Sammendrag

Seksjon

Stortinget vedtok 28. november 2000 konjunkturavgift på investeringer i næringsbygg for 2001. Begrunnelsen for å innføre konjunkturavgiften var ønske om tiltak som bidro til å dempe den sterke veksten i etterspørsel i privat sektor. Konjunkturavgiften var forventet å redusere presset i byggebransjen og dermed redusere aktiviteten i næringen.

En slik avgift har svakheter. En avgrenset næring må bære store deler av byrden for å dempe etterspørselen i privat sektor og næringen selv har varslet at vedtaket innebærer oppsigelse/permisjon av flere tusen ansatte innen byggebransjen.

I Stortingets spørretime 10. januar 2001 ble Stortinget varslet om at departementet ville fremme proposisjon om oppheving av avgiften.

Avvikling av konjunkturavgiften er anslått å gi et inntektstap på 1,6 mrd. kroner på 2002-budsjettet. Dette inntektstapet vil bli foreslått dekket inn ved å utsette fjerningen av investeringsavgiften fra 1. januar 2002 til 1. april 2002, se Ot.prp. nr. 37 (2000-2001) Endringer i avgiftslovgivningen (Utsatt opphevelse av investeringsavgiftsloven m.v.).

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Grethe G. Fossum, Britt Hildeng, Ottar Kaldhol, Torstein Rudihagen og Signe Øye, fra Kristelig Folkeparti, Valgerd Svarstad Haugland, Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og representanten Arvid Falch, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det fremkom betydelige advarsler mot innføring av konjunkturavgift på næringsbygg etter at det ble kjent at dette var ett av resultatene fra budsjettforhandlingene mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet. På det daværende tidspunkt hadde disse advarslene ingen virkning på avtalepartnerne, som valgte, på tross av alle advarsler, å vedta innføringen av avgiften.

Det er derfor med en viss undring disse medlemmer registrerer at de samme partier nå, etter en kort juleferie, har kommet på andre tanker. Det er fremfor alt disse partiene som fremholder behovet for langsiktighet og forutsigbarhet gjennom troverdig budsjettering fra Stortingets side. Disse medlemmer er selvsagt helt enig i nødvendigheten av å oppheve vedtaket og er således glad for at de samme partiene nå slutter seg til Fremskrittspartiets forslag fra høstens budsjettbehandling. Men disse medlemmer finner det likevel nødvendig å understreke at nettopp slike vedtak skaper grunnlag for forsøk på politisk omkamp på budsjettvedtak som åpenbart er i strid med forutsetningene, eller i situasjoner hvor det fremkommer informasjon i etterkant av budsjettvedtak som synliggjør nødvendigheten av endringer. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ved en del anledninger fremmer forslag om endringer i statsbudsjettet nettopp fordi det i løpet av året oppstår situasjoner som åpenbart gjør det nødvendig med endringer. Basert på denne erfaring regner disse medlemmer med at både sentrumspartiene og Arbeiderpartiet vil ha en noe annen tilnærming til slike spørsmål ved senere anledninger også.

Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre er tilfreds med at det nå er flertall for å avvikle konjunkturavgiften på næringsbygg. Konjunkturavgiften var i ferd med å få alvorlige negative konsekvenser for byggenæringen og annet norsk næringsliv. Tall fra Byggenæringens landsforeningen (BNL) viser at det 3. januar 2001 var utsatt eller skrinlagt prosjekter til en verdi av mer enn 11 mrd. kroner. Dette ville fått betydelige konsekvenser for sysselsettingen i byggenæringen og tilknyttede næringer. Disse medlemmer påpeker at konjunkturavgiften var i ferd med å få dramatiske konsekvenser også for det øvrige næringslivet. Hadde avgiften blitt stående ville en rekke planlagte investeringsprosjekter ikke lenger vært lønnsomme. I en slik situasjon ville flere bedrifter som hadde investerings- og ekspansjonsplaner i Norge ha sett seg om etter alternativ lokalisering i andre land.

Disse medlemmer understreker at selv om konjunkturavgiften nå fjernes, vil kombinasjonen av reduserte avskrivningssatser og fjerningen av investeringsavgiften i 2002 etter alt å dømme fortsatt føre til et betydelig fall i investeringene i år. Disse medlemmer viser til at to år med budsjettforlik mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene har ført til en grunnleggende mangel på forutsigbarheten for norsk næringsliv. Kraftige skatteøkninger og stor usikkerhet knyttet til næringspolitikken ikke bare fra år til år, men fra måned til måned, undergraver tilliten til Norge som investeringsland. På sikt er denne myndighetsskapte usikkerheten om de framtidige rammebetingelsene for næringslivet et betydelig problem for norsk økonomi.

Disse medlemmer viser til at det også før statsbudsjettet ble vedtatt, var klare tegn til en nedgang i byggenæringen. Så tidlig som oktober i fjor anslo Finansdepartementet en nedgang i den samlede sysselsettingen i bygge- og anleggsnæringen på 1H pst. fra 2000 til 2001. Konjunkturavgiften var derfor særdeles lite egnet til å redusere presstendensene i norsk økonomi. Disse medlemmer konstaterer at disse opplysningene var kjent for forlikspartnerne da konjunkturavgiften ble vedtatt, og at målsetningen var å redusere aktiviteten i byggenæringen ytterligere. Disse medlemmer er glad for at denne målsetningen nå er forlatt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker betydningen av at Stortinget ikke fatter vedtak som ikke er tilstrekkelig utredet. Mange påvirkes av beslutningene som fattes her, og de har rett til å kreve at konsekvensene er tilstrekkelig belyst. Å måtte gå tilbake på budsjettvedtak bare uker etter at de har trådt i kraft, virker ikke styrkende på befolkningens tillit til det politiske system.

Dette medlem viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001) der det advares mot at forslaget om konjunkturavgifter på investeringer i nye næringsbygg pga. sin innretning med smalt avgiftsgrunnlag og høye satser vil medføre betydelige avgiftsbegrunnede tilpasninger. Det manglet heller ikke reaksjoner fra de berørte i bransjen. Begrunnelsen for innføringen var da også behovet for innstramninger i sektoren. Meningsløst blir det derfor når forslaget om oppheving begrunnes med at avgiften faktisk virket etter intensjonen.

Dette medlem er allikevel glad for at avgiften foreslås opphevet, og vil støtte dette forslaget.

Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonen og til det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Stortingets vedtak av 28. november 2000 om konjunkturavgift for budsjetterminen 2001 oppheves.