Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Ranveig Frøiland, Arne Bergland, Sigvald Oppebøen
Hansen, Rune E. Kristiansen, Rikke Lind og Kari Brudevoll, fra Kristelig
Folkeparti, Arne Lyngstad og Elsa Skarbøvik, fra Høyre, Inge
Lønning og Petter Løvik, fra Fremskrittspartiet,
Ursula Evje og Ulf Erik Knudsen, fra Senterpartiet, Marit Tingelstad,
fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, og fra Venstre, Odd
Einar Dørum, vil innledningsvis peke på at
Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL) skal
bidra til å gi elevene et felles kunnskaps-, kultur- og
verdigrunnlag. I en stadig mer flerkulturell befolkning må opplæringen
i skolen ha som mål å fremme forståelse,
respekt og evne til dialog mellom mennesker med ulike oppfatninger
når det gjelder tro og livssyn. Samtidig skal faget gi
elevene bedre forståelse av egen religiøs eller
livssynsmessig tradisjon og identitet.
Komiteen viser til at KRL er
et ordinært skolefag, forankret i de overordnede målene
og retningslinjene i læreplanen for den 10-årige
skolen. Faget skal gi kunnskap om religioner og livssyn, ikke opplæring
i en bestemt tro. Komiteen vil i den forbindelse
vise til at Stortinget allerede i 1969 gjorde vedtak om at skolefaget
kristendomskunnskap ikke skulle være en del av kirkens
dåpsopplæring.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at KRL-faget skal være åpent, bidra til innsikt,
respekt og dialog på tvers av tros- og livssynsgrenser
og fremme forståelse og toleranse i religiøse
og moralske spørsmål. Grunnleggende kunnskaper
om hverandre er en forutsetning for respektfull dialog og sosial
integrering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil peke på nødvendigheten av
at elevene får en mer omfattende opplæring om
kristendommen enn andre religioner og livssyn, på bakgrunn
av kristendommens og den evangelisk-lutherske læres spesielle
betydning for norsk historie, kulturarv og verdigrunnlag før
og nå. Uten grundig kjennskap til kristendommen og vår
historie, er det vanskelig - for ikke å si umulig - å forstå det
norske samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Høyre minner om
at Høyre har støttet innholdet i det nye faget.
Høyre har imidlertid gått inn for klarere fritaksregler
(jf. Innst. O. nr. 95 (1996-1997)) - av hensyn til foreldreretten,
av hensyn til religiøse minoriteter og ut fra ønsket
om å unngå at uklare fritaksregler skulle føre
til utvanning av kristendomsopplæringen. Disse medlemmer minner
om at Høyre våren 1997 gikk inn for en todeling
av faget: en del som kan være obligatorisk og felles for
alle elever hvor det legges vekt på etikk/filosofi
og en orienterende presentasjon av kristendommen og andre religioner
og livssyn, og en annen del som mer spesifikt omhandler kristendommen.
Den andre delen av faget må foreldrene kunne søke
helt eller delvis fritak fra. Disse medlemmer mener fortsatt
et en slik todeling av faget vil kunne kombinere ønsket
om et felles kunnskapsfag med ønsket om å gi en
grundigere innføring i kristendomskunnskap. Disse
medlemmer mener at prinsippet om en todeling av faget bør
legges til grunn ved revisjonen av læreplanen for KRL-faget.
Komiteens medlem fra Venstre har
som mål at dagens KRL-fag kan bli et felles kunnskaps-, etikk-
og verdifag som kan omfatte alle elever. I et slikt fag vil det
ikke være grunnlag for fritak.
Dette medlem ser et slikt framtidig
fag i forbindelse med at dåps-, tros- og livssynsopplæring
bør foregå i regi av det enkelte tros- og livssynssamfunn. Dette
medlem viser for øvrig til sine merknader om evaluering
av KRL-faget og om fritak fra det fag som nå eksisterer.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet og Venstre understreker at
alle religioner og livssyn bør få støtte
til å gi opplæring for de barn og unge som tilhører
vedkommende trossamfunn eller livssynsorganisasjon. Det vises i
denne forbindelse til NOU 2000:26 "…til et åpent
liv i tro og tillit".
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at støtte
til opplæring for barn og unge som tilhører trossamfunn
eller livssynsorganisasjon, vil bli vurdert i forbindelse med behandlingen
av NOU 2000:26 "...til et åpent liv i tro og tillit".
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
at mulighet for opplæring innen egen religion er en del
av trosfriheten. På den bakgrunn vil det være
viktig å ikke foreta hindringer som vil kunne bryte med
dette. Når det gjelder det offentliges bidrag i forbindelse
med de respektive trossamfunn eller livssynsorganisasjoner, vil
disse medlemmer vise til sine merknader i Innst.
