A. Spørsmål av 18. november 1998 fra utenriks-komiteen til utenriksministeren og utenriksministerens svar av 24. november 1998.

Spørsmål 1.

Kan departementet opplyse om de totale kvantum av eksport og import for de produkter som omfattes av veterinæravtalen for årene 1996, 1997 og prognosen for 1998?

Spørsmål 11.

Hva er tallene for årene 1994-97 når det gjelder import av bearbeidede kjøttprodukter og statistikk for tilsvarende innførsel ved regulær grensehandel?

Spørsmålene 1 og 11 besvares i sammenheng da svarene på disse spørsmålene er dels overlappende og sterkt knyttet til hverandre. I det følgende presenteres volumet av de importerte og eksporterte produktene fisk/krepsdyr/bløtdyr, ferskt kjøtt, melk/melkeprodukter/egg/honning, samt bearbeidede kjøttprodukter/fiskeprodukter. Alle tall er avrundet til nærmeste hele tonn.

Når det gjelder den regulære grensehandelen, har det ikke vært mulig å fremskaffe presise tall for denne.

IMPORT - PRODUKTER

EKSPORT - PRODUKTER

* inneholder også slakteavfall (tunge, lever m.v. av storfe, svin, sau, geit m.v.)

** inneholder slakteavfall av fjørfe

IMPORT - LEVENDE DYR

Kilde: Statistisk Sentralbyrå.

EKSPORT - LEVENDE DYR

Kilder: NorSvin og Norsk Rødt Fe.

i.o.=ingen opplysninger tilgjengelige.

Det har ikke vært mulig å skaffe informasjon om eksport av andre levende dyr enn storfe og svin innenfor de tilgjengelige tidsrammer.

Spørsmål 2.

Kan departementet fremskaffe opplysninger om de nasjonale kontrollregimene i EU-landene Danmark, Sverige, Frankrike og Italia?

Spørsmål 3. Hva er tallene for matsmittede personer i henholdsvis Norge, Sverige, Danmark og Italia for 1997?

Nedenfor følger en oversikt over matsmittede personer i henholdsvis Sverige, Danmark og Norge i 1997. Oversikten omfatter sykdommer (forårsaket av tarmbakterier) som salmonella, campylobacteriose og yersiniose. Det har ikke innen svarfristen vært mulig å innhente tilsvarende tall for Italia.

* I tillegg kommer ca. 130 tilfeller der kilde er ukjent ** I tillegg kommer 110 tilfeller der kilde er ukjent *** I tillegg kommer 26 tilfeller der kilde er ukjent

Spørsmål 4.

Hva er departementets vurdering av muligheten for å anvende WTO/SPS-avtalen for å forhindre økt 3. landskontroll fra Norge til EU dersom man sier nei til den foreslåtte utvidelse av EØS-avtalen?

EU har gjennomført en harmonisering av det interne veterinære regelverk. Veterinær grensekontroll innad er opphevet. Overfor tredjeland har man gjennomført økt veterinærkontrollfrekvens ved grenseplassering inn til EU. Dette ble gjennomført fra 1.1.1997. Norge og Island er unntatt fra de nye kontrollfrekvensene p.g.a. forhandlingene om revisjon av vedlegg I til EØS-avtalen.

WTO-regelverket gir anledning til inngåelse av bilaterale og regionale avtaler. EUs harmonisering av det veterinære regelverk er vurdert ikke å være i strid med EUs WTO-forpliktelser. Dette betyr i praksis at SPS-avtalen ikke kan anvendes til å regulere kontrollfrekvensen ved grensepasseringen mellom EFTA/EØS og EU. WTO/SPS-avtalen vil derfor ikke kunne anvendes til å forhindre økt veterinærkontroll på eksport fra Norge til EU dersom Norge sier nei til den foreslåtte revisjon av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold).

Spørsmål 5.

