Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Grethe Fossli, Bjørn Tore Godal, Gunnar Halvorsen, Anne Helen Rui, fra Fremskrittspartiet, lederen Hans J. Røsjorde og Per Ove Width, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Einar Holstad, fra Høyre, Ingvald Godal og fra Senterpartiet, Tron Erik Hovind, viser til at strammere driftsbudsjetter, nye oppgaveprioriteringer, endret operasjonskonsept og endrede kompetansebehov er grunnlaget for å fortsette omstillingen i Sjøforsvaret. Komiteen vil peke på at omstillingen av Sjøforsvaret kommer som den siste i rekken av flere omfattende endringer i Forsvarets struktur og konsepter gjennom 90-tallet. For Forsvaret har det vært viktig å få mest mulig forsvar ut av hver tildelt krone og å kunne organisere sin virksomhet på den mest effektive og framtidsrettede måte.
Prosessen fram til behandling i Stortinget har tatt lang tid, noe som har skapt usikkerhet over tid og uro i organisasjonen. Komiteen mener det må være en målsetning å redusere tiden på utredningsarbeidene til omstillingsprosesser i Forsvaret i framtiden.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, vil peke på at proposisjonens begrunnelser for en del av forslagene er svært knappe, og gir et svakere beslutningsgrunnlag enn ønskelig.
Komiteen vil påpeke at når omorganiseringen er gjennomført, må den evalueres for å stadfeste om målsetningene er nådd. Dette i forhold til oppgaveløsningene, årsverksreduksjoner og de økonomiske gevinstene.
Komiteen viser til at distriktsorganisasjonenes oppgaver er mobiliseringsforberedelser og planverk. Viktig er derfor samarbeid og samordning med samarbeidspartnerne i totalforsvaret.
Komiteen ser det som en fordel i henhold til offentlighetsprinsippet at det fremkommer av proposisjonsteksten et sammendrag av høringsinstansenes uttalelser om de foreslåtte endringene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til henvendelse fra Norges Offisersforbund som mener at Regjeringen har fraveket de felles forpliktende prosedyreregler som gjelder i denne saken.
Komiteen er enig i
opprettelsen av Olavsvern orlogsstasjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ser at nedleggelse
av Hålogaland sjøforsvarsdistrikt vil gi Lødingen
kommune betydelige utfordringer. Kommunen har synkende innbyggertall
og har stort behov for nye arbeidsplasser. Dette flertallet er enig
i at for å lette omstillingen i de mest utsatte kommunene,
må Forsvarsdepartementet i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet
vurdere tiltak utover ordinære distriktsvirkemidler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil peke på at det må være
operative og økonomiske konsekvenser for Forsvaret som må vektlegges
og dermed lede til valg av lokalisering av Forsvarets etablissementer.
Dette ikke minst i en tid der forsvarsbudsjettet til stadighet forsøkes
svekket.
Komiteen er enig i
at Ramsund orlogsstasjon skal bestå, og at Sjøforsvarets
forsyningskommando/avdeling Nord–Norge blir videreført.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og
Senterpartiet, mener etter en helhetsvurdering at det er
riktig at Sjøforsvarsdistriktet nord legges til Olavsvern,
Tromsø som foreslått i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
ut fra en helhetsvurdering, der også regionale hensyn inngår,
gå inn for at sjøforsvarsdistrikt Nord legges
til Ramsund. Ramsund har også en egnet orlogsstasjon, samt
samlokalisering av Sjøforsvarets forsyningskommando/avdeling
Nord-Norge, og vil med moderate merkostnader gi distriktet en hensiktsmessig
forankring i forhold til Sjøforsvarets oppgaver og struktur
i Nord-Norge.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
”Sjøforsvarsdistrikt
nord, opprettes med virkning fra 1. januar 2001 og legges til Ramsund.”
Komiteen er enige i at Sjøforsvarsdistrikt
vest legges til Haakonsvern, Bergen. Videre at Haakonsvern og Hysnes
orlogsstasjon opprettes som foreslått.
Komiteen mener at lokaliseringen
av planelementet i SDV bør avgjøres av Forsvarsdepartementet.
