Brev til energi- og miljøkomiteen fra Olje- og energidepartementet v/statsråden, datert 14. mai 1998.

       Industriens krafttilgang har to sett bindinger. Det ene er anvendelsesbegrensninger knyttet til de enkelte kontakter, avtaler og konsesjoner, og som ofte innebærer forutsetninger om bruk av kraften lokalt. Det andre er behovsvilkåret som ble innført ved St.prp. nr. 104 (1990-1991), jf. Innst.S.nr.30 (1991-1992), og som gjelder den samlede kraftbalansen i bedriften og konsernet. Behovsvilkåret omfatter også kraft som det ikke er knyttet særskilte anvendelsesbegrensninger til.

       Behovsvilkåret er nedfelt i alle avtaler som er fornyet eller nytildelt innenfor rammen av St.prp. nr. 104 (1990-1991). Det er også nedfelt i Hydros avtaler om kjøp av kraftverkene Frøystul, Tyin, Fortun, Moflåt og Mæl. I avtalen om Frøystul heter det: « Kraften fra anlegget skal nyttes i Norsk Hydros kraftintensive industri med de begrensninger for salg ut av konsernet etc. som er trukket opp i St.prp. nr. 104 (1990-1991). » I avtalen om Tyin, Fortun, Moflåt og Mæl heter det: « Kraften skal fortsatt nyttes i Norsk Hydros kraftintensive virksomhet. Kraften fra Tyin og Fortun er forutsatt nyttet til slik virksomhet i Årdal. Forutsetningene i St.prp. nr. 104 (1990-1991) om at industrien har behov for kraften og eventuell avtale om omdisponering av kraften skal følges. »

       I St.prp. nr. 38 (1997-1998) Om rammene for den framtidige kraftdisponeringen til Norsk Hydro, foreslås justeringer i hvilken krafttilgang som skal omfattes av behovsvilkåret for Hydro-konsernet. Videre foreslås at behovsvilkåret for Norsk Hydro videreføres etter 2010.

       Proposisjonen berører ikke anvendelsesbegrensninger knyttet til eksisterende kontrakter, avtaler og konsesjoner, bl.a. vilkåret om at kraften fra Frøystul, Moflåt og Mæl skal nyttes til slik virksomhet i Årdal. Disse vilkårene videreføres så lenge den aktuelle kontakt, avtale eller konsesjon løper. Avtalen om Frøystul løper til 2044. Avtalen om Tyin, Fortun, Moflåt og Mæl gjelder i 50 år fra det tidspunkt nye konsesjoner blir meddelt. Konsesjonssøknadene for disse kraftverkene er under behandling i Norges vassdrags- og energiverk (NVE).

       Proposisjonen berører heller ikke reglene for omdisponering av kraften som følger av St.prp. nr. 104 (1990-1991). I henhold til St.prp. nr. 104 har departementet fullmakt til å avgjøre spørsmål om konsernkontrakter, jf. Innst.S.nr.30 (1991-1992). Regjeringen må i slike tilfeller vurdere begrensninger i hvor mye som kan omdisponeres, eventuelle krav til industriens bidrag overfor lokalsamfunn etc. Jeg vil legge til at den økte fleksibiliteten som følger av de foreslåtte endringene i behovsvilkåret for Norsk Hydro, vil gjøre det mindre aktuelt å inngå avtaler om omdisponering av kraft. Et eventuelt framtidig spørsmål om omdisponering av kraft må også ses i lys av hvilke politiske vurderinger som er foretatt i eventuelle lignende tilfeller dersom det skulle bli et aktuelt spørsmål. I Innst.S.nr.30 (1991-1992) har et flertall i komiteen lagt til grunn at departementet må vurdere frihetsgraden i den enkelte sak ut fra hensynet til de berørte lokalsamfunn, og at de ansattes lokale organisasjoner gis uttalerett.

       I St.prp. nr. 38 (1997-1998) er det også lagt til grunn at sanksjonsvilkårene knyttet til eventuelle brudd på behovsvilkåret og øvrige anvendelsesbegrensninger, fortsatt skal gjelde. Når det gjelder avtalen om Tyin, Fortun, Moflåt og Mæl er det vist til følgende i avtalen om Frøystul: « Dersom disse forutsetningene ikke oppfylles, plikter Norsk Hydro å godtgjøre staten for den eventuelle fortjeneste som oppstår ved salg, målt i forhold til Norsk Hydros kostnader knyttet til anlegget (inkludert en rimelig avkastning på investert kapital). Et slikt oppgjør vil ikke finne sted så lenge konsernet har statskraft-kontrakter med tilsvarende begrensninger for salg ut av konsernet som er trukket opp i St.prp. nr. 104 (1990-1991). Ved salg ut av konsernet i strid med St.prp. nr. 104 (1990-1991) skal dermed nevnte kontrakter reduseres før Norsk Hydro plikter å godtgjøre staten for eventuell fortjeneste. »

       Det innebærer at frem til 2010 har departementet anledning til å redusere statskraftleveransene og til å inndra eventuell fortjeneste fra Tyin, Fortun, Moflåt, Mæl og Frøystul. Etter 2010 er sanksjonene knyttet til fortjenesten i disse kraftanleggene.