Skattefogdkontorene er bl.a. regnskapsførere
for skatt, merverdi- og arveavgift. Regnskapsføringen av inntektene
foretas sammen med skattefogdkontorenes eget driftsregnskap under
betegnelsen firma 1 (F1) i økonomisystemet. Kontorene utfører
også regnskapsføring på vegne av andre
statlige virksomheter som i henhold til økonomireglementet
skal føres med egne regnskapsførernummer i statsregnskapet.
Oslo og Akershus skattefogdkontor er betydelig større enn
de 17 andre skattefogdkontorene i landet. Kontoret utgjør om
lag en fjerdedel av hele skattefogdetaten. Overføringen
av virksomhetene til egne regnskapsførernummer har av ulike årsaker
strukket seg over noen tid, og virksomheter som fremdeles inngår
i skattefogdkontorenes kasserapporter under skattefogdkontorenes
regnskapsførernummer, regnskapsføres i økonomisystemet under
betegnelsen firma 0 (F0).
Riksrevisjonen er for øvrig kjent med
at Skattedirektoratet i 1998 har bidratt med kompetanse og regnskapsmessige
løsninger ved skattefogdkontoret. I brev av 23. juni 1999
til direktoratet har Riksrevisjonen tatt opp flere av de forholdene
som ikke er tilfredsstillende ved skattefogdkontorets regnskapsførsel.
Direktoratet opplyser videre at de avvik og
mangler som Riksrevisjonen har avdekket, i all hovedsak er korrigert
i regnskapene for 1998 og 1999. Ifølge direktoratet har
avvikene oppstått som en følge av feil bruk av økonomisystemet.
Direktoratets gjennomgang av avvikene har ikke avdekket vesentlige
feil i innrapportert resultat til statsregnskapet for 1998.
Riksrevisjonen bemerker:
Riksrevisjonen er kritisk til den regnskapsføringen som
er gjennomført ved Oslo og Akershus skattefogdkontor for
1998. Riksrevisjonen ser det bl.a. som kritikkverdig at det ikke
foreligger endelig utskrift av kasserapport for 1997. Kasserapporten
er blant regnskapssystemets hovedregnskapsbøker som ifølge økonomireglementet
alltid skal oppbevares. Med bakgrunn i at kasserapport ikke kan
rekonstrueres, stiller Riksrevisjonen spørsmål
ved kontorets backuprutiner for økonomisystemets regnskapsdata.
Det er likeledes kritikkverdig at skattefogdkontoret har foretatt
posteringer i regnskapet etter at regnskapsperioder og -år
er endelig innrapportert til Finansdepartementet.
Riksrevisjonen viser til at de tiltakene som
er satt inn overfor skattefogdkontorene i forbindelse med mangelfulle
avstemminger og innføring av nytt økonomisystem,
ikke har ført til tilfredsstillende forbedring av situasjonen
ved Oslo og Akershus skattefogdkontor. Riksrevisjonen har merket
seg at departementet vil motta fortløpende informasjon
og følge situasjonen nøye, og at det fra direktoratets
og skattefogdkontorets side er satt i verk ytterligere tiltak for å bedre
driftsproblemene.
Finansdepartementet har svart:
«[...] Riksrevisjonen peker på at
det er kritikkverdig at det ikke foreligger endelig utskrift av
kasserapport for 1997. Med bakgrunn i at kasserapport ikke kan rekonstrueres
stiller Riksrevisjonen spørsmål ved kontorets
backuprutiner for økonomisystemets regnskapsdata. Skattedirektoratet
har i brev av 15. september 1999 opplyst at backup av regnskapsdata
ikke foretas ved hvert enkelt skattefogdkontor, men sentralt i Skattedirektoratets
lokaler på Helsfyr…
[...]Riksrevisjonen
peker videre på at tiltak som er satt inn overfor skattefogdkontoret
i forbindelse med mangelfulle avstemminger og innføring
av nytt økonomisystem ikke har ført til tilfredsstillende
forbedring ved Oslo og Akershus skattefogdkontor. Departementet
vil her vise til at tiltakene Skattedirektoratet har iverksatt overfor
kontoret er både av kortsiktig og langsiktig art… Videre
er økonomitjenesteavdelingen ved kontoret omorganisert
med virkning fra 1. september 1999. I omorganiseringen er det lagt
vekt på økt spesialisering, med egne seksjoner
for lønn og regnskap…
Skattedirektoratet
har opplyst at flere av tiltakene allerede har hatt positiv effekt,
og at flere feil ved regnskapsføringen nå er identifisert
og oppklart. Direktoratet antar at tiltakene som er iverksatt vil
kunne gi et stabilt driftsmiljø ved skattefogdkontoret
i løpet av 1999.
Finansdepartementet følger
løpende Skattedirektoratets tiltak overfor Oslo og Akershus
skattefogdkontor gjennom Kontaktforum for økonomitjenesteprosjektet og
ekstraordinære møter. Departementet legger til grunn
at Skattedirektoratets oppfølging av Oslo og Akershus skattefogdkontor
vil sikre betryggende kvalitet på arbeidet ved økonomitjenesteavdelingen
i løpet av 1999.»
Riksrevisjonen uttaler:
Riksrevisjonen har merket seg at Finansdepartementet
ser alvorlig på forholdene ved Oslo og Akershus skattefogdkontor.
Riksrevisjonen ser fortsatt kritisk på regnskapsføringen
for 1998, og forutsetter at departementets løpende oppfølging
av Skattedirektoratets tiltak overfor skattefogdkontoret og gjennomføring
av kortsiktige og langsiktige tiltak vil bidra til sikring av kvaliteten
på arbeidet. Riksrevisjonen foreslår: "Kan passere»
Komiteen har merket
seg at Riksrevisjonen fortsatt ser kritisk på regnskapsføringen
for 1998. Komiteen konstaterer at Finansdepartementet
ser alvorlig på forholdene ved Oslo og Akershus skattefogdkontor. Komiteen forutsetter
at departementets løpende oppfølging av Skattedirektoratets
tiltak overfor skattefogdkontoret og gjennomføring av kortsiktige
og langsiktige tiltak vil bidra til sikring av kvaliteten på arbeidet. Komiteen slutter
seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon "Kan passere".
Svakheter og mangler ved Toll- og avgiftsdirektoratets
(med 11 tolldistrikter) regnskapsføring og interne kontroll
har over lengre tid medført betydelig usikkerhet knyttet
til regnskapets inntektsside.
I brev av 11. februar 1999 til Toll- og avgiftsdirektoratet
tar Riksrevisjonen blant annet opp at det ikke foreligger revisjonsspor
i direktoratets regnskap som kan verifisere fullstendigheten av
inntekter fra varer importert og lagret på private tollagre.
Toll- og avgiftsdirektoratet bekrefter i brev
av 26. mars 1999 til Riksrevisjonen at en fullstendig kontroll med
henblikk på om alle varer omfattet av et godsnummer er
tollekspedert, vil måtte foretas i tollagerholders regnskaper.
Direktoratet uttaler videre at sanksjonsmuligheter overfor tollagerholder
hvis uregelmessigheter avdekkes, gir en preventiv effekt som etter
direktoratets syn tilsier at tollagerholdernes regnskap ikke nødvendigvis
må kontrolleres hvert år eller for hele virksomhetens
driftsperiode.
I brev av 15. mars 1999 og 25. mai 1999 til
Oslo og Akershus tolldistrikt har Riksrevisjonen pekt på at
det synes å hefte usikkerhet ved distriktets restanserapportering
pr. 31. desember 1998. Distriktet uttaler i brev at enkelte restanseområder
synes beheftet med usikkerhet.
Riksrevisjonen tok opp manglende revisjonsspor
for avskrivningstransaksjoner i reskontrosystemet TVINN Innkreving.
Direktoratet uttalte i brev av 28. juni 1999 til Riksrevisjonen
at en ny rapport er under utarbeiding, og at denne vil sikre nødvendig
revisjonsspor fra avskrevet beløp til underliggende bilag
på kunden.
Riksrevisjonen har i brev av 30. juni 1999 til
Toll- og avgiftsdirektoratet pekt på at det av regnskapet
pr. 31. desember 1998 framgår at 393 mill. kroner er ført
på inntektsrelaterte interimskonti. Av dette synes 262 mill.
kroner å være etterslep på registrering
av særavgiftsoppgaver. Når særavgiftsoppgaver
av ulike årsaker ikke er registrert i AFS, har innbetaling
av særavgift ingen motpost, og blir ikke inntektsført
i Toll- og avgiftsdirektoratets regnskap. Disse inntektene kommer
ikke fram i statsregnskapet for 1998.
I henhold til økonomireglementet anses
bilagsjournal, hovedbok og reskontrorapporter som obligatoriske og
skal foreligge periodisk på papir eller annet lesbart medium.
Riksrevisjonen har i brev av 22. mars 1999 til direktoratet pekt
på at det ved Oslo og Akershus tolldistrikt, som utgjør
en vesentlig del av direktoratets totale regnskap, ikke foreligger
slike rapporter for regnskapsåret 1998. Direktoratet uttaler
i brev av 22. april 1999 at det systemmessig er mulig å ta
ut slike rapporter, men at rapportene ikke foreligger på grunn av
den utskriftsmengden dette representerer. Det framgår videre
at det arbeides med en løsning med å lagre rapporter
på CD-rom.
I brev av 25. mai 1999 til Oslo og Akershus
tolldistrikt har Riksrevisjonen tatt opp at det er vesentlige mangler
vedrørende fullstendig og hensiktsmessig bilagsarkivering,
noe som har vanskeliggjort gjennomføringen av revisjonen.
Ifølge distriktets svar av 18. juni 1999 skyldes manglene
i hovedsak forhold av systemteknisk art og feilarkiverte
bilag. Riksrevisjonen har i brevet også pekt på at
det avlagte regnskapet for 1998 bare kan godkjennes med forbehold
vedrørende de nevnte forhold, herunder svakheter og mangler
ved MASYS som ble utfaset i november 1998.
Departementet viser til at hovedårsaken
til de store beløpene på interimskonti pr. 31.
desember 1998, er knyttet til feil deklarering av miljø-
og grunnavgift på emballasjen på brennevin og
vin. Departementet framhever direktoratets opplysninger om at interimsposteringer
vedrørende registrering av særavgifter pr. 30. juni
1999, er redusert.
Riksrevisjonen har merket seg at en fullstendig
kontroll av om alle varer som omfattes av et godsnummer er tollekspedert,
etter dagens regelverk må foretas gjennom tollagerholders
lagerregnskaper. Forskriftsendringen i 1998 medførte at
Riksrevisjonen ble avskåret fra å utføre
slik kontroll, men direktoratet har adgang til tollagerholders lagerregnskaper.
Riksrevisjonen har imidlertid erfart at det i flere distrikter utføres
få tollagerkontroller, og har merket seg opplysningen om
at rapporter fra utført lagerkontroll samlet sett ikke
har gitt tilstrekkelig informasjonskvalitet som grunnlag til etatens
kontrollanalyse. Riksrevisjonen kan etter dette, for 1998, vanskelig
bygge på Tollvesenets kontroll ved verifisering av disse
inntektene. Det anses derfor av vesentlig betydning at det etableres rutiner
som sikrer tilfredsstillende opplysninger som grunnlag for å bekrefte
inntektene på området.
Riksrevisjonen ser kritisk på at svakheter
og mangler ved Toll- og avgiftsdirektoratets regnskapsføring
og interne kontroll har medført betydelig usikkerhet knyttet
til regnskapets inntektsside.
Finansdepartementet har svart:
«[...] Riksrevisjonen peker på at
det ikke foreligger revisjonsspor som kan verifisere fullstendige
inntekter fra varer lagt inn på private tollagre. Departementet
vil bemerke at varer lagt inn på private tollagre ikke
er gjenstand for inntektskrav, og det først er ved uttak
fra tollagre de blir gjenstand for fortolling, det vil si at varene
blir gjort til gjenstand for toll- og avgiftskrav. Toll- og avgiftsdirektoratet
opplyser at alle innførselsekspedisjoner blir registrert
i TVINN. Det vil si at alle fortollede varer er gjenstand for revisjon.
I
tillegg kan det opplyses at ufortollede varer lagt inn på private
tollagre etter hovedregelen i tollovforskriften skal godsregistreres
og regnskapsføres. Regnskapet skal inneholde opplysninger
over innlegg/uttak av varer, hvor varene er lagret, samt
når og hvor tollekspedisjon har funnet sted. Tidligere
ble all informasjon om godsregistreringen sendt til Tollvesenet.
I dag kan Tollvesenet gjennom innsyn i tollagerholders regnskaper kontrollere
godsregistreringen. I den grad Riksrevisjonen har behov for innsyn
i disse kan Riksrevisjonen, som tidligere, gis adgang til regnskapene
gjennom Tollvesenet. Etter departementets syn innebærer
ikke forskriftsendringen av 1998 at Riksrevisjonen ble avskåret fra å utføre
kontroll av tollagerholders lagerregnskaper.
Det vurderes å øke
kontrollhyppigheten og bedre kvaliteten på rapporteringen
fra utført lagerkontroll.»
Riksrevisjonen uttaler:
Det er gjennomført få tollagerkontroller
med begrenset informasjonskvalitet som samlet sett ikke har sikret tilfredsstillende
opplysninger som grunnlag for å bekrefte inntektene på området.
Riksrevisjonen har i den sammenheng merket seg at det ifølge
Finansdepartementet vurderes å øke Tollvesenets
kontrollhyppighet og bedre kvaliteten på rapporteringen
fra utført lagerkontroll ved private tollagre.
Riksrevisjonen viser til at kontrollen med tollagerholdernes
regnskaper tilligger Tollvesenet, og at Riksrevisjonens vurderinger
normalt forutsettes å kunne bygge på Tollvesenets
egne regnskaper og utførte kontroller. Riksrevisjonen har
for øvrig merket seg at forskriftsendringene av 1998 etter
departementets syn ikke innebærer at Riksrevisjonen er
avskåret fra å utføre kontroll av tollagerholders
lagerregnskaper, men som tidligere gis adgang til regnskapene gjennom Tollvesenet.
Riksrevisjonen ser fortsatt kritisk på at
svakheter og mangler ved Toll- og avgiftsdirektoratets regnskapsføring
og interne kontroll har medført usikkerhet knyttet til
regnskapets inntektsside. Riksrevisjonen foreslår: "Kan
passere»
Komiteen ser alvorlig på at
kritiske svakheter og mangler ved Toll- og avgiftsdirektoratets
regnskapsføring og interne kontroll har medført
usikkerhet knyttet til regnskapets inntektsside. Komiteen slutter
seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon "Kan passere".
Det er fra 1. juli 1998 innført nye
rutiner for bokføring, avstemming og rapportering av sentralt
innbetalt merverdiavgift. Disse rutinene er basert på en
funksjonsdeling mellom Skattedirektoratet, de enkelte skattefogdkontorene
og skattefogdkontoret i Oslo og Akershus. De sentrale OCR-innbetalingene
skal i henhold til de nye rutinene rapporteres til statsregnskapet fra
det enkelte skattefogdkontor gjennom kasserapportene. Bokføringen
hos det enkelte skattefogdkontor skjer på grunnlag av posteringsliste
for de sentrale OCR-innbetalingene, framstilt av MVA-2 systemet (reskontrosystem
for merverdiavgiften), som igjen produseres på grunnlag
av maskinell overføring av informasjon om innbetalinger
fra Skattedirektoratet. Norges Banks konto for OCR-innbetalinger
innrapporteres til statsregnskapet fra skattefogdkontoret i Oslo og
Akershus gjennom kasserapport derfra og skal undergis den ordinære
sentrale avstemming av konsernkonti.
Skattedirektoratet ble i brev fra Riksrevisjonen
bedt om å framlegge avstemming pr. 30. juni 1998 for den sentrale
OCR-innbetalingen. Det ble antatt at rutineomleggingen var innført
etter en samlet avstemming av den gamle ordningen. Riksrevisjonen
mottok intet svar på denne henvendelsen. I nytt brev til
direktoratet ba Riksrevisjonen om å få lagt fram
avstemminger pr. 30. juni 1998 og 31. desember 1998. Direktoratet
opplyser i brev til Riksrevisjonen bl.a. at det er utviklet et nytt edb-basert
avstemmingssystem, og at nye avstemmingsrutiner er utarbeidet og
iverksatt 19. februar 1999. Direktoratet opplyser videre at det
er foretatt en fullstendig manuell avstemming pr. 31. desember 1998,
men at det er feil i denne avstemmingen. Det er dessuten opplyst
at det ikke er mulig å foreta en avstemming pr. 30. juni
1998 i ettertid. Riksrevisjonen har ikke mottatt nevnte avstemming
pr. 31. desember 1998 og tok i brev til Skattedirektoratet opp den
manglende avstemmingen.
Riksrevisjonen har for 1998 ikke mottatt noe
avstemmingsmateriale vedrørende de sentrale innbetalingene formidlet
gjennom direktoratet, herunder bl.a. bankavstemming, fylkesvis fordeling
av innbetalingene og kvantifisering av beløpet for ikke
identifiserte innbetalinger.
Riksrevisjonen tok opp forholdene i brev av
28. juni 1999 til Finansdepartementet. Med bakgrunn i økonomireglementet
ble det bedt om å få opplyst hvilke kontrolltiltak
departementet har iverksatt vedrørende egen utført
regnskapsføring av merverdiavgiftsinntektene, og om departementet
har fulgt opp regnskapsoppgavene etter overføringen av
oppgavene til Skattedirektoratet med underliggende etater. Departementet
ble samtidig informert om at Riksrevisjonen foreløpig ikke
hadde grunnlag for å verifisere inntektsføringen av
merverdiavgiften i statsregnskapet på ca. 85 mrd. kroner,
fordi det ikke har vært lagt fram reviderbart regnskapsmateriale.
Finansdepartementet uttaler i brev til Riksrevisjonen at
det har vært til dels store problemer knyttet til avstemmingen
av de sentrale innbetalingene for 1997 og 1998, og at dette i hovedsak
skyldes problemer med å få oversikt over saldo
for uidentifiserte manuelle transaksjoner og oppfølgingen
av disse. Det opplyses videre at direktoratet har søkt å avklare
saldo for uidentifiserte manuelle transaksjoner, og at det fra februar 1999
er innført en maskinell oppfølging som avløser den
tidligere manuelle oppfølgingen. Departementet opplyser
at gjennomgåelsen som eksterne konsulenter har foretatt
for direktoratet, har vist at det er behov for ytterligere rutiner
på området, og slike rutiner er fastsatt med virkning
fra 1. juli 1999. Departementet uttaler at direktoratet har avlagt
en dokumentert avstemming av merverdiavgiften pr. 30. juni 1998,
31. desember 1998 og 30. juni 1999 som er vedlagt departementets
brev til Riksrevisjonen.
Det er videre opplyst i departementets brev
at en eventuell videre gjennomgåelse for å oppklare
differansene vil være svært ressurskrevende, og
at direktoratet har foreslått at regnskapsført
saldo på interimskontoen justeres for det uavklarte beløp
pr. 30. september 1999.
Riksrevisjonen viser til økonomireglementet
hvor det framgår at virksomheten for hver periode og ved årsslutt
skal foreta avstemminger/spesifisering av regnskapsførte
tall som benyttes bl.a. til innrapportering til det sentrale statsregnskapet.
Videre framgår det at virksomheten for hver periode skal
avstemme det innrapporterte eksternregnskapet mot det oppdaterte sentrale
statsregnskapet og sørge for at avstemmingene er dokumentert.
Det er også stilt krav om at liste med spesifikasjon av
saldo på interimskonto i det minste skal spesifiseres med
bilagsnummer, transaksjonsdato, tekst, beløp og eventuelle
kommentarer.
Riksrevisjonen viser videre til direktoratets
avstemminger mottatt som vedlegg til departementets brev av 19.
juli 1999. Avstemmingene er ved dette dokumentert for så vidt
angår kontoutskrifter fra Norges bank, DnB og Postbanken,
men Riksrevisjonen har ikke mottatt spesifikasjoner over uoppklarte
innbetalinger som inngår i saldo på interimskonto
pr. 30. juni 1998 og 31. desember 1998.
