringene i de fem nordiske land. Bankens oppgaver er å gi lån og stille garantier på bankmessige vilkår til investeringsprosjekter av nordisk interesse innen og utenfor Norden. Låneaktiviteten omfatter investeringslån til samarbeidsprosjekter mellom to eller flere nordiske land, finansiering av miljøinvesteringer, lån til regionale kredittinstitusjoner, ordinære investeringslån utenfor Norden og prosjektinvesteringslån til kredittverdige utviklingsland og land i Sentral- og Øst-Europa.

       Normalt kan NIB yte lån til prosjekter som gjennomføres i samarbeid mellom virksomheter eller institusjoner fra minst to Nordiske land. NIB har fått økte muligheter til å finansiere infrastrukturprosjekter - også selv om de direkte bare vedrører ett nordisk land - hvis investeringen kan sies å være del av den nordiske infrastrukturoppbyggingen og dermed av nordisk interesse. En tilsvarende tolkning har allerede vært praktisert for miljøinvesteringer.

       På bakgrunn de nordiske statsministrenes vedtak i 1995 om at det fremtidige nordiske samarbeidet skulle tilrettelegges omkring tre « søyler » (internt nordisk samarbeid, Norden og Europa og Norden og dets nærområder) har styret i NIB oversendt et forslag til endret definisjon av « nordisk interesse » for godkjennelse av Nordisk Ministerråd ved finans- og økonomiministrene. Forslaget har følgende ordlyd i svensk tekst:

       « Ett investeringsprojekt är av nordiskt intresse om det är till nytta fr ett eller flera nordiska länder och om minst två nordiska länder medverkar på ett betydande sätt i projektet. Fr projekt inom områdena fr infrastruktur, milj, energi, forskning och utvekling (FoU) i Norden samt for projekt i Nordens närområden är det tilräckligt med direkt medverkan från ett nordiskt land fr att projektet skall anses vara av nordiskt intresse. Ett projekt kan också vara av nordiskt intresse om det har positiva effekter på sysselsättning och näringsliv i Norden och gjenomførs i ett nordiskt land under medverkan från detta land och ett icke-nordiskt land. »

       Den endrede tolkning av « nordisk interesse » innebærer at hovedregelen fortsatt skal være at investeringer i Norden, nordiske investeringer i industriland og prosjekt under PIL-ordningen skal være av direkte interesse for minst to nordiske land. Videre vil det tidligere være tilstrekkelig at bare ett Nordisk land medvirker til hvis det dreier seg om prosjekter vedrørende infrastruktur, miljø, energi, forskning og utvikling. Det nye i forslaget er at det innebærer at NIBs virksomhet utvides også til å omfatte finansiering av investeringer i ett nordisk land fra land utenfor Norden. NIBs styre mener at pga. endrede tilknytningsformer til Europa, er det i nordisk interesse å få lokalisert investeringer fra ikke nordiske EU-land til Norden. Styret foreslår derfor at det lempes på kravet om interesse for minst to nordiske land ved at det skal være tilstrekkelig at prosjektet er av interesse for ett nordisk land og et ikke-nordisk land og positiv effekt på sysselsetting og næringsliv i Norden. Tilsvarende skal gjelde for Nordens nærområder ved at NIB skal kunne delta i prosjekter når ett nordisk land deltar i prosjektet.

       Styret i NIB fremholder at den nye definisjonen vil lette bankens oppfølging av den nye strategien for nordisk samarbeid.

       Fra norsk side vil en slutte seg til forslaget til endret definisjon av « nordisk interesse » og forslaget vil ventelig få tilslutning fra de øvrige nordiske land.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

14.6.2 Prosjektinvesteringslån. Nytt direktiv

Sammendrag

       Ordningen med Prosjektinvesteringslån (PIL) ble etablert i 1982 etter vedtak i Nordisk Ministerråd. Ordningen administreres av NIB. Låneordningens formål er å støtte nordisk prosjekteksport, dvs. å gi lån til å finansiere eksport av kapitalvarer fra nordiske land til land med relativt god kredittverdighet, først og fremst kredittverdige utviklingsland og land i Sentral- og Øst-Europa. Det kan også gis støtte til å dekke lokale kostnader og import fra ikke-nordiske land osv. Banken kan på denne måten bidra til at prosjekter fullfinansieres og dermed komplettere eksportkredittinstitutter og andre långivere.

       Gjeldende retningslinjer for PIL-ordningen er ministerrådsbeslutningen i 1982 om nordisk samarbeid om prosjekteksport og Direktivet til Nordisk investeringsbank om nordiske prosjektinvesteringslån. I henhold til dette direktivet skal prosjekteksportlån kun gis om angjeldende investeringsland stiller en statsgaranti eller tilsvarende.

