Meldingen behandler opplæringen for elever fra språklige minoriteter i grunnskolen med særlig vekt på morsmålsopplæringen, jf. Stortingets vedtak 12. juni 1997 og Innst. S. nr. 225 (1996-97) om innvandringsmeldingen, Innst. S. nr. 15 (1995-96) om ny læreplan og NOU 1995:12.

Regjeringen legger til grunn at det er det enkelte barns forutsetninger og språklige bakgrunn som må være utgangspunktet for hvordan opplæringen i grunnskolen skal tilrettelegges. Det offentliges ansvar på dette området er primært knyttet til enkeltelevenes utviklings- og utdanningsmuligheter i Norge. Elevene skal få tilbud om særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig undervisning inntil de har tilstrekkelige kunnskaper i norsk til å følge den vanlige opplæringen med godt utbytte.

Regjeringen går inn for at elever med begrensede norskferdigheter får tilbud om morsmålsopplæring. Denne opplæringen vil det være størst behov for de fire første årene i grunnskolen, knyttet til den første lese- og skriveopplæringen. Tilbudet kan likevel strekke seg over hele barnetrinnet når det er behov for det, dvs. i sju år. Undervisningen i morsmål (førstespråk) skal vanligvis ikke gå på bekostning av annen opplæring. Så langt det er praktisk mulig, bør morsmålsopplæringen legges i tilknytning til elevenes skoledag. Den tospråklige opplæringen skal integreres i den vanlige opplæringen.

Når elevene kommer til ungdomstrinnet, bør morsmålet så langt det lar seg gjennomføre kunne velges som tilvalgsspråk. Det vil gi god sammenheng til videregående opplæring der det er mulig å velge morsmålet som B- eller C-språk. For elever som kommer til landet i løpet av skolealderen, kan det være aktuelt å gi tospråklig opplæring også på ungdomstrinnet.

For elever med særskilt behov for spesialundervisning er det viktig å få en tidlig diagnostisering av barnas vanskeligheter, om mulig allerede i tidlig småbarnsalder. Kompetansen på dette feltet skal styrkes.

Departementet tar sikte på å gi forskrifter om kommunens plikt til å gi elever fra språklige minoriteter nødvendig morsmålsopplæring, tospråklig opplæring og særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige kunnskaper i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Dette vil innebære at kommunene ikke på et generelt grunnlag kan vedta at det ikke skal gis morsmålsopplæring i kommunen. Det må som i dag foretas en vurdering ut fra den enkelte elevs situasjon.

Forskriften vil også omtale minste gruppestørrelse og omfang av opplæringen. Det vil videre bli lagt til grunn at dersom det ikke kan skaffes kvalifisert morsmålslærer, skal kommunen på best mulig måte tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger. Forskriften, som er hjemlet i opplæringsloven § 2-8, vil bli sendt på alminnelig høring våren 1999.

Departementet mener det er viktig at morsmålsopplæringen blir så likeverdig som mulig over hele landet. Departementet vil derfor få utarbeidet en læreplan med vekt på den første lese- og skriveopplæringen, videre en læreplan for morsmål som tilvalgsfag og en veiledning med omtale av bl.a. ulike modeller for organisering og tilpasning av opplæringen. På grunnlag av læreplanene vil departementet legge til rette for kompetanseutvikling for morsmålslærere.

Departementet går inn for at det statlige tilskuddet til opplæring for elever fra språklige minoriteter fortsatt skal gis som øremerket tilskudd. Begrunnelsen er at tilbudet både i omfang og innhold varierer i betydelig grad. Departementet foreslår imidlertid en forenkling av fordelingskriteriene. Tilskuddet vil i hovedsak bli foreslått fordelt etter antall elever med behov for særskilt opplæring i den enkelte kommune. En kortfattet plan for omfang og organisering av opplæringen legges til grunn. Midlene gis som rammebevilgning, uten detaljerte vilkår. Planen, og rapportering som i dag gjennom Grunnskolens informasjonssystem (GSI), vil være grunnlag for dialog mellom statens utdanningskontor og kommunen om opplæringen for språklige minoriteter. Departementet tar sikte på å etablere den nye tilskuddsordningen fra skoleåret 2000-01. Ordningen vil bli nærmere beskrevet i kommuneøkonomiproposisjonen for år 2000.

Det er vanskelig å skaffe kvalifiserte morsmålslærere i nesten alle fylker. Departementet påpeker at morsmålslærerne er en viktig ressurs for skolen, og at de i tillegg har sentrale oppgaver i kontakt med hjemmene. Flere tiltak er nødvendig for at morsmålslærerne skal få godkjent lærerutdanning. Det bør legges til rette for den tilleggsutdanningen ved norske høgskoler som er nødvendig for å få godkjent utdanningen fra hjemlandet. Videre er det behov for etterutdanning spesielt tilrettelagt for morsmålslærere, så vel som etterutdanning sammen med skolens øvrige personale. Departementet vil legge til rette for kompetanseutvikling også for lærere som underviser i morsmål. Arbeid er ellers i gang med å utrede oppgaver og funksjoner for to kvalifiseringssentre for lærere som underviser språklige minoriteter, jf. St.meld. nr. 17 (1996-97). Departementet vil for øvrig behandle rekruttering av lærere i en egen melding og vil komme tilbake til eventuelle tiltak.

Departementet mener det er viktig at skoler og kommuner arbeider for å finne nye, bedre og kanskje utradisjonelle modeller for å organisere opplæringen og øke læringsutbyttet for elevene. Departementet vil stimulere kommuner til lokalt forsøks- og utviklingsarbeid på dette området. Bruk av opplæringslovens forsøkshjemmel kan bli aktuelt. Departementet kommer tilbake til dette i stortingsmeldingen om nasjonal vurdering. Meldingen redegjør ellers for ulike prosjekter bl.a. klasseromsforskning, språktrening for grupper av femåringer og prøveprosjekt med gratis barnehagetilbud.

Departementet mener opplæringen for språklige minoriteter bør inngå i den skolebaserte vurderingen, og at kvaliteten på tilbudet bør gjøres til gjenstand for nasjonal vurdering. Dette blir nærmere omtalt i meldingen om nasjonal vurdering.

Departementet understreker betydningen av hjelpemidler for å kartlegge elevenes språklige ferdigheter. Departementet vil styrke innsatsen for å utvikle kartleggingsmateriell til hjelp i dette arbeidet.

Når det gjelder økonomiske og administrative konsekvenser, vil tiltakene som er beskrevet i meldingen ikke innebære behov for økte bevilgninger. Forskriften til opplæringsloven vil klargjøre kommunens plikt til å gi elever fra språklige minoriteter nødvendig opplæring. Omleggingen av tilskuddsordningen tar sikte på forenkling og mer målrettet og effektiv bruk av midlene.