S. nr. 187 (2000-2001) og vil i så måte imøtese
behandlingen av NOU 2000:26.
Komiteen ser det som
viktig å ha et felles religions- og livssynsfag i skolen,
og har merket seg at de fleste av organisasjonene (både
lærerorganisasjoner, Foreldreutvalget for grunnskolen og
trossamfunnene) som har uttalt seg om evalueringsrapportene, understreker
sterkt ønskeligheten av å ha et felles fag for undervisning
om kristendom, andre religioner og etikk/moral. Både
majoritets- og minoritetsgrupper synes å se seg tjent med
et fellesfag. Komiteen har videre merket seg at evalueringen
viser at de aller fleste foreldrene (86 pst.) sier at faget fungerer
bra for barna deres. Samlet er det flere elever som er positive enn
negative til faget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at hele KRL-faget
er gjenstand for vurdering i den store omfattende evalueringen av
L97.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre vil vise til at evalueringen av KRL-faget startet
nesten samtidig med at faget ble opprettet. Disse medlemmer mener
evalueringen, spesielt for situasjonen i Oslo-skolen, ikke er omfattende
nok. Disse medlemmer mener derfor at faget bør
evalueres på nytt etter at det har fått virke
en viss tid, og der det også legges opp til en bred evaluering
av faget i Oslo-skolen. En slik ny evaluering bør skje
senest innen sluttrapporten for den samlede evaluering av L 97.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det er forholdsvis uinteressant om et stort flertall er fornøyd
med faget og opplæringen. Situasjonen er at et stort mindretall
opplever problemer og føler seg tvunget til å søke
om fritak. Dette medlem vil minne om at faget har
skapt så store problemer at retten til fritak er prøvd
rettslig. Hvis målet er å få til et felles
fag har det liten verdi å argumentere med at flertallet
er tilfreds, så lenge store minoritetsgrupper opplever
situasjonen som uholdbar. Dette medlem vil minne
om at et demokratis styrke vises først og fremst på måten
mindretallets rettigheter blir ivaretatt.
Komiteen mener at
fagets navn må avspeile og være dekkende for innholdet
i undervisningen. Komiteen har merket seg at departementet
foreslår å endre navnet til "Tro og livssyn".
Dette er ett av flere forslag som har vært nevnt. Komiteen har
merket seg at det ikke er enighet mellom organisasjonene som har
uttalt seg om navnet på faget.
Etter komiteens flertall,
medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Venstre, sin mening gir ikke departementets
forslag om å kalle faget "Tro og livssyn" god nok informasjon
om innholdet i faget. Dette navnet kan tvert imot gi signaler om at
dette ikke er et skolefag, men skal gi opplæring til tro.
Navnet kan også skape et feilaktig inntrykk av at vi nå får
et helt nytt fag.
Flertallet vil understreke at
dette er et skolefag, hvor kunnskap er det sentrale. Flertallet mener
at navnet "Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap" er et godt
og dekkende navn for faget, og vil foreslå dette. Med denne
navnejustering vil den innarbeidede forkortelsen KRL videreføres,
og man vil samtidig gi en mer presis informasjon om innholdet i faget.
Navnet vil videre signalisere at det er kunnskap om alle emnene
som er det sentrale med faget.
Flertallet fremmer følgende
utkast til vedtak:
"KRL-faget i grunnskolen skal hete
Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at hensikten
med faget er å få til et skolefag der elevene
deltar i en felles undervisning og at navnet har stor symbolsk betydning. Disse
medlemmer viser til uttalelser fra organisasjoner og trossamfunn,
der flere organisasjoner har fremhevet at KRL-navnet i seg selv
kan oppfattes som lite inkluderende. En rekke organisasjoner foreslår
at dagens navn endres, og bare et fåtall har fremmet konkrete
forslag til endring. Disse medlemmerstøtter
derfor forslaget om å endre navnet til "Tro og livssyn",
som også var ett av alternativene til Verdikommisjonen
og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"KRL-faget i grunnskolen skal hete
Tro og livssyn."
Komiteen har merket
seg at evalueringsrapportene viser at informasjonen til foreldre
og elever om fritaksretten ikke fungerer tilfredsstillende. Komiteen er
enig med departementet i at informasjonen må bedres, både
om fagets innhold og om fritaksretten. Evalueringen viser også at
en del av foreldrene fra språklige minoriteter ikke har
tilstrekkelig norskkunnskap til å kunne sette seg inn i
den informasjonen som de har fått. Komiteen mener
dette er noe som raskt må rettes på.