       På bakgrunn av endringer i prosjekteksportmarkedet foreslår styret i NIB at Nordisk Ministerråd vedtar et nytt generelt direktiv for PIL-ordningen. Den viktigste endring i forhold til gjeldende retningslinjer, er at kravet til statlige garantier eller tilsvarende (f.eks. sentralbanker, statsbanker m.v.) i mottakerlandet mykes opp. Dette innebærer ikke at en forlater en linje hvor en baserer seg på statsgarantier eller høy sikkerhet. Lån direkte til stater eller garantert av stater eller institusjoner med tilsvarende kredittverdighet ( « sovereign lending ») har bidratt til å begrense risikoen ved PIL. Hovedstrategien for NIB vil derfor fortsatt være å bestrebe seg på å oppnå statlige garantier. Endret risikoprofil for PIL, som følge av den nye praksis, begrunnes med at prosjekteksportmarkedene har gjennomgått betydelige strukturelle endringer ved at deler av offentlig sektor kommersialiseres og privatiseres. Som et ledd i bl.a. strukturrasjonaliseringen av økonomien i landene som er aktuelle for PIL, blir prosjekter som tidligere ble drevet i offentlig regi, i større grad overført til juridisk selvstendige enheter, f.eks. aksjeselskaper, som har det direkte ansvaret for den tekniske og finansielle gjennomføring av prosjektene. Statlig sektor er i mindre grad enn tidligere innstilt på å stå som låntaker eller garantist. Tilpasses ikke retningslinjene for PIL-ordningen til de nye rammebetingelser, er det en fare for at tyngdepunktet for PIL-virksomheten overføres til land som ligger etter i strukturutvikling og med lavere kredittverdighet.

       Ved prosjekteksport til land med lav kredittverdighet vil for øvrig garantier f.eks. knyttet direkte til prosjektet (leveranser eller produksjonskapital) kunne gi større sikkerhet enn statsgarantier. Det er derfor hensiktsmessig at kravet om statsgarantier ved PIL-ordningen mykes opp.

       Fra norsk side vil en slutte seg til forslaget til endret direktiv for NIBs prosjektinvesteringslåneordning.

       Forslaget til nytt direktiv for PIL i svensk tekst er gjengitt i proposisjonen.

Komiteens merknader

       Komiteen tar Regjeringens redegjørelse i proposisjonen til etterretning.

14.7 NYTT FORVALTNINGSSYSTEM FOR HHV. SKATTEOPPKREVING OG MEDVERDIAVGIFT

Sammendrag

Innledning

       I St.prp. nr. 1 (1995-1996) for Finansdepartementet er det gitt en redegjørelse for bakgrunn, status og planer for arbeidet med utvikling av nye forvaltningssystemer for henholdsvis skatteoppkreving (SKARP) og merverdiavgift (MVA3), jf. proposisjonens s. 10 og 11. For de to prosjektene etableres det i løpet av våren 1996 et felles prosjektstyre under Skattedirektoratet. Prosjektstyret vil bli ledet av skattedirektøren, og skal ha representanter fra direktoratet, fylkesskattekontorene, skattefogdene, Kommunenes sentralforbund, kommunekassererkontorene, ligningskontorene og fra tjenestemannsorganisasjonene for statlig- og kommunalt ansatte. Styresammensetningen skal ivareta hensynet til styring og samordning, medvirkning og forankring. Det skal etableres en fast kontaktgruppe mellom Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet (ledet av Skattedirektoratet) for å sikre samordning med pågående prosjekter i Toll- og avgiftsdirektoratet. For å realisere de forventede gevinster ved nye løsninger kreves et godt samarbeid og samspill mellom de ulike instanser innen skatte- og avgiftsområdet. Videre er målet at felles regnskaps-, betalings- og innfordringsfunksjonalitet skal løses på en ensartet måte.

Utvikling av nytt forvaltningssystem for skatteoppkreving

       I St.prp. nr. 1 (1995-1996) for Finansdepartementet er det meddelt at en vil komme tilbake til videre fremdrift og kostnadsanslag for utvikling av nytt skatteregnskap i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 1996. I løpet av 1996 skal en ha nådd følgende mål:

- Databaseverktøy, systemutviklingsverktøy og eventuelle ferdige moduler skal være anskaffet.
- Detaljert beskrivelse av hvordan en ny løsning funksjonelt og teknisk skal realiseres og virke sammen med MVA3 og TVIST 2000 med det verktøy som er valgt, skal foreligge. Arbeidet med manuelle rutinebeskrivelser skal være i gang. Forslag om prinsipper for finanseriering av løsningene skal være utarbeidet.

       Det skal legges vekt på kvalitetssikring av alt utviklingsarbeid. Nødvendig verifikasjon, justeringer og korrigeringer skal gjennomføres ved relativt raskt å etablere begrenset prøvedrift. En tar sikte på å etablere slik prøvedrift av ny løsning i 1998. Dette forutsetter at en i løpet av 1997 når målet om en løsning som funksjonelt er god nok til å kunne tas i bruk hos noen få skatteoppkrevere.

Forventet nytte

       Forventede nytteeffekter av nytt system kan oppsummeres slik:

- Full implementering av de krav som stilles i nytt økonomireglement for staten, fastsatt ved kgl. res. av 26. januar 1996.
- Bedret kvalitet, effektivitet og service i arbeidet i forhold til skattekreditorene, arbeidsgiverne og skattyterne gjennom reduserte behandlingstider, mer aktiv oppfølging av utestående, større sikkerhet for korrekt og lik behandling, bedre utnyttelse av opplysninger ved veiledning og kontroll.
- Bedre styring og kontrollinformasjon, kontinuerlig tilgang til informasjon om skatteinngang og skatterestanser, samt bedre grunnlag for prognoser.
- Etablering av høyere faglig nivå for revisjon og sikkerhet og en mer moderne teknisk løsning som gir høyere grad av fleksibilitet med hensyn til drift og videreutvikling samt enklere og sikrere forvaltning og vedlikehold.
- Mer effektiv behandling av oppgaver fra arbeidsgiverne, inn-/utbetalinger, bedre støtte til saksbehandling og bedret tilgang til informasjon ved innfordring, automatisering av masseutsendelser til arbeidsgivere og skattytere.
- Etablering av et formelt og reelt eierskap for staten til systemet for skatteoppkreving. Samordning av systemene for regnskap, betalinger og innfordring i Skatteetaten og Toll- og avgiftsetaten.

