Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Sigbjørn Johnsen, Ragna Berget Jørgensen og Wanja E. Ringen, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Høyre, Petter Thomassen og Jan P Syse, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll, og fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen, har merket seg endringer innenfor forvaltningen som har betydning for Riksrevisjonens arbeid. Det gjelder bl.a. innføring av nytt økonomireglement for staten, innføring av statens konsernkontoordning, endret organisasjonsform for flere statlige virksomheter og nye edb-baserte økonomisystemer hos virksomheter som Riksrevisjonen har revisjonsansvaret for. Fra 1997 vil Riksrevisjonen også ha det fulle revisjonsansvar for trygdeetatens/folketrygdens regnskaper. Endring i departementsstrukturen har medført endringer i Riksrevisjonens interne organisering.

       Komiteen er tilfreds med at Riksrevisjonens tilsatte har en bredt sammensatt kompetanse og at det i økende grad er rekruttert medarbeidere med høyere utdanning de senere år. Komiteen mener også at det er en riktig utvikling når det blir forsøkt rekruttert inn fagspesialister i større grad ved å øke antall rådgiverstillinger. Komiteen vil understreke det gledelige i at 50 % av de tilsatte er kvinner og at andelen kvinner i gruppen revisjonsrådgivere og prosjektledere har økt med 5 % til 28 %.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, vil se positivt på at det forsatt arbeides aktivt med å øke kvinneandelen også på dette stillingsnivået.

       Komiteen har merket seg at det legges vekt på å etablere og utvikle videre edb-løsninger for revisjonsarbeidet, bl.a. ved kontroller av skatteligning og merverdiavgift og lønnsrevisjon, samt at det er opprettet elektronisk tilgang til statsregnskapsdata.

       Komiteen har merket seg at det er en økende interesse for Riksrevisjonens virksomhet i media. Komiteen antar at bl.a. to åpne høringer som er gjennomført i saker med utgangspunkt i dokumenter fra Riksrevisjonen kan ha bidratt til dette.

       Komiteen registrerer at Riksrevisjonen på flere områder er kompetanseleverandør også utenfor egen etat i forbindelse med undervisning på høgskolenivå og annen kursvirksomhet.

       Komiteen har merket seg at Riksrevisjonens internasjonale virksomhet har vært økende i de senere år og at denne forventes å øke ytterligere. Komiteen har videre merket seg at Riksrevisjonen er blitt forespurt om å overta IDI-sekretariatet, og ser dette som en anerkjennelse til den norske riksrevisjonen. Dette vil videre kunne stimulere den faglige utviklingen og bidra til at Riksrevisjonen blir enda mer attraktiv når det skal rekrutteres ansatte i krevende stillinger. Komiteen forutsetter at Riksrevisjonen evt. kommer tilbake til dette i egen sak.

       Komiteen har registrert problematikken hva gjelder revisjon av F-16 Mid Life Update hvor hovedleverandøren Lockheed Martin, med utgangspunkt i amerikansk lov, har nektet de europeiske revisjonsinstansene innsyn i MLU-kontraktene fordi avtale om revisjon ikke ble kontraktfestet. Komiteen har videre merket seg at den amerikanske riksrevisjonen, etter initiativ fra den norske riksrevisjon har gjennomført en begrenset revisjon på vegne av de europeiske riksrevisjonene av enkelte MLU-kontrakter. Komiteen er av den oppfatning at norske myndigheter må søke å sette som krav at man får rett til innsyn i prosjekter som man er med på å finansiere. Komiteen forventer derfor at det ved fremtidige kontraktsinngåelser i samarbeidsprosjekter av denne type søkes kontraktsfestet revisjonsinstansenes rett til innsyn.