5. Vedlegg

Brev fra Finansdepartementet v/finansministeren til finanskomiteen v/ Harald Ellefsen, datert den 21. april 1997.

Dok.nr.8:48 (1996-1997) - Forslag om strengere regler for egenhandel

1. Innledning

       Det vises til brev datert 3. april 1997, hvor Finanskomiteen ber om en uttalelse til Dok.nr.8:48 (1996-1997). I Dok.nr.8:48 fremmes følgende forslag:

«1. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i lov om verdipapirhandel som tar sikte på å innføre regler som begrenser foretakenes adgang til å drive egenhandel.
2. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i lov om verdipapirhandel som tar sikte på å innføre regler som begrenser ansatte i verdipapirforetaks adgang til å drive egenhandel.
3. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i lov om verdipapirhandel som tar sikte på å erstatte indre rutiner og etiske retningslinjer i verdipapirforetak med et effektivt lovverk.»

       Innledningsvis vil jeg vise til at verdipapirmarkedet spiller en viktig rolle for sparing og investeringer her i landet. Finans- og verdipapirnæringen forvalter store verdier. Enkeltpersoner og andre som investerer i aksjer og andre verdipapirer må derfor ha tillit til den som forvalter pengene. Dette tilsier et regelverk som gjør at kundenes interesser blir ivaretatt på en betryggende måte og som hindrer at enkeltpersoner utnytter sine stillinger til å skaffe seg fordeler de ikke har rett til.

2. Verdipapirforetakenes egenhandel

       Forslaget om å be Regjeringen fremme forslag som tar sikte på å innføre regler som begrenser verdipapirforetakenes adgang til å drive egenhandel, synes å bygge på det syn at foretakene i dg har en vid adgang til å handle for egen regning. Stortinget åpnet for en slik adgang til egenhandel ved lovendring 7. juni 1996 (jf. Ot.prp. nr. 15 (1995-1996) og Innst.O.nr.48 (1995-1996)). Utgangspunktet for lovendringen var imidlertid at foretakene frem til lovendringen hadde en svært begrenset adgang til slik handel. Etter lovendringen foreligger det fortsatt en rekke begrensninger.

       Foretakenes egenhandel er begrenset til to type tilfeller. For det første kan foretakene drive egenhandel som ledd i foretakets investeringstjenestevirksomhet. En slik adgang er bl.a. nødvendig for at foretak skal kunne oppfylle sine forpliktelser overfor kundene i misligholdssituasjoner. Dersom en kunde misligholder sine forpliktelser ved ikke å levere de verdipapirene vedkommende har solgt, må foretaket for å kunne oppfylle sine forpliktelser overfor kjøper, kjøpe verdipapirene for egen regning for å kunne levere disse til vedkommende. En viss adgang til egenhandel kan også være nødvendig der en kunde ønsker å kjøpe en større aksjepost og megler må gå til flere selgere for å få det aktuelle antall aksjer. I enkelte tilfelle vil det være vanskelig å få kjøpt det eksakte antall aksjer. Foretaket kan derfor ha behov for å kjøpe flere aksjer enn kunden har bedt om, og beholde det overskytende i påvente av kjøpsordre. Ved såkalt « marked-maker virksomhet » dvs. der foretaket forplikter seg til å kjøpe og selge en bestemte type verdipapir til enhver tid til en på forhånd fastsatt pris vil foretaket for å kunne oppfylle sine forpliktelser, til enhver tid ha behov for en viss beholdning av det aktuelle verdipapiret.

       For det andre kan foretakene drive egenhandel som ledd i foretakets alminnelige kapitalforvaltning. Verdipapirforetak vil på linje med andre virksomheter ha overskudd/midler som må plasseres i bankinnskudd eller i andre eiendeler. Det er lagt til grunn at også verdipapirforetak i noen grad bør kunne bidra med kapital til norsk næringsliv gjennom investeringer i verdipapirmarkedet. Slik egenhandel er imidlertid begrenset. Det kan bare handles i finansielle instrumenter som er notert på et regulert marked( dvs. i hovedsak børs), jf. vphl. § 4-5 annet ledd. Formålet med denne begrensningen er å forhindre at det kan stilles spørsmål ved den kurs foretaket handler på, i forhold til den kurs kundeordre utføres på.