Komiteen har merket seg at evalueringsrapportene
viser at mange lærere legger opp undervisningen slik at
det blir minst mulig behov for å be om fritak. Komiteen har
merket seg at dette kan ha ført til svært mye
teoriundervisning og dermed en slags akademisering av faget. Dette
er ifølge evalueringsrapporten særlig tilfelle
på de høyeste klassetrinnene. Komiteen forventer
at dette blir tatt opp ved læreplanrevisjonen og lærerveiledningen
som departementet varsler. Komiteen viser for øvrig
til betenkningen som lagdommer Erik Møse gjorde i forhold
til fritaksretten, vedlegg til Ot.prp. nr. 38 (1996-1997). Konklusjonene
her er at full fritaksrett er det tryggeste, men at begrenset fritak
ikke vil være i strid med internasjonale konvensjoner på dette
feltet. Betenkningen sier videre at forutsetningen er at man får
til en ordning som i praksis ligger innenfor konvensjonenes rammer. Evalueringsrapportene
konkluderer med at nåværende begrensede fritaksrett
bør utvides, særlig på småskoletrinnet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti Fremskrittspartiet og
Senterpartiet, er enig med departementet i at en må få til
en mer likeverdig praktisering av den begrensede fritaksretten.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til sine respektive
merknader og forslag om fritak.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet ber om at det særlig vises større
romslighet i forhold til fritak på småskoletrinnet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
ingen behov for en praksis med større grad av fritak. Fagets
innhold kan ikke sies å være av en slik karakter
at utvidet fritakspraksis må til for å oppfylle
konvensjoner eller andre særlige hensyn.
Disse medlemmer vil spesielt
vise til at Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg har behandlet
saker som er relevante i sammenhengen KRL-faget. Det er sakene Angelini
vs. Sverige (Fritak fra undervisning i faget Religionskunnskap),
og Kjeldsen, Busk Madsen og Pedersen vs. Danmark (Seksualundervisning).
Her går det frem at konvensjon ikke
var til hinder for at religionsundervisningen legger hovedvekten
på kristendommen på grunnskolenivå. Når
det gjelder kravet om fritak fra seksualundervisning, ble det slått
fast at en ikke kunne kreve fritak fra opplæring som baserte seg
på en objektiv og kritisk fremstilling av et sakskompleks.
At artikkel 30 i FNs Barnekonvensjon, om at
barn som tilhører minoriteter og urbefolkning ikke skal
nektes rett til å nyte godt av sin kultur, bekjenne seg
til og utøve sin religion eller bruke sitt eget språk,
er ikke til hinder for opplæring i andre religioner og
livssyn enn sin egen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og
Senterpartiet, har merket seg at "for å sikre at
fritaksreglene blir praktisert mer ensartet i samsvar med lov og
intensjon", vil departementet innføre en standardmelding
i form av et meldingsskjema om fritak ved klart religiøse
aktiviteter. Flertallet vil i den sammenheng presisere
Stortingets forutsetning da faget ble innført. Dette innebar at
elever skal ha fritak fra å delta i aktiviteter, i eller utenfor
klasserommet, når foreldre/elever over 15 år
ut fra egen religion/eget livssyn opplever at det vil dreie seg
om å slutte seg til eller utøve en annen religion.
Et flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
er enig med departementet i at det ikke skal være nødvendig å begrunne
fritaksmeldingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en fritakssøknad fra fagdeler i skolen må være
begrunnet. En begrunnelse for et krav om slikt fritak kan neppe
fremstå som en uoverkommelig barriere for de som føler
et slikt fritak presserende.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
mener det er svært viktig å ha respekt for hva
som oppleves som "å slutte seg til" eller "utøvelse"
av annen religion. Departementet vil som et ledd i bedre likebehandling
utarbeide et standardskjema hvor det klart blir definert hvilke
aktiviteter fritaket gjelder.
Flertallet vil bemerke at meldingsskjemaet
må legge til grunn en romslig definisjon av hva som med rimelighet
kan regnes som tilslutning til eller utøvelse av annen
religion. Mulighetene for fritak må således ikke
innsnevres i forhold til det som departementet hittil har lagt til
grunn når det gjelder fritak fra nærmere definerte
religiøse eller religiøst pregede aktiviteter,
i eller utenfor klasserommet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet vil bemerke at defineringen av aktiviteter
på et standardskjema kan oppfattes som en kollektiv styring
av hva foreldre skal føle som krenking av egen religion/livssyn
og vil advare mot en slik utvikling. Disse medlemmer ber
departementet være særlig oppmerksom på denne situasjonen
ved utformingen av teksten på meldingsskjemaet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
vil understreke at skjemaet skal være et hjelpemiddel for
skole og foreldre. Flertallet vil i den sammenheng
vise til Innst. S. nr. 103 (1995-1996) hvor flertallet i komiteen
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti uttaler følgende:
"Flertallet vil ellers understreke betydningen av
et nært og fortrolig samarbeid med den enkelte heim for at
behovet for fritak skal bli minst mulig. Samtidig må retten
til fritak praktiseres slik at den oppleves som reell mulighet til
fritak og fravær fra undervisningen dersom foreldre og
eleven krever det."
