Komiteen viser til at mange av dei spørsmåla og problemstillingane som er omtalte i meldinga, nyleg har vore handsama i Stortinget, jf.

       Komiteen viser til at spørsmål om eigarskap i media, mediaombod m.m. snart vil bli lagde fram for Stortinget.

Allmennkringkasting

       Komiteen sitt fleirtal, alle utanom representanten Roy N Wetterstad, har merka seg dei norske allmennkringkastarane har styrkt si samla stilling frå 1992 og utover. Det gjeld både for radio og fjernsyn. Oppslutnaden om allmennradioen har auka frå 66 til 90 %, medan dei tilsvarande tala for allmennfjernsynet er 73 og 80 %

       Fleirtalet ser det som verdfullt at samfunnet medverkar til breidde og mangfald i medietilbodet. Fleirtalet vil vise til den stadig sterkare internasjonale konkurransen på medieområdet. Fleirtalet har merka seg at dei nasjonale allmennkringkastingsselskapa omstiller seg rundt heile Europa for å møte denne situasjonen, og at dei samarbeider i større grad enn før både for å møte både økonomiske, programpolitiske og tekniske utfordringar.

       Fleirtalet vil streke under den verdien allmennkringkastarane har for språk og identitet, informasjon og kulturliv i dei einskilde nasjonane.

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, viser til at ny teknologi og økt internasjonal konkurranse gir publikum et stadig bedre fjernsyns- og radiotilbud. Det forventes at den forestående digitaliseringen vil bidra ytterligere til en slik utvikling. Dette medlem vil uttrykke håp om at det skal bli vanskeligere å bruke nasjonale reguleringer og favorisering av statsstyrte selskaper for å hemme utviklingen.

NRK

Profil

       Komiteen sitt fleirtal, alle utanom representanten Roy N Wetterstad, viser til omdanninga av NRK frå stifting til aksjeselskap, jf. Innst.O.nr.16 (1995-1996). Fleirtalet ser det som positivt at vedtektene fastset at NRK har plikt til å følgja prinsippa for allmennkringkasting. Fleirtalet vil streke under at NRK sin profil må leggjast slik at lisensordninga kan forsvarast, dvs. at dei grunnleggjande målsetjingane for allmennkringkastinga må haldast oppe. Fleirtalet minner om at alle grupper lisensbetalarar over tid skal få oppleve program som er interessante og gjevande for sin del. Fleirtalet er samd med departementet i at det ikkje er tilfredsstillande at kulturprogramma fekk redusert sendetid i meldingsåret, ikkje minst sett på bakgrunn av dei måla som vart sette i den førre årsmeldinga.

Økonomi

       Komiteen sitt fleirtal, alle utanom representanten Roy N Wetterstad, ser det som avgjerande at NRK held fram som eit reklamefritt alternativ i ein stadig meir kommersielt prega mediesituasjon.

       Fleirtalet ser det som uheldig dersom uro omkring sponsorspørsmåla fører til mindre oppslutning om den lisensfinansieringa som er det økonomiske hovudgrunnlaget for NRK. Bl.a. difor bør det visast stor varsemd med sponsorverksemd.

       Fleirtalet sluttar seg til departementet si vurdering at det hittil ikkje er gjeve fullgodt svar på kva sponsorinntektene utgjer. Fleirtalet stør også departementet i synspunktet at NRK i neste årsmelding må leggja fram eit sett kriterium for å kunne avgrense kva som skal gjelda som sponsing, slik at det samsvarar med Stortinget sine føresetnader og gjer det mogleg å avgjera på førehand kva som skal reknast som sponsing eller ikkje.

       Fleirtalet vil streke under at sponsing i NRK må avgrensast til eit minimum, og er samtidig klar over at det ligg føre tolkingsvanskar i det reglementet som no finst.

       Fleirtalet er kjend med at Statens Medieforvaltning, NRK og TV2 ser på praktiseringa av sponsorreglane og vil legge eit forslag om reviderte forskrifter fram for departementet.

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, viser til at han har gått inn for å avvikle lisensfinansieringsordningen over en periode på fem år. Ordningen bør erstattes med frivillig brukerbetaling (betalingsfjernsyn/abonnement) og reklame- og sponsorfinansiering. Dette medlem har støttet omgjøringen av NRK til aksjeselskap, men har samtidig gått inn for å åpne for salg av aksjer til private. Dette medlem mener NRK må underlegges strenge sponsorregler så lenge lisensfinansieringsordningen består.