       I tillegg til de nevnte begrensninger er det fastsatt følgende særskilte krav til god forretningsskikk ved egenhandel (vphl. § 5-3):

- Det er forbudt å foreta egenhandel som ledd i foretakets kapitalforvaltning i finansielle instrumenter det foreligger kundeordre på og der særskilte kurs ikke er angitt i ordren (såkalte åpne kundeordre). Regelen skal forhindre at det kan stilles spørsmål ved den kurs foretaket handler på, i forhold til den kurs kundeordren utføres på.
- Verdipapirforetaket kan ikke tre inn i en avtale med kunden dersom foretaket kan oppnå en bedre kurs for kunden ved kjøp eller salg i markedet. Kunden skal opplyses om foretaket har trådt inn i avtalen.

       Verdipapirforetakets egenhandel omfattes i tillegg av de alminnelige krav til god forretningsskikk, jf. vphl. § 5-2.

       Kredittilsynet har tilsyn med at bestemmelsene om egenhandel og god forretningsskikk overholdes. Foretakene skal etter forskrift 26. september 1996 nr. 948 melde fra om all egenhandel som skjer som ledd i foretakets alminnelige kapitalforvaltning. Ved overtredelse av egenhandelsbestemmelsene kan Kredittilsynet gi pålegg om retting eller helt eller delvis tilbakekalle tillatelsen til å drive investeringsvirksomhet. Både overtredelse av de spesifikke begrensinger i adgangen til å foreta egenhandel og kravene til god forretningsskikk, herunder de særskilte kravene til god forretningsskikk ved egenhandel, kan straffes med bøter og fengsel inntil 1 år, jf. vphl. § 9-1.

       I Dok.nr.8:48 vises til at foretakene utsetter seg selv for økt økonomisk risiko ved egenhandel. I den forbindelse er det grunn til å fremheve at adgangen til å foreta egenhandel som ledd i foretakets alminnelige kapitalforvaltning tar sikte på plassering av virksomhetens overskuddsmidler. Foretakene skal ikke kunne drive en investeringsvirksomhet basert på hyppige kortsiktige handler ut fra en forventning om kortsiktige endringer i kursene (jf. Ot.prp. nr. 15 (1995-1996) s. 48). Det vises dessuten til at det ved lovendring 7. juni 1996 ble innført nye regler om kapitaldekning i verdipapirforetak.

       I Dok.nr.8:48 vises også til den såkalte « NAT-saken » under omtalen av foretakenes egenhandel. Etter det departementet er kjent med, reiser denne saken i første rekke spørsmål knyttet til tildelingskriteriene ved emisjoner. Særskilte regler for emisjoner er foreslått i Ot.prp.nr.29 (1996-1997) om ny verdipapirhandellov. Etter forslaget skal det opplyses i emisjonsprosjektet hvilke tildelingskriterier som skal benyttes. Det foreslås også å presisere de alminnelige krav til god forretningsskikk, slik at det fremgår uttrykkelig av loven at kundens interesser skal gå foran foretakets interesser, og at enkelte kunder ikke må tilgodeses usaklig på bekostning av andre kunder. Dersom det etterspørres et større antall verdipapirer enn det som tilbys (overtegning), kan verdipapirforetak som bistår tilbyder i forbindelse med tilbudet ikke tildeles verdipapirer hvis tildeling medfører avkortning av tildeling til foretakets kunder. I lovforslaget foreslås også å styrke Kredittilsynets virkemidler, bl.a. ved å gi adgang til i enkelte tilfelle å pålegge vinningsavståelse. Dette vil kunne effektivisere håndhevelsen av begrensningene i foretakenes egenhandel.

3. Ansattes egenhandel

       Reglene om ansattes egenhandel ble endret ved lovendring 7. juni 1996 (reglene trådte ikraft 1. januar 1997). Reglene er strengere enn det et enstemmig lovutvalg gikk inn for og som de aller fleste av høringsinstansene støttet. Det er bl.a. fastsatt følgende begrensninger i vphl. § 4-6:

- det kan bare handles i enkelte typer børsnoterte finansielle instrumenter (aksjer, obligasjoner, pengemarkedsinstrumenter og andeler i verdipapirfond).
- for alle finansielle instrumenter bortsett fra andeler i verdipapirfond gjelder det en bindingstid på 12 måneder (lovutvalget foreslo 3 måneder).
- det er begrenset adgang til å lånefinansiere kjøp av finansielle instrumenter.
- de ansatte kan ikke selge finansielle instrumenter de ikke eier (såkalt short salg).

