Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Roger Gudmundseth, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Rolf Terje Klungland, Rune E Kristiansen og Leif Lund, fra Senterpartiet, Eva Lian, Morten Lund og Terje Riis-Johansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen og fra Kristelig Folkeparti, Ola T Lånke, støtter Regjeringens forslag om samordning av Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning og Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning.
Flertallet har merket seg at ordningen gjennomføres etter faste kriterier for den stønadsberettigede, og at bevilgningene i budsjettet gis som overslagsbevilgning. Flertallet er enig i dette og mener en ordning med forutsigbare utbetalinger uavhengig av antall søkere er å foretrekke.
Flertallet er opptatt av at samordningen ikke må føre til at de som trenger bostøtten mest faller utenfor ordningen eller ikke får den bostøtte de har behov for. Flertallet viser til brev fra Kommunal- og arbeidsdepartementet av 12. desember 1996. Brevet er inntatt som vedlegg til innstillingen. Tall fra departementet tyder på at blant barnefamilier er det gruppen enslige forsørgere som har det største behovet for bostøtte enten de leier bolig, har borett eller eier boligen selv. Samtidig er det ikke tvil om at alders-, uføre- og etterlattepensjonister også har stort behov for bostøtte. Tallene som framkommer i tabellene som er sendt komiteen fra departementet i det nevnte brevet tyder på at Regjeringens forslag til boutgiftstak kan være noe for lavt. Eksempelvis viser tabell 3 at over 60 % av enpersons hushold med alders- og etterlattepensjonister som leier bolig har boutgifter over 30.000 kroner pr. år, ca 25 % har boutgifter over 40.000 kroner. Regjeringen foreslår 36.500 kroner som nytt boutgiftstak. Flertallet vil på denne bakgrunn be departementet om å komme tilbake til Stortinget med en vurdering av boutgiftstaket.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil peke på at omleggingen av bostøtteordningen vil kunne få store følger for en del stønadsmottakere. Dette medlem viser i den forbindelse til departementets ovennevnte brev av 12. desember 1996 vedrørende boutgiftsnivå for dagens stønadsmottakere. Oversikten viser at en relativt stor gruppe har boutgifter som er større enn det boutgiftstak departementet har foreslått. Særlig gjelder dette enpersons husholdninger. Dette medlem vil foreslå at boutgiftstaket for enpersons husholdninger blir det samme som departementet har foreslått for topersons husholdninger.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« Det settes samme boutgiftstak for en- og topersonshusholdninger. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at Norsk pensjonistforbund, Norges handikapforbund og LO er skeptisk til at boligformuen trekkes sterkere inn ved fastsetting av husstandens inntektsgrunnlag enn det som i dag gjøres i Sosial- og helsedepartementets bostøtteordning. Disse medlemmer er enig i dette.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke at formue knyttet opp til bolig (boligformue) ikke må tas med når man beregner søkers inntekt.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har gjennom høringer blitt gjort spesielt oppmerksom på at enkelte grupper av funksjonshemmede kan trenge større og spesielt utstyrte boliger. Enkelte trenger også boliger som kan være spesielt dyre i drift, f.eks. ved ekstra oppvarming av medisinske årsaker. Flertallet ber om at det tas spesielt hensyn til dette når det nærmere regelverk skal utarbeides.
Flertallet har også gjennom høringene merket seg at Norsk pensjonistforbund ikke lenger avviser forslaget slik det fremgår av den gjengitte høringsuttalelse i St.prp. nr. 19 (1996-1997).
Flertallet har merket seg at den foreslåtte botilskuddsordningen har felles regelverk for alle støtteberettigede, med unntak av at det ikke gjelder noen boligavgrensning for alders-, etterlatte- og uførepensjonister med inntekt under minstepensjon pluss 30 %. For denne gruppen legges også faktiske utgifter til lys og varme til grunn når boutgiftstaket skal beregnes.
Flertallet viser til forslagets § 2 hvor det framgår hvilke boliger som omfattes av ordningen. Flertallet viser til at boligavgrensningen bl.a. henger sammen med måten boligen er finansiert på. Flertallet vil peke på at det også vil være behov for bostøtte for husstander som har finansiert boligen annerledes enn det som framgår av § 2. Flertallet vil på denne bakgrunn be departementet om å komme tilbake til Stortinget med en vurdering av boligavgrensningen så snart som mulig. Flertallet forutsetter at det i denne vurderingen legges til grunn boliger med god, men nøktern standard, på linje med de standarder som Husbanken praktiserer.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener det som utgangspunkt må legges til grunn at det skal være den enkeltes økonomiske situasjon som bestemmer om man har rett til bostøtte eller ei og ikke hvilken finansinstitusjon boligen er finansiert gjennom. Disse medlemmer er enige i at det kun skal gis støtte til nøkterne boliger.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil understreke behovet for god og oversiktlig informasjon om omleggingen, slik at målgruppene for bostøtteordningen virkelig nås.
Komiteens medlem frå Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen, vil vise til at Sosialistisk Venstreparti i samband med behandlinga av Velferdsmeldinga - St.meld. nr. 35 (1994-1995) - reserverte seg mot ei samordning av Kommunal- og arbeidsdepartementet si bustøtteordning og Sosial- og helsedepartementet si bustilskotsordning, grunngjeve i frykt for ein ytterlegare utholing av ordningane, særleg knytt til minstepensjonistgruppa. Dette synet vart også framført av ei rekke brukarorganisasjonar.
Dette medlem registrerer no ei endra haldning frå brukargruppene i samband med høringa knytt til samordningsproposisjonen frå Regjeringa. Dette har samanheng med at departementet i ein viss grad har teke omsyn til tidlegare tunge innvendingar mot dagens praksis og regelverk i det nye framlegget til struktur for bustøtte/tilskot.
Dette medlem vil også få vise til at komiteens fleirtal no ynskjer ein fornya gjennomgang av buutgiftstaket og bustadavgrensninga knytt til finansieringsmåte og er nøgd med det. På dette grunnlaget er Sosialistisk Venstreparti med på fleirtalsinnstillinga.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg med disse merknader til Regjeringens forslag om å endre stortingsvedtaket vedrørende bostøtte- og botilskuddsordningene.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Tore A Liltved og Arild Lund, går imot samordning av Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning og Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning.
Disse medlemmer ser fordelene med en samordning av ordningene men mener regelverket slik det nå foreslås er for lite nyansert og også ekskluderende for store grupper.
Disse medlemmer har merket seg forslagets § 2 hvor det fremgår hvilke boliger som omfattes av ordningen. Komiteen stilte bl.a. følgende spørsmål til Kommunal- og arbeidsdepartementet i brev av 13. desember 1996:
|
« Hvilke økonomiske følger vil det få om en gjør bostøtteordningen uavhengig av finansieringskilde? » |
Disse medlemmer har merket seg at departementet i sitt svarbrev av 16. desember 1996 har oppgitt et merforbruk på inntil 700 mill. kroner pr. år dersom kriteriet om finansieringskilde tas bort. Departementets brev av 16. desember 1996 er inntatt som vedlegg til innstillingen. Disse medlemmer mener både dagens regler og de foreslåtte samordningsregler gjør at ordningene synes å treffe noe tilfeldig. I dagens situasjon med en endret Husbank uten de tidligere subsidieelementer er det et økende antall som finansierer sine boliger i andre finansieringskilder.
Disse medlemmer ønsker en ny gjennomgang av ordningene med hensyn på behovet for statlig bostøtte innenfor de forskjellige grupper. Disse medlemmer forutsetter at ordningene knyttes opp mot nøktern boligstandard (gjerne Husbankstandard), men uavhengig av finansieringskilde.
Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at pensjonister prioriteres innenfor ordningene. Disse medlemmer ønsker for denne gruppen en mest mulig forutsigbar situasjon, og mener at ordningene bør finansieres ved overslagsbevilgning. Disse medlemmer ser målrettede bostøtteordninger for pensjonister som svært sentrale i de statlige drøftinger med disse grupper om grunnlaget for de løpende pensjoner.
For gruppen barnefamilier vil en ta standpunkt til type bevilgning når en har fullstendig oversikt over behovet. Disse medlemmer vil i tråd med dette skille gruppene barnefamilier og pensjonister ut budsjettmessig på hver sin post.
Disse medlemmer vil på dette grunnlag stemme imot innstillingen.