Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunnar Breimo, Grete Faremo, Kjell Terje Fevåg, Aud Gaundal, Gunn Karin Gjul og Bent Hegna, fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, Håkon Giil og Hanne Varhaug Søberg, fra Høyre, Gunnar Fatland og Eva R Finstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Paul Chaffey, fra Kristelig Folkeparti, Hilde Frafjord Johnson og representanten Oscar D Hillgaar, viser til Innst.S.nr.166 (1991-1992) fra energi og industrikomiteen om utbygging og ilandføring av petroleum fra Troll fase II og Frøy m.v., og komiteens merknader i denne.

       Komiteen viser videre til vedlagt svar til komiteen fra Olje- og energidepartementet datert 16. april og 23. april 1997, samt St.meld. nr. 54 (1996-1997) Tilleggsopplysninger til St.prp. nr. 38 (1996-1997) Godkjennelse av ny plan for utbygging og drift av oljen i Troll vest gassprovins og St.prp. nr. 53 (1996-1997) Utbygging og drift av petroleumsforekomster i Oseberg Sør.

       Komiteen viser til at Stortinget 15. desember 1986 godkjente plan for utbygging og drift av første fase i utbyggingen av Trollfeltet. Første fase omfattet utbyggingen av gassreservene i den østlige delen av feltet. Andre fase, utbygging og drift av oljereservene ble godkjent av Stortinget i mai 1992. Komiteen viser videre til at godkjennelsen i mai 1992 blant annet var på vilkår av at rettighetshaverne forpliktet seg til å videreføre arbeidet med å kartlegge muligheten for ytterligere lønnsom oljeutvinning fra Troll, og at den foreliggende plan er et resultat av dette arbeidet.

       Komiteen har merket seg at reservene omfattet av den foreliggende planlagte utbyggingen utgjør om lag 91 mill Sm³ olje, og at de totale utvinnbare oljereservene i Troll er kommet opp i om lag 185 mill Sm³. I tillegg vil det bli produsert 46 mrd Sm³ assosiert gass sammen med oljen som er planlagt produsert i henhold til den foreliggende plan. Komiteen har videre merket seg at lønnsomheten i det foreliggende prosjektet er god.

       Komiteen viser til at den framtidige oljeproduksjon av reservoarmessige grunner vil avhenge av samlet gassproduksjon fra Troll, og at en utsettelse av prosjektet vil føre til tap av oljereserver, og at dette innebærer at prosjektet er tidskritisk.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peike på at det høye investeringsnivået så vel som det høye oljeproduksjonsnivået en for tida har i Nordsjøen tilsier at en bør være varsomme med nye, store investeringer som øker produksjonen ytterligere. Disse medlemmer konstaterer likevel at den foreliggende utbygginga er tidskritisk i den forstand at grunna reservoarmessige forhold vil ei utsetting medføre varig tap av verdifulle ressurser. Disse medlemmer viser til brev fra Olje- og energidepartementet av 16. april 1997 når det gjelder stipulerte tap ved utsetting av prosjektet i henholdsvis 2 og 4 år. Etter ei samla vurdering finner disse medlemmer at det er samfunnsøkonomisk så vel som bedriftsøkonomisk riktig å realisere utbygginga nå.

       Komiteen har merket seg at oljen planlegges ilandført fra feltet gjennom rørledning til Mongstad, og at det i tillegg til den eksisterende rørledning er nødvendig å legge en ny oljerørledning. Transportløsningen for olje vil være gjenstand for separat godkjenning fra departementet.

       Komiteen har merket seg at kraftforsyningen er relativt lik den man har på Troll B. Det maksimale kraftbehovet er av operatøren anslått til 55 MW uten injeksjon av produsert vann og 71 MW med injeksjon av produsert vann. Kraftforsyningen består av fire gassturbiner hvorav to som drar generatorer og to som driver gasskompressorer. På grunn av et høyt varmebehov de første årene, vil virkningsgraden være relativt høy i denne perioden, da varmen gjenvinnes fra avgassen fra turbinene.

       Komiteen viser til at det er lagt til grunn at utbyggingen vil medføre årlige utslipp av opp til om lag 350.000 tonn CO₂ eller om lag 3 % av de totale utslipp fra norsk sokkel i år 2005, som er det første året kraftbehovet til Troll C når sitt maksimale nivå. Komiteen har merket seg at de planlagte utslippene ligger inne i de nasjonale utslippsprognosene. Hoveddelen av CO₂-utslippene kommer fra driften av gassturbinene.