Hva er kontrollfrekvensen ved dagens grensekontroll, og hvilke varer kontrolleres og hvilke sykdommer kontrolleres det for?

For matvarer foretas en 100 % dokumentkontroll på alle animalske produkter som importeres til Norge. Som regel kontrolleres også at produktene er stempelmerket korrekt og stemmer overens med dokumentasjon.

Generelt kan en si at for alle andre næringsmidler enn ferskt kjøtt, frukt og grønt, ble det i 1997 behandlet ca. 50.000 søknader om import. Dette representerte ca. 190.000 varepartier. Av disse ble ca. 8.500 fysisk kontrollert.

Når det gjelder ost skjer hoveddelen av importen gjennom Oslo. Stikkprøvekontroll foretas av det kommunale næringsmiddeltilsyn (KNT). KNT-Oslo opplyser å motta i størrelsesorden 100-200 partier pr. uke. Blant disse tas det ut fast 10 partier for stikkprøvekontroll. Pasteurisert ost undersøkes mht. bakteriene Escherichia coli, Listeria Monocytogenes, Salmonella og Staphylococcus aureus. Når det gjelder upasteuriserte oster undersøkes de i tillegg for EHEC («Hamburgerbakterien»).

Når det gjelder iskrem omfatter undersøkelsene samme parametre som for ost. Frekvensen av stikkprøver varierer.

Fisk og fiskevarer fra alle asiatiske land og Tyrkia er gjenstand for særlig kontroll. Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) ha instruert det kommunale næringsmiddeltilsyn om at det tas ut prøver av samtlige importerte partier av fisk og fiskevarer fra disse landene med hensyn på forekomst av bakteriene Salmonella, Vibrio cholera og Vibrio parahaemolyticus.

Ferskt kjøtt (inkl. kjølt og fryst) av storfe, svin, småfe, fjørfe og hest undersøkes med hensyn på salmonella. Ved salmonella-kontroll av skrotter, kjøtt i mindre stykker og organer skal det uttas prøver i et slikt antall at det er en statistisk sikkerhet på minst 95 % for at partier med mer enn 5 % salmonella-kontaminerte enheter påvises.

Det foretas ikke salmonella-analyser ved import av ferskt kjøtt og fjørfekjøtt produsert i Sverige og Finland da disse landene har overvåkings- og kontrollprogrammer som tilsvarer det norske. For ferskt kjøtt og fjørfekjøtt importert fra Danmark foretas det meste av salmonella-kontrollen av danske myndigheter i tråd med den kontrollfrekvens som er gjengitt ovenfor.

For levende dyr foretas veterinær grensekontroll (helsekontroll, dokumentkontroll) av alle dyr unntatt: skilpadde, burfugl (midlertidig innførsel eller tilbakeførsel), marsvin/hamster/chinchilla/rotte/mus (midlertidig innførsel eller tilbakeførsel fra Danmark/Sverige/Finland), samt hund og katt fra EU/EFTA området. Disse skal likevel kunne fremlegge dokumenter for kontroll hos tollvesenet (identifikasjon, helseattest, evt. innførselstillatelse mv.).

Ved grensekontroll tas det ved innførsel av storfesæd ut minst to doser av hver okse for undersøkelse med hensyn på smittestoffene Campylobacter fetus og Tritrichomonas foetus. For øvrig tas det ikke ut prøver ved grensepassering.

Når dyret står i karantene tas det ut prøver for følgende undersøkelser:

Spørsmål 6.

Hvordan vurderer Regjeringen konsekvensene av et bortfall av grensekontrollen når det gjelder import av storfe og konsekvensene for norsk dyrehelse ved bortfall av karanteneordningen på grensen?

