EØS-komiteens beslutning nr. 42/96 og 43/96 gjelder innlemmelse i EØS-avtalen av Rådsdirektiv 93/104/EF av 23. november 1993 om visse aspekter ved organisering av arbeidstiden og Rådsdirektiv 94/33/EF av 22. juni 1994 om vern av unge personer på arbeidsplassen. Utenriksdepartementet ber i proposisjonen om Stortingets samtykke til innlemming av de to direktivene i EØS-avtalen.
Utenriksdepartementet slutter seg til Kommunal- og arbeidsdepartementets vurdering om at innlemmelse av de to direktivene i EØS-avtalen vil gi arbeidstakerne et bedre vern enn det som følger av gjeldende norske regler på området.
I proposisjonen vises det til at direktivene er minimumsdirektiver og er derfor ikke til hinder for at det enkelte land opprettholder eller innfører regler som gir arbeidstakerne bedre vern.
Direktiv 93/104/EF om organisering av arbeidstiden fastsetter visse minimumskrav for å verne arbeidstakernes helse og sikkerhet. Direktivet henviser til EUs rammedirektiv på arbeidsmiljøområdet, direktiv 89/39/EØF som inngår i EØS-avtalen, samt til ILOs prinsipper for organisering av arbeidstiden, herunder prinsippene om nattarbeid.
Direktivets sentrale artikler fastsetter regler om lengden av daglige og ukentlige hvileperioder, pauser, maksimal ukentlig arbeidstid, herunder overtid. Direktivet har videre regler om ferie og visse forhold ved skiftarbeid og nattarbeid, blant annet regler om helsekontroll og omplassering av nattarbeidere.
Det er særskilt presisert at direktivets bestemmelser ikke kan gi et medlemsland gyldig grunn til å fastsette regler eller tillate inngåelser av avtaler som innebærer en senkning av gjeldende vernebestemmelser. Direktivet inneholder imidlertid bestemmelser som i stor grad åpner for at det på visse vilkår kan tillates avvik fra direktivets hovedbestemmelser.
Direktiv 94/33/EF om vern av unge personer på arbeidsplassen har til formål å beskytte unge personer mot økonomisk utnytting og mot ethvert arbeid som kan skade deres sikkerhet, helse og deres fysiske, mentale eller sosiale utvikling eller gripe forstyrrende inn i deres utdanning.
Direktivet setter forbud mot barnearbeid. Den totale arbeidstid, medregnet eventuelt merarbeid for arbeidstakere under 18 år skal begrenses. Videre skal nattarbeid forbys, med unntak av arbeid i særlige virksomhetssektorer. Medlemsstatene skal også sørge for at arbeidsgiver sikrer unge arbeidsvilkår som er tilpasset deres alder.
Når det gjelder forholdet til norsk rett vises det i proposisjonen til at norske regler vedrørende arbeidstiden i hovedsak er i overensstemmelse med direktivet om organisering av arbeidstiden. Grunnrammene i arbeidsmiljøloven er strengere enn direktivets, men loven gir større mulighet til unntak fra hovedreglene enn direktivet.
Direktivet går på enkelte punkter lengre enn arbeidsmiljøloven i å legge restriksjoner på arbeidstiden og gir utvidete rettigheter til arbeidstakere som arbeider i spesielle arbeidstidsordninger. For å bringe norsk rett i samsvar med EUs arbeidstidsdirektiv må arbeidsmiljøloven endres på de punkter direktivet gir bedre vern. Dette gjelder retten til daglig hviletid, Arbeidstilsynets dispensasjonsadgang og kravet om helsekontroll ved nattarbeid.
De norske reglene i arbeidsmiljøloven og i ulike forskrifter er i hovedsak også i overensstemmelse med direktivet om arbeid av barn og unge, med noen unntak hvor direktivet gir bedre vern. Begrensningene i daglig og ukentlig arbeidstid går noe lengre etter direktivet, sammenlignet med norsk rett. Det samme gjelder bestemmelser om daglig og ukentlig fritid, samt hvilepauser i arbeidstiden. Reglene om forbud mot nattarbeid er også noe forskjellige.
Som en følge av disse forskjellene mellom direktivet og norsk rett må arbeidsmiljøloven og forskrifter gitt med hjemmel i loven endres. Disse spørsmålene vil bli nærmere drøftet i en lovproposisjon.
De budsjettmessige konsekvensene av gjennomføringen av de to direktivene i norsk rett blir vurdert å være begrenset. Også for næringslivet antas konsekvensene å bli relativt begrensede.