Flertallet vil vise til at flertallet
i komiteen da fritaksreglene for KRL-faget ble behandlet i 1995,
var klar over at fritaksretten kunne føre til lokale variasjoner.
Flertallet uttalte imidlertid følgende i Innst. S. nr. 103
(1995-1996):
"Flertallet er innforstått med at reglene
nok kan føre til lokale variasjoner mht. praksis, men dette
anser flertallet mer som en styrke enn en svakhet og vil kunne gi den
nødvendige smidighet som pluralismen i elevflokken i det
norske skoleverk krever."
Flertallet har merket seg at
evalueringsrapportene viser at det er svært store forskjeller
på hvordan faget formidles, og hvordan kristendom og andre
religioner/livssyn vektlegges. Dette kan skyldes flere
forhold. Flertallet vil understreke at lokal tilpasning skal
legges til grunn også for dette faget, men vil framheve
at et viktig mål er at alle elever i løpet av
grunnskoletiden skal få del i det fagstoffet som den til
enhver tid gjeldende fagplan omhandler. Dette må særlig framheves
ved revisjon av læreplan og lærerveiledning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
nødvendigheten av å tilpasse fagets formidling
i henhold til de lokale forhold. På samme måte som
ved andre fag i skolen, er en lokal forankring en åpenbar
fordel for forståelsen og tilegningen av kunnskaper og
ferdigheter spesielt på småskoletrinnet. Det er
likevel viktig å påpeke at lokale tilpasninger
i formidlingen av faget ikke på noen måte må gå på bekostning
av fagets innhold. Det fagstoff som til enhver tid den gjeldende
fagplan omhandler, må derfor formidles til alle elever.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, viser til at
avkrysning på standardskjemaet ikke skal gi automatisk
rett til fritak fra deltakelse i religiøse eller religiøst
pregede aktiviteter. Ut over dette kan foreldre/elever
over 15 år søke fritak fra deltakelse ved andre typer
aktiviteter, med en nærmere begrunnelse. Flertallet vil
peke på at kommunen må utøve skjønn
ved behandlingen av en slik søknad, og at det må utvises stor
grad av fleksibilitet, herunder å vurdere om opplæringen
kan justeres slik at eleven likevel kan inkluderes.
Flertallet vil likevel peke på at
det er en grense for omfanget av fritak og at det er viktig å sørge
for at grensene for fritaksretten ikke utvannes slik at full fritaksrett
i realiteten blir innført. Dette ville i tilfelle velte
intensjonen med faget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og
Senterpartiet, vil understreke at det ikke skal være
mulig å velge seg bort fra ren faktakunnskap om andre religioner
og livssyn eller etikk/filosofi, så lenge det
er full adgang til fritak fra deltakelse i religiøse eller
religiøst pregede aktiviteter, etter en romslig definisjon.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til s. 52 i meldingen der det heter
"Søknad om fritak fra andre aktiviteter, som ikke kommer
inn under definerte "religiøse aktiviteter", skal begrunnes". Disse
medlemmer stiller spørsmål ved om utsagnet
i meldingen om at "Kommer kommunen likevel til at eleven ikke med rimelighet
kan oppleve opplæringen som utøvelse av annen
religion eller tilslutning til annet livssyn, kan søknaden
avslås". Dette kan virke som en innsnevring av dagens fritaksbestemmelse. Disse
medlemmer mener at det skal svært mye til for at
en kommune skal kunne overprøve foreldrenes oppfatning
av hva som er krenking av egen religion/livssyn. Disse medlemmer mener en
melding som er utvidet med en begrunnelse må håndteres
primært ut fra respekten for foreldreretten, med det siktemål å finne
løsninger som i lengst mulig grad både kan tilfredsstille
foreldre, elevens behov, samtidig som lokalsamfunnets behov for
et fellesfag blir ivaretatt. Dette betinger en god og tillitsfull
dialog mellom hjem og skole.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre vil peke på den norske skoles tradisjon
som hjemmets hjelper i oppdragelsen, og at staten ved ratifiseringen
av internasjonale konvensjoner har forpliktet seg til å respektere
foreldrenes frihet til å sørge for sine barns
religiøse og moralske oppdragelse i samsvar med egen overbevisning.