Den veterinære grensekontrollen av levende dyr har i tillegg til dokument- og identitetsjekk omfattet kontroll for å fastlegge at dyrene har vært fri for klare kliniske tegn på sykdom. Det er karanteneordningen som har vært av særlig betydning for å redusere risikoen for at importerte storfe skal bringe med seg smitte over i den norske storfepopulasjonen. Konsekvensene av bortfall av den veterinære grensekontroll ved innførsel fra EØS anses å være ubetydelige, særlig fordi myndighetsforpliktelsene i avsenderlandene blir forsterket når kontrolldirektivene blir en del av EØS-avtalens vedlegg I. Ved innførsel fra EØS, vil den isolasjon som skal iverksettes for dyr som er omfattet av de nasjonale overvåknings- og kontrollprogrammene gi tilsvarende sikkerhet som ved dagens karanteneordning når det gjelder å avdekke mulig forekomst av smittestoffer hos innførte dyr før de frigis fra isolasjonen.

Ved innførsel av levende dyr fra tredjeland blir ordningen med veterinær grensekontroll videreført ved særskilte grensekontrollstasjoner med veterinært personell. Når det gjelder gjeldende karanteneordning, så finner denne sted på mottakerstedet inne i landet og ikke på grensen. Bestemmelsene i det reviderte vedlegg I til EØS-avtalen medfører derimot at ved innførsel fra tredjeland skal dyr kunne settes i karantene i umiddelbar nærhet til grensekontrollstasjonen dersom helsestatus hos dyr som søkes innført, ikke kan vurderes i tilstrekkelig grad.

Spørsmål 7.

I følge proposisjonen vil Regjeringen fortløpende evaluere de nasjonale kontrolltiltakene. Hvilke begrensninger setter en utvidelse av EØS-avtalen på norske myndigheters mulighet til ytterligere å utvikle et nasjonalt ikke-diskriminerende regelverk?

Så lenge slike tiltak er innrettet mot å sikre folke- og/eller dyrehelsen og tiltakene er tilpasset den risiko man søker å ivareta, er det få begrensninger som legges på norske myndigheters muligheter til å videreutvikle nasjonale kontrolltiltak. Det forutsettes at de tiltak man setter i verk ikke må virke mer hindrende på internasjonal handel enn det som er nødvendig for å oppnå ønsket grad av beskyttelse. Det siste er også en forpliktelse i forhold til tredjeland som følger av bestemmelsene i WTO/SPS-avtalen.

Spørsmål 8.

Hvilken mulighet er det for å videreføre en restriktiv nasjonal politikk med hensyn til antibiotika-resistent mat ved en utvidelse av EØS-avtalen til det veterinære området?

EØS-avtalen omfatter størsteparten av EUs regelverk på det veterinære området, og de nye delene som nå vil omfattes av vedlegg I, kapittel I, vil ikke sette begrensninger på våre muligheter til å ha en restriktiv politikk hva gjelder bruk av antibiotika i norsk husdyrproduksjon.

Spørsmål 9.

I henhold til avtalens protokoll 10, artikkel 12 er partene forpliktet til å behandle varer og dokumenter på en slik måte at «ventetiden ved trafikkavviklingen kan reduseres mest mulig». Hvilke muligheter har man etter departementets mulighet for å sikre at resultatene av kontroller er gjennomført og kjent før produktene når frem til forbruker?

I forbindelse med revisjon av vedlegg I vil rutinene for kontroll ved import av næringsmidler av animalsk opprinnelse bli endret. Hovedelementene for fysisk kontroll og tilsyn med slike innførte varer vil være offentlig stikkprøvekontroll, internkontroll på mottakersteder, spesifikk kontroll fra tilsynsmyndigheten ved mistanke om avvik fra fastsatt kvalitet og systematiske kartleggingsprogrammer rettet mot utvalgte varetyper og/eller risikofaktorer. Bestemmelsene i revidert vedlegg I avgrenser ikke norske myndigheters muligheter til å skaffe seg informasjon (ved prøveuttak) om kvaliteten på næringsmidler som er beregnet for omsetting og som befinner seg i Norge. Slike prøver kan tas ut fra hvilket som helst transport-, produksjons- og/eller omsetningsledd som varene passerer fra de kommer inn i landet frem til forbruker. Den eneste begrensning på omfanget av prøver som kan tas fra importerte varer, er at prøveuttaket ikke skal føre til at importerte varer blir gjenstand for annen behandling fra myndighetenes side enn norskproduserte varer av tilsvarende kvalitet.

