Brev fra Nærings- og handelsdepartementet, statsråden, til næringskomiteen, datert 8. april 1997.

Realitets- og konsekvensvurdering av Dok.nr.8:54 ang. realitetsbehandling av Rio Tinto Zinc

1. Kort om faktum i saken

       Norzink er eid med 50 % av et datterselskap til det engelske selskapet Rio Tinto Zinc Corporation PLC (RTZ). De resterende 50 % eies av det svenske selskapet Boliden Mineral AB.

       RTZ ervervet BP Minerals Development Ltd (BP M) 30 juni 1989. BP M var et selskap med engasjementer i mineralselskaper i alle verdensdeler, deriblant Norzink i Norge. Etter oppkjøpet av BP M ble navnet i juli 1989 endret til Rio Tinto Minerals Development Ltd.

       Den siste konsesjonen som er gitt vedr Norzink ble gitt i 1989 til det svenske selskapet Boliden da dets aksjepost ble overført til Boliden Mineral AB, et annet selskap i samme konsern.

2. Om Rio Tinto Zinc skulle søkt konsesjon for aksjeposten i Norzink AS

       Departementet er av den oppfatning at RTZ ikke hadde plikt til å søke konsesjon verken etter konsesjonsloven eller i henhold til konsesjonsvilkårene. Departementet har følgende momenter/kommentarer til de forskjellige påstander/vurderinger vi finner i Dok.nr.8:54.

2.1 Konsesjonsloven § 4

       Rent formelt ville en evt konsesjonsplikt ved erverv av aksjer i Norzink i 1989 blitt utløst etter den alminnelige konsesjonslov av 1974 § 4 pga størrelsen på Norzinks faste eiendom. Ordlyden i § 4 andre ledd og industrikonsesjonsloven § 39 a andre ledd er i all hovedsak sammenfallende, og tolkingen av industrikonsesjonsloven har derfor blitt lagt til grunn også ved forståelsen av konsesjonsloven § 4.

2.2 Industrikonsesjonsloven § 39 a

       Ordlyden i bestemmelsen dekker strengt tatt også det tilfellet der et utenlandsk selskap erverver aksjer i et utenlandsk selskap som direkte eller indirekte eier aksjer i et norsk selskap. Det har imidlertid vært sikker tolking at industrikonsesjonsloven ikke omfatter utenlandske selskapers indirekte erverv av norske aksjeposter. Justisdepartementets lovavdeling har fastslått denne tolkingen for § 37 både i 1937 og i 1965. Med innføringen av § 39 a andre ledd ble det ikke gjort noen realitetsendringer på dette punktet, og § 39 a andre ledd har alltid vært forstått på denne bakgrunn. Departementets prakis har vært overensstemmende med dette. Bestemmelsen har bare betydning dersom det skjer et direkte erverv av aksjer i et norsk holdingselskap, og holdingselskapet direkte eller indirekte eier aksjer eller parter i selskaper som innehar eiendomsrett eller annen rettighet som omhandlet i industrikonsesjonsloven.

       I Dok.nr.8-forslaget henvises det til Ole Nyfløts bok. Men sitatet som er gjengitt i Dok.nr.8-forslaget må forstås i lys av Nyfløts utgangspunkt som fremkommer på s 49 siste avsnitt. Det heter der at:

       Forslagsstillerne kan derfor ikke ta advokat Nyfløt til inntekt for sitt syn. Nyfløts standpunkt er overensstemmende med departementets tolking av loven, som altså konkluderer med at RTZ ikke hadde noen plikt til å søke konsesjon.

       Henvisningen til Carl August Fleischers kommentar til Bergens Tidende rokker ikke ved denne konklusjonen.

2.3 Konsesjonsvilkårene

       Forslagsstillerne henviser til « dei konsesjonsvilkåra departementet fastsette da BP kjøpte aksjeposten i 1980 », men de siterer bare deler av vilkår 2 og nevner ikke vilkår 1. Begge vilkår må leses og forstås i sammenheng.

       De to vilkårene lyder:

Vilkår nr 1:

       « Norzink AS skal være et selvstendig norsk aksjeselskap med sete i Norge. Styrets flertall, herunder formannen, skal være norske statsborgere.

       Selskapets vedtekter og endringer i disse er undergitt departementets godkjennelse. »

Vilkår nr 2:

       « Inntil 50 % av selskapets aksjer kan eies av Boliden AB, Sverige, og inntil 50 % av BP Minerals International Ltd., England.

       Enhver overdragelse av aksjer til andre utenlandske rettssubjekter må godkjennes av departementet. (uthevet her) Selskapets aksjeprotokoll skal angi aksjonærenes statsborgerskap, eventuelt sete. »

       Vilkår nr 1 angir Norzink som mål for reguleringen. Henvisningen til « selskapet » videre i vilkårene skal derfor forstås som en henvisning til Norzink. Det skulle etter dette fremgå klart at den avmerkede setning gjelder overdragelse av aksjer i Norzink, og således ikke kommer til anvendelse ved overdragelse av aksjer i BP Minerals International Ltd., England.

       Konklusjon: RTZ skulle ikke søkt om konsesjon i 1989. Det forelå ikke konsesjonsplikt etter loven og heller ikke i medhold av konsesjonsvilkårene.

       Når det gjelder konsekvensene av at RTZ ikke har hatt plikt til å søke om konsesjon i 1989, så vil departementet understreke at selskapet er bundet av de vilkår som påhviler Norzink. RTZ må derfor operere innenfor de grenser som norske myndigheter har angitt i selskapets vilkår.

3. Utbytteuttak fra Norzink i perioden 1990-95

       Departementet har innhentet følgende tall fra Norzink som viser eiernes uttak av utbytte for årene 90-95. Samtlige uttak er i overensstemmelse med aksjelovens bestemmelser som klart regulerer eiernes adgang til å ta ut utbytte.

       Utbyttet for 1996 er fortsatt ikke fastsatt. Den endelige beslutningen tas av Norzinks generalforsamling i mai 97. NHD vil få tilsendt endelig regnskap fastsatt av generalforsamlingen. Det forutsettes at utbyttet vil være i overensstemmelse med aksjelovens bestemmelser.

       For øvrig vises det til at RTZ som en av Norzinks eiere ikke kan ta ut verdier fra selskapet på annen måte enn gjennom utbytte iht aksjelovens bestemmelser. Andre måter å « tappe » selskapet på, forhindres av konsesjonsvilkåret om at Norzinks forretningsavtaler med RTZ skal være til markedspriser.