Jeg viser til forslaget fra representantene
Per Erik Monsen, Kenneth Svendsen og Torbjørn Andersen
om å be Regjeringen fremme forslag om at kompensasjon for
merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner ved kjøp
av visse tjenester, utvides til å gjelde alle kjøp av
tjenester.
I 1995 ble det innført en ordning med
kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner mv.
Formålet med ordningen var å nøytralisere
den konkurransevridning som kan oppstå som følge
av merverdiavgiftssystemet mellom kommunal egenregivirksomhet og
kommunens kjøp av nærmere angitte tjenester fra
privat sektor. Etter loven gjelder ordnin-gen kun for tjenester
knyttet tilbygg og anlegg, samt vask og rens av tekstiler. Dette
er tjenesteområder hvor det er grunn til å tro
at kommunene i et stort omfang velger å utføre
tjenesten med egne ansatte i stedet for å kjøpe
tjenesten. Ordningen innebærer at kommuner og fylkeskommuner
kan kreve kompensasjon for merverdiavgift for tjenestedelen av sine
kjøp. Ordningen finansieres av kommunesektoren samlet.
Fra 1. januar 2000 ble ordningen utvidet til også å gjelde
private og ideelle virksomheter som er tatt med i offentlige planer som
en integrert del av det kommunale eller fylkeskommunale tjenestetilbudet
og som finansieres fullt ut med offentlige midler samt eventuell
brukerbetaling på lik linje med tilsvarende offentlige
virksomheter.
For avgiftspliktige næringsdrivende
er nøytraliteten i merverdiavgiftsregelverket ivaretatt
ved fradragsretten. Virksomheter som ikke har avgiftspliktig omsetning,
har ikke fradrag for anskaffelser av varer og tjenester. Konkurransevridning
kan derfor oppstå mellom virksomheter som utfører
tjenester ved bruk av egne ansatte, uten merverdiavgift, og virksomheter
som omsetter tilsvarende tjenester med avgift. Dette er en direkte
følge av merverdiavgiftssystemet som stiller krav til omsetning
og gjelder ikke spesielt for offentlig sektor. Offentlig forvaltning
har som regel ikke avgiftspliktig omsetning og er dermed utenfor
merverdiavgiftssystemet. Offentlige virksomheter er en betydelig
sektor hvor fordelen av å utføre tjenester i egenregi
er stor. Dette var blant annet bakgrunnen for at kompensasjonsordningen
ble innført for kommuner og fylkeskommuner.
Jeg vil nevne at tilsvarende problemstilling
i forhold til egenregivirksomhet også gjelder for andre
sektorer som er unntatt fra merverdiavgift, for eksempel persontransport,
overnatting, finanssektoren mv. På samme måte
som offentlig sektor, vil disse etter gjeldende regelverk ha motiver
for å bruke egne ansatte fremfor å kjøpe
en avgiftsbelagt tjeneste utenfra.
For virksomheter som også etter merverdiavgiftsreformen
blir stående utenfor avgiftsområdet, kan motivene
til økt egenregivirksomhet øke ved at flere tjenester
blir avgiftspliktige. Jeg viser her til omtalen av dette spørsmålet
i Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) kapittel 8.5. I lovproposisjonen er
det også fremholdt at så lenge merverdiavgiftsgrunnlaget
ikke gjøres helt generelt og uavhengig av omsetningskriteriet,
vil avgiftsfordelen ved egenregi bestå for næringsdrivende
og annen (offentlig) virksomhet som driver virksomhet utenfor avgiftsområdet.
Reformen, som bidrar til at flere næringsdrivende blir
avgiftspliktige og dermed oppnår fradragsrett for inngående
merverdiavgift, gjør at problemet fjernes for en rekke
aktører. Det er dessuten vist til at kompensasjonsordningen
er vurdert en rekke ganger av Stortinget på 90-tallet.
Videre er det anført at en utvidelse av avgiftsplikten
til flere tjenesteområder ikke innebærer sterkere
incentiver for kommunene til å utføre disse tjenestene
med egne ansatte, enn det som gjelder i dag for ikke kompensasjonsberettigede
tjenester som eksempelvis renhold. På denne bakgrunn ble
det i lovproposisjonen ikke foreslått noen endring i loven
om kompensasjonsordningen.
Under behandlingen av Regjeringens forslag til
merverdiavgiftsreformen, jf. Innst. O. nr. 24 (2000-2001) avsnitt
4.5, uttalte finanskomiteen blant annet om dette:
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
Høyre og representanten Steinar Bastesen, tar til etterretning
at Regjeringen ikke foreslår endringer i lov om kompensasjonsordningen.
Komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre viser til budsjettavtalens pkt. 6 hvor Regjeringen bes
om å komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett 2001 med
en nærmere vurdering av momsreformens virkning på forholdet mellom
tjenester utført av egne ansatte og kjøp av tjenester."
På bakgrunn av merknadene fra finanskomiteens flertall
vil Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2001 gi en nærmere
vurdering av merverdiavgiftsreformens virkning på forholdet
mellom tjenester utført av egne ansatte og kjøp
av tjenester.