       Komiteen har merket seg at ekstrakostnadene ved en forberedelse for en eventuell senere elektrifisering vil kunne være i størrelsesorden 100 mill. kroner, og at rettighetshaverne nå har gått inn for at Troll C tilrettelegges for senere elektrifisering, og at fremdriften i utbyggingen av Troll C vil ikke bli vesentlig ved en slik løsning.

       Komiteen viser til at departementet tar til etterretning at rettighetshaverne i Troll går inn for en slik løsning. Dette muliggjør at ulike elektrifiseringsløsninger kan vurderes når det er nærmere avklart om de samlede kostnader og tekniske løsninger er akseptable. Etter departementets vurdering har et slikt opplegg for Troll C akseptable ekstra kostnader, samtidig som det gir fleksibilitet i forhold til teknologisk utvikling og muligheter for å se framtidig kraftforsyning til Troll C og Troll A i sammenheng. Komiteen er enig i departementets vurdering og forutsetter at de skisserte forberedelser for senere elektrifisering blir foretatt.

       Komiteen viser til at de i sin behandling av proposisjonen har vært særlig opptatt av mulighetene for oppsamling og injeksjon av CO₂ og kostnader knyttet til dette ut fra de opplysninger som ble forelagt i St.prp. nr. 38 (1996-1997) Godkjennelse av ny plan for utbygging og drift av oljen i Troll vest gassprovins.

       Komiteen har merket seg at det under omtale av kostnader ved CO₂-behandlingen i St.prp. nr. 38 (1996-1997) ikke forelå informasjon fra operatøren om at et pålegg om deponering av CO₂ ville medføre utsettelse av prosjektet.

       Komiteen har videre merket seg at det arbeidet som operatøren har utført for å utrede tekniske konsept og kostnader for CO₂ fjerning og deponering, ble gjennomført på et tidlig tidspunkt i prosjektets planleggingsfase og med utgangspunkt i såkalt aminteknologi, fordi den er utprøvd ved anlegg på land og således er kommersielt tilgjengelig. Denne teknologien er ikke tilpasset bruk på plattform til havs.

       Komiteen viser til at det hersker stor usikkerhet om kravspesifikasjoner til utstyrsvekter og plattform. Ifølge operatørenes siste beregninger vil et anlegg basert på aminteknologi for fjerning og deponering av CO₂ bli om lag 700 mill. kroner dyrere (fra 1,3 mrd. kroner i St.prp. nr. 38 (1996-1997) til 2,0 mrd. kroner) enn det som lå til grunn ved innsendelse av PUD og konsekvensutredningen.

       Komiteen har merket seg at det er under utvikling alternativ teknologi for fjerning av CO₂ fra avgasser, basert på såkalt membranteknologi. Utviklingen i denne teknologien er imidlertid ikke kommet så langt at den vil være kommersielt tilgjengelig i nærmeste framtid. Kværner, som arbeider med teknologien anslår at det første tidspunkt den vil kunne være kommersielt tilgjengelig på er år 2002.

       Komiteen har merket seg at Oljedirektoratet nå legger til grunn at fremtidig teknologi (membranteknologi) må benyttes, fordi dagens teknologi vurderes som uegnet for bruk på Troll C. Forutsatt at demonstrasjonsanlegg installeres på Troll C i år 2000 vil dette etter Oljedirektoratets vurdering kreve en investering på mellom 1,2 og 1,8 mrd. kroner, i tillegg kommer økonomisk tap og industrielle konsekvenser som følge av en utsettelse av prosjektet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og medlemmet Hillgaar, viser til at på grunn av kostnadene knyttet til investeringer i og drift av et anlegg, samt ressurstap og nåverditap ved en utsettelse, vil departementet fastholde sin konklusjon om at CO₂-deponering ikke bør pålegges.

       Flertallet tar dette til etterretning og mener for øvrig at dette spørsmålet også må ses i sammenheng med en fremtidig elektrifiseringsløsning som det mest nærliggende tiltak for å få ned CO₂-utslippene i dette tilfellet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti tar tilleggsopplysningene i St.meld. nr. 54 (1996-1997) til etterretning. Disse medlemmer viser til at i Aftenposten 13. mai 1997 blir det opplyst fra SINTEF/NTNU at man kunne hatt moderne teknologi for å fjerne CO₂ fra bl.a. eksosgass dersom man ikke hadde lagt bort denne forskninga for flere år siden. I 1992 fullførte SINTEF Energi, på oppdrag fra Statoil, studier for å separere CO₂, og kom fram til prosesser for å skille ut ca 90 % av CO₂-innholdet i eksosgass. Disse medlemmer mener det var en feilvurdering da det ble beslutta å ikke videreføre dette arbeidet.

