Innlegg av handelsministeren i møte 17. oktober 1996 kl. 10.15 med næringskomiteen i Stortinget.

Innledning

       Arbeidet for bedre sikkerhet til sjøs er meget viktig. Jeg ønsker derfor å gi komiteen en orientering om visse sider ved sjøsikkerhetsarbeidet, sett fra mitt ståsted. Innledningsvis vil jeg omtale rapporten fra Sjøfartsdirektoratet som jeg innhentet etter flere avisartikler om sjøsikkerhet i Aftenposten i perioden 28. september til 4. oktober i år. Dernest vil jeg gi en kort orientering om en nylig avgitt rapport fra Det Norske Veritas ( DNV) om havnestatskontroll og oppfølging.

Sjøfartsdirektoratets kontrollordninger

       Sjøfartsdirektoratet nytter forskjellige metoder i sin utøvelse av kontroll med den sikkerhetsmessige standard på norske skip. For skip registrert i NOR foretar Skipskontrollen de aller fleste besiktelser for de offentlige sikkerhetssertifikatene. Dette gjelder også for den del av NIS-flåten der kontroll ikke er delegert til de fem godkjente klasseselskapene, dvs. for lasteskip under 500 BT, passasjerskip og visse offshorefartøyer. For den delegerte del av NIS-flåten, dvs. lasteskip over 500 BT, er klasseselskapene gitt myndighet til å utføre alle ordinære besiktelser.

       Sjøfartsdirektoratets tilsyn med klasseselskapenes utøvelse av de delegerte oppgavene foretas dels ved uanmeldte tilsyn ombord og dels ved revisjoner ved klasseselskapenes hovedkontorer og lokale kontorer. Videre overvåker direktoratets eksperter nøye klassens kontrollutøvelse ved større reparasjoner og sertifisering av utvalgte skip. For passasjerskip er ISM-koden, dvs. den internasjonale koden for sikkerhetsstyringssystemer, innført. Dette innebærer at alle rederier som opererer passasjerskip med sertifikat for 100 passasjerer eller mer skal ha et sikkerhetsstyringssystem. Systemet blir gjennomgått av Sjøfartsdirektoratet såvel ved rederikontoret som om bord i det enkelte skip før sertifikat utstedes.

       Foruten norske myndigheters kontroll av norske skip blir disse også kontrollert av utenlandske myndigheter i medhold av den europeiske havnestatkontrollavtalen. Norge er part i denne avtalen og foretar på sin side havnestatkontroll av utenlandske skip som anløper norske havner.

       Når det gjelder oppslagene i media om antall pålegg og tilbakeholdelser vedrørende norske skip, skal jeg være den første til å innrømme at dette ikke var hyggelig lesing. Det er imidlertid i denne sammenheng viktig å ha klart for seg at det er klar forskjell på at et skip får et pålegg og på at det holdes tilbake. Tilbakeholdelse skal først skje når manglene er en klar fare for sikkerhet, helse eller miljø.

Rapporten fra Sjøfartsdirektoratet

       Rapporten fra Sjøfartsdirektoratet ble oversendt meg 30. september d.å..

       I henhold til rapporten er det registrert en nedgang såvel i antall pålegg som tilbakeholdelser ved Sjøfartsdirektoratets uanmeldte tilsyn med NIS-skip. Antall pålegg, dvs.registrerte mangler pr. tilsyn, er i perioden 1993 til første halvår 1996 redusert fra 2,9 til 1,5 - en reduksjon på nesten 50 %. Tilbakeholdsprosenten av antall inspiserte skip er i samme tidsrom redusert fra 10,5 % til 6,6 %. Disse tall er etter vårt fagdirektorats mening tegn på en god utvikling av sikkerhetsstandarden i NIS-flåten. Direktoratets inspeksjonsprosedyrer har hele tiden vært ensartete.

       Fra 1. januar til 31. august i år er ialt 21 norskregistrerte skip holdt tilbake ved havnestatkontroll i europeiske havner. Dette tilsvarer 4,8 % av det totale antall norske skip som er kontrollert. I 1995 ble 41 norske skip holdt tilbake, tilsvarende 6,9 % av antall inspiserte norske skip. Gjennomsnittet for alle lands tilbakeholdte skip var samme år 17,4 %. Gjennomsnittet for norske skips tilbakeholdelse i siste 3-års periode er 6,2 % mot et gjennomsnitt for alle lands skip på 13,4 %. Norge ligger således i siste 3-årsperiode på noe under halvparten av gjennomsnittet for tilbakeholdte skip.

