Brev fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, statsråden, datert 20. februar 1997, til kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.
Endringer i lov om eksamensrett for og statsstøtte til private høgskoler og knutepunkt i Norgesnettet for høgre utdanning - behandling av St.prp. nr. 32 (1996-1997)
Det vises til spørsmål reist av KUF-komiteen i brev 4. februar 1997, og til møte med komiteen 5. februar. Spørsmål 1 anses besvart i møtet. Til spørsmål 2 vil jeg anføre:
Norgesnettet utgjøres av institusjoner som samarbeider innen forskning og høgre utdanning. Norgesnettet forutsetter også en arbeidsdeling institusjonene i mellom, som innebærer at fordeling av fagstudier skjer etter en overordnet nasjonal styring.
Knutepunktbegrepet ble introdusert i Universitets- og høgskoleutvalgets innstilling ( NOU 1988:28 ). Begrepet er lagt til grunn for Norgesnett-tanken i St.meld. nr. 40 (1990-1991), men det er ikke nedfelt verken i Lov om universiteter og høgskoler eller i Lov om eksamensrett for og statstilskudd til private høgskoler. Knutepunktfunksjon for private høgskoler er derfor ikke betinget av lovendring. Knutepunktfunksjon er tildelt en rekke statlige høgskoler når de ivaretar nasjonale oppgaver. Det er forutsatt at de kommuniserer og samarbeider med andre universiteter og høgskoler om disse oppgavene. Ofte, men ikke alltid, er knutepunktfunksjon koplet til studier på høgre nivå enn grunnutdanning. Tildeling av knutepunktfunksjon representerer en markering av faglig ansvar, men gir ikke faglig monopol eller særlige rettigheter i form av ressurser eller annet.
De viktigste avgjørelser fra departementets side ligger i vedtak om hvilke fag de statlige institusjonene kan tilby, og hvilke grader de kan tildele. Departementets avgjørelse om knutepunkt blir gjort ut fra en totalvurdering av både det nasjonale utdanningstilbudet på det aktuelle fagområdet og en vurdering av den aktuelle institusjonens fagprofil.
Private høgskoler kan få eksamensrett når det er godtgjort at en eksamen eller grad er faglig jevngod med tilsvarende ved universitet eller høgskole. Blant de private institusjonene finner vi i dag flere som er høyt spesialiserte på sine områder, også i nasjonal sammenheng. Jeg ser det som positivt om disse gjennom samarbeid med de statlige institusjonene kan bidra til faglig utvikling innenfor Norgesnettet. Jeg viser for øvrig til at det i St.prp. nr. 1 (1996-1997) framgår at departementet vil komme med en gjennomgang av Norgesnettet i en egen proposisjon om adgangsregulering våren 1997 og at BIs rolle i Norgesnettet vil bli nærmere vurdert i den sammenheng.
Jeg bekrefter for øvrig at jeg, bl.a. på bakgrunn av komiteens uttalelse i B.innst.S.nr.12 (1995-1996), har vurdert det slik at det ikke er så viktige grunner for å fremme proposisjon om endring i privathøyskoleloven nå, og departementet har derfor prioritert andre store saker.
Avslutningsvis vil jeg vise til arbeidet med etablering av Norgesnettrådet og til at departementet i utkastet til mandat for dette rådet ( St.prp. nr. 32 (1996-1997)) ønsker å tillegge Norgesnettrådet viktige rådgivningsoppgaver knyttet til bl.a. videre utvikling av Norgesnettet og til faglig vurdering av søknader om eksamensrett etter privathøyskoleloven. Det er også foreslått at de private høgskolene blir representert i rådet.