Språk

       Komiteens fleirtal, alle utanom representanten Roy N Wetterstad, har merka seg at bruken av nynorsk ligg på eit nokolunde stabilt nivå frå år til år totalt sett. Fleirtalet sluttar seg til departementet sitt syn om at bruken av nynorsk er for låg i høve til Stortinget sine vedtekne føresetnader, og at det difor er eit ansvar for kvar einskild kanal å styrke nynorskdelen.

       Fleirtalet vil gje honnør til det språklege rettleiingsarbeidet som går føre seg i institusjonen, og vil streke under kor viktig det er med gode språklege førebilete i NRK, noko som gjeld for begge målformer.

Andre spørsmål

       Komiteen ser positivt på utviklinga av eit teknologisk system som nyttar tekst-TV som verktøy for å gjera programtilbodet meir tilgjengeleg for svaksynte og blinde og for døve og hørselshemma: den første gruppa gjennom utvikling av ein prototype talegenerator; den andre gjennom eit databasert system som kan kjenne att og omsetja tale til tekst.

TV2

       Komiteen konstaterer at TV2 på kort tid har vore med å auke medietilbodet i Noreg monaleg.

       Komiteen har merka seg den harde konkurransen internasjonalt når det gjeld rettane til populære sportssendingar, der resultatet ofte er at prisane for slike program blir drivne i veret i ein slik grad at mindre nasjonale selskap ikkje lenger kan rekne med å få tilslaget på det økonomiske bodet. Komiteen ser det difor som gledeleg at TV2 og NRK samarbeider teknisk og økonomisk om innkjøp av denne type program, slik at norske sjåarar kan rekne med god dekning av sentrale sportshendingar på dagens kanalar også i framtida.

       Komiteen vil at TV2 skal tevle med NRK om å laga gode sendingar for publikum; det er difor ein fordel at programprofilane er ulike og utfyller kvarandre.

       Komiteen sitt fleirtal, alle utanom representanten Roy N Wetterstad, vil streke under at programprofilen vert lagt slik at dei grunnleggande målsettingane for allmennkringkastinga vert nådde.

       Fleirtalet føreset at selskapet held seg til og oppfyller konsesjonskrava. Fleirtalet meiner det er prinsipielt riktig at konsesjonsvilkåra vert oppfylte så snart økonomi og praktiske tilhøve legg til rette for det.

P4

       Komiteen sitt fleirtal, alle utanom representanten Roy N Wetterstad, er kjent med at P4 i dag ikkje sender program for den samiske folkegruppa, slik konsesjonsvilkåra føreset. Fleirtalet ber om at det vert funne ei løysing på dette, til dømes gjennom teknisk og økonomisk samarbeid, og/eller kjøp av samisk programstoff frå NRK Sami Radio, samiske nærradioar eller frå andre produksjonsmiljø. Fleirtalet ventar at P4 innan kort tid sender program også for den samiske folkegruppa.

       Det vil vere opp til allmennkringkastingsrådet å vurdera om konsesjonsvilkåra vert oppfylte på dette punktet.

Nærkringkasting

AV-fondet

       Komiteen viser til dei store problema det har vore å få til eit landsdekkjande mønster med levedyktige lokalradioar og lokalfjernsyn. Det har vore ein føresetnad frå alle regjeringar sidan 1981 at det ikkje skal gjevast ordinær driftsstøtte til dei nye elektroniske media. Derimot har det vore brei semje om at nærkringkastinga har stor trong for kompetanseheving, kursverksemd, prosjektstøtte, samarbeidstiltak, særlege produksjonar, utstyr, osv.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Senterpartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og representanten Roy N Wetterstad, viser til handsaminga av kulturbudsjettet for 1997 ( B.innst.S.nr.2 (1996-1997)) og sin merknad:

       Fleirtalet vil streke under at oppgåvene for lokalkringkastinga ikkje er blitt mindre eller lettare sidan 1993, og at det er kulturpolitisk viktig å utvikle desse lokale og regionale tiltaka også kvalitativt. Fleirtalet vil peike på at satsing og utvikling i nærkringkastingssektoren skapar ei rekke positive verknader, også i form av idéskaping og rekruttering til andre delar av dei audiovisuelle produksjonsmiljøa i Noreg. På denne bakgrunnen stadfester dette fleirtalet at det er både tenleg og rimeleg at nærkringkastingsformål vert tildelt om lag ein firedel av dei statlege midla i AV-fondet. Samstundes reknar fleirtalet med at det i eit tillitssamarbeid mellom fleire partar vert vist naudsynt fleksibilitet frå år til anna, dersom særlege omsyn skulle tilseia det.

