I meldingen gir Regjeringen en bred redegjørelse for det nordiske samarbeidet på de ulike områdene i 1996-97.

       I kapittel 2 i meldingen blir det redegjort for de tre hovedsøylene i det nordiske samarbeidet: Internordisk samarbeid, samarbeid med nærområdene og samarbeid om EU og EØS. Kapittel 3 omhandler overordnede samarbeidsspørsmål, og kapittel 4 tverrsektorielt samarbeid. I kapittel 5 gis det en oversikt over sektorsamarbeidet, og i kapittel 6 redegjøres det for andre samarbeidsområder. Som vanlig er rapporten fra den norske delegasjonen til Nordisk Råd inntatt som vedlegg til meldingen. Som bilag til delegasjonsrapporten er bl.a. gjengitt alle rekommandasjoner og uttalelser vedtatt på Nordisk Råds sesjon i 1996.

       Nordisk Ministerråds beretning om virksomheten i 1996 følger som utrykt vedlegg.

Nordisk samarbeid i en ny tid

       Av meldingen framgår det at reformprosessen i Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd, som startet i 1995, i hovedsak ble gjennomført og avsluttet i 1996. Prosessen var foranlediget av flere viktige endringer i rammebetingelsene for nordisk samarbeid, bl.a svensk og finsk medlemskap i EU, mens Norge og Island valgte fortsatt EØS-medlemskap. Sammen med andre trekk i den internasjonale utviklingen la dette grunnlaget for en bred internasjonalisering av det nordiske samarbeidet.

       Det understrekes i meldingen at det sentrale kriteriet for reformprosessen var begrepet om nordisk nytte. Dette innebærer at en merverdi skapes sammenlignet med nasjonale innsatser, at nordisk enhet kommer til uttrykk og videreutvikles, og at nordisk kompetanse og konkurranseevne styrkes.

       Det nordiske samarbeidet ble presisert ved en inndeling i tre hovedsøyler: om internordisk samarbeid, samarbeid om EU/EØS-saker og samarbeid med nærområdene (Nordvest-Russland, Baltikum, Kaliningrad og Arktis). Det ble samtidig identifisert et behov for en gjennomgripende styrking av Ministerrådets institusjoner og aktiviteter.

       Regjeringen opplyser i meldingen at det ble foretatt en inngående gjennomgang av de omtrent 50 nordiske institusjoner underlagt Nordisk Ministerråds budsjett for å vurdere deres nordiske nytte og foreslå endringstiltak. Nordisk Råd deltok aktivt i denne prosessen. På dette grunnlag besluttet samarbeidsministrene i april 1996 at 13 institusjoner skulle nedlegges, tre omstruktureres og tre nye etableres. Av disse ble 11 nedlagt og en del restrukturert i 1996, mens de tre nye skal dannes i 1997. Det ble også foretatt en bred gjennomgang av nordisk språkforståelse i 1996. Dette danner grunnlaget for et arbeid for å bevare språkfellesskapet som en basis for det nordiske samarbeidet.

       Det framholdes i meldingen at Norge aktivt har fulgt opp gjennomføringen av reformene i Ministerrådet for å oppnå en tydeligere og sterkere politisk plattform og et målrettet, effektivt og nyttig nordisk samarbeid. Det konstateres at mål og virkemiddel langt på vei har fått hensiktsmessig innhold og form med grunnlag i en sterk politisk vilje i de nordiske land til å videreutvikle samarbeidet rundt de tre søylene.

       Det framholdes videre at resultatet av reformprosessen er kommet sterkt til uttrykk i det norske formannskapsåret 1997. Det opplyses at en har lagt vekt på følgende hovedinnsatsområder:

Det internordiske samarbeidet

       Det vises i meldingen til at det internordiske samarbeidet er tuftet på de nordiske folks verdifellesskap, og har en bred folkelig forankring. Regjeringen framholder i meldingen at det vil være spesielt viktig å følge opp arbeidet vedrørende de frivillige organisasjonene, samarbeidet innen informasjonsteknologi og kontakt- og utvekslingsordninger for barn og ungdom.