Komiteen er enig i at orlogsstasjonene
Ulsnes, Marvika og Karljohansvern opprettes. Komiteen mener
det er viktig å sikre Marvika orlogsstasjon, Kristiansand
et tilstrekkelig antall årsverk slik at orlogsstasjonen
kan løse sine arbeidsoppgaver tilfredsstillende i forbindelse
med allierte besøk m.v.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, viser til at
etter forsvarssjefens vurderinger er Karljohansvern i Horten den
lokalisering av distriktsstaben som gir best grunnlag for å løse
oppgavene samt gir best kosteffektiv nytte. Av proposisjonen fremgår
det at Regjeringens valg av Marvika, Kristiansand som lokaliseringssted
for Sjøforsvarsdistrikt Sør vil koste 29 mill.
kroner mer over 10 år enn en plassering ved Karljohansvern
i Horten.
Dette flertallet slutter
seg til forsvarssjefens syn i denne saken og mener at Sjøforsvarsdistrikt
Sør må plasseres ved Karljohansvern i Horten.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre og Senterpartiet går inn for at
Sjøforsvarsdistrikt Sør legges til Marvika i Kristiansand. Disse
medlemmer viser til den helhetsvurderingen som er gjort
hvor det er lagt vekt på at Marvika er forsvarsssjefens
beste alternative anbefaling, at lokaliseringen til Marvika løser
totalforsvarsoppgavene på en tilfredsstillende måte. Disse
medlemmer vil understreke at det er fagmilitære argumenter
for en lokalisering av SDS til Marvika og viser i den sammenheng
til øverstkommanderende i Sør-Norges vurderinger
og anbefalinger i brev av 12. mars 1997 til Forsvarets overkommando/Sjøforsvarsstaben.
Sjøforsvarsdistriktsstaben kan lokaliseres sammen med orlogsstasjonen
på stedet og kan betjene Sjøheimevernet i området.
Løsningen utnytter eksisterende infrastruktur, det er nærhet
til andre sivile og militære fagmiljøer og det
bidrar til å markere sjømilitært nærvær
i det sørlige Norge. Disse medlemmer har
merket seg at distriktsstaben kan bidra til å betjene norske
og utenlandske marinefartøy på kysten av Sør-
og Østlandet. Disse medlemmer har videre
merket seg at den kostnadsmessige forskjellen til alternativet på Karljohansvern
i Horten skal søkes minimalisert i forbindelse med den
praktiske etableringen. En eventuell samlokalisering med andre avdelinger
i regionen vil på sikt kunne gi innsparing, særlig
i forhold til administrative funksjoner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
”Sjøforsvarsdistrikt sør,
opprettes med virkning fra 1. januar 2001 og legges til Marvika,
Kristiansand.”
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Høyre, støtter
proposisjonens forslag om at Hysnes øvingsavdeling legges
ned og at Trondenes øvingsavdeling opprettholdes og utvides
noe. Flertallet viser til at dersom Hysnes øvingsavdeling
opprettholdes vil det bli utdannet personell det ikke er behov for i
Kystartilleriet. Det fører til behov for å nedlegge utdannelseskapasiteten
andre steder for å unngå overproduksjon av nærforsvarspersonell
og styrker til Kystartilleriet. Flertallet vil også vise
til at innsparingspotensialet for omorganiseringen reduseres ved å opprettholde
Hysnes øvingsavdeling, slik det fremgår av proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet støtter ikke nedleggelse av Hysnes øvingsavdeling. Disse
medlemmer viser til at dette er en leir fra 1970-tallet
og at nær sagt alle bygg i leiren er restaurerte på 1980-1990
tallet, og er meget godt egnet til videre drift som øvingsavdeling. Disse
medlemmer mener det er viktig å ha tilstedeværelsen
i dette distriktet. Disse medlemmer har også merket
seg at kystartilleriinspektøren sier at en fortsatt delt
løsning mellom Hysnes øvingsavdeling og Trondenes øvingsavdeling
tilfredsstiller alle ufravikelige krav.
Disse medlemmer mener at Hysnes øvingsavdeling
bør fortsette å utdanne nærforsvarspersonell
i samme størrelsesorden som i dag.
Komiteen viser til Innst. S.
nr. 303 (1996-97), jf. St.prp. nr. 57 (1996-97), der det ble påpekt
at den våpenteknologiske utviklingen hadde gjort stasjonære anlegg
mer sårbare, og at operative, våpenteknologiske og økonomiske
forhold tilsier at prosjekt Kystartilleriets undervannsforsvar gis
en reduksjon i tallet på anlegg.
Komiteen er enig i at det etableres
en ny struktur på seks anlegg i Kystartilleriets undervannsvåpen
ved terminering av fire anlegg, samt utfasing av Brimse og Bolærne
minefelt fra 1. august 1999.