Arbeidet med kostnadsanslag

       Gjeldende system for skatteoppkreving har i dag samlet sett 5.000 brukere definert i systemet og det brukes 2.000 årsverk pr. år innen området. Det er 4.000.000 skattedebitorer som behandles i systemet, og av disse er 300.000 årlig gjenstand for ett eller flere innfordringstiltak med hensyn til restanser ut over betalingspåminnelser. Implementering av regler skjer i et betydelig omfang.

       Den nye løsningen (SKARP) vil ha utvidet funksjonalitet i forhold til dagens løsning, og må karaktereriseres som et omfattende og krevende prosjekt å gjennomføre. Selve utviklingsprosjektet har en samlet planlagt kostnadsramme for aktivitetene i 1996 og 1997 på 37,3 mill. kroner. Dette inkluderer ikke anskaffelser til prøvedrift i 1998.

       De samlede investeringskostnadene for løsninger av tilsvarende kompleksitet ligger for tiden på mellom 60.000 og 80.000 kroner pr. bruker. Utgangspunktet er at det administrative ansvar for fellesinnkrevingen av skatter ligger hos kommunene som med dagens ordning også dekker kostnadene, inkludert edb-kostnadene, over sine driftsbudsjetter. En vil komme tilbake til bevilgningsbehov og finansieringsløsning når en skal ta stilling til implementeringen av det nye systemet. Antatt tidspunkt for landsdekkende implementering vil være perioden 2000-2001.

Utvikling av nytt system for forvaltning av merverdiavgift (MVA3)

       I løpet av 1996 skal en ha nådd følgende mål:

- Databaseverktøy, systemutviklingsverktøy og eventuelle ferdige delsystemer for regnskap, betalinger og innfordring skal være anskaffet.
- Detaljert beskrivelse av hvordan en ny løsning funksjonelt og teknisk skal realiseres og virke sammen med SKARP og TVIST 2000 med det verktøy som er valgt, skal foreligge.
- Utvikling av manntallet skal være igangsatt.
- Arbeidet med manuelle rutinebeskrivelser skal være i gang.

       Målsettingen er at systemet skal være i drift våren 1999. Implementeringen kan enten skje ved trinnvis innfasing eller ved at systemet utvikles og settes i drift samlet. Ved en eventuell trinnvis implementering vil delsystemene settes i drift i følgende rekkefølge:

- Avgiftsmantall.
- Oppgavebehandling, fastsettelse og kontroll.
- Reskontro, innfordring, motregning.
- Statistikk, styringsdata og regelsimulering.

Forventet nytte

       Forventede nytteeffekter av nytt system kan oppsummeres slik:

- Arbeidsbesparende effekter som følge av at rutinemessige oppgaver automatiseres og sentraliseres. Omfanget vil avhenge av den konkrete utforming av løsningene og hvor hurtig de nye innrapporteringsløsningene (elektronisk baserte) blir tatt i bruk hos de avgiftspliktige.
- Bedret kvalitet på de data som mottas som følge av maskinell innrapportering og utvidet samspill med andre organer, samt bedring i kvaliteten på det arbeid myndighetene utfører overfor de avgiftspliktige.
- Samordning av systemene for regnskap, betalinger og innfordring i skatteetaten og toll- og avgiftsetaten. Systemløsningen oppfyller krav til flyttbarhet, samvirke og internasjonale standarder.

Arbeidet med kostnadsanslag

       Gjeldende system for forvaltningen av merverdiavgiften har i dag 800 brukere; 600 på fylkesskattekontorene og 200 på skattefogdkontorene. De samlede prosjektkostnader har i perioden 1992 til 1995 vært 15 mill. kroner. Prosjektet har en planlagt kostnadsramme for aktiviteten i 1996 og 1997 på til sammen 18,5 mill. kroner. Anskaffelseskostnader til prøvedrift er ikke tatt med i dette beløpet. De samlede investeringskostnadene for løsninger av tilsvarende kompleksitet ligger for tiden på mellom 60.000 og 80.000 kroner pr. bruker. En vil komme tilbake til bevilgningsbehov når en skal ta stilling til implementeringen av det nye systemet. Antatt tidspunkt for landsdekkende implementering vil være 1999.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, tar redegjørelsen foran vedrørende nytt forvaltningssystem for skatteoppkreving og merverdiavgift til etterretning.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse tar redegjørelsen foran vedrørende nytt forvaltningssystem for skatteoppkreving og merverdiavgift til orientering.

14.8 KAP. 1600 FINANS- OG TOLLDEPARTEMENTET

14.8.1 Opprettelse av stilling

       Finansdepartementets skattelovavdeling har et omfattende og komplisert saksfelt, og er departementets største avdeling. For å styrke avdelingens ledelse og koordineringsfunksjon foreslås opprettet 1 stilling som ekspedisjonssjef.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag II.