       Det vises ellers til at det er bred enighet om fortsatt å prioritere økonomisk samarbeid, miljø, borgernes rettigheter, kultur, utdanning og forskning.

       Det opplyses at Regjeringen innen miljøområdet har lagt vekt på Ministerrådets integrering av miljøhensyn i andre sektorer. Det ble i 1996 vedtatt en handlingsplan for å bevare kulturmiljøer i landskapet. Arbeidet med å påvirke det nordiske produksjons- og forbruksmønsteret ble også høyt prioritert.

       Også i økonomi- og næringssektoren ble det tverrsektorielle samarbeidet styrket. Det ble fremlagt en energipolitisk redegjørelse på Nordisk Råds sesjon i november 1996 med vekt på utvikling av det nordiske el-markedet og energieffektivisering.

       Regjeringen slår fast i meldingen at kulturen utgjør fundamentet og den sentrale forutsetningen for nordisk samhold og samarbeid i de fleste sammenhenger. Kultursamarbeidet med sin Norden-dimensjon utgjør derfor et naturlig tyngdepunkt innenfor den internordiske samarbeidssøylen.

       Det blir vist til at behovet for nordisk samordning på kulturområdet har fått større aktualitet, først og fremst som resultat av EØS-avtalens utvidelse og dermed alle de nordiske lands deltakelse i EUs kulturprogrammer.

       Det fremgår av meldingen at en fra norsk side legger betydelig vekt på at det utvikles et kultursamarbeid i forhold til Nordens nærområder, fortrinnsvis med en viss prioritering av Barentsregionen, samtidig som kultur også i fortsettelsen i hovedsak vil være et Norden-samarbeid.

       Regjeringen opplyser i meldingen at Nordisk kunstnersenter, Dalsåsen, er ferdig utbygget i henhold til tidligere planer og er i full drift fra sommeren 1997. Senteret innebærer en betraktelig styrking av den nordiske gjesteatelierordningen.

       Det framgår av meldingen at oppfølgingen av rapporten « Nordisk nytte » har medført en omstrukturering av det nordiske språksamarbeidet. Nordisk språksekretariat i Oslo og Nordisk språk- og informasjonssenter i Helsingfors er blitt nedlagt, samtidig som det er etablert et nytt institutt i Helsingfors, med oppgaver bl.a. på språkområdet. Samarbeidet mellom de nordiske språknemndene er videreført ved en særskilt bevilgning, og vil fra 1997 bli administrert av de ulike språknemndene etter en rotasjonsordning.

       Det vises ellers til at Ministerrådet i 1996 også vedtok en handlingsplan for barne- og ungdomskultur, og besluttet å utarbeide et forslag til en overgripende strategi for det nordiske språksamarbeidet. Det er også vedtatt nye handlingsplaner for skoleområdet, folkeopplysning og voksenopplæring.

       Det opplyses at avtalen om adgang til høyere utdannelse i Norden ble undertegnet 3. september 1996 og trådte i kraft 9. mai 1997. Avtalen innebærer at nordiske søkere skal behandles på lik linje med egne lands søkere ved opptak til høyere utdanning. Det er dessuten innført en betalingsordning hvor studentens hjemland betaler en del av utgiftene som er forbundet med studieplassen. Fra dansk side er det vist til at avtalen har ført til at et stort antall norske studenter har søkt om opptak i Danmark, især til helsefaglige utdanninger. På grunn av det sene ikrafttredelsestidspunktet har Danmark ment at avtalen ikke er bindende for inneværende års opptak, og har vedtatt å begrense opptaket av norske studenter til medisin-, tannlege- og veterinærstudiet i 1997. Det antydes i meldingen at det kan bli aktuelt å foreta visse endringer av avtalen på bakgrunn av erfaringene fra årets opptak.

       Barn og ungdom er blinket ut som en høyt prioritert målgruppe for det nordiske samarbeidet under det norske formannskapet, opplyses det i meldingen. I budsjettarbeidet for 1998 har en søkt å få gjennomslag for en opptrapping av utvekslingsordningene for ungdom. Videre blir barne- og ungdomskulturen fra norsk side sett på som et aktuelt samarbeidsområde med tanke på å styrke det framtidige nordiske kulturfellesskapet. Det framholdes også at barn, ungdom og familiespørsmål har fått økt fokus i det nordiske sosialpolitiske samarbeidet, at Nordisk Råds rekommandasjon om bekjempelse av seksuelt misbruk av barn vil bli prioritert, og at nordiske innspill i forbindelse med Verdenskongressen i Stockholm i 1996 vil bli fulgt opp.

