Landbruksdepartementets melding om praktiseringen
av jord- og konsesjonslovgivningen gjelder årene 1996-1999.
Meldingen inneholder i hovedtrekk en oversikt over endringer i regelverk
og tallmateriale som viser departementets, fylkeslandbruksstyrenes
og kommunenes virksomhet i løpet av perioden. Statistikkdelen
gir opplysninger om utfallet av saker etter jord- og konsesjonslovgivningen,
saker om bo- og driveplikt etter odelsloven og saker om odelsfrigjøring
samt om hvilke vedtaksorgan som har truffet avgjørelsene.
Departementet startet arbeidet med å revidere
konsesjonslovgivningen etter at ny jordlov ble vedtatt 12. mai 1995.
Dette arbeidet har stanset opp i påvente av Stortingets
behandling av ny landbruksmelding, St.meld. nr. 19 (1999-2000).
Departementet vil følge de føringer som blir lagt
i forbindelse med behandlingen av ny landbruksmelding i det videre
arbeidet med revisjon av konsesjonslovgivningen og tilgrensende
lovverk.
Det er ikke foretatt endringer i bestemmelsene
i jordloven, konsesjonsloven og odelsloven som har hatt betydning
for skjønnsutøvelsen i saker behandlet etter nevnte
lover. Det er imidlertid gitt enkelte nye retningslinjer for praktiseringen.
Ved lov av 22. desember 1999 ble lov av 5. februar 1965
nr. 2 om Statens Landbruksbank opphevet. De fleste av Landbruksbankens
oppgaver ble samtidig overført til Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (SND). I forbindelse med endringen ble § 7
i lov om jord opphevet. Endringen førte til at de fleste
bygdeutviklingsmidlene ble overført til SND.
Det er videre gitt forskrifter etter jordloven § 11
som skal være med på å sikre miljøvernet
innenfor landbruksnæringen og gitt nye delegasjonsbestemmelser
på enkelte områder. Disse er nærmere
beskrevet i meldingen. I medhold av jordloven § 3 og § 18
er det også fastsatt forskrifter om tilskuddsordningene
i landbruket.
Landbruksdepartementet har sett på muligheten
av å samordne fem forskrifter som i dag regulerer bruken av
organisk gjødsel- og jordforbedringsmidler m.v. Forskriftene
er fastsatt av tre departementer i medhold av jordlov, forurensningslov,
kommunehelsetjenestelov og gjødselvarelov. Målsettingen
med samordningen er bl.a. å forenkle og harmonisere regelverket,
og å få til enhetlig forvaltning på kommunalt/fylkeskommunalt
og nasjonalt nivå. En arbeidsgruppe vil legge fram en rapport
våren 2000.
Departementet har mars 1997 gitt en orientering
om bruk av jordskifte i saker etter jord- og konsesjonslovgivningen
og retningslinjer for saksbehandlingen ved fordeling av tilleggsjord
og retningslinjer for fordelingssaker som skal gjennomføres
ved jordskifte. I september 1999 ga departementet retningslinjer
for saksbehandlingen i saker etter jord- og konsesjonslovgivningen
hvor verneinteresser gjør seg gjeldende.
Det var pr. 1. januar 2000 etablert 92 permanente
golfbaner i Norge. Det er på bakgrunn av en forventet økning i
nye anlegg og uklarheter rundt landbruksmyndighetenes håndtering
av slike saker, et behov for en revidering av tidligere gitte retningslinjer.
Landbruksdepartementet ønsker å bidra til at planlegging
av permanente golfbaner skjer på kommuneplannivå,
slik at det kan gjøres en helhetlig vurdering av arealbruken
i kommunen.
Departementet iverksatte våren 1998
en evaluering av nydyrkingsforskriften. Tallmaterialet viser at
kommunene i 1999 avgjorde 870 søknader om godkjenning av
plan for nydyrking. Tallene for 1998 og 1997 er henholdsvis 1 046
søknader og 627 søknader. Det kan stilles vilkår
for godkjenning av nydyrkingen. Materialet viser at dette virkemiddelet
er tatt i bruk i stor utstrekning. De fleste søknader er
innvilget. Søknader hvor tillatelser er gitt på vilkår
utgjør ca. 51 pst. av det totale antallet saker i perioden
1997-1999. Det er godkjent 17 247 dekar til nydyrking i 1999. I
1998 er det godkjent 20 882 dekar og i 1997 12 582 dekar. Det er tidligere
ikke samlet inn materiale som gir oversikt over totalt nydyrket
areal på landsbasis.
