2. Komiteens merknader

       Komiteen har forelagt forslaget i Dok.nr.8:18 (1996-1997) for justisministeren som har avgitt uttalelse til saken i brev av 13. desember 1996.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til at etter Regjeringens beslutning av 7.  november 1996, vil all retur for bosniere som pr. denne dato har opphold i Norge være basert på frivillighet. Denne beslutningen endrer likevel ikke prosedyrene eller grunnlaget for bosniernes søknad om oppholdstillatelse i Norge. Den innebærer at dersom en bosnier krever individuell asylsaksbehandling i Norge etter 3 år med kollektiv beskyttelse, eller etter at den kollektive beskyttelsen eventuelt er opphevd, vil vedkommende etter en individuell vurdering få opphold gjennom flyktningestatus eller på humanitært grunnlag. Bosettingstillatelse vil bli innvilget for de som ønsker det når de har søkt om å få fornyet sin oppholdstillatelse etter 4 års opphold i Norge.

       Flertallet understreker at en slik framgangsmåte er helt i tråd med intensjonene bak mellombels lov av 30. juni 1995 nr 48 (1994-95) om arbeidsløyve eller opphaldsløyve til personar frå Bosnia-Hercegovina. En slik kollektiv beskyttelse uten krav på å få sin søknad individuelt vurdert skal vare i maksimalt tre år. Dersom forholdene i hjemlandet fortsatt er usikre, og retur ikke trygt kan skje, har vedkommende krav på å få sin søknad individuelt vurdert eller å få fornyet sin oppholdstillatelse i et fjerde år. Det fjerde året danner grunnlag for rett til bosettingstillatelse.

       Flertallet peker på at vi i dag står i den situasjonen at det til tross for en inngått fredsavtale, er en skjør fred i Bosnia. Lokalvalg er ennå ikke avholdt. Det er derfor ikke grunn nok til å oppheve den kollektive beskyttelsen ennå. FNs Høykommissær for flyktninger anbefaler heller ikke at en slik opphevelse finner sted ennå. Dersom denne kollektive beskyttelsen opprettholdes, betyr det at de fleste bosnierne i Norge har vært her så lenge at de vil ha rett på bosettingstillatelse i landet i løpet av 1997. En må anta at tilbakevendingene må sees i et perspektiv på noen få år. I en slik situasjon finner flertallet det riktig av Regjeringen å nå signalisere at all retur vil skje frivillig.

       Flertallet er opptatt av at Bosnia trenger så mange hender og hoder som mulig tilbake til hjemlandet for å bygge det opp igjen etter krigens herjinger og ødeleggelser. Imidlertid er flertallet av den oppfatning at tvangsretur ikke er den beste måten å få dette til på. Det synes mer både hensiktsmessig og humant å stimulere til retur gjennom individuell støtte til tilbakevending og gjennom ulike tilbakevendelsesprosjekter, særlig rettet inn overfor spesialister landet trenger.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Bosnia nå er under gjenreisning etter en krig som har ført til betydelig skade på infrastruktur og bygninger. I denne gjenreisningen trenger landet arbeidsføre mennesker. Å delta i dette tunge gjenreisningsarbeidet er selvsagt både farlig og vanskelig og vil medføre langt dårligere leveforhold enn det bosniske flyktninger har vært vant til i Norge. Likevel bør det vurderes som en moralsk plikt for alle landets innbyggere å delta i dette arbeidet. Bosniere som har fått midlertidig opphold i Norge bør derfor reise tilbake til sitt hjemland, selv om det ikke nødvendigvis vil være mulig å reise tilbake til den hjembyen eller landsbyen de opprinnelig kom fra. Utgangspunktet for den norske holdningen bør derfor, etter dette medlems oppfatning, være at bosniske flyktninger sendes tilbake etterhvert som de praktiske mulighetene blir lagt til rette for dette gjennom det humanitære arbeidet i Bosnia som drives av FN og internasjonale hjelpeorganisasjoner. Tilbakesendelsen bør skje uavhengig av flyktningenes eget ønske. Bare flyktninger som etter en individuell vurdering tilfredsstiller kravene til beskyttelse i henhold til FNs flyktningekonvensjon bør gis opphold i Norge. Dette medlem er med andre ord enig med forslagsstilleren, og viser for øvrig til begrunnelsen i dokumentet.

       Dette medlem tar opp følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utforme sin politikk og praktisering av utlendingsloven slik at bosniere som fikk kollektivt midlertidig opphold i Norge skal sendes hjem til Bosnia med mindre de etter en individuell vurdering tilfredsstiller kravene til beskyttelse i henhold til FNs flyktningekonvensjon. »