Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
| «1. |
Stortinget ber Regjeringen endre reglene for avkortning av uførepensjon også ved delvis pensjonering slik at ikke beregnet personinntekt brukes som grunnlag for ervervsinntekt. |
| 2. |
Stortinget ber Regjeringen endre regelverket slik at trygdeutbetalinger (både alders- og uføretrygd) ikke avkortes på grunnlag av beregnet personinntekt, men på grunnlag av faktisk utbetaling av lønn med virkning fra 1. januar 1992. »
|
Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstillerne til at innføringen av delingsmodellen i forbindelse med skattereformen i 1992 innebar at man for personlig næringsdrivende og aktive eiere i aksjeselskap innførte begrepet « beregnet personinntekt » som grunnlag for beskatning av arbeidsinnsats for eiere i delingspliktige selskap. Da skattereformen ble innført, ble ikke forholdet mellom den beregnede personinntekten og mulig trygdeutbetaling både ved alderstrygd mellom 67 og 70 år og ved hel eller delvis uføretrygding berørt. Likevel er beregnet personinntekt brukt som erstatning for det tidligere begrepet pensjonsgivende inntekt i forhold til folketrygdens regelverk om avkorting av trygdeutbetalinger.
Forslagsstillerne framholder at det etter at reglene ble innført er avdekket tre ulike problemer knyttet til bruken av beregnet personinntekt og ulike trygdesituasjoner:
| 1. |
For etterskuddspliktige skattytere ville beregnet personinntekt for tidligere år framkomme i skatteoppgjøret etter pensjonering ved 67 år. På grunn av avkortning i pensjonsutbetaling hvis man har andre arbeidsinntekter mellom 67 og 70 år, medførte dette for flere aktive eiere at alderspensjonen ble avkortet helt eller delvis fordi beregningsreglene og betalingssystemene for skatt av beregnet personinntekt medfører en opp til 2 års forsinkelse i forhold til når arbeidsaktiviteten faktisk var gjennomført. |
| 2. |
Ved hel uføretrygding før oppnådd alder 67 år oppstår de samme problemene for uføretrygdede. |
| 3. |
Delvis uføretrygding blir vanskelig å få godkjent for næringsdrivende fordi beregnet personinntekt fordeler en andel av overskudd i forhold til eierandeler i bedriften, ikke i forhold til arbeidsinnsats. |
Det vises til at samtlige partier på Stortinget tok denne problemstillingen opp i forbindelse med behandling av Innst.O.nr.72 (1994-1995) om evaluering av deler av skattereformen. Forslagsstillerne uttaler at til tross for gjentatte purringer fra enkeltrepresentanter er ennå ikke alle problemer knyttet til trygderettigheter og beregnet personinntekt løst.
Det framholdes at når det gjelder forholdet knyttet til etterslepsinntekt (punkt 1 og 2 i oppstillingen ovenfor), er disse løst gjennom henholdsvis behandling av Innst.O.nr.16 (1996-1997) som endret reglene for alderspensjonister, og ved endring av § 3 andre ledd i forskrift om fastsettelse av endring i uføregrad, vedtatt av Sosial- og helsedepartementet 2. januar 1996, som gjelder etterslepsinntekt ved 100 prosent uførhet. Denne forskriften ble likevel ikke gitt tilbakevirkende kraft, slik at enkelte trygdemottakere fremdeles møter krav om tilbakebetaling av tidligere utbetalt trygd for årene 1992, 1993 og 1994.
For forslagsstillerne framstår det som urimelig at ikke virkningene av disse endringene blir gjort fra det tidspunktet begrepet beregnet personinntekt ble innført i skattelovgivningen, dvs. fra skatteåret 1992, og det påpekes at spørsmålet om delvis uføretrygding fortsatt framstår som et uløst spørsmål. Problemene oppstår fordi beregnet personinntekt ikke er en faktisk utbetalt lønn for en arbeidsinnsats, men beregnet gjennom en sjablonmodell av avkastningen på den enkeltes arbeidsinnsats som i utgangspunktet beregnes i forhold til eierandel i selskapet, ikke i forhold til arbeidsaktiviteten i bedriften. Forslagsstillerne finner det ikke akseptabelt at en gruppe næringsdrivende skal være avskåret fra muligheten til delvis uførepensjonering hvis helsen tilsier dette. Forslagsstillerne vil understreke at Stortingets flertallssynspunkt har vært helt klart; at avkortning av trygdeytelser skal sees i sammenheng med faktisk arbeidsinnsats og mottatt lønn, ikke beregnet personinntekt.