Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Inger Lie Husøy, Laila Kaland, leder Jørgen Kosmo og Gunnar Skaug, fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen og Vidar Kleppe, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, fra Høyre, Svein Ludvigsen og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, viser til at Riksrevisjonen har gjennomført en undersøkelse vedrørende styrkingsmidlene til hjemmeboende psykisk utviklingshemmede. Komiteen viser også i denne sammenheng til kontroll- og konstitusjonskomiteens uttalelser i tilknytning til denne saken i Innst.S.nr.108 (1995-1996).

       Komiteen har merket seg at undersøkelsens formål har vært å vurdere om departementets bebudede tiltak er iverksatt, og om disse tiltakene sikret at midlene ble benyttet formålstjenlig og etter de forutsetninger som lå til grunn for Stortingets vedtak. Komiteen har også merket seg at det i perioden 1989-96 er bevilget til sammen 4,9 milliarder kroner i styrkingsmidler.

       Komiteen viser til at undersøkelsen viser at de iverksatte tiltak som ble bebudet fra Sosial og helsedepartementets side i antegnelsen til statsregnskapene for 1994 jf. Dok.nr.1 (1995-1996), etter Riksrevisjonens syn i liten grad bedret den overordnede kontrollen med bruken av midlene. Komiteen vil i denne sammenheng understreke at det må etableres kontroll- og tilsynsordninger, slik at det ikke er heftet noen tvil om departementets kostnadsvurderinger.

       Komiteen vil understreke at departementet konkret har fulgt opp med tiltak bl.a. gjennom St.prp. nr. 61 (1996-1997) om kommuneøkonomien og at Stortinget har gitt sin tilslutning til en omlegging av kriteriene i inntektssystemet for tilskuddene til tiltak for psykisk utviklingshemmede gjennom Innst.S.nr.284 (1996-1997). Komiteen viser i denne sammenheng til at kommuneøkonomiproposisjonen ble behandlet kort tid etter at Dok.nr.3:09 (1996-1997) ble fremlagt for Stortinget.

       Videre har komiteen merket seg at departementet har igangsatt et prosjekt hvor man går igjennom forvaltningen av en del tilskudd, deriblant styrkingsmidlene for å sikre at departementets rutiner tilfredsstiller økonomireglementets krav.

       Når det gjelder den tidsperiode rapporten omhandler er komiteen enig med Riksrevisjonens vurdering i at departementet burde ha lagt bedre til rette for bedre oppfølging av om styrkingsmidlene ble brukt formålstjenlig og etter Stortingets vedtak og forutsetninger, f.eks. ved i større grad å stille krav om dokumentasjon på forhånd. Videre burde departementet ha avklart kommunerevisjonens rolle og i større grad ha utformet nødvendig veiledningsmateriale for de kontrolloppgavene som ble forventet utført av kommunerevisjonen.

       Komiteen er på denne bakgrunn enig med Riksrevisjonen i at departementet ikke i tilstrekkelig grad fulgte opp de tiltak som ble bebudet fra departementets side i svaret til antegnelsen til statsregnskapet for 1994 og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader ved behandlingen av Dok.nr.1 (1995-1996). Komiteen har også merket seg at det er vanskelig å dokumentere hvordan midlene har vært brukt.

       Komiteen vil på bakgrunn av denne saken understreke viktigheten av at Regjeringen på de ulike departementsområder sørger for å sikre gode kontrollrutiner m.h.t. øremerkede tilskudd generelt, slik at man for fremtiden er sikker på at øremerkede midler til ulike tiltak blir brukt i samsvar med forutsetningene i Stortingets vedtak.

       Komiteen konstaterer samtidig når det gjelder denne saken at overføringsordningen til mennesker med psykisk utviklingshemming er lagt om f.o.m. 1998, til en del av inntektssystemet for kommunene.

       Komiteen slutter seg for øvrig til Riksrevisjonens forslag til desisjon om at saken tas « Til observasjon ».