14.8.2 Post 11 Varer og tjenester

Utredningsarbeid som oppfølging av Velferdsmeldingen

       Fra sosialkomiteens Innst.S.nr.180 (1995-1996) til St.meld. nr. 35 (1994-1995) Velferdsmeldingen fremgår at en rekke spørsmål vedr. folketrygden, tjenestepensjoner/egne pensjoner og relaterte områder ønskes videre utredet. Dette er til dels omfattende og sammensatte spørsmål, og flere av dem må ses i sammenheng. Utredningene omfatter bl.a.:

- Fondskonstruksjoner i folketrygden.
- Enkeltspørsmål innen privat tjenestepensjon (TPES) og ny lov om egen pensjonsforsikring etter skatteloven (EPES).
- Økt minste opptjeningstid fra 30 til 35 år for rett til full pensjon i TPES for nye kull på arbeidsmarkedet fra 1997-98, og utvidet opptjeningstid og omsorgsopptjening i Statens Pensjonskasse og kommunale tjenestepensjoner.
- Besteårsregelen og fleksible pensjonsordninger for aldersgruppen 64-70 år, samt spørsmål knyttet til de samlede pensjonsordningene utenfor folketrygden.
- Rett til dagpenger eller attføringspenger for selvstendig næringsdrivende som ved skilsmisse mister næringsgrunnlaget, og endring i regelverket som kan redusere den sosiale risikoen for selvstendig næringsdrivende.

       Utredningsarbeidene bør komme i gang så raskt som mulig, og vil omfatte flere departementers ansvarsområde. En kan legge til grunn utgifter på om lag 2,3 mill. kroner for 1996, som en ikke kan dekke innenfor vedtatt ramme uten uønskede konsekvenser for oppstart og omfang.

       Tilleggsbevilgning bør i første omgang skje samlet på Finansdepartementets budsjett, idet det på det nåværende tidspunkt er vanskelig å foreta en nærmere fordeling av midlene.

       Bevilgningen under kap. 1600 post 11 foreslås derfor forhøyet med 2,3 mill. kroner. Fordeling av midlene vil bli foretatt i samråd med de berørte departementer.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse stiller seg undrende til hvordan de faste bevilgninger til departementet anvendes når de spørsmål Stortinget har reist i forbindelse med velferdsmeldingen er nok til utløse forslaget til ekstrabevilgning. Utredning av spørsmål for Stortinget er etter disse medlemmers syn et helt sentralt element i forvaltningens oppgaver og kapasiteten er forutsetningsvis innrettet på at slike oppgaver skal løses. Det er bekymringsfullt hvis Regjeringen legger opp forvaltningens arbeid på en slik måte at oppgaver innenfor dette kjerneområde; utredning av spørsmål for Stortinget, ikke kan dekkes innenfor de allerede bevilgede midler. Forvaltningen må ikke tape av syne at en primæroppgave er å forberede saker for Stortinget. Hvis departementet allerede har bundet opp sine ressurser må departementet løse dette ved omdisponering av midler. Disse medlemmer kan derfor ikke støtte forslaget om en tilleggsbevilgning på 2,3 mill. for å utrede spørsmål i forbindelse med Velferdsmeldingen for Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til følgende nedenstående svar fra Finansdepartementet på spørsmål fra Senterpartiets stortingsgruppe vedrørende departementenes kostnader ved kjøp av eksterne utrednings- og forskningsoppgaver siden 1991:

« Spørsmål 22 og 23 datert 5. juni 1996 fra Senterpartiets stortingsgruppe i forbindelse med St.prp. nr. 58 (1995-1996)
Spørsmål:
       « En ber om en oversikt over de ulike departementenes kostnader ved kjøp av eksterne utrednings- og forskningsoppgaver siden 1991.
       Det bes videre om en oversikt over kostnader for utrednings-/forskningsoppgaver de ulike departementer har kjøpt siden 1991 hos følgende institusjoner:
- ECON
- Fridtjof Nansen-stiftelsen
- Norsk utenrikspolitiske institutt
- Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF) »

Svar:
       Nedenstående sammenstilling er basert på mottatte bidrag fra de ulike departementene. Oversikten omfatter kun departementenes (ikke deres underlagte virksomheters) bruk av midler til kjøp av utrednings- og forskningstjenester fra eksterne (ikke vedk. departementets egne underlagte) institusjoner.
       Således omfatter f.eks. tallet under Forsvarsdepartementet kun departementets tjenestekjøp - og kun tjenestekjøp fra andre enn departementets egen underlagte institusjon forsvarets forskningsinstitutt. Tilsvarende omfatter tallet for Miljøverndepartementet ikke forskningsmidler under de underlagte institusjoner. Direktoratet for naturforvaltning, Riksantikvaren, Statens forurensningstilsyn og Norsk Polarinstitutt. ut fra denne avgrensning inkluderer tallet oppgitt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets ikke tjenester departementet har fått utført i sin underliggende institusjon Norges forskningsråd (totalt 66,8 mill. kr over de fem årene), mens tallene under de fleste andre departementene inkluderer NFR-oppdrag.
       De fleste departement tar sterke forbehold om at oversikten er basert på en rask gjennomgang av regnskapstall så langt det var mulig innenfor den korte tiden som sto til rådighet. Noen departement har kun oppgitt cirkatall (angitt i tabellen). Fra Landbruksdepartementet foreligger bare ufullstendige tall.
       Totalt for departementene summerer oversikten seg til 2.434.330 mill. kroner. Ca. halvparten, knapt 1,2 mrd. kroner, faller på Miljøverndepartementet: herav utgjør tilskuddsbevilgningene under kap. 1410 Miljøvernforskning ca 850 mill. kroner.

