I Dok.nr.8:17 (1997-1998) fremmer representanten Steinar Bastesen følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen om å legge fram en konsekvensanalyse av Postens omorganisering. »
Som bakgrunn for forslaget blir det vist til at de siste par årene har mange bygder og bydeler opplevd at posthuset deres er lagt ned. Som erstatning for posthuset skulle de få landpostbud som skulle opprettholde servicen. Denne ordningen har mange steder vist seg å ikke fungere tilfredsstillende.
Posten i Norge er inne i en omorganiseringsprosess. Posthus over hele landet er lagt ned i effektivitetens navn.
Representanten viser til eksempler på konsekvenser av omorganiseringen, og peker på at hvis en tar hensyn til både miljø og samfunnsøkonomi, kan en stille spørsmål om hvor store innsparinger omleggingen gir.
Representanten peker på at konsekvensene av Postens omorganisering burde vært analysert før prosessen ble satt i gang.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Eirin Faldet, Sverre Myrli, Gunn Olsen, Ola Røtvei og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Thore Aksel Nistad og Christopher Stensaker, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Kofoed-Larsen og Jan Sahl, fra Høyre, Ellen Gjerpe Hansen og lederen Oddvard Nilsen, fra Senterpartiet, Jorunn Ringstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll og fra Venstre, May Britt Vihovde, har innhentet uttalelse datert 16. januar 1998 fra Samferdselsdepartementet i saken. Uttalelsen følger vedlagt som trykt vedlegg til innstillingen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at departementet arbeider med et utredningsopplegg for å kartlegge den service, kvalitet og tjenester som Posten tilbyr, for derigjennom å vurdere om det er behov for eventuelle endringer i Postens samfunnspålagte oppgaver, kvalitet og service.
Flertallet merker seg fra departementets uttalelse at dette vil inngå i stortingsmeldingen om Postens virksomhet som skal legges fram for Stortinget høsten 1998.
Flertallet vil på dette grunnlaget avvise forslaget framsatt i Dok.nr.8:17 (1997-1998).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at mange bygder og bydeler de siste par årene har opplevd at postkontoret deres er lagt ned. Som erstatning for postkontoret skulle de få landpostbud som skulle opprettholde servicen. Denne ordningen har mange steder vist seg å ikke å fungere tilfredsstillende.
Disse medlemmer støtter ikke forslaget i dokumentet om konsekvensanalyse, da det etter disse medlemmers syn er opplagt hva en mer rasjonell drift av Posten vil medføre.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.S.nr.285 (1995-1996) vedrørende postvirksomheten i Norge, hvor Sosialistisk Venstreparti savna en gjennomtenkt strategi for alternativ organisering av posttjenestene for å opprettholde servicenivået. Sosialistisk Venstreparti påpekte den gang at den store omorganiseringa av postkontornettet skjedde:
| - |
ut fra hastebehandling av ei melding, tre ukers behandlingstid i komiteen, samtidig som komiteen hadde en rekke andre saker |
| - |
det ble ikke funnet tid for befaringer og det var begrensa muligheter til å gjennomføre omfattende høringer. |
Dette medlem konkluderte med:
|
«Med bakgrunn i denne saks store betydning for næringsliv, bosetting og levevilkår finner dette medlem behandlingsmåten som meget uforsvarlig.» |
Dette medlem viser videre til at Sosialistisk Venstrepartis forslag under budsjettbehandlinga høsten 1997 om å få en politisk behandling av omorganiseringa av sorteringssentraler og oppdeling av resultatområder innafor Posten Norge BA ikke fikk støtte fra noen partier i komiteen, og ble nedstemt.
Dette medlem ser det som nødvendig å foreta store endringer i organisering av postnett etc, men ser en manglende vilje til å foreta grundig politisk gjennomgang av servicenivå, av organisasjonsformer osv.
Dette medlem viser videre til at Stortinget våren 1996 fattet følgende vedtak:
« Forsøkene med offentlige servicekontor utvides til å prøves på flere områder, med sikte på å etablere permanente samarbeidsformer. »
Dette medlem konstaterer at vedtaket om å utvide forsøkene ikke er fulgt opp.