Avtalen gir med andre ord norske myndigheter stor handlefrihet når det gjelder iverksettelse av nødvendige tiltak i det norske markedet for å beskytte folke- og dyrehelsen. I tillegg kan eventuelt EØS-avtalens sikkerhetsklausul benyttes til å stoppe innførsel av varer som anses å representere reell risiko.

I tilfeller av begrunnet mistanke inneholder EØS-avtalen ingen særskilte begrensninger med hensyn til det behov norske myndigheter har for at resultater av kontrollene er gjennomført og kjent før produktene når frem til forbrukerne.

Spørsmål 10.

Proposisjonen viser til at stats- og utenriksministrene i forbindelse med Nordisk Råds 49. sesjon i Helsingfors ble enige om et tettere nordisk samarbeid på det veterinære området. I hvilken grad har man etablert et slikt samarbeide, og hvilke fremtidige planer har regjeringen for et nordisk samarbeide på dette området?

I St prp nr 6 (1998-99), kap. 9.5, er oppfølgingen beskrevet nærmere. Når de nordiske jord- og skogbruksministrene møtes i Malmø 1. desember d.å. vil organisering og tiltak for å styrke det nordisk samarbeidet når det gjelder å sikre forbrukerne trygge matvarer diskuteres videre. Et viktig element i dette er at man også i det nordiske samarbeidet organiserer seg i henhold til strategien om at trygg mat må være et prioritert mål langs hele matproduksjonskjeden fra fjord/jord til bord.

Spørsmål 12.

Kan statsråden redegjøre for eventuelle nye kompensatoriske tiltak i St.prp. nr 6 i forhold til det kontrollregimet som ble omtalt og utdypet under Jagland-regjeringen i St. prp. nr 70 (1996-97), Stortingets behandling av St.meld. nr 40 (1996-97) og i henhold til statsråd Dag Terje Andersen redegjørelse for Stortinget?

De nasjonale tiltakene ble styrket f.o.m. 1999 ved økt bevilgning til distriktsleddet i Statens dyrehelsetilsyn. Hensikten er å styrke bevisstheten knyttet til risiko for spredning av smitte når det handles med dyr, samt å understreke at den enkelte kjøper selv kan redusere denne risiko ved å stille mer omfattende krav til helsestatus enn det som er nedfelt i regelverket. Tilsvarende ble de regionale laboratorietjenestene styrket som et ledd i sikring av kompetanse og støtte til distriktsveterinærenes forebyggende arbeide lokalt. Budsjettet ble styrket med til sammen NOK 5 mill. for dette formål i 1998.

Dessuten har Regjeringen i St prp nr 6 (1998-99) foreslått å opprette en zoonoseenhet. Formålet er å sikre at det gjennomføres en løpende vurdering av overvåkningen og at det foretas analyser av smittesituasjonen i folke- og dyrepopulasjonene med tanke på mulige endringer av forekomsten av zoonoser. Videre er det foreslått en økning av midlene til Statens næringsmiddeltilsyn for å utvide omfanget av offentlige stikkprøvekontroller av matvarer. De foreslåtte budsjettrammene for 1999 til zoonoseenhet og til utvidet offentlig stikkprøvekontroll av mat er samlet NOK 5 mill.

B. Spørsmål av 25. november 1998 fra utenriks-komiteen til utenriksministeren og utenriksministerens svar av 26. november 1998.