Staten skal også sikre religionsfriheten, herunder retten
til å utøve sin religion og gi undervisning i
denne. Samtidig har samfunnet plikt ifølge opplæringslovas § 2-1
til å sikre alle opplæring. Denne doble forpliktelsen
har ført til at vi har hatt, og fortsatt har, opplæringsplikt
og rett til opplæring, men ikke skoleplikt i Norge.
Disse medlemmer mener at slik
regelverket er utformet, er KRL-faget et felles fag for alle elever. Ifølge
opplæringslovas § 2-4 er hensikten at religionsfrihet
og foreldrerett skulle sikres gjennom rett til delvis fritak. Evalueringen
tre år etter at faget ble innført, viser imidlertid
at disse rettighetene ikke ivaretas på en tilfredsstillende
måte. Det er derfor nødvendig å foreta endringer
i regelverket.
Etter disse medlemmers syn bør
undervisning som gir orienterende kunnskap om religioner og livssyn
være felles for alle elevene. Det samme bør hoveddelen
av etikkundervisningen. Kristendommen, vår humanistiske
kulturarv og den etikk som er forankret i disse må utgjøre
den sentrale delen av fellesundervisningen, men skal også gis
romslig plass for lærestoff om andre religioner og livssyn.
På denne måten kan undervisningen, i samsvar med
FNs barnekonvensjon, artikkel 29.1 c, fremme respekt for verdiene
det norske samfunn bygger på, samtidig som det - både
for barn med norsk og annen bakgrunn - vises respekt for barnets
egen kulturelle identitet og verdier og for kulturer som er ulike
barnets egen.
Disse medlemmer vil peke på at
for å være sakssvarende, må undervisning
om religioner og livssyn inkludere mer enn formidling av fakta og
læresetninger. Elevene bør derfor, i tillegg til
kunnskapsformidling, få mulighet for å møte
religiøse uttrykk gjennom billedkunst, besøk til
hellige steder og direkte kontakt med mennesker som bekjenner sin
tilslutning til den aktuelle religionen. De må også kunne
få delta i aktiviteter som sang, dramatisering, høytlesning
av tekster, fremføring av bønner og feiring av
høytider. Denne delen av undervisningen må det
være mulig å være fritatt fra, i den
grad foreldrene opplever behov for det. I og med at undervisningen
ikke bare vil bestå av avgrensbare aktiviteter, men har
et religiøst innhold, må det være mulig å reservere
seg både mot enkeltaktiviteter og mot tilegnelse av undervisningens
innhold.
Disse medlemmer mener at den
praktiske måten å organisere en undervisning på der
deler av kunnskaps- og etikkformidlingen er obligatorisk samtidig
som elevene har rett til fritak fra andre deler av faget, er det
ikke Stortingets oppgave å gi detaljerte retningslinjer
for. Det må likevel ligge som en forutsetning at fagplanen
utformes slik at den gir rom for at læreren tar hensyn
til lokale forhold, klassens livssynsmessige sammensetninger og
elevens alder ved utformingen av klassens undervisningsplaner. Samtidig
vil det være nødvendig at det markeres i fagplanen
hvilke deler av kunnskapsstoffet og etikkundervisningen som skal
være fellesstoff.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Det innføres foreldrestyrt
fritak for de deler av KRL-faget som ikke er direkte kunnskapsformidling eller
fellesetikk."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
KRL-faget som et viktig kunnskapsfag. Samtidig må en ikke
se bort fra det faktum at kunnskap og forståelse vil gi
en større grad av toleranse mellom mennesker. Behovet for
innsikt er ikke minst viktig for de mennesker som kommer til Norge
og som vil måtte ha behov for å vite hvilke normer
og regler det norske samfunn bygger på. Sett fra et integreringsperspektiv må nettopp
muligheten til å erverve seg kunnskap om den lutherske
kristendom med de tilhørende forhold være absolutt
nødvendig. Det kan ikke ansees som skadelig å være
vitne til utøvelse av annen religion, så lenge
en ikke selv må delta i utøvelsen av annen tro.
Det å skulle gi utvidet rom for fritak
ved deler av KRL-faget vil gi en uønsket segregering på to
måter. Det ene er det rent kunnskapsmessige. Her vil enkelte ikke
få tilgang på helheten i en nødvendig
felles kunnskapsbase. Disse medlemmer vil vise til
at å få formidlet en kritisk gjennomarbeidet kunnskapsopplæring
om innhold og utøvelse av religioner ikke kan anses for å stride
mot noen form for menneskerettigheter. Det avgjørende er
at en ikke blir utsatt for misjonerende virksomhet.
