Det vises til St.prp. nr. 82 (1999-2000) om
jordbruksoppgjøret 2000.
Det har på grunnlag av omtale i St.prp.
nr. 82 av virkningen av Regjeringens forslag, oppstått
et behov for å klarlegge hvordan praksis er for beregning
av virkning av de årlige jordbruksoppgjør.
Vedlagt følger et notat hvor det er
redegjort for hvordan dette er gjort ved jordbruksoppgjørene
på 1990-tallet.
Undervedlegg
8. juni 2000
En har i dette notatet sett på hvordan
en har beregnet virkningen av målprisendringer i jordbruksoppgjørene etter
at St.prp. nr. 8 (1992-1993) "Landbruk i utvikling" gav retningslinjene
for landbrukspolitikken.
I St.prp. nr. 8 (1992-1993) står følgende:
«Regjeringen vil legge til rette for at landbruksbefolkningen
kan oppnå inntekter og levekår på linje
med den øvrige befolkning. Siden landbruket består
av selvstendige næringsdrivende, vil det være inntektsmuligheter som
kan sikres gjennom landbrukspolitiske virkemidler. Hvilke inntekter
den enkelte næringsutøver, og næringen
som helhet, faktisk oppnår er avhengig av en rekke forhold
som utøverne selv bestemmer over.»
1993: St.prp. nr. 82 (1992-1993).
Avtaleprisene ble tatt ned med 265 mill. kroner.
En regnet inn en reduksjon på 100 mill. kroner i beregningen
av det økonomiske utslaget for jordbruket. På s.
22 står følgende: "På grunn av markedssituasjonen
for jordbruksvarer vil bare en del av reduksjonen i jordbruksavtaleprisene
slå ut i lavere priser for produsentene på kort
sikt.»
Sekretariatet for Budsjettnemnda for jordbruket foretok
beregninger både på antatte faktiske prisreduksjoner
og på målprisreduksjoner. Beregningene på målprisreduksjoner
ble ikke benyttet i proposisjonen.
1994: St.prp. nr. 48 (1993-1994).
Avtaleprisene ble tatt ned med 990 mill. kroner.
En regnet inn en reduksjon på 712 mill. kroner i beregningen
av det økonomiske utslaget for jordbruket.
Sekretariatet for Budsjettnemnda for jordbruket foretok
beregninger både på antatte faktiske prisreduksjoner
og på målprisreduksjoner. Beregningene på målprisreduksjoner
ble ikke benyttet i proposisjonen.
1995: St.prp. nr. 61 (1994-1995).
Avtaleprisene ble tatt ned med 520 mill. kroner. Dette
beløpet ble også regnet inn i beregningen av det økonomiske
utslaget for jordbruket.
1996: St.prp. nr. 72 (1995-1996)
Avtaleprisene ble økt med 60 mill.
kroner. Dette beløpet ble også regnet inn i beregningen
av det økonomiske utslaget for jordbruket.
1997: St.prp. nr. 70 (1996-1997).
Avtaleprisene ble økt med 450 mill.
kroner. Dette beløpet ble også regnet inn i beregningen
av det økonomiske utslaget for jordbruket.
I proposisjonen er følgende presisert:
"Avtalen gir muligheter for en inntektsutvikling på om
lag 3,5 pst. (4 200 kroner/årsverk) fra 1996 til
1997.»
1998: St.prp. nr. 67 (1997-1998).
Avtaleprisene ble økt med 325 mill.
kroner. Dette beløpet ble også regnet inn i beregningen
av det økonomiske utslaget for jordbruket.
I proposisjonen er følgende presisert:
"Avtalen gir muligheter for en inntektsutvikling på om
lag 11 600 kroner per årsverk fra 1997 til 1998.»
1999: St.prp. nr. 75 (1998-1999).
Avtaleprisene ble økt med 330 mill.
kroner. Dette beløpet ble også regnet inn i beregningen
av det økonomiske utslaget for jordbruket.
Tabellen som viser oppstillingen over det økonomiske
utslaget for jordbruket (s. 51) har følgende overskrift:
"Disponering av midler og endring i jordbrukets inntektsmuligheter."
Inntektsmulighetene fra 1998 til 1999 ble beregnet til 3 900 kroner
per årsverk.
I proposisjonen er dessuten følgende
presisert: "Markedssituasjonen gjør at det vil være
krevende å ta ut målprisøkningene i markedet."
Til tross for denne presiseringen regnet man altså inn
målprisøkningene fullt ut.
Oppsummert perioden 1993 til 1999.
I de to første årene etter
at St.prp nr. 8 (1992-1993) kom, regnet man antatte faktiske prisreduksjoner.
Fra 1995 og fram til og med 1999 har en regnet målprisendringene
inn fullt ut ved beregning av de økonomiske virkningene
for jordbruket. I årene 1997 til 1999 har en presisert
at det er beregninger på inntektsmuligheter.
2000: St.prp. nr. 82 (1999-2000)
Avtaleprisene foreslås redusert med
900 mill. kroner. Med en ramme på -400 mill. kroner gir
dette reduserte inntektsmuligheter for
jordbruket på 5 200 kroner per årsverk for avtaleåret
2000-2001.
I proposisjonen står følgende:
"Isolert reduseres jordbrukets inntektsmuligheter med 400 mill.
kroner på årsbasis." Videre står det:
"Dersom engrosprisene for kjøtt og egg reduseres tilsvarende
utslaget av kraftfôrprisreduksjonen vil det faktiske utslaget
på kort sikt bli en prisreduksjon på i størrelsesorden
300 mill. kroner, eller 600 mill. kroner mindre enn målprisreduksjonene,
når det forutsettes at målprisreduksjonen på melk slår
direkte ut. Med disse forutsetninger vil jordbrukets inntekter samlet
kunne øke med om lag 200 mill. kroner.»