Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Gard Folkvord, Trond Giske, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen og fra Tverrpolitisk Folkevalgte, Steinar Bastesen, viser til følgende svar fra finansministeren 29. januar 1998:
« Dok.nr.8:40 (1997-1998)
|
Jeg viser til Deres brev av 19. desember der De ber om finansministerens uttalelse vedrørende det forslag som fremsettes i Dok.nr.8:40 (1997-1998) forslag fra John I Alvheim om å be Regjeringen legge frem forslag om endring i skatteloven slik at gifte pensjonister får hvert sitt særfradrag og dermed likestilles med samboere.
|
|
1. Ektefeller, meldepliktige samboere og enslige |
|
Det følger av skatteloven § 77 nr 1 første ledd at det fra og med den måned skattyteren fyller 70 år skal gis et særfradrag i inntekten på 1.000 kroner pr påbegynt måned. Ektefeller gis til sammen samme særfradragsbeløp som enslige. |
|
Likestilt med ektefeller er meldepliktige samboere. Et samboerpar er meldepliktig når minst en av samboerne har rett til pensjon eller overgangsstønad fra folketrygden, eller rett til avtalefestet pensjon med statstilskudd, forutsatt at paret enten: |
| - |
har eller har hatt felles barn og/eller |
| - |
tidligere har vært gift med hverandre |
|
Reglene for når samboende pensjonister er meldepliktig iht skattereglene tilsvarer reglene om meldeplikt etter folketrygdloven. Den gruppen av pensjonister som er likestilt med ektefeller iht trygdelovgivningen er således den samme gruppen som likestilles med ektefeller iht skattelovgivningen. Som det fremgår av vilkårene ovenfor er det kun en avgrenset del av de samboende pensjonistene som blir meldepliktige. Dette har sin årsak i at det ikke har vært ansett ønskelig at alle samboerforhold (av mer eller mindre stabil karakter) skal likestilles med ektefeller iht trygde- og skattelovgivning. Den avgrensningen som følger av dagens regler anses i stor grad å tilfredsstille de ønsker som ligger bak en likebehandling, samtidig som avgrensningen er relativt enkel å administrere og kontrollere. |
|
Samboere som etter dette ikke er meldepliktige, anses iht skattereglene som enslige. Dette innebærer at slike samboere får ett særfradrag hver, og således oppnår den dobbelte effekt av særfradraget sett i forhold til gifte/meldepliktige alderspensjonister.
|
|
2. Bakgrunn for regelen om at ektefeller til sammen gis samme særfradragsbeløp som enslige |
|
Forløperen for dagens regler om særfradrag var regelen om at skattytere over 70 år ble gitt et ekstra klassefradrag. Enslige uten andre særskilte klassefradrag ble etter dette lignet i skatteklasse 2 og ektefeller i klasse 3. Denne ordningen gjaldt fra 1949 til 1970, og hadde sin bakgrunn i at det ble ansett som urimelig at personer hvis eneste eller vesentligste inntekt besto i alderspensjon skulle svare inntektsskatt av denne. Den gunstige beskatningen ble igjen begrunnet ut fra hensynet til at denne gruppen skattytere som følge av sin høye alder hadde utgifter til hjelp, tilsyn mv, som andre personer ikke hadde behov for, samtidig som inntektene var lave fordi trygdesystemet var dårlig utbygd. Av forenklingshensyn ble alle skattytere over 70 år gitt et særfradrag ved beregningen av skatt på alminnelig inntekt, uavhengig av om disse mottok alderstrygd. Regelen om ekstra klassefradrag pga høy alder gjaldt ved siden av regler om ekstra klassefradrag pga store sykdomsutgifter (jf dagens skatteloven § 77 nr 4 som gjelder ved siden av regelen om særfradrag for alder.) I 1955 ble reglene endret slik at personer over 70 år fikk to ekstra klassefradrag. For enslige uten andre særskilte klassefradrag innebar dette at de ble lignet i klasse 3 mens ektefeller ble lignet i klasse 4. Ektefeller ble således innrømmet ett klassefradrag mer enn en enslig. |
|
I 1970 ble det foretatt endringer i reglene om skatteklasser, slik at skattyterne ble lignet enten i klasse 1 eller 2. Ordningen med ekstra klassefradrag for eldre måtte derfor avløses av en annen form for skattelettelse, og det ble vedtatt at det skulle gis særfradrag i inntekten. For å få overensstemmelse med klassefradragene skulle særfradraget svare til differansen mellom grunnpensjonen etter folketrygdloven og ordinært klassefradrag etter skatteloven § 75. Beregningsmåten innebar at særfradraget beløpsmessig ble det samme for både enslige og ektepar, se Ot.prp. nr. 18 (1968-1969) s 20. Fradraget var direkte knyttet til folketrygden frem til 1976. For 1977 ble særfradraget basert på grunnbeløpet pr 1. mai 1977, og det ble vedtatt at særfradraget ikke lenger automatisk skulle følge økning i folketrygdens grunnbeløp. Regelen om særfradrag ble videre supplert med skattebegrensningsregelen for liten skatteevne i skatteloven § 78 nr. 1. Ved å se reglene i skatteloven § 77 og § 78 i sammenheng skulle målsettingen om at minstepensjonister ikke skal svare skatt av pensjonistinntekten være oppfylt. At ektefeller gis samme særfradrag som enslige, kan også begrunnes med ektepars relative mindrekostnader til hushold pro pers sammenlignet med enslige.
|
|
3. Vurdering av forslaget om at gifte pensjonister gis ett særfradrag hver |
|
Finansministeren tilrår ikke forslaget om å gi ektefeller ett særfradrag hver. Jeg viser i denne forbindelse til St.meld. nr. 35 (1994-1995) Velferdsmeldingen, der det tas til orde for en større skattemessig likebehandling mellom lønnsinntekter og pensjonsinntekter. På s 222 uttales det at det ut fra fordelingshensyn kan stilles spørsmål ved om alder er et egnet kjennetegn for skattemessig særbehandling når utviklingen innebærer at pensjonistenes økonomi blir bedre. Det foreslås derfor en gradvis tilnærming i beskatningen av pensjonister og lønnstakere med midlere og høyere inntekter. I det vedtatte budsjettet for 1998 er denne målsettingen fulgt opp ved at særfradraget for alder er redusert fra 17.640 kroner i 1997 til 12.000 i 1998. Sett i forhold til denne endringen vil det virke i motsatt retning dersom ektefeller innrømmes inntil et dobbelt så stort særfradrag som det de oppnår i dag. |
|
Videre får forslaget til dels betydelige provenymessige konsekvenser. Statistisk sentralbyrå har anslått et redusert proveny på om lag 220 millioner kroner i 1998 som følge av forslaget. Dette beløpet kan tenkes å øke i fremtiden som følge av at flere vil bli skattlagt under skattebegrensningsregelen (jf omtale ovenfor). De som i dag blir beskattet ved denne regelen omfattes ikke av forslaget til regelendringen. »
|
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at forslaget bør oversendes Regjeringen for behandling i « Samboerutvalget » slik at spørsmålet om likebehandling av gifte pensjonister og samboere får en helhetlig behandling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til finansministerens redegjørelse om gifte, meldepliktige samboende og enslige pensjonister, og mener at både gifte og meldepliktige pensjonister bør likebehandles med enslige.
Disse medlemmer slutter seg for øvrig til forslagsstillerens begrunnelse og fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om endring i skatteloven § 77 slik at gifte pensjonister får hvert sitt særfradrag. »