Den andre segregeringseffekten er når
en ser at medelever tidvis fjernes fra undervisningen. Dette vil
være merkbart for alle involverte grupper. En skaper en større
avstand mellom de som følger det normale undervisningsopplegget
og de som beveger seg inn og ut. En slik situasjon er neppe heldig
for et integrerende og godt klassemiljø. For å avhjelpe
dette, er det viktig å legge undervisningen opp slik at
fritak for det alt vesentlige kan unngås ved at en ikke
føler seg satt til å måtte aktivt ta
del i religionsutøvelse.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at målet med revisjonen er å utarbeide en
plan som tar bort behovet for fritak. Dersom en ikke lykkes med å lage
en slik plan, er grunnlaget for et fellesfag borte. Dette
medlem minner om at det i lengden er umulig å ha
et fellesfag der ulike grupper kan få fritak fra deler
av faget. Dette medlem mener at delvis fritak i en
interimsperiode kunne forsvares dersom flertallet hadde vist vilje
til å legge grunnlaget for det som kunne blitt et fellesfag.
For dette medlem ville det være viktig å ha
en fritaksordning som støtter opp om at dette skal være
et fellesfag, noe en utvidet ordning med delvis fritak ville ha gjort. Dette
medlem kan ikke se at flertallets forslag kan gi et fag
som alle grupper kan samles om. Dette medlem tar
derfor konsekvensen av flertallets forslag og foreslår
fullt fritak allerede fra neste skoleår. Etter at læreplanen
er revidert slik flertallet legger opp til og behovet for fritak
er uendret, er tanken om et fellesfag død. Dette
medlem beklager det, fordi et fellesfag som ramme rundt
etisk og religiøs dialog ville kunne bygge ned motsetninger
mellom ulike religiøse og etniske grupper.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Det innføres fullt fritak
fra KRL-faget fra skoleåret 2001/2002."
Komiteen har merket
seg at evalueringsrapportene påpeker at det er for stor
stoffmengde i KRL-faget. Komiteen støtter
departementet i at fagplanen blir gjennomgått og at stoffmengden
reduseres, særlig på småskoletrinnet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Venstre, mener imidlertid at reduksjonen av fagstoffet
skal ha samme vekting mellom kristendom, andre religioner/livssyn, etikk
og filosofi som i læreplanen i dag. Flertallet mener
derfor at man etter reduksjonen skal ha samme forholdsmessige fordeling
av de fem fagdelene som i læreplanen i dag.
Flertallet mener at kunnskap
om religioner og livssyn som ikke er representert i lokalsamfunnet,
bør kunne utsettes til mellomtrinnet. Videre mener flertallet at
det bør legges bedre til rette for lokale tilvalg og konkretiseringer
innenfor rammen av felles mål for faget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet framhever
KRL-fagets betydning som en felles arena for utvikling av gjensidig
forståelse og respekt for ulike religioner og livssyn.
Disse medlemmer viser til at
evalueringene av faget ble utført med særlig vekt
på praktiseringen av fritaksreglene og på hvordan
undervisningen i faget har vært gjennomført. Disse
medlemmer framhever at flere evalueringsrapporter fra organisasjoner
og funn fra forskningen viser at stoffmengden har blitt for stor
og noe for akademisk. Det vises til at et mulig virkemiddel for å endre
dette er å redusere det sentralt fastsatte stoffmengden
og å utnytte bedre skolens lokale handlingsrom.
Disse medlemmer understreker
at det fortsatt er ønskelig med mulighet for differensiering
og bruk av lokalt lærestoff i undervisningen innenfor de
rammene som trekkes opp nasjonalt. Disse medlemmer mener
at det i en revidering av fagplan og stoffmengde vil tas hensyn
til alle de fem fagdelene.
Disse medlemmer viser til at
de tre kristendomsdelene samlet har omkring 55 pst. av den gjennomsnittlige
undervisningstiden i faget i dag. Selv om kristendommen fremdeles
skal stå sentralt og ha en kvantiativ overvekt i faget,
skal kristendommen og de øvrige religioner og livssyn fortsatt
stå kvalitativt likt i undervisningen.
Disse medlemmer mener at kristendomsdelene i
faget samlet skal omfatte omkring halvparten av stoffmengden alle
skoleårene sett under ett. Hundre religioner og etikk/filosofi
skal utgjøre den andre halvparten.
Komiteen vil understreke
betydningen av et differensiert opplæringstilbud innenfor
klassens/trinnets ramme. Dette er særlig viktig
på småskoletrinnet. Komiteen er
enig med departementet som foreslår oppnevning av en læreplangruppe. Komiteenmener læreplangruppen bør
settes sammen av folk som representerer ulike fagmiljøer
og som har bakgrunn i ulike religioner og livssyn. Komiteen forutsetter
at læreplangruppen må ha med representanter som
har erfaring med KRL-faget i praksis.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
evalueringsrapportene som bl.a. peker på at fagintegrering
kan bidra til å usynliggjøre KRL-faget på timeplanen.
