I dokumentet fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre
byggesaksbehandlingen i samsvar med premissene i dette forslaget."
Stortinget vedtok i 1995 endringer i plan- og
bygningsloven som beredte grunnen for en omlegging av byggesaksbehandlingen.
Intensjonene ved omleggingen var å forbedre kvaliteten
på norske bygg og å fjerne useriøse aktører
fra bransjen. Implementeringen av omleggingen startet 1. juli 1997.
Forslagsstillerne viser til at det tidlig ble
klart at omleggingen medførte store problemer for utbyggere, byggebransjen
og for den kommunale byggesaksbehandlingen.
I dokumentet vises det til to forslag fremmet
i Stortinget av Høyre, hhv. våren og høsten
1998. Oppfølgingen av disse forslagene, som innebærer
omlegging og forenkling av ulike elementer i byggesaksbehandlingen,
har ført til at situasjonen har bedret seg, men byggesaksbehandlingen
oppleves fortsatt som problematisk for mange aktører.
Nedenfor er det oppstilling av en del problemer
knyttet til byggesaksbehandlingen, samt forslag til forbedringer
og forenklinger. Listen er ikke uttømmende og problemer
som ikke er omtalt her bør selvfølgelig også løses.
Kravene til dokumentasjon er omfattende. Her
bør det finne sted en generell forenkling av dokumentasjonskravene
ved søknad, melding og godkjenning av foretak. Departementet
må gi signaler til kommunen slik at de praktiserer regelverket
med romslighet og sunn fornuft.
Utformingen og begrunnelsen for de nyinnførte systemkravene
vedrørende kvalitetssikring bør gjennomgås
på nytt med hensyn til omfang ut fra bedriftenes størrelse
og de tiltak bedriften gjennomfører.
Det bør være større
differensiering mellom store og små tiltak i byggesaksbehandlingen.
For mindre og enklere tiltak bør bruken av melding utvides.
Det bør settes tidsfrister for kommunenes
saksbehandling i byggesaker. Kommunene bør ha en maksimal
behandlingstid for byggesøknader på 12 uker.
Forslaget innebærer ikke at enkle byggesaker
som i dag har 4 ukers behandlingsfrist skal utvides til 12 uker.
Innen 1. januar 2003 bør alle kommuner
gi tilbud om full elektronisk saksbehandling. Det vil kunne medføre en
enklere og raskere saksbehandling. Det forutsetter også at
relevante skjemaer foreligger på internett i tråd med
Stortingets tidligere vedtak.
Godkjenningskatalogen består av om
lag 600 forskjellige koder/fagområder. Det bør
vurderes om det bør foretas ytterligere forenklinger og
sanering av antallet koder i denne katalogen.
Reglene om produksjonsavfall er regulert både
i forurensingsloven og i plan- og bygningsloven. Det bør vurderes å samle
dette i et regelverk.
Tiltakshaver er ofte prisgitt skiftende saksbehandlere og
politisk ledelse i kommunene. Det er derfor behov for mer forpliktende
garantier for at en tillatelse står seg i en viss periode.
Forhåndskonferansene kan være et egnet forum for
en slik forpliktelse.
Det er til dels store lokale forskjeller når
det gjelder praktiseringen av saksbehandlingsreglene rundt om i kommunene.
En harmonisering av praksis når det gjelder forståelsen
av reglene bør derfor finne sted. Det kan skje ved at Kommunal-
og regionaldepartementet presiserer i form av rundskriv, eller ved å ta
ytterligere presiseringer inn i veiledningen til forskriftene til
byggesaksreglene.