Departementet bebuder en melding til høsten. Dette medlem forutsetter at denne melding vil ha en grundig gjennomgang av utviklinga av servicenivået, av alternative organisasjonsformer osv.
Med bakgrunn i dokumentforslaget fra stortingsrepresentant Steinar Bastesen vil dette medlem fremme følgende forslag:
« Stortinget ber om at konsekvensanalyse av Postens omorganisering inngår i den melding om Postens virksomhet som fremmes for Stortinget høsten 1998. »
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Stortinget ber om at konsekvensanalyse av Postens omorganisering inngår i den melding om Postens virksomhet som fremmes for Stortinget høsten 1998.
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dok.nr.8:17 (1997-1998) - Forslag fra stortingsrepresentant Steinar Bastesen om en konsekvensanalyse av Postens omorganisering - avvises.
|
Oslo, i samferdselskomiteen, den 12. februar 1998.
|
| Oddvard Nilsen, |
Gunn Olsen, |
May Britt Vihovde, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |
Brev fra Samferdselsdepartementet til samferdselskomiteen, datert 16. januar 1998.
Uttalelse til Dok.nr.8:17 (1997-1998) forslag fra stortingsrepresentant Steinar Bastesen om en konsekvensanalyse av postens omorganisering
Styret i posten fattet 19. april l996 vedtak om en omstrukturering av ekspedisjonsnettet. Forut for beslutningen utredet Posten alternative løsninger for å kunne utføre de samfunnspålagte oppgavene på en mer kostnadseffektiv måte. En hovedkonklusjon var at Posten ville kunne løse de samfunnspålagte oppgavene med et langt mindre antall ordinære postkontor enn det antallet som da var. Samferdselsdepartementet har tidligere redegjort for saken i St.meld. nr. 41 (1995-1996) Om postvirksomheten i Norge.
Omstruktureringen skal være gjennomført innen utgangen av 1998. Ekspedisjonsnettet vil etter dette bestå av 900 egendrevne postkontorer, hvorav en del oppgraderte postsentre i byene, 450 postfilialer i butikker, postdepoter for utlevering av pakker etter behov, landposttjeneste og utstrakt dør til dør service til bedriftskundene i byer og tettsteder. Utviklingen av nye elektroniske bank- og betalingstjenester dekker en stadig større del av kundenes behov og reduserer behovet for manuelle bank- og betalingstjenester.
Posten har ved brev av 2. desember 1997 gitt følgende oppsummering av omstruktureringen i tidsrommet januar 1996 til november 1997 og merknader til Dok.nr.8:17 (1997-1998):
|
« Om lag 30.000 kunder i landdistriktene har fått landposttjeneste i stedet for betjening via et postkontor. Det innebærer at kunder som tidligere måtte henvende seg til postkontoret for å sende og motta pakker og rekommanderte brev, samt få utført bank- og betalingstjenester nå kan bli betjent av landpostbudet på sin bopel. Samtidig har vi etablert 195 nye postfilialer i butikker som gir kundene i nærområdet tilgang til posttjenester i hele butikkens åpningstid. Tiltakene har så langt totalt sett gitt postkundene i landdistriktene en langt bedre service enn det Posten kunne tilby tidligere. |
|
Vi kan dokumentere at servicenivået faktisk er blitt bedre i landdistriktene, men vi vil samtidig føye til at vi på enkelte steder ikke er fornøyd med de løsningene vi har fått til. Vi vil derfor fortsatt legge vekt på å få til gode samarbeidsløsninger med butikker og andre servicenæringer på disse stedene. Det er viktig for oss å ikke forveksle Postens servicenivå med antall postkontorer i ekspedisjonsnettet. Kundene har langt flere muligheter i dag til å få utført sine tjenester via andre betjeningsformer. Vår omlegging er faktisk et resultat av forbrukernes egen adferd. Kundenes bruk av elektroniske betalingstjenester tiltar meget raskt og her vil faktisk et øysamfunn meget lett kunne ta i bruk både post- og brevgiro, samt benytte kort via betalingsterminaler for å få utført sin banktjenester. Det er også viktig å ikke forveksle servicenivået på Postens distribusjonstjenester med antall postkontorer i ekspedisjonsnettet. Brevposten blir i svært liten grad berørt av omleggingen, fordi disse tjenestene enten går fra dør til dør eller fra rød postkasse til mottakerens grønne kasse. I dette ligger også selvsagt at det omstrukturerte nettet vil dekke samfunnsplikten. Ved en del mindre steder har kundene i alle år hentet posten på det faste poststedet. Her overtar butikken i stadig flere områder denne funksjonen via postfilialordningen eller som postdepot. |