Dette må tas hensyn til ved informasjonen til foreldre
og dialogen mellom heim og skole for å bygge nødvendig
tillit.
Flertallet mener tverrfaglighet
og lærerteambygging skal legges til grunn for opplæringen
i KRL-faget i like stor grad som i andre fag i grunnskolen. Problemorientert
opplæring egner seg godt for KRL-faget, særlig
på mellom- og ungdomstrinnet. Flertallet forutsetter
at dette legges til grunn i fagplan og lærerveiledning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at det er viktig
at gruppa som skal revidere læreplanen får et
klart og mest mulig entydig mandat å arbeide ut fra. Disse
medlemmer mener at det overordnede mål for gruppa
må være å utarbeide en plan som tar bort
behovet for fritak. Disse medlemmer vil understreke
at en forutsetning for å støtte forslaget om å nedsette
en gruppe som skal revidere læreplanen er at det skal lages
en læreplan som kan samle alle grupper.
Disse medlemmer vil understreke
at kristendommens plass i faget skal være sentral. Disse medlemmer mener
derfor at alle elever i grunnskolen skal få kunnskap og
informasjon om kristendommen som en sentral religion og kulturbærer
i det norske samfunn. Disse medlemmer vil understreke
at det i det videre arbeid med et felles fag er helt avgjørende at
det skapes tillit hos minoritetsgruppene. Det må derfor
ikke være noe tvil om at framstillingen av kristendommen
skal være slik at den inngår i et kunnskapsfag. En
må også unngå at andre religioner og
livssyn blir framstilt på bakgrunn av en evangelisk-luthersk
virkelighetsforståelse.
Disse medlemmer mener at trening
i dialog, respekt og toleranse må få en avgjørende
plass i faget. Faget må formidle en positiv holdning til
dagens livssynsmessige og kulturelle mangfold. Eleven må sosialiseres
til felles normer som respekt og omsorg for andre, demokratisk sinnelag,
lovlydighet og solidaritet. Faget skal lære en til å leve
sammen med andre i et religiøst og pluralistisk samfunn. Disse
medlemmer mener faget må legge opp til praktiske øvelser
i dialog, konfliktløsning og hjelpearbeid. Det bør
også sette fokus på livsstils- og forbruksmønstre.
Disse medlemmer er enig i at
den sentralt fastsatte stoffmengden i faget reduseres. Det må skapes rom
for lokalt lærestoff og ikke minst tid til friere arbeidsformer,
kritisk refleksjon og diskusjon.
Selv om kristendommen skal ha en sentral plass, mener komiteens
medlem fra Sosialistisk Venstreparti det blir galt om en
fastsetter en prosentvis fordeling mellom de ulike religioner. Mye
av tankegodset er felles for de ulike religionene, og det er derfor
viktig at en fokuserer på fellesnevneren framfor å knytte
dette til den enkelte religion. Det skaper grunnlag for mistillit
om fellesverdier blir framstilt som å tilhøre
en religion.
Dette medlem er enig i at de
ulike religioner og livssyn skal være representert i gruppa
som skal revidere læreplanen. Det er helt avgjørende
for å skape tillit og legitimitet for faget. Dette
medlem vil dessuten understreke at det må utformes
et fag på barnas og ungdoms premisser.
Komiteen er enig med
departementet i at det er nødvendig med økt satsing
på etter- og videreutdanning av lærere. Særlig
må metodikk og didaktikk stå sentralt.
Komiteens flertall,
alle unntatt Arbeiderpartiet, er imidlertid uenig med departementet
som mener at dette kan gjøres uten økte ressurser,
og forutsetter at dette må gjenspeiles i kommende budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at departementet mener at dette kan gjøres innenfor
den samlede sentrale bevilgningen til etterutdanning og kompetanseutvikling.
Komiteen mener en
styrking av lærerkompetansen er en av de viktigste tiltakene
for å sikre at KRL-faget skal få økt
legitimitet, og dermed kunne videreføres som et fellesfag. Komiteen har
imidlertid merket seg at enkelte høringsinstanser ønsker
gjeninnført lærebokgodkjenning. Komiteen støtter
departementet i at dette ikke er rette vegen å gå,
men at læreplangruppen får i oppdrag å gjennomgå læremidler/lærebøker
i faget. Komiteen vil for øvrig understreke
at lærebøker generelt ikke skal være
styrende i læringsprosessen eller evalueringen av faget.
Det er fag- og læreplaner som skal legges til grunn. Komiteen forutsetter
at læreplangruppen har dette som utgangspunkt for sitt
arbeid.
