Tiltak mot kugalskap

Komiteen er innforstått med at ekstrabevilgningene skal gå til å dekke kostnader forbundet med det utvidede overvåkings- og kontrollprogrammet mot kugalskap (BSE). Og at forslaget innebærer endringer i inneværende jordbruksavtale som kompensasjon for kostnadsøkninger i jordbruket som følge av tiltakene mot kugalskap.

Komiteen har merket seg at det sannsynligvis vil skje en utvidet testing av alle storfe eldre enn 30 mnd.

Komiteens flertall, alle unntatt Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er innforstått med at etter 1. juli 2001 vil Regjeringen komme tilbake til Stortinget når det gjelder hvordan disse eventuelle nye utgiftene skal dekkes.

Flertallet legger vekt på at det er gjennomført ekstraordinære jordbruksforhandlinger på bakgrunn av den situasjonen som har oppstått med hensyn til faren for kugalskap og behov for tiltak for å sikre forbrukertryggheten.

Flertallet har merket seg at partene ble enige om dekningsmåte for kostnadsøkningen.

Flertallet ser at jordbrukets organisasjoner har en ensidig protokoll hvor de mener at det bør innføres et forbud mot import av levende storfe fra land der det er påvist kugalskap.

Flertallet er innforstått med at avtalen berører bare inneværende avtaleperiode som utløper 30. juni 2001.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil vise til sitt primære standpunkt om at Staten må bære det fulle ansvar som følger av stortingsflertallets liberalisering av handel med levende dyr på 90-tallet. Både veterinærmyndigheter og landbruksorganisasjonene advarte mot en slik liberalisering nettopp av frykt for svekket dyrehelse og derigjennom økte kostnader til å bekjempe sykdommer vi har vært skjermet mot. Også forbrukerorganisasjonene har advart sterkt mot å liberalisere handelen med levende husdyr.

Disse medlemmer vil videre vise til at kugalskap er en sykdom hos storfe og muligens andre husdyr som sau, som en følge av uetiske landbrukspolitiske holdninger der hensynet til kostnadseffektivitet og billigst mulig mat har gått på bekostning av hensynet til helsemessige aspekter både hos dyr og mennesker. Disse medlemmer vil vise til at over 100 mennesker til nå har mistet livet som en følge av den menneskelige varianten av kugalskap.

Disse medlemmer vil videre vise til at Norge er i en særstilling i forhold til status på kugalskap, og EUs vitenskapelige komité har konkludert med at det er svært liten risiko for at det finnes kugalskap i Norge. Disse medlemmer mener at Norges spesielt gode status på dette området best kan ivaretas gjennom et midlertidig forbud mot import av levende storfe og annet risikomateriale, og vil vise til Innst. S. nr. 160 (2000-2001) med forslag om å innføre midlertidig forbud mot import av levende storfe. Disse medlemmer er overbevist om at et slikt forbud både ville ha vært effektivt og kostnadsbesparende. Disse medlemmer er kjent med at et flertall i Stortinget avviste et slikt forslag, jf. Innst. S. nr. 160 (2000-2001), og at Regjeringen i den foreliggende proposisjonen i stedet foreslår inndekning på andre tiltak som til sammen vil beløpe seg til henimot 70 mill. kroner bare i år 2001. Disse medlemmer er kjent med at jordbruksorganisasjonene og staten har kommet frem til en avtale om hvordan utgiftene til disse tiltakene skal dekkes inn inntil en ny jordbruksavtale foreligger, og vil derfor slutte seg til dette. Disse medlemmer mener ut fra sitt primære standpunkt at ytterligere kostnader ikke må belastes produsenter eller konsumenter, og at disse i fremtiden må dekkes 100 pst. over statsbudsjettet.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen viser til at tiltakene finansieres ved en omdisponering av bevilgningen på inneværende jordbruksavtale med 43 mill. kroner og 15 mill. kroner i egenandel fra næringen, mens forbrukerne må ut med 42 mill. kroner i økte priser på svinekjøtt, egg og fjørfekjøtt. Disse medlemmers primære syn er at de samlede kostnader for tiltakene mot kugalskap skal finansieres over statsbudsjettet. Disse medlemmer har imidlertid registrert at partene har kommet til enighet om kostnadsdekningen og vil på denne bakgrunn ikke fremme bevilgningsforslag.

Tiltak overfor Q-meieriene

Med bakgrunn i Stortingets ønske om rammebetingelser som gir et reelt grunnlag for konkurranse er komiteen enig i at det gis en tilleggsbevilgning for budsjettåret 2001.

Komiteen har notert seg at til tross for de endringer og tiltak som er satt i verk for å sikre en reell konkurranse har Q-meieriene hatt store problemer med å oppnå lønnsom drift.

Komiteens flertall, alle unntatt Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg at det er behov for øyeblikkelig oppfølging slik at den konkurransen som i dag er etablert i markedet, ikke skal forsvinne.

Flertallet legger vekt på at saken har vært drøftet mellom Landbruksdepartementet, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Q-meieriene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har merket seg at meieriene som utgjør Q-meieriene har hittil kommet med produkter hvor det er store skala­ulemper ved en så liten produksjon som de har. De tiltak som nå iverksettes overfor de eksisterende aktører, må anses som ekstraordinære.

Disse medlemmer mener at dagens system med prisutjevning etter melkeanvendelse utgjør en viktig del av det landbrukspolitiske system for melkesektoren. Ordningen må omfatte alle aktører, og den må gi mest mulig like vilkår for alle aktører ved at de har de samme utjevningsavgifter og tilskudd å forholde seg til. Disse medlemmer ser dette som helt avgjørende for at konkurransen mellom aktørene fremover skal skje på reelle og likeverdige vilkår.

De midlertidige forslagene som foreslås overfor Q-meieriene har vært drøftet med Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag. Disse medlemmer har merket seg at de har tatt de tiltak som Landbruksdepartementet har funnet det nødvendig å iverksette, til etterretning.

Ekstraordinær støtte etter store tap og produksjonssvikt i reindriften i deler av Øst-Finnmark, Vest-Finnmark og Troms reinbeiter

Med bakgrunn i den spesielle situasjonen som har oppstått etter store tap og produksjonssvikt i reindriften innen deler at Øst-Finnmark, Vest-Finnmark og Troms reinbeiteområder er komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen, enig i at det gis en tilleggsbevilgning for inneværende budsjettår.

Flertallet deler Regjeringens bekymring for de ringvirkningene rovdyr og beitesituasjonen kan få for livssituasjonen og de kulturelle forholdene innen reindriftsmiljøene.

Flertallet vil fremheve at retningslinjer for støtteordningen skal utarbeides av Landbruksdepartementet i samråd med Finansdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Miljødepartementet, samt NRL og Sametinget.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen viser til partiets merknader i de årlige reindriftsavtaler - jf. senest Innst. S. nr. 216 (1999-2000) - hvor disse medlemmer lenge har påpekt at avtalene ikke inneholder bidrag som kan løse de reelle problemene i reindriftsnæringen. Disse medlemmer mener at den foreslåtte bevilgning ikke vil bidra til å løse de miljømessige, dyrevernmessige eller driftsmessige problemer. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn motsette seg den foreslåtte tilleggsbevilgning.