Tabell 1: Totaltall for departementene fordelt på årene i perioden (tall i 1.000 kr):
  1991 1992 1993 1994 1995 SUM
AD 14.766 25.018 28.297 21.120 21.329 110.530
BFD 17.913 30.384 34.962 40.383 42.396 166.038
FIN 16.599 21.692 26.692 24.849 29.037 117.739
FID 8.000 7.850 4.300 2.050 3.350 25.550
FD 1.780 1.103 2.443 5.485 9.229 20.040
JD 3.600 4.300 5.200 5.800 6.000 24.900
KUF (ca) 2.000 (ca) 3.000 (ca) 4.500 (ca) 7.500 (ca) 13.000 (ca) 30.000
KAD 58.802 56.821 56.910 54.185 50.611 277.329
KD (ca) 8.000 (ca) 6.000 7.000 (ca) (ca) 7000 (ca) 9.000 (ca) 37.000
LD (+?) 75 (+?) 75 (?) (?) (?) 1.000 1.150
MD (ca) 230.000 232.702 234.769 234.769 231.082 1.198.785
NOE 36.300 33.600 34.800 34.800 38.200 179.600
SD 28.705 29.801 29.730 29.730 34.626 148.399
SOS 13.100 14.020 12.375 12.375 8.975 68.920
UD 6.000 4.300 6.710 6.710 4.590 28.350


Tabell 2: Tall for hele perioden, departementsvis, for hver av de angitte forskningsinstitusjonene (tall i 1.000 kr.)
  ECON FNS NUPI SNF
AD - - - -
BFD - - - 747
FIN 3.667 - - 9.050
FID - - - -
FD - 338 5.626 180
JD - - 55 10
KUF - - - 400
KAD 1.501 - - 2.036
KD - - - -
LD 450 - - (mangler tall)
MD 101 4.257 - 539
NOE 5.748 1.146 - 11.812
SD 3.052 - - 663
SOS 463 - - 1.850
UD 2.512 2.470 1.045 1.000

»

       Disse medlemmer har merket seg at det totale beløp er nærmere 2,5 mrd. kroner. Disse medlemmer mener departementene nøye bør vurdere sin ressursbruk på dette området med sikte på en best mulig forvaltning av de offentlige ressurser. Disse medlemmer finner det for øvrig foruroligende at Landbruksdepartementet ikke har vært i stand til å framskaffe en oversikt over hvor store midler som er brukt.

14.9 KAP. 1610 TOLL- OG AVGIFTSDIREKTORATET - TOLL OG AVGIFTSETATEN

Sammendrag

       Som følge av endring av omsetningsstrukturen for alkoholholdige varer, jf. Ot.prp. nr. 51 (1994-1995) og St.prp. nr. 49 (1994-1995), ble arbeidet med inn- og utførselskontroll av alkohol samt innkreving av alkoholavgifter overført til Toll- og avgiftsetaten. På statsbudsjettet for 1996 er det på denne bakgrunn bevilget 1,0 mill. kroner til oppgradering av etatens laboratorium, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (1995-1996) og B.innst.S.nr.II (1995-1996). Samtidig ble det meddelt at en i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 1996 vil komme tilbake til Toll- og avgiftsetatens ressursbehov vedrørende kontroll- og informasjonstiltak. Det årlige ressursbehov knyttet kontroll og informasjonstiltak er anslått til ca 5 årsverk. På denne bakgrunn foreslås at bevilgningen for 1996 under kap. 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet - toll- og avgiftsetaten post 01 Lønn og godtgjørelser, forhøyes med 1,3 mill. kroner. Samtidig foreslås opprettet 5 nye faste stillinger under kap. 1610.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning og opprettelse av stillinger, jf. forslag II.

14.10 KAP. 1615 SKATTEFOGDENE

Modernisering og omstilling av skattefogdenes regnskapssentralfunksjon

Sammendrag

       Skattefogdetaten er lønns- og regnskapssentral for en rekke statlige virksomheter. Totalt har etaten innenfor lønns- og regnskapsfunksjonen ca 200 personer som utfører ca 190 årsverk som tjenesteyter for andre statlige etater. Etatens lønnsfunksjon har ansvaret for betaling av fast lønn og variable tillegg for ca 50.000 statsansatte. Inkludert honorarer og godtgjørelser er det ca 140.000 personer som får utbetaling gjennom skattefogdsystemet hvert år. Skattefogdetatens regnskapsavdelinger utfører regnskapstjenester og betalingsformidlingstjenester for ca 2.000 lokale virksomheter. Det er typisk små og mellomstore virksomheter som benytter skattefogdene som regnskapsfører.

       Moderne prinsipper for likvidforvaltning og økonomistyring samt den teknologiske utvikling generelt innebærer betydelige utfordringer for skattefogdenes regnskapssentralfunksjon. På denne bakgrunn er det igangsatt et arbeid for å tilpasse denne funksjonen til de nye utfordringer. Sentrale tiltak i en omstillingsprosess vil være omorganisering av lønns- og regnskapsfunksjonen, kompetanseheving blant etatenes ansatte, modernisering av rutiner og tjenestetilbud samt utskifting av edb-baserte økonomi- og lønnssystemer.

       I forbindelse med saldering av statsbudsjettet 1996 ble det bevilget totalt 3,6 mill. kroner til igangsetting av et prøveprosjekt knyttet til utprøving av de vesentligste aspekter ved det å tilby lønns- og regnskapssentraltjenester i framtiden, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (1995-1996). Et av hovedmålene med prøveprosjektet er å utvikle en helhetlig strategi for skattefogdenes framtidige arbeid på dette feltet.