       Den frivillige sektor har vært og er en sentral kraft i det nordiske samarbeidet, framholdes det i meldingen. De nordiske myndigheter har vært opptatt av å styrke de muligheter denne ressurs utgjør i det nordiske samarbeidet, både når det gjelder nordisk samarbeid mellom frivillige organisasjoner i Norden, forholdet mellom det offisielle nordiske samarbeidet og de frivillige organisasjonene og den rolle organisasjonene kan spille i samarbeidet med Nordens nærområder. Regjeringen varsler i meldingen at et forslag om en ministerrådsstrategi for den frivillige sektor samt konkrete forslag til tiltak vil bli fremmet som et ministerrådsforslag til Nordisk Råd.

Norden og Europa

       Det framholdes i meldingen at omveltningene i Europa har endret vilkårene for det nordiske samarbeidet og gjort det langt mer konkret og målrettet. Det nordiske samarbeidet er i større grad enn tidligere blitt en del av et bredere europeisk samarbeid. EUs utvikling både når det gjelder den videre fordypelse av samarbeidet og kommende utvidelse, påvirker de politiske forutsetningene for det nordiske samarbeidet. For de nordiske land er det derfor i dagens situasjon nødvendig å samarbeide om EU-saker.

       Det understrekes i meldingen at den nordiske dialogen om de hovedspørsmål som ble drøftet på EUs regjeringskonferanse, har vært viktig for Norge. Nordiske verdier som sysselsetting, miljø, likestilling, demokrati og åpenhet har stått sentralt under regjeringskonferansen og blir nå reflektert i den nye EU-traktaten. Dette må imidlertid følges opp med et så effektivt og konkret samarbeid som mulig.

       Det konstateres at drøftelsene i EUs regjeringskonferanse har avspeilet de nordiske lands ulike sikkerhetspolitiske forankring, men at de nordiske land likevel har et felles perspektiv på løsninger av de sikkerhetspolitiske utfordringene i Europa. Det er bred nordisk enighet om behovet for økt europeisk evne til krisehåndtering og konfliktforebygging. Det er også bred enighet blant de nordiske land om at det mellomstatlige samarbeidet for å bekjempe kriminalitet bør styrkes og effektiviseres selv om det er ulike oppfatninger om hvor langt en skal gå i overnasjonal retning.

       Det vises til at Schengen-samarbeidet vil bli integrert i EUs rammeverk som et resultat av EUs regjeringskonferanse. Dette medfører at Norge og Island må forhandle fram folkerettslige avtaler med EU om modalitetene for deltakelse i Schengen-samarbeidet. EU har signalisert at den foreliggende samarbeidsavtale vil bli lagt til grunn for forhandlingene. Det framholdes at fortsatt nordisk støtte vil være av stor betydning.

       Det vises til at siden det lyktes EU-landene å avslutte Regjeringskonferansen i tråd med den timeplan som var lagt, kan utvidelsesprosessen mot øst og sør innledes. Norden står samlet om at de baltiske land må stille på startstreken i første runde på lik linje med andre søkerland.

       Det vises videre til at de nordiske land har en felles interesse av at EUs politikk overfor de nordligste deler av Europa utvikles videre og befester grunnlaget for stabilitet og sikkerhet i disse områdene. Det forventes at det svenske formannskapet i Barentsrådet i 1997 bidrar til å øke EUs engasjement i nord.

Norden og EØS

       Det framholdes i meldingen at EØS-avtalen i dag fungerer tilfredsstillende, og at det er særlig viktig å sikre en fortsatt enhetlig regelutvikling i EØS-området. I langt de fleste saker har Norge sammenfallende syn med de nordiske land. Mange norske synspunkter vil dermed være ivaretatt i EUs vurderinger, som en følge av svensk og finsk medlemskap i tillegg til det danske. I mange spørsmål som det arbeides med i EU og som vil komme til behandling i EØS, er det i dag nær kontakt mellom de nordiske hovedstedene og de nordiske delegasjoner/representasjoner i Brussel foran møter i EU, opplyses det i meldingen.

       Det vises til at EU-medlemskapet har gitt de nordiske EU-landene økt styrke i internasjonalt samarbeid da det er tradisjon for at EU står samlet bak et medlemsland i utestående spørsmål overfor tredjeland. Enkelte saker viser at Norge kan være mer sårbart enn tidligere når det oppstår interessekonflikter med EU-land, herunder de nordiske EU-land. Dette gjelder også om saken ikke faller direkte inn under EØS-avtalens virkefelt.

       Det framholdes i meldingen at Regjeringen har prioritert etablering av pålitelige og hensiktsmessige rutiner for behandling av EU/EØS-saker i Nordisk Ministerråd. På alle møter mellom nordiske ministre og embetsmenn skal nå relevante EU/EØS-saker kunne drøftes. På norsk side har Regjeringen tatt til orde for et nordisk « tidlig varslingssystem » for konkrete EU/EØS-spørsmål. Slik kan den nordiske kretsen på et tidlig stadium identifisere EU/EØS-saker som kan være politisk kontroversielle med sikte på å forhindre unødvendige motsetninger mellom de nordiske land. Samtidig vil dette sikre at saker til behandling i EU og EØS av fellesnordisk betydning drøftes i en nordisk ramme.

       Det vises til at Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd nå også brukes til samråd og utdyping av felles nordiske interesser i en EU/EØS-ramme. Sentrale spørsmål vil f.eks. være sysselsetting og arbeidet med EUs utvidelse, tilsettingsstoffer i matvarer, likestillingsspørsmål, åpenhet i EUs beslutningsprosess. Men nordisk samråd er ikke mindre viktig der landene i utgangspunktet ikke har sammenfallende syn. Tidlig kontakt vil her kunne ha en særlig viktig funksjon, ikke minst i håndteringen av enkeltsaker av bilateral karakter.

Norden og nærområdene

       Det framgår av meldingen at de nordiske samarbeidsministre i 1996 vedtok en strategi for samarbeidet med nærområdene. I tråd med den nordiske samfunnsmodell er følgende områder gitt prioritet: Demokrati, rettsstatsprinsipper, faglige rettigheter, styrking av de frivillige organisasjoner, likestilling, barn og ungdom, minoritetsinteresser og de nordiske språk. Det norske formannskap har arbeidet aktivt for bl.a. etablering av et kontakt- og utvekslingsprogram for ungdom i Norden og nærområdene og en styrking av de frivillige organisasjonene og kontaktene dem imellom både innen Norden og nærområdene.

       Regjeringen ser det som en viktig oppgave at de nordiske land bidrar til en fortsatt positiv utvikling i forholdet mellom de tre baltiske landene og Russland gjennom å støtte konkrete samarbeidstiltak. Alle de tre baltiske land legger i dag vekt på forbindelsene til Norden som utgjør et viktig element i deres utenrikspolitikk. De nordiske land støtter på sin side de baltiske lands ønsker om å delta i den europeiske utvikling, bl.a. ved å støtte landenes ønske om at alle søkerlandene må få starte forhandlinger med EU samtidig. Det framgår av meldingen at samarbeidet med korresponderende baltiske institusjoner er blitt en integrert del av de nordiske aktiviteter på en rekke områder. Nordiske og baltiske stats-, utenriks- og forsvarsministermøter samt andre fagministermøter i 5+3-rammen er blitt vanligere.

       Når det gjelder Østersjøsamarbeidet opplyses det at Norge har tatt initiativ til å drøfte muligheten for å etablere et regionalt organ med deltakere fra regioner i Baltikum, Russland og Polen i Østersjørådets organer. Bakgrunnen for dette initiativet er de erfaringer en har gjort med et institusjonalisert samarbeid på regionalt nivå i Barentsregionen.

       Det opplyses i meldingen at Nordisk Ministerråd for 1997 har avsatt vel 50 MDKK til samarbeidet med nærområdene. I tillegg kommer mulighetene for finansiering innen en del sektorer gjennom nordiske finansieringsinstitusjoner. En betydelig del av bevilgningene har gått til utdannings- og forskningsformål. Fra norsk side har en sett utbygging av utdannings- og forskningsnettverk og kontakt og utvekslingsprogrammer for ungdom mellom Norden og nærområdene som positivt, fordi det indirekte fungerer som et viktig instrument i den pågående omformings- og demokratiseringsprosessen i de berørte land.

       Det legges vekt på at innsatsene fra Nordisk Ministerråd i nærområdene skal avgrenses i forhold til bilaterale samarbeidsprogrammer og andre regionale og mellomstatlige initiativer i området. Det konstateres i meldingen at erfaringene har vist et sterkt behov for å få en bedre oversikt og koordinering av innsatsen i nærområdene. Regjeringen går derfor inn for at Nordisk Ministerråd skal styrke sin innsats for en bedre koordinering og påse at tiltakene fra Nordisk Ministerråds side skal være av genuin nordisk interesse og konsentreres om spørsmål som det nordiske samarbeidet og de nordiske institusjonene er spesielt egnet til å ta hånd om. I dette arbeidet spiller nordiske institusjoner som NIB og NEFCO og de nordiske informasjonskontorene i de baltiske land en viktig rolle. Etter Regjeringens vurdering er muligheten for å gjennomføre miljøtiltak i industri og kommunal sektor i Barentsregionen klart forbedret gjennom de låne- og garantiordninger som de nordiske institusjoner administrerer.

       Det understrekes i meldingen at det er en felles utfordring for de nordiske land å bidra til at det utvikles et miljøvennlig energisystem i de baltiske land og nærområdene. Men det sies også at hoveddrivkraften bak en slik utvikling vil være nasjonale energipolitiske og kommersielle beslutninger i de enkelte land.

       I omtalen av det arktiske samarbeidet understrekes det at en fra norsk side har vært spesielt opptatt av at de aktiviteter som er igangsatt under AEPS (miljøvernstrategien), blir videreført av det nyopprettede Arktiske Råd, slik at miljøarbeidet fortsatt skal utgjøre en bærebjelke i Arktisk Råds aktiviteter.

Overordnete samarbeidsspørsmål

       Det vises til at statsministrene har det overordnete ansvar for den politiske styring av samarbeidet mellom de nordiske regjeringer. Det opplyses at det siden siste stortingsmelding om nordisk samarbeid har vært holdt tre nordiske statsministermøter, deriblant ett med de baltiske statsministrene. Statsministrene deltok i Nordisk Råds temakonferanse om Europaspørsmål i mars 1996 i København. Ved sesjonen i København i november 1996 redegjorde statsminister Thorbjørn Jagland for det norske formannskapets program og prioriteringer for 1997. Redegjørelsen er vedlagt stortingsmeldingen.

       Det framgår av meldingen at statsministrene har drøftet de strategiske retningslinjene for nærområdesamarbeidet og anbefalt at Ministerrådets program for nærområdesamarbeidet legger vekt på å fremme nordiske verdier, og at virksomheten konsentreres om færre og større prosjekter. Mottakerlandenes koordinerende ansvar bør utvides og deres medfinansiering økes etter hvert.

       Det opplyses også at det nordiske energisamarbeidet har stått på dagsordenen i flere av statsministrenes møter. På møtet i juni i 1997 vedtok statsministrene en erklæring om « bærekraftig energiforsyning rundt Østersjøen » med et program for et omfattende energipolitisk samarbeid. Statsministrene har bedt energiministrene om å utrede forutsetningene for et slikt samarbeid og har bedt om en første rapport til statsministrenes møte ved Nordisk Råds sesjon i Helsingfors i november 1997.

       Regjeringen legger stor vekt på samarbeidet mellom de nordiske statsministrene og er av den oppfatning at statsministrenes møter er av stor betydning for det nordiske samarbeidet i sin helhet.

       Regjeringen minner i meldingen om at det for få år siden ikke var noen diskusjon om utenriks- og sikkerhetspolitikken i Nordisk Råd. Nå står utenrikspolitiske og europeiske spørsmål ofte på dagsorden for Nordisk råds møter.

       Det framholdes at EUs siste utvidelse har medvirket til at de nordiske land sammen, innenfor gitte rammer, kan støtte mer selvstendig opp under europeisk sikkerhet. Under Nordisk råds 49. sesjon i Helsingfors i 1997 er forsvarsministrene invitert til å delta for første gang etter initiativ fra Norge. Den norske forsvarsminister vil her redegjøre for nordisk samarbeid om internasjonale fredsoperasjoner.

       Den nye nordiske dynamikken på det utenriks- og sikkerhetspolitiske området har oppstått på tross av ulike veivalg i forhold til EU og NATO. De nordiske lands ulike utenriks- og sikkerhetspolitiske forankring og deres forskjellige geopolitiske situasjon er nå blitt en positiv ressurs for det nordiske samarbeidet, framholdes det i meldingen.

       Det framholdes i meldingen at nordisk samarbeid om menneskerettighetsspørsmål er høyt prioritert og er et viktig punkt på dagsordenen for de nordiske utenriksministermøtene i 1997.

       Det vises i meldingen til at det fortsatt er enighet om å søke et så nært nordisk samråd som mulig i FN-sammenheng, i generalforsamlingen og med Sverige som medlem av Sikkerhetsrådet. EU-samordningen og felles EU-innlegg har riktignok prioritet for EU-medlemmene. Norge og Island må derfor gjøre en ekstra innsats for å ta vare på den nordiske profilen i FN.

Andre samarbeidsspørsmål

       I meldingen understrekes det at regjeringene i Norge, Sverige og Finland har et felles ansvar for å legge forholdene til rette for bevaringen og utviklingen av samisk kultur i framtiden. Som ledd i utviklingen av det nordiske samiske samarbeidet har Regjeringen lagt til grunn at det er behov for en stor grad av samordning i lovgivning og politiske tiltak som retter seg mot den samiske befolkning i de nordiske land. Regjeringen har derfor tatt initiativ til en nordisk samekonvensjon. Det opplyses i meldingen at det forberedende arbeid for utarbeidelse av en slik konvensjon er igangsatt. Når det gjelder samenes rolle i Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd, vises det til at den norske statsministeren under sesjonen i Nordisk Råd i 1996 foreslo at de observatør- og konsultasjonsordningene som er etablert for samene skulle bli etterprøvd, og at samarbeidet mellom sametingene i Finland, Sverige og Norge skulle sikres nordisk finansiering.

Budsjett, organisasjon, administrasjon

       Det framgår av meldingen at det ble gjennomført reduksjoner i Ministerrådets budsjett etter påtrykk fra Sverige både i 1996 og 1997. Reduksjonene er ikke dramatiske, men vil kunne få konsekvenser for Ministerrådets arbeid. Regjeringen gikk derfor imot det svenske reduksjonsforslaget for budsjettet for 1998. Også de øvrige nordiske landene ønsket å opprettholde nivået fra 1997. Sverige forklarte sin posisjon med at landets økonomiske situasjon fordrer en budsjettpolitikk med kutt på de fleste områder. De nordiske regjeringene ble etter forhandlingene enige om å foreslå et budsjett for 1998 som er redusert med omlag 1 % i forhold til 1997-budsjettet. Regjeringen forsikrer i meldingen at nedskjæringsforslaget ikke innebærer en svekket politisk støtte til det nordiske samarbeidet.

       I budsjettene for 1996 og 1997 utgjorde kultur-, utdannings- og forskningssamarbeidet omlag halvparten, en andel de nordiske land er enige om at sektoren bør ha. Andre sentrale poster var økonomi og næring, borgernes rettigheter, miljø og nærområdene.

       Det opplyses at det i 1997 vil bli foretatt en bred vurdering av Ministerrådets sekretariat for å overveie mulige organisatoriske reformer som kan øke effektiviteten.

       Det framgår videre at Nordisk Råds presidiesekretariat og Ministerrådets sekretariat nå er samlokalisert i København.