7.1 Statsregnskapet 1996 - Dagpenger - rutinene vedrørende avstemming og tilbakebetalingskrav ved misbruk
7.1.1 Avstemming av dagpenger
Saken ble påpekt av Riksrevisjonen allerede i antegnelsene til statsregnskapet for 1990, jf. Dok.nr.1 (1991-1992), Innst.S.nr.134 (1991-1992) og Stortingets behandling 18. mai 1992. Det ble bl.a. vist til at manglende avstemming kunne føre til at uoverensstemmelser ikke oppdages eller oppklares, jf. også Dok.nr.3:05 (1994-1995), Innst.S.nr.131 (1994-1995) og Stortingets behandling 9. mai 1995 og Dok.nr.3:01 (1995-1996), Innst.S.nr.79 (1995-1996) og Stortingets behandling 14. desember 1995. Da den ordinære revisjon fortsatt har vist mangler ved avstemmingen av dagpenger, ba Riksrevisjonen om Kommunal- og arbeidsdepartementets redegjørelse.
Undersøkelsen Trygderevisjonen gjennomførte i 1996 på alle arbeids- og trygdekontor for å se om avstemmingsrutinene for dagpenger fungerer viste at rutinene fortsatt ikke fungerer tilfredsstillende. Undersøkelsen viste at 51 % av trygdekontorene avstemmer månedlig, og at kun 40 % sender avstemmingsrapport til arbeidskontoret. Mens kun 23 % av arbeidskontorene hadde etablert noen form for rutine for å kontrollere og følge opp avstemmingen, svarte 17 % at de kontrollerer avstemmingen og sørger for at eventuelle avvik blir rettet.
Departementets vurdering er at resultatene fra 2. kvartalsrapporten viser at det fremdeles er behov for oppfølging av avstemmingsrutinen for dagpenger.
7.1.2 Tilbakebetalingskrav ved misbruk av dagpenger
Arbeidskontorene fattet i 1995 vedtak om at det skulle innkreves ca 56 mill. kroner som følge av misbruk av dagpenger.
Hjemmel til å kreve tilbake beløp dersom en trygdet har mottatt stønad i strid med redelighet og god tro, er nedfelt i sysselsettingsloven § 35. Bestemmelsen om at det kan gjøres fradrag i tilbakebetalingsbeløpet med et beløp som svarer til den merskatt som skyldes at den feilaktige trygdeytelse var tatt med til beskatning, ble tatt inn i folketrygdloven § 15-8 fra 1. januar 1985.
Trygderevisjonens undersøkelser ved en del arbeidskontorer har vist at det er usikkerhet og enkelte problemer ved praktiseringen av rutinen ved beregning av feilutbetalingsbeløp.
Med bakgrunn i usikkerheten som følge av kompliserte saksbehandlingsrutiner og det økende antall misbrukssaker som avdekkes, ba Riksrevisjonen om departementets redegjørelse.
Etter departementets vurdering bør arbeidsmarkedsetaten fortsatt gjøre fradrag i tilbakebetalingsbeløpet, med et beløp tilsvarende den merskatt som skyldes at trygdeytelsen ble beskattet før utbetaling. Ifølge departementet er det først og fremst hensynet til ens rutiner i arbeidsmarkedsetaten og trygdeetaten for behandling av skatt i forbindelse med feilutbetalingssaker, som ligger til grunn for denne vurderingen.
Videre er departementets syn at de endringer som er foretatt i kvalitetssikringsrutinene for innkreving av dagpenger, bidrar til at praktiseringen av regelverket skjer som forutsatt. Departementet vil be Arbeidsdirektoratet følge opp praktiseringen av rutinene etter at nye kvalitetssikringsrutiner er implementert i 1997, med sikte på å avdekke om det fremdeles er usikkerhet på dette området.
Riksrevisjonen vil peke på det lite tilfredsstillende i at det har tatt så lang tid å etablere velfungerende rutiner for avstemming av dagpenger.
Når det gjelder forholdet at departementet fortsatt vil legge til grunn å gjøre fradrag i tilbakebetalingsbeløpet hos den trygdede, må det være en forutsetning at regelverket utformes slik at usikkerhet som følge av kompliserte saksbehandlingsrutiner, unngås.
Kommunal- og arbeidsdepartementet har svart:
|
En felles arbeidsgruppe mellom Arbeidsdirektoratet og Rikstrygdeverket (RTV) arbeider med implementering, forbedring og videreutvikling av avstemmingsrutinene. I følge Arbeidsdirektoratet vurderes blant annet mulighetene for å endre listene som brukes i den daglige avstemmingen hos RTV. Dersom både utbetalingsjournal og anvisningsliste blir sortert etter fødselsnummer, vil dette, ifølge Arbeidsdirektoratet, lette avstemmingsarbeidet betydelig. |
|
Videre vurderer arbeidsgruppen tiltak for å redusere antall avviste anvisninger. Dette vil igjen forenkle avstemmingsarbeidet, samt redusere faren for feilutbetaling og/eller forsinket utbetaling. |
|
Utarbeiding av kvalitetssikringsrutiner for avstemming av dagpenger er påbegynt, men ikke ferdigstilt. Direktoratet tar sikte på å sende ut rutinene i høst. Ansatte i arbeidsmarkedsetaten og i trygdeetaten baserer seg i dag på rutinebeskrivelser utarbeidet til fellesopplæring mellom trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten.... |
|
I brev til Riksrevisjonen 25. august 1997 opplyste departementet at en vil følge opp at avstemmingsrutinen implementeres. Departementet har i denne forbindelse bedt direktoratet rapportere på følgende innen 2. februar 1998: |
| - |
Status for oppfølging av avstemmingsrutinene ved utgangen av desember 1997. |
| - |
Årsaker til at avstemminger eventuelt ikke er blitt foretatt. |
| - |
Status for fellesopplæring mellom trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten. |
|
Videre har departementet lagt vekt på at det er ønskelig med en oversikt over avvik ..og beskrivelse av hvordan disse følges opp og korrigeres. |
|
Departementet vil orientere Riksrevisjonen når direktoratets rapportering foreligger.
|
|
1.2 Tilbakebetalingskrav ved misbruk av dagpenger |
|
Departementet legger, ... opp til å videreføre praksisen med å gjøre fradrag i tilbakebetalingsbeløpet hos den trygdede med et beløp tilsvarende den beskatning som fant sted før trygdeytelsen ble utbetalt (merskatt). Departementets hovedbegrunnelse for å videreføre dagens praksis med innkreving av nettobeløp er hensynet til ensartede rutiner i arbeidsmarkedsetaten og trygdeetaten. Departementet vil videre påpeke at en stønadsmottaker som ikke kan betale tilbake feilutbetalt beløp innenfor tidsbegrensningen etter ligningslovens § 9-6, ikke vil kunne få godskrevet merskatten. Hensynet til at denne gruppen stønadsmottakere gis en rettmessig skattebehandling bidrar også til at departementet ønsker å videreføre dagens praksis med innkreving av nettobeløp. |
|
... bedt Arbeidsdirektoratet følge opp praktiseringen av rutinene for innkreving av dagpenger etter at nye kvalitetssikringsrutiner for misbrukssaker er implementert i etaten. Dette med sikte på å avdekke om det fremdeles er usikkerhet på dette området. Videre er direktoratet bedt om å vurdere om det bør utarbeides spesielle rutiner for vedtak som fattes like før et årsskifte. Frist for rapporteringen er satt til 1. desember 1997. |
|
... ny versjon av kvalitetssikringsrutiner vedrørende misbrukssaker nylig er sendt ut til etaten, og at disse forventes implementert i løpet av høsten. Videre opplyser direktoratet at det for tiden utarbeides forslag til rutiner knyttet til vedtak om tilbakebetaling som fattes like før et årsskifte. Departementet vil orientere Riksrevisjonen når direktoratets rapportering foreligger. »
|
Riksrevisjonen har merket seg at det fortsatt gjenstår å utarbeide og iverksette flere tiltak som kan bidra til å sikre en tilfredsstillende avstemming av dagpenger. Departementet vil orientere Riksrevisjonen når Arbeidsdirektoratets rapportering foreligger. Det framgår videre av svaret på antegnelsen at departementet har bedt Arbeidsdirektoratet følge opp praktiseringen av rutinene for innkreving av dagpenger etter at nye kvalitetssikringsrutiner for misbrukssaker er implementert.
Riksrevisjonen foreslår: « Til observasjon ».
7.1.3 Komiteens merknader
Komiteen viser til at Riksrevisjonen allerede ved antegnelsene til statsregnskapet for 1990 påpekte mangler ved avstemmingen av anviste dagpenger mot regnskapsførte og utbetalte beløp.
Komiteen er enig med Riksrevisjonen i at det er lite tilfredsstillende at det har tatt så lang tid å etablere velfungerende rutiner på dette området.
Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon: « Til observasjon ».
Komiteen viser videre til Riksrevisjonens antegnelser når det gjelder kvalitetssikring av tilbakebetalingskrav av uriktige utbetalte dagpenger og fradrag for merskatt.
Komiteen har merket seg at Departementet har bedt Arbeidsdirektoratet følge opp praktiseringen etter at nye kvalitetssikringsrutiner er implementert.
Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon: « Til observasjon ».