Brev frå Landbruksdepartementet til næringskomiteen, datert februar 1998.
Vedr Dok.nr.8:37 (1997-1998) om å nedsette et bredt sammensatt offentlig landbrukspolitisk utvalg som utarbeider et grunnlag for en ny politisk behandling av landbrukspolitikken i Stortinget
Jeg viser til Næringskomiteens brev av 28. januar, hvor det bes om at departementet kommer med en vurdering av Dok.nr.8:37 (1997-1998). En slik vurdering følger i dette brevet.
En bred gjennomgang av norsk landbrukspolitikk ble sist foretatt av Alstadheimutvalget, som i 1991 la fram sin innstilling i NOU 1991:2 B Norsk landbrukspolitikk. Blant annet på basis av denne utredningen ble St.prp. nr. 8 (1992-1993) lagt fram for Stortinget av regjeringen Harlem Brundtland i oktober 1992. Proposisjonen ble behandlet i Stortinget i februar 1993.
På de fem årene som har gått siden St.prp. nr. 8 (1992-1993) ble behandlet i Stortinget har det skjedd store endringer i landbruksnæringens rammevilkår så vel nasjonalt som internasjonalt. Det er ut fra dette behov for en oppdatering av landbrukspolitikken og en oppsummering av hvilke resultater politikken til nå har gitt. Behovet for en ny stortingsmelding om landbrukspolitikken er således til stede.
Et opplegg der en starter med en omfattende utredningsprosess i et bredt sammensatt utvalg, og deretter utarbeider en stortingsmelding, vi ta minimum 4-5 år. Det betyr at en mulig stortingsmelding med et slikt opplegg først kan legges fram på et tidspunkt der en er i sluttfasen av de kommende WTO-forhandlinger. Dette vil være uheldig da en av de viktigste sider ved en ny stortingsmelding etter min vurdering bør være å legge strategier for utformingen av landbrukspolitikken i de kommende WTO-forhandlinger.
Jeg har ut fra forannevnte tatt initiativ til å legge fram en ny stortingsmelding om landbrukspolitikken, uten å gå veien om en langvarig utredning. Arbeidet, som vil bli ledet fra Landbruksdepartementet, forutsettes lagt opp slik at meldingen kan legges fram for Stortinget i 1999. Arbeidet med meldingen forutsettes videre å foregå i et nært, organisert samarbeid med de departementer som er mest berørt av landbrukspolitikken. Det vil i arbeidet også være nødvendig å invitere ulike organisasjoner og institusjoner til å komme med sine synspunkter på de temaer som blir tatt opp i meldingen.
Meldingen vil ta utgangspunkt i de hovedlinjer som ligger i St.prp. nr. 8 (1992-1993). Det legges videre opp til at meldingen skal gi en oppdatering på sentrale områder som bl.a. internasjonale utfordringer, innretning på virkemiddelbruken, oppfølging av matpolitikken, markedsordninger og markedsregulering, miljøpolitikken, økologisk landbruk, landbrukets økonomiske og sosiale situasjon og virkemiddelbruken i distriktspolitisk sammenheng. Også skatte- og avgiftsmessige forhold av betydning for utviklingen i landbruksnæringen og forvaltningen av de landbrukspolitiske virkemidler er det aktuelt å vurdere i meldingen.
Parallelt med arbeidet med stortingsmeldingen må arbeidet med den løpende tilpasningen av landbrukspolitikken foregå, og jordbruksoppgjøret våren 1998 blir her den første viktige milepæl. Jeg ser det som svært viktig at nødvendige tilpasninger i landbrukspolitikken ikke blir utsatt på grunn av arbeidet med den nye stortingsmeldingen.