Under Stortingets behandling av statsbudsjettet
for 1999 ble det fattet vedtak om å be regjeringen legge fram
forslag om delprivatisering og børsnotering av Telenor,
jf. Budsjett-innst. S. nr. I Tillegg nr. 1 (1998-1999). En intensjonserklæring
om sammenslåing av Telenor AS og Telia AB ble undertegnet
20. januar 1999. Det ble ført omfattende forhandlinger
fram til undertegningen av sammenslutningsavtalen 30. mars 1999.
Regjeringen la i april 1999 fram St. prp. nr.
58 (1998-1999) Om sammenslåing av Telenor AS og Telia AB. Regjeringen
mener en sammenslåing av Telenor og Telia og en påfølgende
delprivatisering og børsnotering av det nye selskapet vil
være den beste måten å gjennomføre
Stortingets vedtak på.
Stortinget vedtok den 3. juni 1999, jf. Innst.
S. nr. 197 (1998-1999) og St.prp. nr. 58 (1998-1999), at Telenor
AS og Telia AB blir slått sammen til et nytt selskap i
samsvar med inngått avtale.
Sammenslåingen av de to selskapene
ble behandlet av EU-kommisjonen og. avgjørelse forelå 13.
oktober 1999. Det ble her stilt krav om at det nye selskapet selger
overlappende aktiviteter i Norge, Sverige og Irland, åpner
aksessnettet og selger kabel-tv-virksomheten i de to land.
Den 19. oktober 1999 signeres aksjonæravtalen
av den norske samferdselsministeren og den svenske næringsministeren.
Selskapet Newtel AB etableres og generalforsamling avholdes.
Av styrets beretning framgår det at
i styremøte den 8. desember 1999 nyttet styreformannen
sin dobbeltstemme ved plasseringen av forretningsområdene,
og ingen av de norske aksjonærvalgte medlemmene stemte
for forslaget. Den svenske styreformannen hevder at han handlet
i henhold til vedtektene. De norske styremedlemmene laget en protokolltilførsel
om at vedtaket var fattet i strid med avstemmingsreglene i aksjonæravtalen.
Den 16. desember 1999 ble den norske og den
svenske regjeringen enige om at arbeidet med å slå sammen Telenor
AS og Telia AB avbrytes. Det ble enighet om å starte forhandlinger
om en avtale om hvordan en frivillig avvikling av selskapet kunne
skje raskest mulig og i full enighet mellom landene.
Stortinget ble orientert om saken den 21. desember 1999,
herunder at regjeringen hadde til hensikt å følge
opp vedtaket om delprivatisering. Dette ble gjort ved St.prp. nr.
66 (1999-2000) Om Telenor, jf. Innst. S. nr. 242 (1999-2000) og
Stortingets vedtak av 14. juni 2000.
Den 19. mai 2000 ble St. prp. nr. 59 (1999-2000)
Om avviklingen av sammenslåingen av Telenor AS og Telia
AB lagt fram for Stortinget. Den 14. juni 2000 fattet Stortinget
vedtak i samsvar med innstillingen.
I forbindelse med arbeidet med sammenslåingen
av Telenor AS og Telia AB, og deretter arbeidet med avviklingen
av sammenslåingen, har det påløpt kostnader
på flere plan. Således har statene hatt felles
kostnader i forbindelse med forberedelsene til børsnoteringen av
Newtel AB, særlig i form av kostnader til eksterne rådgivere
av forskjellige kategorier. Disse kostnadene beløper seg
til ca. 17 mill. kroner, bilag til avviklingsavtalen. Statene har
i avviklingsavtalen blitt enige om fordelingen av disse kostnadene
og den norske stat skal dekke kostnader på ca. 6,8 mill.
kroner.
Videre påløper separate kostnader,
særlig til eksterne selskaps- og skattejuridiske rådgivere.
I henhold til avtalens punkt 3.1 skal hver stat dekke sine egne
kostnader i forbindelse avviklingen av sammenslåingen. Kostnadene
i denne forbindelse anslås til å beløpe
seg til om lag 500 000 kroner for den norske stat.
Som følge av sammenslutningsarbeidet
har også selskapene Telenor AS og Telia AB pådratt
seg kostnader, særlig i forbindelse med planleggingen av
integreringen av de to konsernene. Kostnadene beløper seg
til om lag 445 mill. kroner, herunder utgifter som Newtel AB har
pådratt seg på SEK 24 mill. Dette er utgifter
som skal tilordnes Telenor og Telia og som Newtel i samsvar med
dette har fakturert selskapene for. Telenor AS og Telia AB har forhandlet
om en avviklingsavtale seg imellom parallelt med at avviklingsavtalen
ble forhandlet mellom statene. Også dette arbeidet er nå sluttført, og
de to selskapene inngikk sin avviklingsavtale samme dag som de to
departementene inngikk sin avtale. Selskapene har fordelt sine felles
kostnader i henhold til denne avtalen, som innebærer at
Telenor AS skal dekke om lag 210 mill. kroner av felleskostnadene.
Av Telenors regnskap framgår det at
250 mill. kroner relaterer seg til den avviklede sammenslåingen
med Telia. Riksrevisjonen har bedt om en nærmere forklaring
på forskjellen mellom beløpet i stortingsdokumentene
og Telenors regnskap. Det framgår av Samferdselsdepartementets
svar at det i Telenors regnskap også er tatt hensyn til
Telenors egne kostnader, som ikke skal være med i delingen
med Telia.
Riksrevisjonen tar departementets svar til etterretning
og har ikke ytterligere merknader.
Komiteen viser til
at Riksrevisjonen har gått gjennom flere sider ved sammenslåing
av Telenor AS og Telia AB og senere avviklingen av det sammenslåtte selskapet
(Newtel AB). Komiteen har merket seg at kostnader
til eksterne rådgivere i forbindelse med børsnoteringen
av Newtel beløp seg til ca. 17 millioner kroner, og at
den norske stat har måttet dekke ca. 6,8 millioner av disse. Komiteen viser
til at det også påløp utgifter for staten
i forbindelse med eksterne selskaps- og skattejuridiske rådgivere. Komiteen har
merket seg at de største utgiftene har vært i
forbindelse med planleggingen av integreringen av de to selskapene,
og at den norske stat har måttet betale 210 millioner kroner av
disse kostnadene. Totalt sett er det brukt ca. 250 millioner kroner
på å avvikle sammenslåingen med Telia.
Komiteen har merket seg at det
er sprik mellom det tallet som er oppgitt i stortingsdokumentene
og det som Telenor AS har i sine regnskaper. Komiteen tar til
etterretning at forskjellen skyldes at beløpet inkluderer
utgifter som Telenor har hatt, men som ikke er tatt med i delingen
med Telia.
Forvaltningsbedriften Postverket ble omdannet
til særlovsselskapet Posten Norge BA med virkning fra 1. desember
1996 og er organisert etter lov av 22. november 1996 om statens
postselskap.
Formålet er å drive postvirksomhet
og annen virksomhet som har sammenheng med dette, samt å utføre samfunnspålagte
oppgaver (herunder banktjenester) i henhold til lovgivning og konsesjon.
Selskapet er et konsern bestående av
morselskapet, de tre heleide datterselskapene Posten SDS AS, Forbruker-Kontakt
AS og Posten Escape AS. I tillegg kommer de to deleide datterselskapene
Billettservice AS (77 pst.) og Postens renhold AS (85 pst.). Posten renhold
AS skiftet navn 1. januar 2000 til Postens Servicepartner AS.
Innskuddskapital er på 1515 mill. kroner.
Konsernets driftsinntekter i 1999 var 13,1 mrd. kroner, en økning på 0,9
mrd. kroner fra året før. Driftsinntektene i morselskapet
ble på 11,9 mrd. kroner mot 11,3 mrd. kroner foregående år. Årsresultatet
for konsernet i 1999 viste et overskudd på 437 mill. kroner
mot 380 mill. kroner i 1998. Morselskapet fikk et resultat i 1999
på 438 mill. kroner mot 363 mill. kroner året
før.
Generalforsamlingen vedtok å utbetale
131 mill. kroner i utbytte, som også var avsatt i selskapets
regnskap. Dette er 45 mill. kroner høyere enn statsbudsjettet,
da selskapet fikk et betydelig bedre resultat enn budsjettert.
For 1999 ble det bevilget 570 mill. kroner over
statsbudsjettet til kjøp av posttjenester.
Ved utgangen av 1999 var egenkapitalandelen
i konsernet på 35,9 pst. mot 28,6 pst. året før.
Revisjonshonorar for konsernet var 2 mill. kroner, hvorav
1,1 mill. kroner for morselskapet. Fakturert honorar for andre tjenester
fra konsernets revisor var 2 mill. kroner, hvorav 1,4 mill. kroner
for morselskapet.
Ved utgangen av 1999 hadde konsernet 31 614 ansatte.
Til orientering:
Saker som forelegges generalforsamlingen i henhold til
vedtektenes §10I Posten Norge BAs årsrapport 1999 orienteres
det om at regnskapssentrene i Posten med virkning fra 1. januar
2000 er gjort om til aksjeselskap - Postens økonomitjenester
AS. Det nye selskapet er 100 pst. eid datterselskap i Posten SDS
AS. 115 medarbeidere er overført til det nye selskapet.
Denne omgjøringen ble ikke framlagt for generalforsamlingen
i Posten Norge BA.
Av St.prp. nr. 2 (1996-1997) Om endret tilknytningsform
for Postverket og NSBs trafikkdel m.m. framgår det bl.
a. under Postverkets organisasjon:
"Det legges til grunn at det ikke kan gjennomføres større
omorganiseringer eller utskillinger av deler av særlovselskapet
uten at dette tas opp med generalforsamlingen."
Av vedtektene til Posten Norge BA §10
framgår det at
"Saker som gjelder utskilling av basisvirksomhet
og av vesentlige støttefunksjoner i selskapet skal forelegges
generalforsamlingen"
Riksrevisjonen har i brev bedt om departementets vurdering
av spørsmålet om forelegg for generalforsamling
i dette tilfellet, sett i forhold til det anførte i St.prp.
nr. 2 (1996-1997) og §10 i vedtektene for Posten Norge
BA.
Departementet legger i sitt svarbrev til grunn
at
"det må foretas en konkret vurdering fra
sak til sak og at det må skilles mellom interne omorganiseringer innen
konsernet, slik tilfellet er i denne aktuelle saken, og utskilling
av vesentlige støttefunksjoner/ salg til eksterne.
Der tjenestene legges til et heleid datterselskap eller "datterdatterselskap"
vil det, dersom overføringen ikke er av større
omfang og tjenestene beholdes innen konsernet, etter departementets
vurdering ikke foreligge en utskilling av virksomhet fra selskapet.
I denne aktuelle saken er økonomi- og regnskapsfunksjonene
fullt og helt beholdt innen konsernet, jf. at selskapet er heleid
av Posten SDS, som igjen er heleid av Posten. Selskapet leverer
lønns- og økonomitjenester til øvrige
enheter i postkonsernet, inkl. morselskapet, og ledig kapasitet
utnyttes til å vinne kontrakter også utenfor Posten.
Omorganiseringen innebar at 115 medarbeidere ble overført
til det nye selskapet. På denne bakgrunn er det departementets
oppfatning at denne konkrete omorganiseringen lå innenfor
styrets fullmakter"
Departementet opplyser videre i brevet at
"som Riksrevisjonen for øvrig vil være
vel kjent med, har §10 i vedtektene til både Posten
Norge BA, NSB BA, og Telenor AS vært fortolket og praktisert slik
at enkeltsaker som omfattes av bestemmelsen ikke legges frem for
generalforsamlingsmøte. I tråd med etablert praksis
har det vært ansett tilstrekkelig at slike saker legges
frem for Samferdselsdepartementet"
Saken er fortsatt til behandling i Riksrevisjonen.
Komiteen har merket
seg at Riksrevisjonen har tatt opp med Posten Norge BA om omgjøringen
av postens regnsskapssentere til aksjeselskap. 115 mennesker ble
overført til det nye aksjeselskapet. Komiteen har
merket seg at omgjøringen til aksjeselskap ikke ble lagt
fram for generalforsamlingen i Posten Norge BA. Komiteen har
merket seg at departementet har hevdet overfor Riksrevisjonen at
omgjøringen til aksjeselskap ikke er en utskilling av virksomheten, og
derfor ikke bør behandles etter vedtektenes paragraf 10. Komiteen viser
til at Riksrevisjonen fortsatt har saken til behandling, og vil
derfor ikke ta konkret stilling til spørsmålet
om saken burde vært fremlagt for generalforsamlingen, men komiteen er
av den oppfatning at praktisering av vedtektene ikke må føre
til at virkeområdet snevres inn i praksis.