Komiteen har merket
seg at formålsparagrafen foreslås videreført.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil påpeke
at dette er i tråd med Stortingets forutsetning for den
forskningsbaserte evalueringen som meldingen bygger på.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at § 1-2 (formålsparagrafen) i opplæringsloven
ikke er tema i meldingen. Departementet viser til at om den skal
tas opp til vurdering, må det være i en bredere
sammenheng enn i forhold til KRL-faget. Dette medlem er
enig i at formålsparagrafen må sees uavhengig
av KRL-faget. På den annen siden må KRL-faget
sees i sammenheng med hvorledes formålsparagrafen blir
utformet. Dette medlem mener at om vi skal lykkes
med å lage et felles fag, må det til grunn ligge
en erkjennelse av at formålsparagrafen må endres.
Dette medlem mener det av flere
grunner er nødvendig å endre nåværende
formålsparagraf. Den innledende setningen om at grunnskolen
skal hjelpe til med å gi elevene "ei kristen og moralsk
oppseding", er i utakt med dagens skolevirkelighet. Formuleringen
kan derfor vanskelig forsvares i et samfunn der flere religioner
og livssyn lever side om side.
Dette medlem minner om at Norge
har utviklet seg fra å være et religiøst
homogent land til å bli et flerreligiøst og flerkulturelt
land. Ulike religionene er blitt synlige og medlemmene er godt organiserte
minoriteter. Barn og foreldre med forankring i annen tro og tradisjon
enn kristendommen skal også finne seg til rette i den offentlige
grunnskolen. Dette medlem viser til at mange av dem
gir uttrykk for at formålsparagrafen er til hinder for
at det kan skje på en god måte. De som tilhører
majoritetskulturen og som forsvarer gjeldende formålsparagraf,
må også kunne forsvare at i land der flertallet
er muslimer skal den offentlige skolen kunne ha som formål å gi
eleven en "muslimsk og moralsk oppdragelse".
Dette medlem mener at formålsparagrafen
må endres av hensyn til likeverd og ikke-diskriminering. Den
offentlige skolen i et flerreligiøst samfunn må som mål
for skolen formulere verdier som forener og inkluderer, og ikke
splitter og ekskluderer.
Dette medlem minner også om
at Norge er forpliktet av internasjonale menneskerettighetskonvensjoner.
Disse slår fast prinsippene om:
– tanke,
samvittighets- og religionsfrihet
– undervisning i samsvar med foreldrenes
overbevisning
– likhet og ikke-diskriminering
– beskyttelse av minoriteter
Dette medlem minner om at det
er ulike vurderinger av om gjeldende formålsparagraf er
i strid med noen av menneskerettighetsbestemmelsene. Lagdommer Møse
konkluderte i en utredning med blant annet:
"Slik jeg ser det, må konklusjonen dermed
bli at formuleringen om "kristen og moralsk oppseding", lest i sammenheng
med resten av bestemmelsen og hvordan den er tolket i læreplanen,
etter sitt innhold neppe i seg selv strider mot menneskerettighetskonvensjonene.
En annen sak er at dens formulering kombinert med Grunnlovens § 2
kan være egnet til å misforstås av utenverden."
Dette medlem vil understreke
at det ikke må være noen tvil om formålsparagrafen
og Norges internasjonale forpliktelser. Dette medlem mener denne
uttalelsen og andre tilsvarende sår tvil om det vil være
juridisk og politisk grunnlag for å opprettholde gjeldende
formulering.
Dette medlem minner om at en
formålsparagraf har en symbolsk betydning. En revisjon
og endring vil derfor være en viktig symbolhandling for
toleranse og en imøtekommelse av minoritetenes interesser. Dette medlem vil
understreke at den offentlige skolen i et flerkulturelt og flerreligiøst
samfunn ikke må bli en kampplass mellom majoriteten og
minoritetene, men en arena for fellesskap og dialog.
Dette medlem viser til at ulike
grupper har utformet forslag til ny paragraf. En gruppe med representanter
for ulike religioner har i en nasjonal dialog kommet fram til et
forslag som alle står bak. Det er dessuten lagt fram et
forslag som representanter fra universitetene i Oslo og Bergen samt
Menighetsfakultetet står bak. Dette medlem mener
disse forslagene danner et godt grunnlag for det arbeidet som må gjøres.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i løpet
av våren 2002 legge fram forslag til ny formålsparagraf
for grunnskolen."
Dette medlem mener at i arbeidet
med å revidere fagplanen for faget skal en legge til grunn
at formålsparagrafen blir endret.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen ved revisjon
av læreplanen legge til grunn at grunnskolen fra skoleåret
2002-2003 får ny formålsparagraf."