       I prøveprosjektet deltar tre skattefogdkontorer og i første omgang tre fylkesskattekontorer. Flere brukerinstitusjoner ventes å komme til. Anskaffelse av nytt økonomisystem står sentralt i prøveprosjektet. Et nytt lønnssystem vil etter planen bli anskaffet ultimo 1996. Parallelt med systemanskaffelser utarbeides det rutinebeskrivelser som er tilpasset nytt økonomireglement og de nye funksjonelle kravene til statlig økonomiforvaltning. Videre er det under anskaffelse nødvendig edb-utstyr til prøveprosjektet.

       Erfaringene fra prøveprosjektet vil danne grunnlag for gjennomføring av et hovedprosjekt. Hovedprosjektet vil bl.a. medføre en total omlegging av edb-systemene i etaten. For å sikre en hensiktsmessig samordning med ikrafttredelse for nytt økonomireglement i staten bør omleggingen av skattefogdetatens systemer skje i løpet av 1997.

       Kostnadene ved en samlet omlegging ved alle skattefogdkontorer er beregnet til 23,5 mill. kroner inklusive kostnader knyttet til det igangsatte prøveprosjekt. Kostnadene er i hovedsak knyttet til anskaffelse av økonomi- og lønnssystemer, oppgradering av edb-infrastruktur samt nødvendig opplæring knyttet til disse anskaffelsene.

       Etter planen skal konklusjonene fra prøveprosjektet foreligge slik at en i forbindelse med statsbudsjettet for 1997 kan treffe de nødvendige beslutninger med sikte på gjennomføring av et hovedprosjekt. For å kunne gjennomføre et hovedprosjekt innenfor ovennevnte tidsramme vil det i tilfelle være nødvendig å foreta bestillinger allerede høsten 1996, men hvor betaling finner sted i 1997.

       På denne bakgrunn foreslås det at Finansdepartementet gis fullmakt til å foreta bestilling av tjenester og utstyr i forbindelse med skattefogdetatens omstillingsprosjekt i 1996, med betaling i 1997, innenfor en samlet ramme av 13,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XXIX.

14.11 KAP. 1616 ANDRE UTGIFTER TIL SKATTE- OG AVGIFTSINNKREVING

Post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       I St.prp. nr. 41 (1995-1996), om omorganisering av den statlige innbetaling- og innkrevingsfunksjon for skatter og avgifter m.v., er det foreslått bevilget 5,8 mill. kroner for 1996 under kap. 1816 Skattedirektoratet - Skatteetaten.

       I proposisjonen er det forutsatt at en vil komme tilbake med den konkrete gjennomføring av inndekningen i omgrupperingsproposisjonen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 1996.

       Inndekningen foreslås gjennomført ved en nedsettelse av bevilgningen under kap. 1616 post 11 med 2,0 mill. kroner, og under kap. 1650 Innenlandsk statsgjeld, renter m.m. post 11 Varer og tjenester med 4,0 mill. kroner, til sammen 6 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1616 og kap. 1650.

14.12 KAP. 1630 (Nytt) STYRKING AV STATENS ØKONOMIFORVALTNING

Sammendrag

       Stortinget ble i Gul bok for 1996, pkt. 2.4.4, orientert om arbeidet med nytt økonomireglement for staten. Det nye reglementet ble fastsatt ved kgl. res. av 26. januar 1996. Dette vil være det øverste administrative styringsdokument for statlig økonomiforvaltning.

       I medhold av reglementets § 2.1 har Finansdepartementet fullmakt til å fastsette funksjonelle krav og andre utdypende bestemmelser til utfylling og gjennomføring av reglementet. Et høringsutkast til slike samlede funksjonelle krav ble sendt ut med høringsfrist 20. april 1996. Det legges opp til at funksjonelle krav kan fastsettes i mai 1996. Vedtak om dato for ikrafttreden og eventuelle overgangsbestemmelser vil bli fastsatt ved kongelig resolusjon til høsten.

       Økonomireglementet med tilhørende funksjonelle krav stiller på en rekke punkter skjerpede krav til økonomiadministrasjonen både i departementene og i underliggende virksomheter. For departementenes vedkommende vil bedret tilskuddsforvaltning, herunder kontrolltiltak, være det mest krevende. Dette vil dessuten være en permanent oppgave. Etatstyringen må også styrkes på permanent basis. De underliggende etater vil i mange tilfeller måtte anskaffe og sette i drift nye økonomisystemer, utforme bedre regnskapsføringsrutiner med detaljerte kontoplaner og bedre kontrollrutiner.

       På en del områder må det tilsettes nytt personale, og det er behov for bevilgning til nye økonomisystemer og edb-utstyr. Finansdepartementet mener at behovet for styrking av disse funksjoner et stykke på veg må dekkes ved omprioritering av administrative ressurser. Det er imidlertid også nødvendig med ekstra midler.

       Finansdepartementet foreslår derfor en samlet bevilgning på 25 mill. kroner samt opprettelse av 50 nye stillinger under nytt kapittel 1630 Styrking av statens økonomiforvaltning. Det foreslås at Finansdepartementet får fullmakt til å fordele bevilgningen og stillingene på departementer og statlige virksomheter etter søknad, der det bl.a. legges vekt på hvor grundige planer som er utviklet og hvilken innsats departementene selv avsetter innenfor eksisterende budsjettrammer. Det vises i denne forbindelse til forslag til vedtak.

       Utgifter knyttet til inntil 50 nye stillinger (halvårsvirkning) vil utgjøre ca 7,5 mill. kroner Dette beløpet foreslås bevilget under post 01 Lønn og godtgjørelser.