Ved lov av 30. april 1999 nr. 23 ble konsesjonsloven endret
slik at myndigheten til å nytte statens forkjøpsrett
nå kan overlates til kommunen. Enkelte kommuner har som
ledd i en forsøksordning fått fullmakt til å gjøre
bruk av statens forkjøpsrett.
Fylkeslandbruksstyrene har brukt forkjøpsrett
etter konsesjonsloven § 2 for å tilgodese landbruksnæringen i
44 tilfeller i 1999 og 66 tilfeller i 1998. Kommunene i prøvefylkene
Oppland, Sogn og Fjordane og Nordland har brukt forkjøpsretten
for å tilgodese landbruksnæringen i 9 tilfeller
i 1999. Fylkeslandbruksstyret i Nordland har i henhold til forsøksordningen behandlet
3 klager over at forkjøpsretten ikke var gjort gjeldende.
Kommunenes vedtak er stadfestet av fylkeslandbruksstyret i alle
tre sakene.
Når forkjøpsretten nyttes
har overdrageren rett til å gå fra avtalen etter
"angrefristbestemmelsen" i konsesjonsloven § 15. Denne
muligheten er benyttet i 17 tilfeller i 1999, 15 tilfeller i 1998,
39 tilfeller i 1997 og 44 tilfeller i 1996.
Antallet saker hvor forkjøpet kan gjennomføres
var 57 i 1995 mot 64 i 1996, 44 i 1997, 25 i 1998 og 15 i 1999. Tallene
for de siste årene viser at det er begrenset hva som er
oppnådd i form av endret bruksstruktur ved bruk av forkjøpsretten
fordi forkjøp er vedtatt i få tilfeller og retten
til å trekke salget er benyttet av mange. I denne forbindelse
vises det til at departementet i St.meld. nr. 19 (1999-2000) foreslår å oppheve
forkjøpsretten.
Tallene for avgjorte ekspropriasjonssaker viser
at tvungen avståelse fortsatt er et virkemiddel som nyttes bare
i særlige tilfeller.
Ses antallet saker fra 1992 til 1999 under ett,
er antallet saker hvor eiendommer odelsfrigjøres relativt
stabilt over tid bortsett fra antallet i 1994, 1996 og 1999. I 1999
synes det å være en økning i antallet
saker hvor odelsfrigjøring er besluttet.
Fylkeslandbruksstyrene har i 1999 kjøpt
17 eiendommer med totalt 4 045 dekar for videresalg til rasjonaliseringsformål.
Tallene for hvert av årene 1998 og 1997 er 13 eiendommer
med totalareal på henholdsvis 3 255 dekar og 2 292 dekar.
Tilsvarende tall for 1996 er 3 eiendommer med totalareal på 833
dekar. Gjennomgående er det små eiendommer som
erverves på denne måten og med lite produktive
arealer.
Fylkeslandbruksstyret i Vest-Agder har i 1999
gitt pålegg i en sak etter jordloven § 8 tredje
og fjerde ledd. Det er ikke gitt pålegg etter vanhevdsbestemmelsen
i 1998. I 1997 har fylkeslandbruksstyret i Finnmark gitt pålegg
i to saker og i 1996 i seks saker.
I formålsbestemmelsen i jordloven heter
det at forvaltningen av arealressursene skal være miljøforsvarlig
og blant annet verne om jordsmonnet som produksjonsfaktor. Vern
om jordbruksjord er også forankret i arealpolitikken, jf.
St.meld. nr. 29 (1996-1997) Regional planlegging og arealpolitikk,
som signaliserer en styrking av jordvernet, der det skal legges
størst vekt på å sikre de mest produktive
landbruksarealene mot nedbygging og fragmentering. Som det er pekt
på i St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon,
representerer de beste landbruksarealene i landet en nasjonal interesse.
Disse arealene bør gis et sterkt og varig vern mot nedbygging.
Når det gjelder omdisponeringssaker
etter jordloven er det i perioden 1996-1999 omdisponert i alt 9
190 dekar til skogplanting. Dette er en reduksjon i forhold til
perioden 1993-1995.
Dersom avgangen av arealer etter jordloven og
plan- og bygningsloven ses under ett og arealer omdisponert til
skogplanting holdes utenfor, ble i 1999 i alt 13 013 dekar dyrka
jord omdisponert, mens avgangen på dyrkbar jord var 3 604
dekar. I 1998 er 10 107 dekar dyrka jord blitt omdisponert, mens
avgangen på dyrkbar jord har vært 5 123 dekar.
I 1997 ble i alt 10 261 dekar dyrka jord omdisponert, mens avgangen
på dyrkbar jord var 8 961 dekar. Tallene for 1996 er henholdsvis
9 663 dekar dyrka jord og 9637 dekar dyrkbar jord. For perioden 1996-1999
ble det i alt omdisponert 42 77 dekar dyrka og dyrkbar jord ved
reguleringsplaner.
Avgangen av landbruksarealer er av et omfang
som gjør det nødvendig med et fortsatt strengt
jordvern. Landbruksdepartementet har ikke gode nok oppgaver over
landets jordressurser utfra hvilken verdi jorda har for matproduksjon,
hvor stor andel av jordressursene som er omdisponert og hvilke formål
de er omdisponert til, eller hvilke sider ved samfunnsutviklingen
som i størst grad utgjør en trussel mot arealressursene. Kunnskapsgrunnlaget
for utvikling av politikk og virkemidler er derfor ikke godt nok.
Departementet vil arbeide med å forbedre metodene for registrering
av avgang av landbruksarealer og bedre dokumentasjonen av arealenes
verdi.
Fylkeslandbruksstyrene og kommunene har avgjort 24
623 delingssaker i 1996-1999. Av disse har kommunene avgjort 13
121 saker. Avslagsprosenten for det samlede antall saker er 11,8
mot 8,5 i perioden 1993-1995 og 12,5 i 1992. For saker avgjort av
kommunene er avslagsprosenten på 7,2.
Midler av Jordfondet blir brukt til å dekke
kjøpesum m.v. for eiendommer som erverves av staten v/fylkeslandbruksstyrene
til rasjonaliseringsformål. I praksis dreier det seg i
all hovedsak om erverv ved frivillig kjøp og forkjøp.
Variasjonene mellom de enkelte fylker og mellom de enkelte år
er store, men kan, når det gjelder frivillige kjøp
av rasjonaliseringseiendommer, i noen grad også føres
tilbake til prioritering og innsats av dette arbeidsområde
i kommunene og fylkene.
Foreløpige tall for 1999 viser en omsetning
av faste eiendommer for hele landet på 144 083. Andelen
konsesjonsavgjørelser i forhold til antallet omsatte eiendommer
var i 1998 på 3,5 pst., i 1997 på 3,6 pst. og
i 1996 på 3,5 pst. I perioden 1996-1999 ble det avgjort 19
694 søknader om konsesjon på erverv av fast eiendom.
Tallmaterialet viser at antall saker avgjort av departementet er
redusert ytterligere i perioden i forhold til årene 1993-1995.
Reduksjonen i antall skyldes delegering av avgjørelsesmyndighet
til fylkeslandbruksstyrene og kommunene. De fleste søknadene
er innvilget. Søknader hvor konsesjon er gitt på vilkår utgjør
ca. 37 pst. av det totale antallet saker.
Fylkeslandbruksstyrene avgjorde 2 246 søknader
om fritak fra bo- og/eller driveplikten i løpet
av 1996-1998. Kommunene avgjorde 3 297 bo- og drivepliktssaker i
1997-1999. I perioden 1996-1999 er 511 saker avslått. Dette
utgjør 8,3 pst. av de avgjorte sakene.
I medhold av konsesjonsloven § 2 siste
ledd ble det i 1996-1999 behandlet 100 søknader om unntak
fra konsesjonsplikten. Unntak fra konsesjonsplikten ble gitt i 90 tilfeller
og 10 søknader ble avslått. Det er som tidligere gitt
unntak fra konsesjonsplikten i tilfeller hvor det mer er tale om
formelle enn reelle eiendomsoverføringer.
I 1999 er det avsluttet seks rettssaker vedrørende jord-
og konsesjonslovgivningen. Staten vant to saker. Fire saker ble
hevet. I 1998 er det avsluttet seks rettssaker. Staten vant tre
og tapte en av sakene. To av sakene ble hevet. I 1997 er det avsluttet
elleve rettssaker. Staten vant fire av sakene og tapte fem, mens
to av sakene ble hevet. I 1996 er det avsluttet åtte rettssaker
vedrørende jord- og konsesjonslovgivningen. Staten vant
to av sakene og tapte to saker, mens fire av sakene ble forlikt.