Jeg viser til ovennevnte Dokument 8-forslag,
mottatt i Barne- og familiedepartementet 23.juni 1998 og vil opplyse
følgende:
I forbindelse med forslaget til endringer i
adopsjonsloven, jf Ot.prp. nr. 63 (1997-98) Om lov om endringer i
lov 28 februar 1986 om adopsjon mm, har departementet også gjennomgått
de retningslinjene som gjelder for undersøkelse av adoptivhjem,
herunder kriteriene som skal legges til grunn ved godkjenning av adoptivforeldre
som søker utenlandsadopsjon. Vedlagt følger rundskriv
om utenlandsadopsjon med retningslinjer for undersøkelse
og godkjenning av adoptivhjem, gitt av Barne- og familiedepartementet
i september 1998.
Utkastet til de nye retningslinjene har vært
på høring til en rekke aktuelle etater og organisasjoner.
Med bakgrunn i høringsuttalelsene er retningslinjene noe
endret i forhold til departementets høringsutkast.
Fra retningslinjene vedrørende enslige
adoptivsøkere hitsettes:
«Adopsjonsloven inneholder
ingen bestemmelser om forbud mot at enslige får adoptere.
Det har imidlertid vært ført en restriktiv praksis
ut fra den oppfatning at det gir barn større trygghet å ha
to foreldre.
Barne- og familiedepartementet
fastholder dette ved at adopsjonsbevilling i utgangspunktet bare
bør gis til enslig adopsjonssøker hvis det allerede
før adopsjonen er etablert en spesiell tilknytning til
barnet, f.eks. gjennom slektskap, fosterbarnsforhold e.l. Unntak
kan også gjøres hvis søkeren har spesielle
ressurser i forhold til barn.
Departementets kommentarer:
Det åpnes for at enslige søkere
som ikke har tilknytning til barnet på forhånd,
men som har ressurser ut over det vanlige, kan få tillatelse
til adopsjon. Samtidig er det adopsjonsmyndighetenes ansvar å forvisse
seg om, så langt det er mulig, at utenlandske adoptivbarn
blir plassert i familier med de beste forutsetninger til å følge
opp barnet. I dette ligger blant annet at et barn har best av å vokse
opp med både en mor og en far. Er dette viktig generelt,
så er det spesielt viktig for adoptivbarn. I utgangspunktet
har disse barna mistet begge sine foreldre og øvrig slekt,
og de kan trenge nettopp den styrke som ligger i tilhørigheten
til både et foreldrepar og til deres slekt på begge
sider. Enkelte enslige søkere har imidlertid slik spesiell
kunnskap om og erfaring med barn at godkjenning likevel kan gis.
Ved vurderingen skal det i tillegg legges spesiell vekt på om
søkeren har et stabilt og godt nettverk der barnet gjennom
oppveksten kan få kontakt med begge kjønn.»
Retningslinjene er distribuert til alle landets
kommuner og fylkesmenn og vil bli lagt til grunn ved behandlingen
av samtlige søknader om utenlandsadopsjon, herunder ved
behandlingen av søknader fra enslige. Det er således
ikke grunn til å anta at enslige adoptivsøkere
på grunn av sin sivile status i dag vil bli undergitt forskjellsbehandling
ved de ulike sosialkontor.
Retningslinjene for enslige adoptivsøkere
medfører videre at Norge nå har et regelverk som
samsvarer med dansk og svensk praksis på området.
Departementet vil vurdere å forskriftsfeste
retningslinjene dersom forslaget til ny §16 e i Ot.prp.
nr. 63 (1997-98) Om lov om endringer i lov av 28 februar 1986 nr.
8 om adopsjon m.m. blir vedtatt.