Riksrevisjonen vil peke på at i de
senere årenes antegnelser er det tatt opp en rekke saker
knyttet til regnskapsføringen i departementene og underlagte virksomheter,
samt problemer knyttet til innføringen av nye økonomisystemer.
I antegnelsene til statsregnskapet for 1998 tas det opp mange saker
som omhandler til dels betydelig svikt i rutiner knyttet til regnskapsføring
og økonomiforvaltning. I noen tilfeller er manglene så vesentlige
at regnskapene ikke kan godkjennes, og i flere tilfeller medfører
de mangler som er avdekket at det også kan foreligge betydelige
feil i de tall som er innrapportert til det sentrale statsregnskapet.
Riksrevisjonen ser svært alvorlig på de
forhold som er tatt opp. Det kan synes som om internkontroll og korrekt
regnskapsføring ikke vektlegges tilstrekkelig i forvaltningen
og det er i særlig grad manglende forståelse for
avstemmingsrutiner som kan avdekke feil og mangler i regnskapet
gjennom året. Resultatet kan bli at det oppstår
store avstemmingsdifferanser i regnskapene som ikke kan forklares,
noe som igjen medfører at det må brukes betydelige
ressurser for å finne ut hva som er feil og til å foreta
nødvendige opprettinger. For virksomhetene er det ofte
nødvendig å bruke eksterne konsulenter med spesialkompetanse
for å finne ut av de påpekte forhold. Også for
Riksrevisjonen er revisjon av disse regnskapene svært ressurskrevende
og i noen tilfeller er manglene så vesentlige at regnskapet faktisk
ikke er reviderbart, bl.a. som følge av manglende revisjonsspor
i regnskapene. Det forhold at flere regnskap fremlegges for sent
og med manglende dokumentasjon skaper også problemer i
forhold til Riksrevisjonens rapportering.
De problemer som er påpekt kan ha flere årsaker, men
det kan synes som om feil og mangler knyttet til de regnskapssystemene
som er valgt og manglende kompetanse hos personalet som har ansvaret
for regnskapsføringen er hovedproblemene. I noen tilfeller
prioriteres heller ikke tilstrekkelige ressurser til økonomifunksjonen
i virksomheten. Flere systemer er også til dels svært
kompliserte og primært utviklet for regnskapsføring
i private virksomheter. Systemene har til dels ikke håndtert
rapportering etter kontantprinsippet på en tilfredsstillende
måte slik at det har vært nødvendig å ta
i bruk manuelle rutiner.
Det bemerkes i den forbindelse at det også er
avdekket svakheter og mangler ved testingen og ved funksjonaliteten
til de systemer som er godkjent på statens rammeavtaler,
jf. sak 1 under Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
På denne bakgrunn har Riksrevisjonen
funnet det nødvendig å fokusere på disse
problemene overfor Finansdepartementet som overordnet økonomidepartement
og Statsministerens kontor, ved oversendelse av de samlede antegnelsene
til statsregnskapet for 1998. Riksrevisjonen vil understreke at
en tilfredsstillende økonomiforvaltning primært
er et ledelsesansvar i den enkelte virksomhet, men Riksrevisjonen
er av den oppfatning at de påpekte forhold er så alvorlige
at de må følges opp generelt på overordnet
nivå i forvaltningen.
Likelydende brev er sendt Finans- og tolldepartementet.