Riksrevisjonen oversendte Stortinget til orientering 4.
juni 1998 Dokument nr. 3:10 (1997-1998) - Riksrevisjonens undersøkelse
vedrørende hovedflyplassens og Gardermobanens bedriftsøkonomiske
lønnsomhet. Dokumentet ble referert og besluttet oversendt
kontroll- og konstitusjonskomiteen til behandling 8. juni 1998.
Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse
var å vurdere om Samferdselsdepartementet har gitt Stortinget
korrekt og tilstrekkelig informasjon om prosjektenes bedriftsøkonomiske
lønnsomhet og usikkerheten knyttet til denne. Det var lagt
særlig vekt på å undersøke om
alle vesentlige kostnads- og inntektsfaktorer var inkludert i de
bedriftsøkonomiske beregningene, og om håndteringen
av usikkerhet var tilfredsstillende ivaretatt.
Stortinget vedtok i 1990 at planleggingen av
Hurum-prosjektet skulle avsluttes, og at Gardermoen skulle utredes
som ny hovedflyplass for Oslo-området, jf. Innst. S. nr.
190 (1989-1990). Samferdselsdepartementet utarbeidet etter dette
et planleggingsprogram som ble presentert i St.prp. nr. 1. Tillegg
nr. 7 (1990-1991). Her heter det at Luftfartsverket og Norges Statsbaner (NSB)
skulle utarbeide bedriftsøkonomiske analyser for henholdsvis
hovedflyplassen og jernbanen. I Budsjett-innst. S. nr. 14. Tillegg
nr. 1 (1990-1991) forutsetter flertallet at man i planarbeidet tar
sikte på en kollektivandel på minst 50 pst.
Stortinget fattet i 1992 vedtak om utbygging
og finansiering av hovedflyplass for Oslo-området på Gardermoen,
med tilhørende tilbringersystem og konsekvenser for Forsvaret,
jf. Innst. S. nr. 1 (1992-1993). I St.prp. nr. 90 (1991-1992), som
lå til grunn for utbyggingsvedtaket, ble det uttalt at
flyplassanlegget og jernbanen er lønnsomme prosjekter som
helt eller delvis kan finansieres gjennom brukerbetaling, og at finansieringen
av hovedflyplassen og Gardermobanen ikke vil representere en reell
kostnad for staten. Samferdselsdepartementet ga uttrykk for at hovedflyplassen
og Gardermobanen kunne drives bedriftsøkonomisk lønnsomt
og oppnå finansiell balanse. Av Innst. S. nr. 1 (1992-1993)
går det fram at samferdselskomiteens flertall har lagt
til grunn at utbyggingen av flyplassanlegget og jernbanen regnes
som lønnsomme investeringer, som helt eller delvis kan
finansieres gjennom brukerbetaling.
Stortingets vedtak om utbygging av hovedflyplassen og
Gardermobanen baserte seg blant annet på at prosjektene
skulle være bedriftsøkonomisk lønnsomme, og
at de ikke skulle representere en reell kostnad for staten, jf.
St.prp. nr. 90 (1991-1992).
Riksrevisjonen fastholder at flere kostnadselementer ikke
er tatt med i den bedriftsøkonomiske beregningen for Gardermobanen
og at det er presentert et for optimistisk bilde av den bedriftsøkonomiske
lønnsomheten.
Riksrevisjonen konstaterer at Samferdselsdepartementet
mener at lønnsomhetsberegningen for Gardermobanen kun skal
omfatte de kostnadselementene som belastes bedriften NSB Gardermobanen
AS. Grunnervervskostnader, merverdiavgift og forsikringspremie er
derfor ikke tatt med i lønnsomhetsberegningene.
NSB Gardermobanen AS er et aksjeselskap som
normalt måtte ha tatt med de utgiftene det her er snakk
om i sine beregninger. På grunn av selskapets spesielle
stilling og de problemene som har oppstått, har staten
gått inn og dekket noen av disse utgiftene. Samferdselsdepartementet
har i sitt svar konsekvent forholdt seg til bedriften NSB Gardermobanen
AS og ikke til prosjektet Gardermobanen.
