2.1 Telenor-Telia-fusjonen/delprivatisering

Under Stortingets behandling av statsbudsjettet for 1999 ble det fattet vedtak om å be regjeringen legge fram forslag om delprivatisering og børsnotering av Telenor, jf. Budsjett-innst. S. nr. I Tillegg nr. 1 (1998-1999). En intensjonserklæring om sammenslåing av Telenor AS og Telia AB ble undertegnet 20. januar 1999. Det ble ført omfattende forhandlinger fram til undertegningen av sammenslutningsavtalen 30. mars 1999.

Regjeringen la i april 1999 fram St. prp. nr. 58 (1998-1999) Om sammenslåing av Telenor AS og Telia AB. Regjeringen mener en sammenslåing av Telenor og Telia og en påfølgende delprivatisering og børsnotering av det nye selskapet vil være den beste måten å gjennomføre Stortingets vedtak på.

Stortinget vedtok den 3. juni 1999, jf. Innst. S. nr. 197 (1998-1999) og St.prp. nr. 58 (1998-1999), at Telenor AS og Telia AB blir slått sammen til et nytt selskap i samsvar med inngått avtale.

Sammenslåingen av de to selskapene ble behandlet av EU-kommisjonen og. avgjørelse forelå 13. oktober 1999. Det ble her stilt krav om at det nye selskapet selger overlappende aktiviteter i Norge, Sverige og Irland, åpner aksessnettet og selger kabel-tv-virksomheten i de to land.

Den 19. oktober 1999 signeres aksjonæravtalen av den norske samferdselsministeren og den svenske næringsministeren. Selskapet Newtel AB etableres og generalforsamling avholdes.

Av styrets beretning framgår det at i styremøte den 8. desember 1999 nyttet styreformannen sin dobbeltstemme ved plasseringen av forretningsområdene, og ingen av de norske aksjonærvalgte medlemmene stemte for forslaget. Den svenske styreformannen hevder at han handlet i henhold til vedtektene. De norske styremedlemmene laget en protokolltilførsel om at vedtaket var fattet i strid med avstemmingsreglene i aksjonæravtalen.

Den 16. desember 1999 ble den norske og den svenske regjeringen enige om at arbeidet med å slå sammen Telenor AS og Telia AB avbrytes. Det ble enighet om å starte forhandlinger om en avtale om hvordan en frivillig avvikling av selskapet kunne skje raskest mulig og i full enighet mellom landene.

Stortinget ble orientert om saken den 21. desember 1999, herunder at regjeringen hadde til hensikt å følge opp vedtaket om delprivatisering. Dette ble gjort ved St.prp. nr. 66 (1999-2000) Om Telenor, jf. Innst. S. nr. 242 (1999-2000) og Stortingets vedtak av 14. juni 2000.

Den 19. mai 2000 ble St. prp. nr. 59 (1999-2000) Om avviklingen av sammenslåingen av Telenor AS og Telia AB lagt fram for Stortinget. Den 14. juni 2000 fattet Stortinget vedtak i samsvar med innstillingen.

I forbindelse med arbeidet med sammenslåingen av Telenor AS og Telia AB, og deretter arbeidet med avviklingen av sammenslåingen, har det påløpt kostnader på flere plan. Således har statene hatt felles kostnader i forbindelse med forberedelsene til børsnoteringen av Newtel AB, særlig i form av kostnader til eksterne rådgivere av forskjellige kategorier. Disse kostnadene beløper seg til ca. 17 mill. kroner, bilag til avviklingsavtalen. Statene har i avviklingsavtalen blitt enige om fordelingen av disse kostnadene og den norske stat skal dekke kostnader på ca. 6,8 mill. kroner.

Videre påløper separate kostnader, særlig til eksterne selskaps- og skattejuridiske rådgivere. I henhold til avtalens punkt 3.1 skal hver stat dekke sine egne kostnader i forbindelse avviklingen av sammenslåingen. Kostnadene i denne forbindelse anslås til å beløpe seg til om lag 500 000 kroner for den norske stat.