       Ansatte i verdipapirforetak er omfattet av de samme krav til god forretningsskikk som gjelder for foretakene. Det vises til omtale i punkt 2.

       Kredittilsynet har tilsyn med at bestemmelsene om ansattes egenhandel overholdes. De ansatte skal etter forskrift 26. september 1996 nr. 949 melde fra til foretaket om sine egenhandel. Foretaket plikter å melde slik handel videre til Kredittilsynet. Både overtredelse av de spesifikke reglene om egenhandel og kravene til god forretningsskikk, kan straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år, jf. vphl. § 9-1.

       De lovendringer som er foreslått i Ot.prp.nr.29 (1996-1997), vil også ha betydning for de ansattes adgang til å tegne seg for verdipapirer i forbindelse med en emisjon. Det vises til nærmere omtale i punkt 2.

       Det vises for øvrig til at tilsvarende regler om egenhandel og krav til god forretningsskikk ved egenhandel ikke er fastsatt i finansinstitusjoner eller forvaltningsselskaper for verdipapirfond. Kredittilsynet har imidlertid utarbeidet forslag til forskrifter der det foreslås å regulere egenhandelen til ansatte i foretak som har arbeidsoppgaver som kan sammenlignes med arbeidsoppgavene til de ansatte i verdipapirforetak. Dette gjelder f.eks. ansatte i banker, forsikringsbanker, finansieringsforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond. Forskriftsutkastene har vært på høring. Høringsfristen gikk ut 1. april 1997, og forskriftsutkastene er nå til behandling i hhv Finansdepartementet og Kredittilsynet.

       En slik forskriftsregulering kan settes i verk om kort tid og har vist seg nødvendig bl.a. på bakgrunn av NAT-saken. Departementet har imidlertid bedt Kredittilsynet om å utarbeide et lovforslag som kan gi en mer omfattende og generell regulering av egenhandel for ansatte i alle typer finansinstitusjoner. Forslaget er nylig oversendt departementet, og det vil bli sendt på høring om kort tid.

4. Etiske regler - effektivt lovverk

       Som det fremgår av punkt 2 og 3 er det ikke riktig når det i Dok.nr.8:48 fremstilles som om egenhandelen nå er erstattet av « ...interne etikkregler, regler som bransjen setter selv ».

       Både for ansatte og foretak gjelder spesifikke begrensninger i adgangen til egenhandel, samt både generelle krav til god forretningsskikk og spesifikke krav til god forretningsskikk i forbindelse med egenhandel. Ved overtredelse av disse reglene kan det ilegges bøter og fengselsstraff. Videre kan Kredittilsynet gi foretakene pålegg om retting, samt inndra tillatelsen til å yte investeringstjenester.

       Jeg finner grunn til å understreke at hverken bestemmelser om egenhandel eller de øvrige rammebetingelser som gjelder verdipapirforetaks virksomhet, er « regler som bransjen setter selv ». Verdipapirhandelloven inneholder et samlet sett av regler for verdipapirforetaks virksomhet. At det i tillegg til den type regler man tradisjonelt har vært vant til, også stilles krav til foretakets interne rutiner for organisering av virksomheten, jf. vphl. § 5-1, vil etter mitt syn kunne bidra til å øke oppmerksomheten i foretakene når det gjelder ulike former for etiske problemstillinger som kan oppstå.

5. Oppsummering

       Jeg viser til at gjeldende regler om verdipapirforetakenes rammebetingelser trådte i kraft ved årsskiftet. I Ot.prp.nr.29 (1996-1997) er det foreslått en ytterligere presisering og innskjerpelse i forhold til gjeldende regler. Det arbeides som nevnt med nye forskrifter som kan settes i verk i vår for å regulere de ansattes egenhandel, samt ytterligere lovregulering av ansattes egenhandel i hele finansnæringen.

       På bakgrunn av gjeldende regler og det arbeidet som pågår, har jeg vanskelig for å se at det skulle være behov for å fremme et forslag som beskrevet i Dok.nr.8:48.