2. Endringer i sjøforsvarets regionale organisasjon

I St.meld. nr. 22 (1997-98) gjorde departementet rede for utviklingen av styrkestrukturen i Sjøforsvaret mot år 2006, og i grove utviklingstrekk for senere år. For å realisere styrkestrukturen i framtiden må Sjøforsvarets støttevirksomhet på land reduseres til det som er strengt nødvendig.

Sjøforsvaret gjennomførte i 1994 en omstillingsprosess der endringene i forhold til organisasjon og personell i hovedsak ble gjennomført ved sjøforsvarsdistriktene. Sjøforsvarsdistriktene er en integrert stabs- og stasjonsorganisasjon med både regionale og lokale oppgaver. Disse oppgavene omfatter:

  • – Regional og lokal planlegging

  • – Bistand til forsvarskommandoene, inklusive skipsfartsberedskap og sjøheimevern

  • – Kontakt med regionale militære og sivile statlige og kommunale institusjoner i forbindelse med totalforsvarsplanlegging m.m.

  • – Regional forsterkningsplanlegging

  • – Oppsetting av operative avdelinger

  • – Forsyningstjeneste, forvaltning og vedlikehold

  • – Støtte til operative avdelinger, skolevirksomhet m.m.

  • – Lokal forvaltningsmyndighet over eiendom, bygg og anlegg.

Det nye operative konseptet i Forsvaret er retningsgivende for endringsbehov i sjøforsvarets organisasjon. Sjøforsvarets operasjonskonsept blir derfor endret i retning av et manøverorientert operasjonskonsept. Resultatet av tidligere endringer i organisasjonen til sjøforsvarsdistriktene strekker ikke til, og det er nødvendig å endre den nåværende regionale organisasjonen i sjøforsvaret. I framtiden blir oppgavene i den regionale strukturen i sjøforsvaret delt i regionale oppgaver og stasjonsoppgaver.

For å ta seg av regionale oppgaver foreslår departementet at det blir opprettet tre sjøforsvarsdistrikt i ny struktur: et i Nord-Norge og to i Sør-Norge. Tre sjøforsvarsdistrikt vil være tilstrekkelig for å ta hånd om oppgavene i den reduserte styrkestrukturen.

Følgende faktorer har vært vektlagt med hensyn til valg av lokalisering for de tre nye sjøforsvarsdistriktene: Militærfaglige forhold, herunder Forsvarssjefens operative og geografiske prioriteringer, oppgaver i totalforsvaret i regionen, utnyttelse av eksisterende infrastruktur, økonomisk gunstighet. Distriktene bør samlokaliseres med en orlogsstasjon slik at det kan oppnås synergieffekt i forhold til stordrift og administrasjon.

Departementet foreslår at sjøforsvarsdistrikt sør blir lagt til Marvika, Kristiansand. Her kan samarbeidet med den regionale planstaben i Hæren ivaretas bedre enn om lokaliseringen blir i Horten. Totalforsvarsvirksomheten til distriktsstaben kan bli innfridd fra Kristiansand. Det sjømilitære samarbeidet med våre allierte gjennom mange sjømilitære besøk i Kristiansand gjennom året er viktig.

Forsvarssjefens anbefaling er at sjøforsvarsdistriktet blir lagt til Horten. Karljohansvern ligger nær de fleste samarbeidspartene i totalforsvaret. Eksisterende infrastruktur og lokal virksomhet kan utnyttes ved at sjøforsvarsdistriktet blir samlokalisert med Karljohansvern orlogsstasjon.

En løsning med en distriktsstab og orlogsstasjon på Karljohansvern er beregnet å gi en innsparing på ca. 80 årsverk og ca. 116 mill. kroner over 10 år. Løsningen med distriktsstab og orlogsstasjon i Marvika er beregnet å gi en innsparing på ca. 67 årsverk og ca. 87 mill. kroner over 10 år. I forbindelse med den praktiske etableringen av distriktsstaben i Kristiansand skal forskjellen i forhold til Horten-alternativet minimaliseres.

Som et tredje alternativ er Stavanger vurdert. Nærheten til maritim virksomhet og Forsvarskommando Sør-Norge er argument for en slik løsning. Løsningen med distriktsstab og orlogsstasjon på Ulsnes er beregnet å gi en innsparing på ca. 61 årsverk og ca. 81 mill. kroner over 10 år.

Departementet foreslår at Sjøforsvarsdistrikt vest blir lagt til Haakonsvern ved Bergen. Her kan den eksisterende infrastrukturen utnyttes ved en samlokalisering med Haakonsvern orlogsstasjon. Løsningen er beregnet å gi en innsparing på ca. 70 årsverk og ca. 138 mill. kroner over 10 år. Det foreslås å opprette et planelement for planlegging av forsterkingsstøtte m.m. på Hysnes som en del av sjøforsvarsdistriktsstaben på Haakonsvern. Forsvarssjefens anbefaling er at det sjømilitære planelementet blir lagt til Trondheim.

Departementet foreslår at Sjøforsvarsdistrikt nord blir lagt til Olavsvern ved Tromsø. Her kan den eksisterende infrastrukturen utnyttes ved en samlokalisering med Olavsvern orlogsstasjon, og nær de operative enhetene i Marinen som opererer fra Olavsvern. Løsningen er beregnet å gi en innsparing på ca. 80 årsverk og ca. 144 mill. kroner over 10 år.

Harstad er vurdert som det beste alternativet etter Tromsø. Løsningen med en distriktsstab og orlogsstasjon i Harstad er beregnet å gi en innsparing på ca. 71 årsverk og ca. 128 mill. kroner over 10 år. Alternativene Ramsund og Lødingen er vurdert som mindre tilfredsstillende. De mangler infrastruktur i forhold til de to andre alternativene, og de mangler nærhet til militære og sivile samarbeidspartnere. Bodø har god sivil infrastruktur og gir god kontakt med de andre forsvarsgrenene, men er mindre gunstig plassert i forhold til de områdene der den regionale og lokale virksomheten er i Sjøforsvaret.

Departementet foreslår å etablere seks orlogsstasjoner for å ta hånd om de lokale stasjonsoppgavene. Disse oppgavene er knyttet opp til den nåværende styrkestrukturen og konseptet for vedlikehold og lagring. Sjefen for en orlogsstasjon vil være underlagt sjefen for et sjøforsvarsdistrikt.

Ramsund orlogsstasjon blir omorganisert og tilført ca. 20 årsverk i forbindelse med overtakelse av oppgaver fra Hålogaland sjøforsvarsdistrikt. I den nye strukturen vil Ramsund orlogsstasjon ha en organisasjon på ca. 100 årsverk, mens ca. 130 årsverk vil bli videreført som sjøforsvarets forsyningskommando/avdeling i Nord-Norge.