Brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen fra Utenriksdepartementet v/statsråd for utvikling og menneskerettigheter Hilde Frafjord Johnson, datert 8. desember 1997.

       Jeg viser til brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen av 2. desember i år, hvor komiteen ber om eventuelle ytterligere kommentarer til Riksrevisjonens anbefaling om å overføre forvaltningsansvaret for multi-bistøtten gjennom Unicef til Norad.

       La meg først bemerke at Riksrevisjonens kommentarer angår organisering av Regjeringens arbeid, og arbeidsfordeling mellom et enkeltdepartement og dets underliggende etater.

       Riksrevisjonens oppgaver må kunne omfatte vurdering av departementenes rutiner som påvirker forvaltningen av bevilgede midler, uten at dette uten videre må anses å komme i strid med Regjeringens enekompetanse til å organisere sin virksomhet. Imidlertid synes Riksrevisjonen å gå ut over en vurdering av svakheter ved rutiner for forvaltning av bevilgede midler når det foreslås helt generelt at forvaltningsansvaret for alle de aktuelle bistandsprosjektene skal overføres fra UD til Norad. En slik overføring ville ha store implikasjoner utover det som angår pengeforvaltning, og forslaget synes å gå inn på spørsmål om organiseringen av bistandsvirksomhet som konstitusjonelt er forbeholdt Regjeringen.

       Når det gjelder selve forslaget vil jeg komme med noen bemerkninger.

       Spørsmålet om fordeling av forvaltningsansvar for bistandsmidler mellom Utenriksdepartementet og Norad blir løpende vurdert. I St.meld. nr. 19 (1995-1996) blir blant annet plasseringen av ansvaret for multi-bi-midlene omtalt, og den daværende regjeringen la da ikke opp til noen endring av administrasjonen av disse midlene. Til grunn for denne vurderingen lå bl.a. at Regjeringen ville styrke bruken av øremerkede midler gjennom internasjonale organisasjoner til temarettede innsatser. Formålet ville være å øke systemets effektivitet og bedre resultatene på områder som er høyt prioritert i norsk bistand. Jeg deler min forgjengers syn på dette spørsmålet, som heller ikke Stortinget hadde noen merknader til i sin innstilling til meldingen. Jeg er også enig i min forgjengers uttalelse til Riksrevisjonen i forbindelse med angjeldende sak, jf. brev av 21. august 1997, med referanser til brev av 23. mai 1997.

       De øremerkede bidragene til blant annet Unicef vil være nært forbundet med politiske beslutninger og Norges politiske deltakelse i styrende organer i de multilaterale organisasjonene og krever en administrativ forankring i departementet.

       Norges bistand gjennom multilaterale organisasjoner utgjør en stor del av den totale bistanden. Det er derfor grunn til å minne om at spørsmålet gjelder mange organisasjoner, f.eks. FNs særorganisasjoner og utviklingsbankene, ikke bare Unicef. Vi har følgelig å gjøre med spørsmål om en omlegging som har store konsekvenser og som vil kunne innebære en vesentlig prinsipiell endring i organiseringen av det multilaterale bistandssamarbeidet.

       Multi-bi-midlene går dessuten i stor grad til å støtte aktiviteter i områder som ikke er sammenfallende med norske samarbeidsland, og som NORAD således i liten grad er involvert i. Støtten kommer slik grupper til gode som ikke kan nås gjennom bilaterale kanaler.

       Jeg vil i denne sammenhengen også peke på at det fra Stortingets side har vært lagt vekt på at multi-bi-bistand gir muligheter til å spare administrative ressurser. I tråd med dette har stadig større deler av den norske støtten i de senere årene blitt konsentrert om færre og større regionale temaprogrammer. Det gjelder gjennom Unicef særlig høyt prioriterte område som utdanning for jenter i Afrika og Asia, og vil i økende grad også gjelde programmer mot barnearbeid. Rikrevisjonens rapport baserer seg for den norske støttens vedkommende hovedsakelig på gjennomgang av nå avsluttende tiltak i tre av Norges samarbeidsland. Enkelttiltak gjennom Unicef i samarbeidsland vil i framtiden i hovedsak bli finansiert gjennom bilaterale midler.

       Jeg håper disse opplysningene vil være til nytte for komiteens videre arbeid.