Spørsmål 1

Hvilke risikoanalyser har EU fremlagt som begrunnelse for å kunne kreve en økt kontrollfrekvens med norsk fiskeeksport, jfr. SPS-avtalens krav om vitenskapelig begrunnelse og særskilt risikovurdering ved innføring av strengere kontroll?

I henhold til EØS-avtalen som trådte i kraft 1. januar 1994, er veterinær grensekontroll ikke omfattet av avtalen. Det innebærer at avtalepartene fortsatt kan praktisere sine respektive veterinære bestemmelser for grensekontroll. Reglene for den fysiske kontrollen ved grensepassering inn til EU ble harmonisert fra 1. januar 1997. Harmoniseringen innebar en fjerning av kontrollene internt og etablering av et harmonisert kontrollsystem for innførsel av varer fra tredjeland. Systemet innebærer en betydelig økning av kontrollfrekvensen ved tredjelandsimport. Norge og Island ble ikke omhandlet av de nye kontrollfrekvensene i påvente av revisjon av vedlegg I til EØS-avtalen

I henhold til WTOs SPS-avtale har hvert medlemsland rett til å fastsette sitt nasjonale beskyttelsesnivå ut fra sin egen helsesituasjon og så iverksette de veterinære og plantesanitære tiltak som er nødvendige for å ivareta dette beskyttelsesnivået. Tiltakene skal baseres på et vitenskapelig grunnlag og på særskilt risikovurdering og ikke være mer handelshindrende enn nødvendig for å sikre det aktuelle beskyttelsesnivået. Utenriksdepartementet er ikke kjent med at EU har foretatt individuelle risikovurderinger for hver enkelt land og hvert enkelt produkt. EU har generelt valgt, som en administrativ forenkling, å basere seg på veiledende prosentsatser for kontrollfrekvens for å sikre at etablerte krav til helse- og matvaretrygghet er oppfylt. Dette er samme prinsipp for gjennomføring av SPS-avtalens bestemmelser som Norge- og avtalens øvrige parter - har lagt til grunn.

Spørsmål 2

På hvilken bakgrunn kan EU innføre et strengere grensevern overfor Norge uten å komme i konflikt med EØS-avtalens protokoll 10 der partene er pålagt å begrense grensekontrollen til et minimum, samtidig som partene har anerkjent den kontroll som praktiseres i dag?

Protokoll 10 om forenkling av kontroll og formaliteter i forbindelse med godstransport regulerer selve gjennomføringen av grensekontrollen ved transport av varer mellom EU og EFTA/EØS-stater. Protokoll 10 inneholder ikke noen begrensing m.h.t. hvor mange stikkprøver som kan foretas ved grensepassering.

C. Spørsmål av 26. november 1998 fra utenriks-komiteen til utenriksministeren, utenriksministerens svar av 27. november 1998 samt tilleggssvar av 11. desember 1998.

Spørsmål:

Hva er tallene for matsmittede personer i samtlige EU-land?

Svar:

Nedenforstående tall og opplysninger er innhentet via våre ambassader i de respektive land.

I Finland er tallene for 1997: Salmonellose totalt 2964 personer hvorav 825 pådratt innenlands og 2139 utenlands, Campylobacteriose totalt 2404 og Yersiniose totalt 704. Innen de siste kategorier fører man ikke statistikk som skiller mellom pådratt i Finland eller i utlandet.

I Hellas ble totalt 1683 personer smittet av sykdommer forårsaket av tarmbakterier i 1994, som er siste årstall for nasjonal statistikk på området.

I Nederland opplyses det at leger ikke har meldeplikt hva angår sykdommer forårsaket av tarmbakterier. Det ble i tidsrommet 1987-91 gjennomført en undersøkelse basert på data fra 40 husleger vedrørende salmonellosesmittede personer. Resultatet viste en smittefrekvens på 750 av 100 000 personer. Det er ikke gjort undersøkelser på Campylbacteriose eller Yersiniose.

I Italia viser statistikken for 1996 at totaltallene for matsmitteutbrudd (inkludert Campylobacteriose og Yersiniose men eksklusive Salmonellose) er 6956 utbrudd mens totalantallet personer som ble smittet av Salmonellose i 1996 var 15 560 personer.

I Frankrike er tallene over antall registrerte smittetilfeller i 1997:

Salmonella 2485, Clostridurn pertingens 518, Stephyloccus aureus 569, Histamine 23, Bacillus cereus 1, Listeriose 228. Antallet registrerte tilfeller av andre, tilsvarende sykdomstilfeller, oppgis å være ca. 4200. I dette tallet ligger et stort antall tilfeller (3866) hvor symptomene gir grunn til å tro at det kan være tale om en av de ovennevnte sykdommer.

I Irland fremgår det at tallene for matsmittede infeksjoner i 1997 er Salmonellose 958 og andre bakterieinfeksjoner 448.

I Østerrike er totaltallene for matsmittede personer følgende: Salmonellose 7488, Campylobacteriose 1667 og Yersiniose 70.

I Spania ble det i 1996 registrert 21 189 matsmittede personer. Det finnes ikke statistikk som utdyper årsaken til matsmitten og heller ikke om den har funnet sted i Spania eller i utlandet. Fra og med 1997 er matsmitte opphørt å være registreringspliktig i Spania.

I Storbritannia er tallene for 1997 følgende: Salmonellose ca. 25 000 personer, Campylobacteriose 46 212 personer. Ingen tilgjengelige tall for Yersiniose.

I Belgia er tallene for 1997 følgende: Salmonellose 14 239 personer, Campylobacteriose 5617 personer og Yersiniose 643 personer.

I mitt brev av 24. ds. viste jeg til at opplysninger vedrørende spørsmål nr. 2 (de nasjonale kontrollregimene i EU-landene Danmark, Sverige, Frankrike og Italia) ville bli oversendt i nær fremtid.

Generelt kan en si at alle medlemsland i en eller annen form har egne nasjonale kontrollprogram. Tiltakenes karakter varierer fra land til land. Det er opp til det enkelte land å vurdere eget behov etter den helsestatus landet selv har.

Når det gjelder nasjonale ordninger i de fire nevnte land har eksempelvis Sverige flere av de samme nasjonale tiltak som er foreslått innført i Norge. Det gjelder salmonella, paratuberkulose BVD EBL hos storfe, på svin PRRS, TGE og AD, mædi på sau, tuberkulose på hjort. Rammene for programmene lages av svenske myndigheter som i samarbeid med bransjeforeningene administrerer og kontrollerer at regelverket oppfylles.

Danmark har i løpet av de siste årene foretatt en betydelig omorganisering av de nasjonale instrumenter for kontroll med matvarer og alle oppgaver vedrørende matvarer er blitt samlet i ett departementet: «Ministeriet for fødevarer, landbruk og fiskeri» i 1996. I 1997 ble «Veterinær- og fødervaredirektoratet» etablert. I juli 1998 vedtok Folketinget en ny «Lov om Fødevarer» som sammenfatter og erstatter en lang rekke lover og bestemmelser som gjelder spørsmål om matvaretrygghet. Loven innebærer at det i statlig regi etableres et «enstrenget» kontrollsystem som skal omfatte kontrollen med produksjon, behandling og salg av matvarer. Statlige matvare- og veterinærkontroll samles i 10 regionale enheter. Fødervareministeren holder en årlig redegjørelse for Folketinget om matvarekontrollen. Det er etablert et Dansk Zoonosesenter. Danmark har for hele EU påtatt seg å utvikle metoder for å etablere overvåkningssystemer for tilsetningsstoffer i matvarer.

For Italia vil man ikke kunne fremskaffe opplysninger før medio uke 49.