|
I byer og tettsteder får en del kunder noe lenger vei til postkontoret når vi reduserer antall kontorer her. På den annen side er det først og fremst i byene at vi har de beste tilbudene med minibanker, betalingsterminaler og andre spesialtilbud til bedriftskundene. Når det gjelder køproblemene har disse ingen direkte forbindelse med den nye strukturen på landsbygda. Køproblematikken er knyttet til postkontorene i byene som får tilført kunder fra områder som mister sitt bydelspostkontor. Vi arbeider aktivt med å forbedre oss på dette området og vil følge ennå nøyere opp de servicemål som er satt for akseptabel køtid. At vi gjenåpner kontoret i Rønvik i Bodø er bare et eksempel på måter vi kan løse slike problemer på. |
|
Når det gjelder spørsmålet om omorganiseringen burde ha vært nøyere analysert før prosessen ble igangsatt, mener vi å ha dokumentasjon for at omleggingen totalt sett har truffet godt. Omfanget av den analysen som ble gjort i forkant var omfattende, men i en omlegging i denne størrelsesorden vil det være umulig å treffe 100 %. Der hvor det er åpenbare feil justeres løsninger i etterkant. Vi tror derfor ikke en ny analyse nå ville ha ført til en annen beslutning og heller ikke utelukket behovet for justeringer i etterkant. » |
Styret i Posten Norge BA er ansvarlig for selskapets økonomi og for en hensiktsmessig organisering av selskapets virksomhet. Innenfor de krav og rammer som gis, bl.a. i konsesjonen til Posten, er Posten ansvarlig for oppfyllelsen av de samfunnspålagte plikter for landet som helhet, og Posten skal finne frem til gode og effektive løsninger for posttjenesten i de enkelte områdene. De omorganiseringer som nå skjer i Postens ekspedisjonsnett har vært sett på som nødvendige for å redusere kostnadene i nettet og for at nettet skal bli bedre tilpasset endringene i infrastruktur, kundevaner og kundebehov. Departementet legger imidlertid til grunn at servicenivået skal opprettholdes selv om det foretas slike omorganiseringer i Posten.
Det er i konsesjonen til Posten Norge BA, som trådte i kraft 1. oktober 1997, bl.a. fastsatt at Posten skal sørge for en effektiv formidling i Norge av landsdekkende postsendinger (basistjenester) til rimelige priser og til god kvalitet og at basistjenestene og Postbankens grunntjenester skal være tilgjengelige for befolkningen i hele landet gjennom et landsdekkende postnett. Gjennom etableringen av Post- og teletilsynet 1. juni 1997 er det opprettet en tilsynsmyndighet for postområdet. Post- og teletilsynet har en sentral rolle i arbeidet med å påse at konsesjonsvilkårene til Posten blir oppfylt. Det kan ellers opplyses at Posten heretter årlig skal utarbeide en rapport til Post- og teletilsynet over virksomhetens oppfyllelse av bl.a. de samfunnspålagte oppgavene.
Som en oppfølging av Voksenåsenerklæringen arbeider departementet med et utredningsopplegg for å kartlegge den servicen og kvaliteten Posten tilbyr, for derigjennom vurdere om det er behov for flere politiske føringer for Postens samfunnspålagte oppgaver, kvalitet og service. En omtale av Postens oppfyllelse av de samfunnspålagte oppgavene, herunder oppfyllelse av servicemålene, vil inngå i stortingsmeldingen om Postens virksomhet som skal legges frem for Stortinget i høstsesjonen 1998. Departementet ser det derfor ikke hensiktsmessig på dette stadiet å lage en egen konsekvensanalyse utover det arbeid og framlegg som er varslet her.