       Blant annet på denne bakgrunn anfører direktoratet at norske skip gjennomgående har en høy sikkerhetsmessig og vedlikeholdsmessig standard. Dessverre er det noen få rederier som ikke holder en standard om bord på sine skip som vi kan akseptere. Disse skip er gjengangere på listene over tilbakeholdte skip, og de har også lange påleggslister. Dette lille mindretall er hovedsakelig ansvarlig for de fleste tilbakeholdelser. Dette gjelder i første rekke mindre rederier uten lange tradisjoner, og med relativt gamle skip.

       Ut fra Sjøfartsdirektoratets rapport trekker jeg den konklusjon at Norge, statistisk sett, ligger relativt godt an m.h.t. antall tilbakeholdte norske skip. Men jeg vil gjerne understreke det reelle forhold, nemlig at en tilbakeholdelse er en for mye.

Møte mellom Sjøfartsdirektoratet og rederiorganisasjonene

       Sjøfartsdirektoratet avholdt i sommer et møte med norske rederiorganisasjoner for å diskutere felles strategi med sikte på en betydelig reduksjon i antallet tilbakeholdte norske skip. Det var i møtet enighet om at antall tilbakeholdte skip er for høyt i forhold til målsettingen om Norge som et land med kvalitetsregistre. Sjøfartsdirektoratet ser det realistisk med en slik reduksjon, idet mange av tilbakeholdelsene skyldes dårlige eller manglende rutiner ombord og i rederiene. Rederiorganisasjonene vil ta saken opp med sine medlemmer. I tillegg har direktoratet tatt direkte kontakt med norske rederier som utpeker seg i negativ retning i havnestatskontroller.

       Enkelte rederier føler seg stygt uthengt ved den siste tids oppslag i media.

Møte Sjøfartsdirektoratet og klasseselskaper

       Sjøfartsdirektoratet har opplyst at det vil avholde et møte med de fem godkjente klasseselskapene for å diskutere tiltak som kan bringe vedlikeholdet og sikkerheten for den del av flåten som ikke holder mål, opp på et bedre nivå. Sjøfartsdirektoratet vil bl.a. vurdere mulige sanksjoner overfor rederier som ikke tar sine forpliktelser alvorlig nok. Jeg vil, som tidligre nevnt, senere komme tilbake til en rapport fra DNV.

       Det fremgår videre av direktoratets rapport at havnestatskontrollen i enkelte land varierer betydelig i kvalitet og i forståelse av havnestatskontrollavtalens intensjon, nemlig å holde lavstandardskip borte fra regionen. Som en konsekvens av dette arbeides det nå innen den europeiske havnestatskontrollregionen med et opplæringsprogram for skipsinspektører.

Sjøfartsdirektoratets kontroll av utenlandske skip

       Jeg vil også gjerne komme litt inn på Sjøfartsdirektoratets kontroll av utenlandske skip i norske havner. I henhold til havnestatskontrollavtalen er målet å inspisere minst 25 % av antall utenlandske skip som anløper norske havner i løpet av et år. Pr. tredje kvartal i år hadde Skipskontrollen kontrollert ca 22 % av slike skip. Direktoratet regner innen årets utgang med å kunne overholde målet på 25 %. 17 skip var pr. 3. kvartal holdt tilbake. Dette utgjør 4,2 % av antall inspiserte skip. I 1995 ble ialt 22 skip tilbakeholdt, tilsvarende 5,6 % av antall inspiserte skip. I 1994 ble ialt 38 skip holdt tilbake. Sjøfartsdirektoratet vurderer utviklingen dithen at lav-standard skip i stadig mindre grad finner det regningssvarende å seile på norske havner.

Rapporten fra DNV

       DNV oversendte departementet en rapport primo oktober d.å. Denne omhandler havnestatskontroll og DNV. Kort sagt fremgår at DNV, sammenlignet med andre klasseselskaper, har den laveste frekvens av tilbakeholdelser i havnestatskontroller. Totalt er over 70 % av norsk flåte over 500 BT klasset i DNV.

       I rapporten uttrykkes det at DNV ikke er tilfreds selv om selskapet kommer best ut på en vedlagt statistikk. Ulike tiltak blir gjennomført for fortsatt å forbedre kvaliteten på DNV-klassede skip, slik at frekvensen av pålegg og tilbakeholdelser kan reduseres ytterligre.

Avslutning

       Jeg håper gjennom dette å ha dokumentert at vi er på verdenstoppen når det gjelder sikkerhet til sjøs - og vi vil fortsatt være der. Oppslagene i media nylig ga et uriktig inntrykk som det er vanskelig å korrigere. Det vil bli vurdert sanksjoner overfor dårlige rederier.