       Disse medlemmer konstaterer at en foreløpig ikke har teknologi for å separere CO₂ fra avgass og injisere denne, men fastholder den langsiktige målsettinga om reduserte utslipp fra Troll C. Denne målsettinga må også inkludere reduserte utslipp fra Troll A. Disse medlemmer finner at en foreløpig ikke har grunnlag for å ta stilling til hvordan dette best kan gjøres, men ber departementet vurdere ulike løsninger og fremme forslag for Stortinget så snart den nye teknologien er kommersielt tilgjengelig.

       Disse medlemmer fremmer forslag i tråd med dette:

       « Stortinget legger til grunn at det er et langsiktig mål å redusere utslippa fra Troll C så snart en har kvalifisert, tilgjengelig teknologi.

       Stortinget ber Regjeringa vurdere ulike løsninger for separering og injisering av CO₂ fra avgass og fremme forslag for Stortinget så snart denne teknologien er kommersielt tilgjengelig og seinest år 2002. »

       Komiteen viser til de store planlagte utslippene av produsert vann, og at en reinjisering av dette vannet vil øke de totale CO₂-utslippene for prosjektet med 35 %, som følge av økt kraftforbruk knyttet til drift av gassturbiner. Komiteen har merket seg at myndighetene vil pålegge operatøren å utrede alternative renseteknologier for det produserte vannet, og at operatøren i sine planer har tatt høyde for at injeksjon kan gjennomføres på et senere tidspunkt.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at petroleumsvirksomheten på norsk sokkel drives etter meget høye miljøstandarder. Både norske og utenlandske selskaper har gjennom forskning og utvikling bidratt sterkt til at sokkelvirksomheten relativt sett belaster miljøet vesentlig mindre enn sammenlignbar virksomhet i andre land. Men Norges rolle både som stor energiprodusent og eksportør og som en fremtredende miljønasjon stiller helt spesielle krav til miljøprofil ved all økonomisk aktivitet på norsk området. Disse medlemmer vil i den forbindelse peke på at nettopp energisektoren som bidrar sterkt til å redusere klimautslipp i andre land, samtidig må bære et betydelig ansvar for at de nasjonale CO₂-utslipp øker. Realpolitisk må dette problemet møtes med tiltak som innenfor forsvarlige økonomiske rammer kan dempe den negative fokus på petroleumssektorens rolle i det klimapolitiske billedet. Disse medlemmer mener derfor at flere hensyn taler for at man nå må øke innsatsen når det gjelder å utvikle effektiv renseteknologi (CO₂ og NO_x) slik at teknologien blir tilgjengelig til lavere enhetskostnader. Dette er nødvendig for at pålegg om f.eks. CO₂-rensing ikke får som konsekvens at en rekke små- og marginale felt aldri blir produsert. Det bør i den forbindelse vurderes om en slik teknologiutvikling kan stimuleres ytterligere f.eks. gjennom at olje- og gasselskapene kan gis visse fradragsmuligheter i den løpende CO₂-avgift for denne type utviklingskostnader.

       Disse medlemmer mener videre at et høyt tempo i en slik teknologiutvikling vil være avhengig av at enkelte større olje- og gassfelt med god lønnsomhet etter en individuell vurdering møter krav om CO₂-rensing. Dermed vil utviklingsarbeidet kunne knyttes opp til konkrete pilotprosjekter når kvalifisert teknologi foreligger. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at dagens teknologi for separasjon av CO₂, men også forventet kommersialisering av ny separasjonsteknologi rundt år 2002, innebærer at rensetiltakene foreløpig er lite kostnadseffektive. Den største utfordringen i forhold til sokkelvirksomheten ligger derfor i å utvikle bedre og billigere renseteknologi som er tilpasset kravene til lav vekt, liten plass og høyere kostnadseffektivitet. I planleggingspremissene for fremtidige utbyggingsprosjekter må det videre legges til grunn at anvendelse av ny teknologi og nye rensekrav kan bli pålagt.

       Disse medlemmer mener derfor på generelt grunnlag at følgende premisser som en hovedregel bør legges til grunn for kommende utbyggingssaker:

       Disse medlemmer mener at en slik strategi best kan ivareta de energi- og miljøpolitiske målsettinger som et flertall i Stortinget hittil har stilt seg bak.

       Disse medlemmer fremmer forslag i tråd med anførte merknader: