Sammendrag

Olje- og energidepartementet viser i proposisjonen til at det i St.meld. nr. 37 (1998-1999) Tillegg til St.meld. nr. 46 (1997-1998) ble informert om at departementet hadde satt i gang en vurdering av statens engasjement i petroleumsvirksomheten, herunder statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) og Den norske stats oljeselskap a.s. (Statoil). Våren 1999 ble det vedtatt å utvide dette prosjektet og gjennomføre en grundig og mer omfattende vurdering av fremtidig utvikling av det statlige engasjementet. Stortinget bevilget i 1999 15 mill. kroner, og i 2000 ble det bevilget 10 mill. kroner til videreføring av dette arbeidet.

Regjeringen foreslår i proposisjonen bevilgninger for 2001 knyttet til de anbefalte tiltakene i St.prp. nr. 36 (2000-2001) om Eierskap i Statoil og fremtidig forvaltning av SDØE. Regjeringen anbefaler en bevilgning på 135 mill. kroner på nytt kap. 1801 Omstrukturering av statens petroleumsengasjement post 21 Spesielle driftsutgifter for å dekke utgifter til forberedelse av de anbefalte tiltakene i St.prp. nr. 36 (2000-2001), medregnet utgifter til Olje- og energidepartementets egne rådgivere og utgifter knyttet til salg av SDØE-eierandeler.

Tiltakene foreslått i St.prp. nr. 36 (2000-2001) innebærer vesentlige utgifter, som ifølge St.prp. nr. 40 (2000-2001) omfatter:

Utgifter som staten alene skal dekke

• a) Utgifter til forberedelse, inkludert norske og internasjonale rådgivere og utgifter knyttet til forberedelse og salg av SDØE-eierandeler.

• b) Utgifter knyttet til oppretting og drift av det nye selskapet som skal forvalte SDØE-porteføljen og til oppretting av det nye selskapet for transport av naturgass.

Utgifter som skal deles mellom staten og Statoil

Utgifter i forbindelse med aksjesalg og børsnotering av Statoil omfatter i hovedsak provisjon til tilretteleggerne, samt utgifter til markedsføring og andre transaksjonsutgifter.

Utgifter som Statoil skal dekke

Dette omfatter bl.a. Statoils utgifter til interne forberedelser, inkludert selskapets egne rådgivere og andre spesielle utgifter som det er naturlig at selskapet dekker.

Budsjettkonsekvensene knyttet til oppretting og drift av det nye selskapet som skal forvalte SDØE-porteføljen, utgifter til oppretting av det nye selskapet for transport av naturgass og utgifter og inntekter i forbindelse med aksjesalg og børsnotering av Statoil, blir lagt fram for Stortinget på et senere tidspunkt.

Regjeringen legger opp til at inntekter fra salg av SDØE-eierandeler og inntekter fra statlig salg av aksjer i Statoil blir overført til Statens petroleumsfond. Sistnevnte krever en endring i lov om Statens petroleumsfond. Regjeringa legger til grunn at det ikke blir krevd inndekning for utgiftene i forbindelse med tiltakene i St.prp. nr. 36 (2000-2001), i tråd med tidligere praksis i lignende saker.

Staten vil motta vesentlige inntekter fra salg av SDØE-eierandeler og ved statlig salg av aksjer i Stat-oil. I tillegg vil tiltakene innebære økt fremtidig verdiskapning.

Hvilke SDØE-eierandeler som blir solgt og tilhørende salgspris vil være avgjørende for salgsinntektene. Inntekter fra salg av SDØE-eierandeler til Statoil vil også være avhengig av oppgjørsformen. SDØE-eierandeler som blir solgt til Norsk Hydro og andre vil staten motta oppgjør i kontanter for.

Inntekter fra aksjesalg i Statoil vil være avhengig av verdien av selskapet på transaksjonstidspunktet, privatiseringsomfang og salgsbevilgning. Regjeringa har anbefalt at reduksjon av statens eierandel i Statoil skal skje ved en kombinasjon av emisjon og salg av deler av statens aksjer.

Budsjettkonsekvensene knyttet til inntekter fra salg av SDØE-eierandeler og inntekter fra statlig salg av aksjer i Statoil blir lagt fram for Stortinget på et senere tidspunkt.

Ved forberedelsene og ved inngåelse av kontrakter viser departementet i proposisjonen til at det ble tatt forbehold om avgjørelse i Stortinget.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Aud Blattmann, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Anders Hornslien, lederen Tore Nordtun og Torny Pedersen, fra Kristelig Folkeparti, Hilde Frafjord Johnson og Bror Yngve Rahm, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Bent Høie og Jan Tore Sanner, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, har ingen merknader til proposisjonen.

Komiteen sin medlem frå Senterpartiet, John Dale, har merka seg at det i St.prp. nr. 40 (2000-2001) vert referert til utgreiinga som er sett i verk for å klarleggje tilhøva knytta til eigarskap i Stat-oil og framtidig forvaltning av SDØE. Denne medlemen meiner slike førebuingar har vore nødvendige, men vil reservere seg mot at det på dette tidspunktet blir fatta budsjettvedtak som kan få følgjar for Stortingets handsaming av St.prp. nr. 36 (2000-2001) om Eierskap i Statoil og framtidig forvaltning av SDØE.

Medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, viser til at eit fleirtal av veljarane i stortingsvalet i 1997 røysta på partier som lova veljarane at dei ikkje skulle privatisere Statoil. Det er difor eit demokratisk problem, når Arbeidarpartiregjeringa og eit stortingsfleirtal i ekspressfart, vel å gå bort frå sine lovnader om ikkje å privatisere, like før veljarane på ny kan seie si meining om privatisering, ved valet av nytt storting om 7 månader. Denne medlemen kan berre konstatere at fleirtalet ikkje ser ut til å ta omsyn til demokratiske spelereglar i denne saka.

Denne medlemen vil også vise til at partileiar Jagland i regjeringspartiet for eit år sidan skreiv følgjande (3.januar 2000):

"Det er for tidlig å konkludere i denne saken, men vårt utgangspunkt må være at olje- og gassressursene tilhører hele folket. Med bakgrunn i hva et flertall av Stortingsrepresentantene gikk til valg på i 1997, er det vanskelig å tenke seg at en dramatisk omlegging av olje- og gasspolitikken kan skje før valget i 2001."

Denne medlemen vil peike på at det Jagland skreiv for12 månader sidan, kan stå ved lag om Regjeringa vel å samarbeide med partier som held sine valløfter frå 1997. Dersom eit fleirtal likevel vel å sjå bort frå "hva et flertall av Stortingsrepresentantene gikk til valg på i 1997", vil denne medlemen røyste mot bevillingsforslaget.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring: