Stortinget vedtok 28. november 2000
konjunkturavgift på investeringer i næringsbygg
for 2001. Begrunnelsen for å innføre konjunkturavgiften
var ønske om tiltak som bidro til å dempe den
sterke veksten i etterspørsel i privat sektor. Konjunkturavgiften
var forventet å redusere presset i byggebransjen og dermed
redusere aktiviteten i næringen.
En slik avgift har svakheter. En avgrenset næring
må bære store deler av byrden for å dempe
etterspørselen i privat sektor og næringen selv
har varslet at vedtaket innebærer oppsigelse/permisjon
av flere tusen ansatte innen byggebransjen.
I Stortingets spørretime 10. januar
2001 ble Stortinget varslet om at departementet ville fremme proposisjon
om oppheving av avgiften.
Avvikling av konjunkturavgiften er anslått å gi
et inntektstap på 1,6 mrd. kroner på 2002-budsjettet. Dette
inntektstapet vil bli foreslått dekket inn ved å utsette
fjerningen av investeringsavgiften fra 1. januar 2002 til 1. april
2002, se Ot.prp. nr. 37 (2000-2001) Endringer i avgiftslovgivningen
(Utsatt opphevelse av investeringsavgiftsloven m.v.).
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Grethe G. Fossum, Britt Hildeng,
Ottar Kaldhol, Torstein Rudihagen og Signe Øye, fra Kristelig
Folkeparti, Valgerd Svarstad Haugland, Lars Gunnar Lie og Ingebrigt
S. Sørfonn, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen
og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Børge Brende,
Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Odd Roger
Enoksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal,
fra Venstre, Terje Johansen, og representanten Arvid Falch,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det fremkom betydelige advarsler mot innføring av
konjunkturavgift på næringsbygg etter at det ble
kjent at dette var ett av resultatene fra budsjettforhandlingene
mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet. På det daværende
tidspunkt hadde disse advarslene ingen virkning på avtalepartnerne, som
valgte, på tross av alle advarsler, å vedta innføringen
av avgiften.
Det er derfor med en viss undring disse
medlemmer registrerer at de samme partier nå, etter
en kort juleferie, har kommet på andre tanker. Det er fremfor alt
disse partiene som fremholder behovet for langsiktighet og forutsigbarhet
gjennom troverdig budsjettering fra Stortingets side. Disse
medlemmer er selvsagt helt enig i nødvendigheten
av å oppheve vedtaket og er således glad for at
de samme partiene nå slutter seg til Fremskrittspartiets
forslag fra høstens budsjettbehandling. Men disse
medlemmer finner det likevel nødvendig å understreke
at nettopp slike vedtak skaper grunnlag for forsøk på politisk
omkamp på budsjettvedtak som åpenbart er i strid
med forutsetningene, eller i situasjoner hvor det fremkommer informasjon
i etterkant av budsjettvedtak som synliggjør nødvendigheten
av endringer. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
ved en del anledninger fremmer forslag om endringer i statsbudsjettet
nettopp fordi det i løpet av året oppstår
situasjoner som åpenbart gjør det nødvendig
med endringer. Basert på denne erfaring regner disse
medlemmer med at både sentrumspartiene og Arbeiderpartiet
vil ha en noe annen tilnærming til slike spørsmål
ved senere anledninger også.
Disse medlemmer slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre er
tilfreds med at det nå er flertall for å avvikle
konjunkturavgiften på næringsbygg. Konjunkturavgiften
var i ferd med å få alvorlige negative konsekvenser
for byggenæringen og annet norsk næringsliv. Tall
fra Byggenæringens landsforeningen (BNL) viser at det 3.
januar 2001 var utsatt eller skrinlagt prosjekter til en verdi av mer
enn 11 mrd. kroner. Dette ville fått betydelige konsekvenser
for sysselsettingen i byggenæringen og tilknyttede næringer. Disse
medlemmer påpeker at konjunkturavgiften var i ferd
med å få dramatiske konsekvenser også for
det øvrige næringslivet. Hadde avgiften blitt
stående ville en rekke planlagte investeringsprosjekter
ikke lenger vært lønnsomme. I en slik situasjon
ville flere bedrifter som hadde investerings- og ekspansjonsplaner
i Norge ha sett seg om etter alternativ lokalisering i andre land.
Disse medlemmer understreker
at selv om konjunkturavgiften nå fjernes, vil kombinasjonen
av reduserte avskrivningssatser og fjerningen av investeringsavgiften
i 2002 etter alt å dømme fortsatt føre
til et betydelig fall i investeringene i år. Disse
medlemmer viser til at to år med budsjettforlik
mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene har ført til
en grunnleggende mangel på forutsigbarheten for norsk næringsliv.
Kraftige skatteøkninger og stor usikkerhet knyttet til
næringspolitikken ikke bare fra år til år,
men fra måned til måned, undergraver tilliten
til Norge som investeringsland. På sikt er denne myndighetsskapte usikkerheten
om de framtidige rammebetingelsene for næringslivet et
betydelig problem for norsk økonomi.
Disse medlemmer viser til at
det også før statsbudsjettet ble vedtatt, var
klare tegn til en nedgang i byggenæringen. Så tidlig
som oktober i fjor anslo Finansdepartementet en nedgang i den samlede
sysselsettingen i bygge- og anleggsnæringen på 1H pst.
fra 2000 til 2001. Konjunkturavgiften var derfor særdeles lite
egnet til å redusere presstendensene i norsk økonomi. Disse
medlemmer konstaterer at disse opplysningene var kjent for
forlikspartnerne da konjunkturavgiften ble vedtatt, og at målsetningen
var å redusere aktiviteten i byggenæringen ytterligere. Disse
medlemmer er glad for at denne målsetningen nå er
forlatt.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker
betydningen av at Stortinget ikke fatter vedtak som ikke er tilstrekkelig
utredet. Mange påvirkes av beslutningene som fattes her, og
de har rett til å kreve at konsekvensene er tilstrekkelig
belyst. Å måtte gå tilbake på budsjettvedtak
bare uker etter at de har trådt i kraft, virker ikke styrkende på befolkningens
tillit til det politiske system.
Dette medlem viser til sine merknader
i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001) der det advares mot at forslaget
om konjunkturavgifter på investeringer i nye næringsbygg
pga. sin innretning med smalt avgiftsgrunnlag og høye satser
vil medføre betydelige avgiftsbegrunnede tilpasninger.
Det manglet heller ikke reaksjoner fra de berørte i bransjen.
Begrunnelsen for innføringen var da også behovet
for innstramninger i sektoren. Meningsløst blir det derfor
når forslaget om oppheving begrunnes med at avgiften faktisk
virket etter intensjonen.
Dette medlem er allikevel glad
for at avgiften foreslås opphevet, og vil støtte
dette forslaget.
Komiteen viser til
proposisjonen og til det som står foran, og rår
Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Stortingets vedtak av 28. november 2000 om konjunkturavgift
for budsjetterminen 2001 oppheves.
Oslo, i finanskomiteen, den 8. februar 2001
Dag Terje Andersen
leder |
Britt Hildeng
ordfører |
Siv Jensen
sekretær |