Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mimmi Bæivi, Bjarne Håkon Hanssen, Kjell Opseth, Torstein Rudihagen, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Rita Tveiten, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Terje Søviknes, fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan og Anita Apelthun Sæle, fra Høyre, Anne Berit Andersen og Ivar Kristiansen, fra Senterpartiet, lederen Odd Roger Enoksen og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til den framlagte forslaget.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at forslaget i Dok.nr.8:25 (1997-1998) omhandler saker det tilligger Landbruksdepartementet å avgjøre. Flertallet viser også til at Per Idar Vingebakken har anlagt sak mot staten ved Landbruksdepartementet vedrørende den økonomiske situasjon hans gårdsbedrift nå befinner seg i. Flertallet viser for øvrig til brev fra landbruksminister Kåre Gjønnes av 10. desember 1997 der statsråden redegjør for departementets syn. I konklusjonen i dette brev heter det:
|
« Landbruksdepartementet kan ut fra ovennevnte ikke se at det vil være riktig å gi Per Idar Vingebakken en overgangsordning ut over den nedtrappingsplan som allerede er fastsatt i Omsetningsrådets vedtak av 24. juni 1997. » |
Flertallet har ingen merknader til departementets konklusjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Nordås Gårdsmeieri/Per Idar Vingebakken igangsatte drift så vel av melkeproduksjon som meieri i 1995.
Disse medlemmer mener det finnes gode muligheter for melkeproduksjon i distriktene utenfor det etablerte system dersom regelverket endres. Etableringen av mindre gårdsmeierier hvor driftige bønder leverer fersk melk til lokale forretninger, utvikler nisjeproduksjon, salg til turister og lignende der kundene verdsetter produktene også ut fra andre kriterier enn pris, anser disse partier som positivt. Fremveksten av småskalameierier, gjerne kombinert med gårdsbutikker, er en utvikling som finner sted i mange europeiske land.
Disse medlemmer viser til lovendring som medfører at all melkeproduksjon fra 1. januar 1997 baseres på kvoter. Nordås Gårdsmeieri/Per Idar Vingebakken var den eneste enhet av dette slag med melkeproduksjon uten kvote før ovennevnte tidspunkt. Driften var lovlig igangsatt med en produksjon pr. desember 1996 på ca 1.100.000 liter. Dette produksjonsnivået var nødvendig for å gjøre driften lønnsom.
Disse medlemmer har registrert at Vingebakken må gjennomføre en nedtrappingsplan som innebærer at han fra 1. januar 1998 kun kan produsere 30 % av den produksjon som dannet grunnlaget for hans investeringer på ca 10 mill. kroner, hvorav ca 7 mill. kroner var lånefinansiert.
Disse medlemmer finner dette sterkt urimelig fordi planen ikke er en reell overgangsordning som kan sikre Vingebakken overlevelsesmuligheter gjennom en regningssvarende drift.
Disse medlemmer vil derfor hevde at Vingebakken må gis en overgangsordning som muliggjør lønnsom drift.
Disse medlemmer mener en nedtrapping av melkeproduksjonen til fastsatt kvotenivå bør skje over minimum 5 år og at den sterkeste nedtrappingen skjer i periodens 2 siste år.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen om å innvilge Per Idar Vingebakken en overgangsordning basert på en nedtrappingsplan over 5 år og at den sterkeste nedtrappingen til kvotenivået gjennomføres i periodens 2 siste år. Dette betinger at Vingebakken etter 5 år er nede på et kvotenivå på 360.000 liter, og at det ikke beregnes produksjonsavgift i overgangsperioden. »
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primære syn om at melkeproduksjon må kunne gjennomføres utenom offentlig fastsatte melkekvoter. Ved å satse på nye løsninger utenom det bestående system, oppnås et potensial for en mer effektiv og rasjonell melkesektor. På denne måten vil man kunne prøve struktur og effektivitet på en helt annen og revolusjonerende måte enn med dagens ordninger.
Disse medlemmer registrerer at det på det nåværende tidspunkt ikke finnes politisk vilje til endringer i tråd med Fremskrittspartiets syn.
Disse medlemmer viser til landbruksministerens brev datert 10. desember 1997, og vil på denne bakgrunn ikke fremme forslaget gjengitt i Dok.nr.8:25 (1997-1998).