Som følge av sammenslutningsarbeidet har også selskapene Telenor AS og Telia AB pådratt seg kostnader, særlig i forbindelse med planleggingen av integreringen av de to konsernene. Kostnadene beløper seg til om lag 445 mill. kroner, herunder utgifter som Newtel AB har pådratt seg på SEK 24 mill. Dette er utgifter som skal tilordnes Telenor og Telia og som Newtel i samsvar med dette har fakturert selskapene for. Telenor AS og Telia AB har forhandlet om en avviklingsavtale seg imellom parallelt med at avviklingsavtalen ble forhandlet mellom statene. Også dette arbeidet er nå sluttført, og de to selskapene inngikk sin avviklingsavtale samme dag som de to departementene inngikk sin avtale. Selskapene har fordelt sine felles kostnader i henhold til denne avtalen, som innebærer at Telenor AS skal dekke om lag 210 mill. kroner av felleskostnadene.

Av Telenors regnskap framgår det at 250 mill. kroner relaterer seg til den avviklede sammenslåingen med Telia. Riksrevisjonen har bedt om en nærmere forklaring på forskjellen mellom beløpet i stortingsdokumentene og Telenors regnskap. Det framgår av Samferdselsdepartementets svar at det i Telenors regnskap også er tatt hensyn til Telenors egne kostnader, som ikke skal være med i delingen med Telia.

Riksrevisjonen tar departementets svar til etterretning og har ikke ytterligere merknader.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har gått gjennom flere sider ved sammenslåing av Telenor AS og Telia AB og senere avviklingen av det sammenslåtte selskapet (Newtel AB). Komiteen har merket seg at kostnader til eksterne rådgivere i forbindelse med børsnoteringen av Newtel beløp seg til ca. 17 millioner kroner, og at den norske stat har måttet dekke ca. 6,8 millioner av disse. Komiteen viser til at det også påløp utgifter for staten i forbindelse med eksterne selskaps- og skattejuridiske rådgivere. Komiteen har merket seg at de største utgiftene har vært i forbindelse med planleggingen av integreringen av de to selskapene, og at den norske stat har måttet betale 210 millioner kroner av disse kostnadene. Totalt sett er det brukt ca. 250 millioner kroner på å avvikle sammenslåingen med Telia.

Komiteen har merket seg at det er sprik mellom det tallet som er oppgitt i stortingsdokumentene og det som Telenor AS har i sine regnskaper. Komiteen tar til etterretning at forskjellen skyldes at beløpet inkluderer utgifter som Telenor har hatt, men som ikke er tatt med i delingen med Telia.

2.3 Posten Norge BA

Forvaltningsbedriften Postverket ble omdannet til særlovsselskapet Posten Norge BA med virkning fra 1. desember 1996 og er organisert etter lov av 22. november 1996 om statens postselskap.

Formålet er å drive postvirksomhet og annen virksomhet som har sammenheng med dette, samt å utføre samfunnspålagte oppgaver (herunder banktjenester) i henhold til lovgivning og konsesjon.

Selskapet er et konsern bestående av morselskapet, de tre heleide datterselskapene Posten SDS AS, Forbruker-Kontakt AS og Posten Escape AS. I tillegg kommer de to deleide datterselskapene Billettservice AS (77 pst.) og Postens renhold AS (85 pst.). Posten renhold AS skiftet navn 1. januar 2000 til Postens Servicepartner AS.

Innskuddskapital er på 1515 mill. kroner. Konsernets driftsinntekter i 1999 var 13,1 mrd. kroner, en økning på 0,9 mrd. kroner fra året før. Driftsinntektene i morselskapet ble på 11,9 mrd. kroner mot 11,3 mrd. kroner foregående år. Årsresultatet for konsernet i 1999 viste et overskudd på 437 mill. kroner mot 380 mill. kroner i 1998. Morselskapet fikk et resultat i 1999 på 438 mill. kroner mot 363 mill. kroner året før.

Generalforsamlingen vedtok å utbetale 131 mill. kroner i utbytte, som også var avsatt i selskapets regnskap. Dette er 45 mill. kroner høyere enn statsbudsjettet, da selskapet fikk et betydelig bedre resultat enn budsjettert.

For 1999 ble det bevilget 570 mill. kroner over statsbudsjettet til kjøp av posttjenester.

Ved utgangen av 1999 var egenkapitalandelen i konsernet på 35,9 pst. mot 28,6 pst. året før.

Revisjonshonorar for konsernet var 2 mill. kroner, hvorav 1,1 mill. kroner for morselskapet. Fakturert honorar for andre tjenester fra konsernets revisor var 2 mill. kroner, hvorav 1,4 mill. kroner for morselskapet.

Ved utgangen av 1999 hadde konsernet 31 614 ansatte.

Til orientering:

Saker som forelegges generalforsamlingen i henhold til vedtektenes §10I Posten Norge BAs årsrapport 1999 orienteres det om at regnskapssentrene i Posten med virkning fra 1. januar 2000 er gjort om til aksjeselskap - Postens økonomitjenester AS. Det nye selskapet er 100 pst. eid datterselskap i Posten SDS AS. 115 medarbeidere er overført til det nye selskapet. Denne omgjøringen ble ikke framlagt for generalforsamlingen i Posten Norge BA.

Av St.prp. nr. 2 (1996-1997) Om endret tilknytningsform for Postverket og NSBs trafikkdel m.m. framgår det bl. a. under Postverkets organisasjon:

"Det legges til grunn at det ikke kan gjennomføres større omorganiseringer eller utskillinger av deler av særlovselskapet uten at dette tas opp med generalforsamlingen."

Av vedtektene til Posten Norge BA §10 framgår det at

"Saker som gjelder utskilling av basisvirksomhet og av vesentlige støttefunksjoner i selskapet skal forelegges generalforsamlingen"

Riksrevisjonen har i brev bedt om departementets vurdering av spørsmålet om forelegg for generalforsamling i dette tilfellet, sett i forhold til det anførte i St.prp. nr. 2 (1996-1997) og §10 i vedtektene for Posten Norge BA.

Departementet legger i sitt svarbrev til grunn at

"det må foretas en konkret vurdering fra sak til sak og at det må skilles mellom interne omorganiseringer innen konsernet, slik tilfellet er i denne aktuelle saken, og utskilling av vesentlige støttefunksjoner/ salg til eksterne. Der tjenestene legges til et heleid datterselskap eller "datterdatterselskap" vil det, dersom overføringen ikke er av større omfang og tjenestene beholdes innen konsernet, etter departementets vurdering ikke foreligge en utskilling av virksomhet fra selskapet. I denne aktuelle saken er økonomi- og regnskapsfunksjonene fullt og helt beholdt innen konsernet, jf. at selskapet er heleid av Posten SDS, som igjen er heleid av Posten. Selskapet leverer lønns- og økonomitjenester til øvrige enheter i postkonsernet, inkl. morselskapet, og ledig kapasitet utnyttes til å vinne kontrakter også utenfor Posten. Omorganiseringen innebar at 115 medarbeidere ble overført til det nye selskapet. På denne bakgrunn er det departementets oppfatning at denne konkrete omorganiseringen lå innenfor styrets fullmakter"

Departementet opplyser videre i brevet at

"som Riksrevisjonen for øvrig vil være vel kjent med, har §10 i vedtektene til både Posten Norge BA, NSB BA, og Telenor AS vært fortolket og praktisert slik at enkeltsaker som omfattes av bestemmelsen ikke legges frem for generalforsamlingsmøte. I tråd med etablert praksis har det vært ansett tilstrekkelig at slike saker legges frem for Samferdselsdepartementet"

Saken er fortsatt til behandling i Riksrevisjonen.

2.4 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen har tatt opp med Posten Norge BA om omgjøringen av postens regnsskapssentere til aksjeselskap. 115 mennesker ble overført til det nye aksjeselskapet. Komiteen har merket seg at omgjøringen til aksjeselskap ikke ble lagt fram for generalforsamlingen i Posten Norge BA. Komiteen har merket seg at departementet har hevdet overfor Riksrevisjonen at omgjøringen til aksjeselskap ikke er en utskilling av virksomheten, og derfor ikke bør behandles etter vedtektenes paragraf 10. Komiteen viser til at Riksrevisjonen fortsatt har saken til behandling, og vil derfor ikke ta konkret stilling til spørsmålet om saken burde vært fremlagt for generalforsamlingen, men komiteen er av den oppfatning at praktisering av vedtektene ikke må føre til at virkeområdet snevres inn i praksis.