Sammendrag

For 1999 er CO2-avgiften på luftfarten beregnet å innbringe om lag 200 mill. kroner i inntekter. Departementets forslag om en begrensning av avgiften, vil for 1999 medføre et provenytap på i størrelsesorden 75 mill. kroner. Dette foreslås dekket inn ved en tilsvarende økning i flyseteavgiften.

Departementet foreslår at endringen av vedtaket om miljøavgifter på mineralske produkter endres med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 1999, slik at innbetalte miljøavgifter på flydrivstoff i perioden fram til vedtaksendring, tilbakebetales med renter etter søknad til tolldistriktssjefen. Dette innebærer at de økonomiske og administrative konsekvensene for oljeselskapene må antas å bli minimale. Konsekvensene for flyselskapene vil i stor utstrekning avhenge av i hvilken grad flyselskapene får tilbakebetalt avgiften som er veltet over i drivstoffprisene fra oljeselskapene. Dette må anses å være et internt mellomværende mellom flyselskapene og oljeselskapene.

Det har vært vanlig praksis at avgiftsendringer overfor luftfarten trer i kraft minst 3 måneder etter at de er vedtatt. En nødvendig forutsetning for reverseringen av CO2-avgiften for internasjonal luftfart er at provenytapet på 1999-budsjettet blir dekket inn. For å unngå en større satsøkning i flyseteavgiften senere, foreslås det at endringene gjøres gjeldende allerede fra 1. mai 1999. Dette er en omlegging som samlet sett ikke gir økte kostnader for luftfarten i 1999. Omleggingen bør derfor ikke skape store tilpasningsproblemer for flyselskapene. Dessuten har omleggingen fra passasjeravgift til flyseteavgift bidratt til at det ikke lenger er like nær kopling mellom avgiftssatser og billettpriser på enkelt-ruter som tidligere.

De administrative konsekvenser for tollvesenet ved å innføre et fritak for drivstoff som benyttes i internasjonal luftfart, antas å være minimale.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under pkt. 2 ovenfor, og tar for øvrig departementets redegjørelse til orientering.