Finansdepartementet har svart:
«[...] Departementet legger til
grunn at Skattedirektoratet nå har etablert rutiner og
systemer som sikrer at disse kravene blir oppfylt for sentralt innbetalt
merverdiavgift. Rutinene og systemene omfatter bl.a. en maskinell
løsning for behandling av uidentifiserte beløp
på interimskontoen, og bedre rutiner for avstemming i forbindelse
med periodeavslutning og rapportering til statsregnskapet. Skattedirektoratet
vil i tillegg foreta løpende evaluering av rutinene, samt
kontroll med etterlevelsen av rutinene. Fra og med juli 1999 rapporterer
direktoratet månedlig til departementet om resultatet av
denne evalueringen og kontrollen…
Riksrevisjonen
viser i sine merknader til saldo på interimskonto… Uidentifiserte
innbetalinger forekommer relativt ofte, og det vil derfor normalt
være en saldo på interimskonto ved utløpet
av en regnskapsperiode. Problemet i forhold til de sentrale merverdiavgiftsinnbetalingene
er imidlertid at man ikke har hatt fullstendig oversikt over hvilke
transaksjoner som inngår i disse saldoene. [...]
Når
departementet endelig får bekreftet at de nye rutinene
for bokføring og avstemming av merverdiavgift fungerer
etter forutsetningene, vil de nødvendige korrigeringer
bli foretatt for å føre eventuelt gjenstående
uavklart beløp på interimskonto ut av regnskapet.»
Riksrevisjonen uttaler:
Riksrevisjonen har merket seg at departementet
legger til grunn at Skattedirektoratet har etablert rutiner og systemer
som sikrer at økonomireglementets krav om avstemming og
spesifikasjon av de transaksjoner som inngår som saldo
på interimskonto, blir oppfylt for sentralt innbetalt merverdiavgift.
Riksrevisjonen har videre merket seg at det i juli og august ikke
er inntruffet uforutsette endringer i den uoppklarte saldoen på interimskontoen
pr. 30. juni 1999.
Riksrevisjonen er fortsatt kritisk til at avstemmingene
for 1998 først er lagt fram i juli 1999. Riksrevisjonen
foreslår: "Kan passere»
Komiteen har merket
seg at departementet legger til grunn at Skattedirektoratet har
etablert rutiner og systemer som sikrer at økonomireglementets
krav om avstemming og spesifikasjon av de transaksjoner som inngår
som saldo på interimskonto, blir oppfylt for sentralt innbetalt
merverdiavgift. Komiteen er enig i Riksrevisjonens
kritikk over at avstemmingene for 1998 først er lagt fram
i juli 1999. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens
forslag til desisjon "Kan passere".
Regnskapsføring og innkreving av petroleumsskatt ble
fra og med 1. september 1998 overført fra Oslo kemnerkontor
til Oslo og Akershus skattefogdkontor. Petroleumsskatt er en ren
statlig inntekt, og innbetalt beløp utgjorde ca. 20,1 mrd.
kroner i 1998.
Revisjonen av petroleumsskatteregnskapet for
perioden 1. september til 31. desember 1998 har påvist
flere regnskapsmessige feil og mangler. Forholdene ble tatt opp
med Oslo og Akershus skattefogdkontor samt Skattedirektoratet i
Riksrevisjonens brev av 6. mai 1999, og svar er avgitt hhv. 25.
mai og 15. juni 1999.
Ved revisjonens avstemming av petroleumsskatteregnskapet
framkom en differanse på ca. 49,7 mill. kroner. Differansen
har bl.a. sammenheng med at ca. 49,8 mill. kroner ble overført
til feil selskap. Forholdet har pga. feilpostering medført
at statsregnskapet for 1998 viser ca. 49,8 mill. kroner mer enn
netto innbetalt ifølge det særskilte petroleumsskatteregnskapet.
Beløpet er korrigert i april 1999.
Det foreligger ikke skriftlige rutinebeskrivelser
slik som forutsatt ved overføringen av regnskaps- og innkrevingsfunksjonen
fra kemnerkontoret til skattefogdkontoret.
Skattedirektoratet opplyser i brev av 15. juni
1999 til Riksrevisjonen at gjeldende retningslinjer og instruks for
Oslo kemnerkontor om innfordring og føring av petroleumsskatteregnskapet
gitt av Finansdepartementet den 21. oktober 1980 skal gjelde tilsvarende
for Oslo og Akershus skattefogdkontor inntil nytt regnskapssystem
er implementert i Agresso. Direktoratet anser gjeldende instruks
som god nok for dette formål, og anser det ikke formålstjenlig å utarbeide
ny instruks før det nye regnskapssystemet foreligger. Det
framgår at ny instruks forutsettes utarbeidet parallelt
med det nye regnskapssystemet.
Departementet uttaler i brev av 16. juli 1999
til Riksrevisjonen at det ser alvorlig på at overføringen
av innkrevingen av petroleumsskatten til Oslo og Akershus skattefogdkontor
i en overgangsperiode har medført enkelte feil og mangler
ved regnskapsføringen. Feilene anses uheldige ettersom
de også har fått konsekvenser for riktigheten
av statsregnskapet for 1998. Det framgår videre at departementet
ikke er tilfreds med at det har tatt lengre tid enn forutsatt å få ferdigstilt
en løsning for innkrevingen av petroleumsskatten etter
overføringen av ansvaret til Oslo og Akershus skattefogdkontor.
Nytt system skal etter planen være driftsklart 15. september
1999. Når det gjelder rutinebeskrivelse, har departementet
i brev av 16. juli 1999 til direktoratet presisert at det med frist
til 1. oktober 1999 skal utarbeides skriftlige retningslinjer for
skattefogdkontorets arbeid med regnskapsføring og innkreving
av petroleumsskatt. Departementet har videre med bakgrunn i de feil
og mangler som er avdekket ved regnskapsføringen for 1998
anmodet direktoratet om at det foretas særskilt kontroll
av skattefogdkontorets regnskaps- og reskontroføring fram
til nytt system foreligger 1. oktober 1999. Departementet opplyser
at petroleumsskatten vil bli skilt ut som et eget regnskap i Agresso.
Det vil bli opprettet egne oppgjørskonti i Norges Bank
og egne arbeidskonti hos kontofører for petroleumsskatten.
Riksrevisjonen bemerker at Skattefogdkontorets rutiner
for regnskapsføringen og inn- og utbetaling har ikke vært
tilfredsstillende. De forhold som Riksrevisjonens kontroll har avdekket,
tyder på at det er behov for nærmere retningslinjer/rutinebeskrivelser
for skattefogdkontorets arbeid med petroleumsskatten. Riksrevisjonen
konstaterer videre at en feilføring/feilpostering
har medført at kapittel for skatt og avgift av utvinning
av petroleum i statsregnskapet for 1998 viser ca. 49,8 mill. kroner
mer enn netto innbetalt ifølge det særskilte petroleumsskatteregnskapet.
Finansdepartementet har svart:
«[...] Kvaliteten på oppgaveløsningen
påvirkes av flere elementer, både tilgjengelig
system, de fastsatte retningslinjer og rutiner og den faktiske gjennomføringen
(etterlevelsen).
«[...] Retningslinjer
og rutinebeskrivelser for føring av petroleumsskatteregnskapet
må ses i lys av departementets instrukser om økonomiforvaltning
til skattedirektøren, bl.a. innkrevingsinstruksen av 10.
juni 1998. Inntil en Agresso-løsning forelå vurderte
Skattedirektoratet det som hensiktsmessig å bruke det samme regelverket
ved Oslo og Akershus skattefogdkontor som kemnerkontoret tidligere
brukte i sitt arbeid med petroleumsskatten. Det var på det
tidspunkt ikke kjent at det ville ta så lang tid før
det ble etablert en løsning i Agresso.
Departementet
er av den oppfatning at det, tross problemene som er nevnt foran,
særlig er forhold ved den faktiske oppgaveløsningen
som har ført til de feil og mangler Riksrevisjonen påpeker…»
Riksrevisjonen uttaler:
Riksrevisjonen anser det som viktig å sikre
korrekt regnskapsføring av petroleumsskatten, og har merket seg
de tiltak departementet har iverksatt.
Riksrevisjonen foreslår: "Kan passere»
Komiteen vil understreke
viktigheten av å sikre korrekt regnskapsføring
av petroleumsskatten. Komiteen har merket seg de
tiltak departementet har iverksatt. Komiteen slutter
seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon "Kan passere".