Samferdselsdepartementet viser til at Finansdepartementets
veiledning i programanalyse gjelder samfunnsøkonomiske
investeringsanalyser og ikke bedriftsøkonomiske beregninger
som Riksrevisjonen har sett på. Riksrevisjonen har ikke
benyttet veiledningen som grunnlag for hvilke kostnads- og inntektselementer
som skal tas med i en bedriftsøkonomisk analyse. Veiledningen
er imidlertid lagt til grunn når det gjelder revisjonskriterier
for håndteringen av usikkerhet.
Etter Riksrevisjonens oppfatning gis det ikke
et dekkende bilde av prosjektets usikkerhet i St.prp. nr. 90 (1991-1992),
og det framgikk heller ikke at dette var ulikt vurdert for Gardermobanen
og hovedflyplassen. Riksrevisjonen har merket seg Samferdselsdepartementets
uttalelse om at usikkerheten på enkelte punkter kunne vært
bedre understreket i proposisjonen.
Samferdselsdepartementet er av den oppfatning
at det både for hovedflyplassen og Gardermobanen gjennom
hele prosjektet har vært lagt vekt på usikkerhet. Riksrevisjonen
konstaterer at usikkerheten har vært håndtert
på en langt mer grundig måte for hovedflyplassen
enn for Gardermobanen og fastholder at usikkerheten burde vært
utredet på samme grundige måte for begge prosjektene
og presentert i St.prp. nr. 90 (1991-1992).
Riksrevisjonen kan ikke se at betalingsvillighet
og konkurransesituasjon for Gardermobanen er tilstrekkelig analysert.
Riksrevisjonen konstaterer at verken verifiseringsgruppens eller
referansegruppens uttalelser vedrørende realismen i togets
antatte kollektivandel er omtalt i St.prp. nr. 90 (1991-1992).
Saken sendes Stortinget til orientering.
Komiteen besluttet 1. oktober 1998 å utsette
behandling av Riksrevisjonens dokument i påvente av rapporten
fra det departementsoppnevnte utvalget ledet av professor Per Kristen
Mydske. Mydskeutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 15.
mai 1998 for å evaluere utbyggingen av Gardermobanen og
hovedflyplassen.
Utvalget hadde bl.a. i sitt mandat at arbeidet
skulle omfatte både planleggingsfasen, utbyggingsfasen
med fokus på beslutningsprosesser, ansvarsforhold, organisering
av arbeidet, økonomiske anslag, kostnadsstyring, kvalitetssikringsrutiner
og informasjonsflyt. I tillegg skulle miljøaspektet ha
særlig oppmerksomhet i utvalgets mandat.
Komiteen var av den oppfatning at siden Mydskeutvalgets
mandat også omhandlet forhold som er omtalt i Riksrevisjonens
dokument var det riktig å vente med komiteens behandling
til utvalgets rapport forelå. Videre var det naturlig at
Riksrevisjonen kommenterte de forhold i Mydskerapporten som også er
omtalt i Riksrevisjonens dokument før komiteen tok endelig standpunkt
i saken.
Mydskeutvalget avga 1. september 1999 NOU 1999:28
Gardermoprosjektet - Evaluering av planlegging og gjennomføring.
Komiteen tilskrev Rikrevisjonen i brev av 8. september 1999 og ba
om kommentarer. Komiteen mottok svar fra Riksrevisjonen 20. oktober
1999.
Som ledd i sin saksbehandling av Riksrevisjonens dokument
besluttet komiteen å holde åpne høringer
for nærmere å belyse saken. Tema for høringene
var de forhold som var fremkommet i Riksrevisjonens dokument, samt
Mydskeutvalgets rapport. Det var videre nødvendig for komiteen,
for å belyse saken på en tilfredsstillende måte, å omtale
og berøre dokumenter som ikke spesifikt var oversendt Stortinget
til behandling, men som har dannet grunnlaget for vedtakene og inngått
i departementets saksbehandling.