       Til dekning av utgifter forbundet med kjøp av varer og tjenester knyttet til de nye stillingene, nye standard økonomisystemer og eventuelt ekstra edb-utstyr, samt konsulenttjenester for å ta utstyr og nye rutiner i bruk, foreslås bevilget 17,5 mill. kroner under post 11 Varer og tjenester.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 11.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger under kap. 1630 post 01 og stillinger, jf. forslag II og forslag XXX.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse vil gå imot forslaget til bevilgninger til 50 nye stillinger. Disse medlemmer peker på at hensikten med strammere økonomistyring er å få en mer effektiv og rasjonell styring av økonomiforvaltningen som igjen vil frigjøre ressurser.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet finner at ideelt sett skal frigjorte ressurser benyttes til finansiering av økt behov for stillinger, varer og tjenester. Disse medlemmer erkjenner likevel at det kan gå tid fra effektiviseringen iverksettes til gevinsten kan høstes og vil derfor gå inn for forslaget når det gjelder erverv av varer og tjenester.

14.13 KAP. 1650 INNENLANDSK STATSGJELD, RENTER M.M.

Post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       Posten foreslås redusert med 4,0 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 1616 Andre utgifter til skatte- og avgiftsinnkreving post 11 Varer og tjenester.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 14.11.

14.14 KAP. 2309 TILFELDIGE UTGIFTER

14.14.1 Reduksjon som følge av lavere prisforutsetninger

Sammendrag

       Som nevnt i kap. 1 i denne proposisjonen foreslås som ett av inndekningsforslagene at bevilgningene til departementene reduseres. Nye prognoser for prisutviklingen fra 1995 til 1996 viser en prisvekst som ligger lavere enn hva som ble lagt til grunn i 1995 ved prisomregningen av 1996-budsjettet. Dette innebærer en større realvekst i statsbudsjettets utgifter til drift og investeringer fra 1995 til 1996 enn tidligere forutsatt.

       Finansdepartementet har beregnet at de nye prognosene for prisutviklingen tilsier at utgiftene ekskl. overføringene til kommunesektoren bør reduseres med om lag 351 mill. kroner i 1996 slik at den lavere prisstigningen ikke fører til utilsiktet realvekst. Reduksjonen fordeler seg slik på departementene.

Tabell 1.2 Departementsvis fordeling av reduserte bevilgninger som følge av lavere prisvekst.

Mill. kroner.

  Departement Reduksjon
  1 Utenriksdepartementet -1,3
  2 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet -35,9
  3 Kulturdepartementet -2,6
  4 Justisdepartementet -15,0
  5 Kommunal- og arbeidsdepartementet -9,1
  6 Sosial- og helsedepartementet -17,1
  8 Barne- og familiedepartementet -0,6
  9 Nærings- og energidepartementet -4,3
10 Fiskeridepartementet -6,3
11 Landbruksdepartementet -6,1
13 Samferdselsdepartementet -130,0
14 Miljøverndepartementet -6,7
15 Administrasjonsdepartementet -4,0
16 Finans- og tolldepartementet -11,9
17 Forsvarsdepartementet -100,0
  Sum: -350,9


       Det foreslås at reduksjonen i første omgang tas på Ymse utgifter. Kap. 2309 Tilfeldige utgifter post 11 Varer og tjenester foreslås derfor redusert med 350,9 mill. kroner. Samtidig foreslås at Finansdepartementet gis fullmakt til å fordele reduksjonen på de respektive departementer i henhold til fordelingen i tabellen, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, går mot forslag XXXI i proposisjonen.

       Flertallet viser for øvrig til merknader under pkt. 14.14.2.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XXXI i proposisjonen.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Kap. 2309 Tilfeldige utgifter reduseres med 350,9 mill. kroner som følge av lavere prisstigning fra 1995 til 1996 enn tidligere lagt til grunn. Finansdepartementet gis fullmakt til å fordele reduksjonen på de aktuelle budsjettkapitler, i tråd med den spesifiserte fordeling på departementer. Kap. 2309 økes da igjen tilsvarende. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen slutter seg til fullmakten til departementet om å redusere bevilgningene til de ulike departementene i tråd med tabellen som er presentert. Disse medlemmer mener imidlertid at denne innstramningen må komme i tillegg til reduksjonen kap. 2309 Ymse utgifter.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti kan ikke slutte seg til den generelle reduksjon på 350,9 mill. kroner fordelt på ulike departementer som Regjeringen foreslår. Disse medlemmer støtter imidlertid at reduksjonen foretas på ymseposten.

       Komiteen viser for øvrig til merknader under pkt. 14.14.2.

14.14.2 Inndekking av økte utgifter i forbindelse med komiteens behandling av revidert budsjett

Sammendrag

       I tillegg til ovennevnte foreslås en reduksjon av kap. 2309 som ledd i Regjeringens inndekking av de økte utgiftene. Som nevnt i kap. 1 foreslås på dette grunnlag en nedsettelse av Ymse med 214 mill. kroner. Samlet foreslås i proposisjonen en nedsettelse av kap. 2309 post 11 med 564,9 mill. kroner.