       Fleirtalet vil gjera følgjande framlegg:

       « Ved tildeling av midlar frå AV-fondet vert det lagt til grunn at nærkringkastingsformål skal tilgodesjåast med om lag ein firedel av dei statlege midla. »

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, minner om at styret i AV-fondet er satt sammen av representanter for ulike faggrupper. Disse skal sammen finne fram til en helhetlig utvikling innenfor medieområdet, og det er viktig at miljøene jobber sammen på tross av interessekonflikter.

       Mindretallet ser at det vil være problematisk å nå overordnede kulturpolitiske målsettinger for AV-fondet dersom en legger en prosentfordeling til grunn for midler til de ulike gruppene i stedet for en kvalitetsfordeling på prosjekter. Utviklingen i bransjen er uforutsigbar, og fordeling må skje gjennom oppfølging og kontroll av kvalitet, ikke etter rutine.

Direkte videresending

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti legger også til grunn at støtten til nærkringkasting må sees i lys av bransjens økte inntjeningsmuligheter som en følge av den nye konsesjonsordningen.

       Flertallet viser til B.innst.S.nr.2 (1996-1997) hvor medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti går imot direkte videresending av program for nærradioene.

       Videre presiseres det at radioer med lave lyttertall og/eller små ressurser kan søke om utvidelse over 25 % av eksternt programstoff. Flertallet vil understreke at et forslag om at 25 % av stoffet i nærradioene skal kunne sendes direkte og uendret fra sentrale leverandører, vil medføre en svekking av den lokale tilknytningen som er lokalradioenes varemerke. Grensen på 25 % vil være vanskelig å kontrollere. Utvikling av riksdekkende radiosendinger kan være en konsekvens. Det bør etter flertallet mening sees i lys av de forpliktelsene som en har i forhold til P4s rettigheter. Flertallet viser i den forbindelse til brev fra P4 datert 24. februar 1997 og fra kulturministeren datert 24. februar 1997. Begge brevene er tatt inn som vedlegg.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og representanten Roy N Wetterstad viser til Innst.S.nr.190 (1994-1995) der det vart lagt vekt på at lokalt produsert stoff skulle vera grunnlaget i programprofilen til lokalradioane. Desse medlemene viser til at for mange nærradioar, ikkje minst dei med småe ressursar, er det ein føremon å kunne ta ned sentralt programstoff som kan vera med og betra det totale programtilbodet. Desse medlemene meiner det er viktig å styrke lokalradioen som institusjon, og ser at eit slikt høve til direkte videreformidling vil kunne styrke nærradioane. Desse medlemene kan ikkje sjå at dette vil gå ut over reklameinntektene i P4. Med bakgrunn i tidlegare positive signal og etter ei samla vurdering finn desse medlemene det tenleg og rimeleg at grensa for den delen av stoffet som kan sendast vidare direkte og uendra frå sentral leverandør, vert sett til 25 %, uavhengig av distribusjonsform, og gjer følgjande framlegg:

       « Uavhengig av distribusjonsform kan inntil 25 % av programstoffet i lokalradioane bli sendt vidare uendra frå sentral leverandør. »

Dagspresse

       Komiteen viser til at det er stor semje om verdien av ei differensiert og mangfaldig presse, men at det samstundes er klar usemje om produksjonstilskott og andre former for pressestøtte.

       Komiteen viser til den relativt omfattande gjennomgangen av desse spørsmåla i B.innst.S.nr.2 (1996-1997).

       Komiteen har merka seg at den økonomiske utviklinga i dagspressa har vore jamntover tilfredsstillande i meldingsåret.

       Komiteen sine medlemer frå Høgre og representanten Roy N Wetterstad viser til dei store omskifta i presse- og medieutviklinga i dei seinaste åra, som gjer at forholdet mellom mål og midlar i pressepolitikken stadig endrar seg. Desse medlemene er prinsipielt mot pressestøtte, men så lenge systemet står ved lag, vil desse medlemene suubsidiært gje til kjenne at dagens ordningar kan betrast, m.a. gjerast meir rettferdig.

       Desse medlemene ser at stadig fleire aviser blir medlemer i konsern som legg reint økonomiske vurderinger til grunn for sine opplegg. Desse medlemene ser det difor slik at integreringa av dagspressa i store mediekonsern snarast bør føre til ei fordomsfri gjennomdrøfting av korleis produksjonsstøtte og andre støtteformer kan tilgodesjå meinings-, verdisyns- og debattberande aviser som er i ein utsett posisjon framfor konserntilknytta aviser.