Frankrike har skjerpet kontroll med import og omsetning av enkelte produkter som kan overføre BSE-smitte. Dette er gjort i påvente av etablering av i fellesskapsregler. For øvrig anvendes i hovedsak de alminnelige fellesskapsregler for import og omsetning av mat og dyr.

Tilleggssvar av 11. desember 1998.

I mitt brev til Stortingets utenrikskomité av 27. november 1998 vedrørende opplysninger om nasjonale kontrolltiltak i EU-landene Danmark, Sverige, Frankrike og Italia meddelte jeg at opplysningene for Italias del ikke ville foreligge før tidligst uke 49. Jeg ville derfor komme tilbake til dette spørsmålet.

Utenriksdepartementet via ambassaden i Roma mottok 10. ds. følgende svar (oversatt) fra Det italienske Helseministeriet: «Med henvisning til forespørsel om dette tema mottatt pr. telefaks 25. november 1998, presiserer man at, når det gjelder handel med levende dyr for kontroll med næringsmidler anvender Italia det som er foreskrevet i fellesskapsretten.»

D. Spørsmål av 30. november 1998 fra utenriks-komiteen til utenriksministeren og utenriksministerens svar av 2. desember 1998.

Spørsmål 1

Hvor mange personer dør og hvor mange blir alvorlig syke årlig i henholdsvis Storbritannia, Nederland, og Tyskland som direkte eller indirekte følge av matbårne infeksjoner (fortrinnsvis komplikasjoner til mage-/tarminfeksjoner og hjernevevsfunksjoner)?

Nedenforstående opplysninger er innhentet via våre ambassader i de respektive land.

Storbritannia

I 1997 oversteg antallet meldte tilfeller av matforgiftning for første gang 100 000. Antallet rapporterte legekonsultasjoner for tarm- og fordøyelsessykdommer i 1997 var 24 ganger høyere enn antallet rapporterte tilfeller av matforgiftning. Nesten 90 pst. av alle rapporterte utbrudd fant sted i storhusholdninger (sykehus, gamlehjem, hotell, restauranter og skolekantiner). Feil behandling av mat under oppbevaring og tilberedning synes å være den viktigste årsak til den negative utvikling de siste årene når det gjelder mage- og tarminfeksjoner. Det anslås at mellom 100-200 dødsfall årlig kan relateres til matbårne infeksjoner.

Nederland

Det er ikke meldeplikt i Nederland når det gjelder matbårne infeksjoner. Man har således ikke datagrunnlag for å gi svar på spørsmålet. Ambassaden har imidlertid fått opplyst at sykdom og død som følge av matbårne infeksjoner ikke utgjør noe signifikant problem. Ved mistanke om smittebærende dyr blir det umiddelbart satt i gang radikale tiltak (nedslakting).

Tyskland

I 1997 ble det registrert 105 340 tilfeller av Salmonellose i Tyskland. For Campylobacteriose og Yersiniose har man kun tilgjengelig statistikk som dekker tidligere DDR, Berlin og Saarland. Samlet for disse delstatene er tallene hhv. 13 095 og 3 337.

Relevant tallmateriale vedrørende antall døde og alvorlige syke som følge av matbårne infeksjoner har ikke vært mulig å innhente.

Spørsmål 2

Hvor store er de økonomiske konsekvensene i henholdsvis Storbritannia, Nederland og Tyskland når det gjelder følger av matbårne infeksjoner (sykefravær pga. kroniske mage-/tarminfeksjoner og behandlings- og pleieutgifter til andre kroniske følgetilstander av matbårne infeksjoner)?

Storbritannia

BBC kunne i et oppslag 19. november 1998 meddele at de samfunnsmessige kostnadene i form av fravær, utgifter til behandling og tapte inntekter for næringslivet, kan anslås til ca. GBP 700 millioner.

Nederland

Jf. svaret under spørsmål nr. 1.

Tyskland

Det har ikke vært mulig å innhente opplysninger som er direkte relevant for spørsmålet.