       I tillegg til disse reduksjonene er det satt av midler på dette kapitlet til å dekke inn utgiftene i forbindelse med trygdeoppgjøret som nettopp er avsluttet. Videre er det satt av midler til å dekke den del av lønnsoppgjøret for offentlige tjenestemenn som ligger innenfor den opprinnelige ramme for lønnsutviklingen fra 1995 til 1996. På grunn av disse nevnte forhold gjenstår det svært lite på dette kapitlet, og det vil være absolutt nødvendig å videreføre en stram politikk med hensyn på tilleggsbevilgninger resten av året.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til utgiftsøkninger som følge av forslag fra disse medlemmer i denne innstilling. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at departementenes lønns- og driftsbudsjett reduseres med 67 mill. kroner som foreløpig tas fra kap. 2309. Disse medlemmer fremmer videre forslag om å redusere kap. 2309 med ytterligere 176,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

Kap. 2309 Tilfeldige utgifter
   11  Varer og tjenester,
        nedsettes med kr 808.400.000
        fra kr 3.600.586.000
        til kr 2.792.186.000


       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

Kap. 2309 Tilfeldige utgifter
   11  Varer og tjenester,
        nedsettes med kr 982.800.000
        fra kr 3.600.586.000
        til kr 2.617.786.000


       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Arbeiderpartiet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:

       « Kap. 2309 tilfeldige utgifter, reduseres med 417,9 mill. kroner bl.a. som følge av lavere prisstigning fra 1995 til 1996 enn tidligere lagt til grunn. Finansdepartementet gis fullmakt til å fordele reduksjonen på de aktuelle budsjettkapitler i samme forhold som den spesifiserte fordeling på departementer. Kap. 2309 økes da igjen tilsvarende. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens opplegg og fremmer følgende forslag:

Kap. 2309 Tilfeldige utgifter
   11  Varer og tjenester,
        nedsettes med kr 564.900.000
        fra kr 3.600.586.000
        til kr 3.035.686.000


       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til sine merknader til punkt 14.14.1, og vil i tillegg redusere ymseposten med 200 mill kroner. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

Kap. 2309 Tilfeldige utgifter
   11  Varer og tjenester,
        reduseres med kr 764.900.000
        fra kr 3.600.586.000
        til kr 2.835.686.000


       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil dekke inn utgiftsøkningen som følger av dette medlems forslag ved å redusere årets overskudd.

14.15 KAP. 2800 OG KAP. 5800 STATENS PETROLEUMSFOND

Sammendrag

       I proposisjonen foreslås bevilgningsendringer som samlet medfører at Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten øker med 2.993,852 mill. kroner. I samsvar med dette foreslås kap. 2800 post 50 Overføringer til fondet, økt med 2.993,852 mill. kroner. I tillegg anslås økte inntekter fra oljeskatter på 5.100 mill. kroner. Da dette beløpet i denne proposisjonen kun behandles som er anslagsendring og derfor ikke foreslås bevilget, foreslås heller ikke kap. 2800 økt med dette beløpet nå. I tråd med retningslinjene for den budsjettmessige håndtering av Statens petroleumsfond, gjengitt i Salderingsproposisjonen for 1996-budsjettet, vil det bli lagt frem forslag om budsjettvedtak som følge av høyere oljeskatter i nysalderingsproposisjon.

       I henhold til de nevnte retningslinjer, skal kap. 5800 Overføring fra fondet, endres hver gang det skjer endringer i det oljekorrigerte underskuddet. Ved forslag om endringer av kap. 5800 skal legges til grunn det mest oppdaterte anslag på regnskap. På denne bakgrunn foreslås at kap. 5800 post 50 reduseres med 4.940,955 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2800 og kap. 5800.

       Flertallet viser til sine respektive fraksjonsmerknader når det gjelder budsjettoppleggenes virkning for det oljekorrigerte underskuddet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader i B.innst.S.nr.I og B.innst.S.nr.II(1995-1996) der Senterpartiet foreslo en reduksjon i oljeutvinningstempoet, sparing i ressurser samt å etablere et nasjonalt aksje- og forvaltningsfond for å sikre norsk eierskap i næringslivet. Disse medlemmer vil fremme nye forslag om å redusere oljeutvinningstempoet og om en alternativ bruk av oljemidlene i forbindelse med statsbudsjettet for 1997.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer har en alternativ oljepolitikk der overskuddet investeres i langsiktig eierskap, energifond og investeringer i utdanning. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti for øvrig har samme budsjettbalanse som Regjeringa legger opp til.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 2800 Statens petroleumsfond
   50  Overføringer til fondet,
        nedsettes med kr 2.900.000.000
        fra kr 48.778.500.000
        til kr 45.878.500.000


       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti mener det er av stor betydning å bygge opp et petroleumsfond, under henvisning både til de betydelige inntektene fra olje- og gassutvinningen og for å møte den sterke utgiftsveksten som vil komme om noen år bl.a. til trygdeutbetalinger. Disse medlemmer har imidlertid ikke sett det som prinsipielt avgjørende at overføringene til fondet blir akkurat slik som Regjeringen foreslår. Overføringene vil fondet vil avhenge av behovet for bevilgninger til prioriterte formål ellers.

       Disse medlemmer mener det er stort behov for å øke innsatsen overfor eldre, syke og funksjonshemmede utover det Regjeringen legger opp til både gjennom rammeoverføringene til kommunesektoren og ved øremerkede bevilgninger. Disse medlemmer vil derfor nå overføre 589.100.000 kroner mindre enn det Regjeringen foreslår til Petroleumsfondet.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil gå imot hver krone som avsettes til Statens petroleumsfond. Dette medlem ønsker en rask halvering av oljeproduksjonen og et « oljefond » på havets bunn og ikke på bok i utenlandske banker.

Forrige kapittel
Neste kapittel