Riksrevisjonens undersøkelse er gjennomført ved intervjuundersøkelser, analyser av sentrale stortingsdokumenter og supplerende materiale.
Omfanget av videregående opplæring
Undersøkelsene viser at alle søkere med rett til videregående opplæring har fått oppfylt sin lovfestede rett til utdanning.
Flere av fylkeskommunene er uenige i det grunnlaget for beregning av omfang som er fastlagt av departementet. Etter deres vurdering gir stortingsdokumentene rom for tolkning i spørsmålet om målet skal knyttes til faktisk elevtall eller antall plasser. Flere av de undersøkte fylkeskommunene framhevet også at utformingen av omfangsforskriften i for liten grad har tatt hensyn til etterspørselen etter videregående opplæring og situasjonen på arbeidsmarkedet.
I skoleåret 1996/97 var det 12 fylker som hadde et omfang lavere enn minimumskravet. Fylkeskommunene hevdet at den viktigste årsaken til dette var mangel på voksne søkere og en desentralisert skolestruktur. Dette er forhold som Stortinget ved innføringen av reformen forutsatte at det skulle tas hensyn til.
Lærlinger
Under behandlingen av St.meld. nr. 33 (1991-1992) sluttet flertallet i kirke- og undervisningskomiteen seg til at en tredjedel av avgangskullet skal få tilbud om læreplass. Verken departementet eller partene i arbeidslivet har etablert måltall for de enkelte fylkeskommunene. Dette svekker departementets mulighet til å gjennomføre en effektiv mål- og resultatstyring av antall læreplasser.
I skoleåret 1996/97 hadde ingen av de fem besøkte fylkeskommunene oppnådd det forventede antallet lærekontrakter med reformelever. I St.meld. nr. 22 (1996-1997) baserer departementet resultatvurderingen på lærlingområdet på forholdet mellom antall søkere og inngåtte lærekontrakter, og ikke på forholdet mellom en tredjedel av årskullet og inngåtte kontrakter som gir et høyere avvik. En slik måte å måle resultater på kan være med på å tilsløre det reelle avviket mellom inngåtte kontrakter og det nasjonale målet.
Samtlige reformelever som ikke har fått læreplass, har fått tilbud om fagopplæring gjennom videregående kurs II i skole, men det er indikasjoner på høy strykprosent for disse. Det er alvorlig dersom de endelige resultatene bekrefter at en stor andel av elevene ikke får fag- eller svennebrev.
Rapportering
På områdene omfang og lærlinger er det svakheter knyttet til kvaliteten på rapporterte data. Det er uheldig at det i løpet av overgangsperioden ikke er etablert enighet med fylkeskommunene om beregningen av omfangstallene. Det er heller ikke utviklet resultatindikatorer om forholdet mellom ressursbruk, elevtall og kapasitet.
Bruken av statens utdanningskontorer
Statens utdanningskontorer er et lokalt statlig forvaltningsorgan som skal ha en koordinerende rolle mellom forvaltningsnivåene i spørsmål om utdanningspolitikk. Statens utdanningskontorer har hatt en beskjeden rolle i oppfølgingen av Reform 94. Dette kan ha svekket departementets mulighet til å sikre at de nasjonale målene blir nådd.
Kontroll- og oppfølgingstiltak fra departementet
Departementet har valgt å ikke omformulere målsettingene på noen av områdene i reformperioden. Når det gjelder lærlinger, opplyser departementet at det vil bli iverksatt ytterligere økonomiske stimuleringstiltak for å øke antallet lærekontrakter. I fylker med stram økonomi er det hevdet at en for stor fokusering på omfangskravet kan føre til prioritering av rimeligere løsninger i form av økt sentralisering og redusert innsats på mer kostnadskrevende yrkesfaglige tilbud.
Departementet har i brev av 2. mai 1996 til fylkeskommunene varslet at man ville be Kommunal- og arbeidsdepartementet vurdere å oppheve de aktuelle fylkeskommunenes budsjetter dersom det for 1997 ikke ble avsatt tilstrekkelige midler til å oppfylle kravene i omfangsforskriften. Det er strenge krav til å karakterisere en bevilgning som urealistisk. Etter Riksrevisjonens vurdering bør derfor departementet gjennomføre nærmere undersøkelser om årsakene til resultatavviket før lovlighetskontroll iverksettes.
Økonomi
I St.meld. nr. 33 (1991-1992) uttaler departementet at det på driftssiden vil være økonomisk dekning for å gjennomføre reformen med statlige overføringer og fylkeskommunal ressursbruk på samme nivå som i 1992. Riksrevisjonen konstaterer at det i meldingen ikke presenteres noen beregninger av antatte framtidige utgifter til videregående skoleformål. Dette er ikke i samsvar med krav i regelverksinstruksen (nå utredningsinstruksen).
Hervikutvalget (jf. NOU 1994:15 ) mente at det var lite sannsynlig at kostnadene ved driften av videregående opplæring ville overstige departementets anslag for kostnadene ved reformen. Hervikutvalget bemerket også at det ikke hadde registrert at det fra myndighetenes side ble gjort anslag for merkostnadene ved Reform 94 før reformen ble besluttet gjennomført. På bakgrunn av analyser av de samlede fylkeskommunale regnskapene for 1994-96 konkluderer departementet i St.prp. nr. 1 (1997-1998) med at den økonomiske delen av Reform 94 så langt følger Stortingets forutsetning om finansiering. Etter Riksrevisjonens vurdering er det imidlertid usikkert om analysene gir et riktig bilde av den økonomiske utviklingen på området videregående opplæring.
Oppsummering
Resultatene på områdene omfang og lærlinger er lavere enn målsettingene. Det er uheldig at departementet ikke har foretatt en nærmere analyse av årsakene til den svake måloppnåelsen i de enkelte fylkeskommunene, hvor områdene omfang, lærlinger og økonomi ses i sammenheng.